2026

2025

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Energidepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Utenriksdepartementet

Diverse

Finansinntekter

Nærings- og fiskeridepartementet

Teknologi

Ukjent

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Tilskudd

Russland

Sveits

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Nordområdene

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Polar

Energi

Grunnforskning

Globale utfordringer

Å nå globale klimamål, som netto nullutslipp, krever innovative løsninger for å håndtere klimagassutslipp og for å gjennomføre overgangen til bærekraftige energisystemer. Karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogenlagring og geotermisk energiproduksjon er kritiske teknologier i dette arbeidet. Effektiviteten av disse teknologiene avhenger imidlertid av en grundig forståelse av flerfase væskestrøm i deformerbare porøse medier, der samspillet mellom væsker og bergartsstrukturen i stor grad påvirker lagringskapasitet, væskemigrasjon og potensiell lekkasje.

Dette prosjektet vil fokusere på å utvikle en høyytelses numerisk modell for å simulere tofase væskestrøm (f.eks. CO2 og vann) koblet med geomekanikk. Modellen vil implementeres på moderne grafikkprosessorer (GPU-er) for å utnytte beregningskapasitet, og dermed muliggjøre detaljerte simuleringer av komplekse prosesser i undergrunnen. Den numeriske modellen vil inneholde avanserte fysikkbaserte formuleringer for å fange opp samspillet mellom flerfase strømning og bergartsdeformasjon.

For å sikre nøyaktighet og pålitelighet vil laboratorieforsøk gjennomføres for å etterligne forholdene i undergrunnen. Kjernelaboratorieforsøk (core flooding) vil innebære injeksjon av CO2 i porøse medier, som for eksempel saltlake-mettede skiferprøver fra takbergarter, som representerer geologiske formasjoner aktuelle for geologisk CO2-lagring. Sporstoffstudier vil bli benyttet for å identifisere strømningsbaner gjennom prøvene, og målinger av relativ permeabilitet vil gi kritiske data for kalibrering av modellen. Prosjektet vil sørge for at modellen gjenspeiler reelle forhold ved å integrere eksperimentelle data i den numeriske rammen, og dermed forbedre dens prediktive evner.

Funnene fra denne forskningen vil ha betydelige implikasjoner for forståelsen av både naturlig og menneskeskapt væskemigrasjon i undergrunnen. For CCS vil resultatene bidra til å optimalisere injeksjonsstrategier, vurdere langsiktig lagringssikkerhet og redusere risikoer som lekkasje. Prosjektet vil også gi innsikt som kan anvendes på hydrogenlagring og geotermisk energiproduksjon, og dermed bidra bredt til å fremme bærekraftige energipraksiser på norsk sokkel og utover.

Gjennom en kombinasjon av numerisk modellering, laboratorieforsøk og feltanvendelser har dette prosjektet som mål å optimalisere geologisk lagring og forbedre sikkerheten i underjordiske lagringssystemer ved å utvikle praktiske verktøy og metoder. Forskningen vil direkte støtte energiomstillingen ved å adressere sentrale utfordringer innen væskestrøm og geomekanikk.

Multiphase fluid flow in the subsurface for the energy transition

Barentshavet har enorme olje- og gassressurser gjemt under havbunnen i sedimentære bergarter. Seismiske undersøkelser i Barentshavet, og mange andre steder off-shore Norge, har avdekket seismiske piper. Disse strukturene representerer vertikale kanaler med fokusert væskestrømning, såkalte «fluid escape pipes» og «gas chimneys». Fokusert væskestrømning og høye reservoartrykk representerer utfordringer for petroleumsindustrien. Dette kan forårsake problemer under boring og det er en risiko for havbunninstallasjoner. På den andre siden så er disse vertikale pipene ofte relatert til hydrokarbonreservoarer, og de kan indikere tilstedeværelsen av hydrokarboner. Seismiske piper har også fått oppmerksomhet i sammenheng med CCS, fordi det er usikkert hva de betyr for sikkerheten ved lagring av CO2. Prosessene som danner seismiske piper er dårlig forstått. Det samme gjelder hva de betyr mhp lekkasje fra reservoarer. Økt innsikt i disse strukturene vil bidra til å svare på praktiske spørsmål om potensiell risiko forbundet med fokuserte væskestrømning, og hvordan vi kan bruke dem til å søke etter nye olje- og gassressurser. Kompaksjon og dekompaksjon av sedimentære lag over geologiske tid, f.eks. under istider og mellomistider, har påvirket strømningen av petroleum og andre væsker i sedimentlagene, og kan være ansvarlig for dannelsen av komplekse væskestrømningsmønste i Barentshavet. Derfor har vi i dette prosjektet kombinert laboratorie-eksperimenter og numeriske modellering for å forstå hvordan fokuserte strømning og væsketrykks-anomalier kan ha oppstått i Barentshavet. Vi har vist med laboratorieforsøk at vanlige reservoarbergarter har viskøse egenskaper og at permeabiliteten er stressavhengig på en ikke-lineær måte. Dette er noe som kan være viktig for dannelse av pipe-strukturer. Disse eksperimentelle resultatene er innlemmet i en konstituerende modell som gir en enkel beskrivelse av de sedimentære bergartene under et stort område av tøyningshastigheter. Våre numeriske simuleringer indikerer at tidsavhengig kompaksjon/dekompaksjon gir stigende solitære porøsitetsbølger som danner vertikale piper med høy porøsitet og høy permeabilitet, og som går helt opp til overflaten. Pipe-størrelse og plassering avhenger av reservoarets topologi og kompaksjonslengde. Pipedannelse er en rask prosess. De tar bare noen få måneder på å utvikle seg fullstendig, og for til slutt å miste forbindelsen til reservoaret. Dannelsen av pipe-strukturene er ledsaget av «self-healing» når væskestrømmen stopper, noe som antyder at disse strukturene kanskje ikke er migrasjonsveier over geologisk tid. Vår modell gir en enkel beskrivelse av sedimentære bergarter under et stort område av tøyningshastigheter. Modellene stemmer godt overens med eksperimentelle data fra triaksiale tester.

Barents Sea has vast oil and gas resources hidden in the sedimentary rock sequences underneath the sea floor. For safe and optimal exploration of these resources the understanding of fluid flow processes in such rocks needs to be gained. Geological sequences underneath the Barents Sea exhibit highly developed fluid flow features such as fluid escape pipes and gas chimneys. There are also indications of underpressure in the few wells. In the proposed project we will focus on the geological processes that could have formed these features. First, we will study the rheological behaviour of carbonates and other reservoir rocks. We will experimentally explore compaction and decompaction creep of selected rock specimens from the Barents Sea in order to determine rheological laws that can be used as input parameters for coupled geomechanical-reservoir simulators and basin modelling. Rock response will be measured under both compressional and extensional stress regimes, under triaxial conditions. Using obtained experimental data we will constrain in-house developed theoretical models for viscoelastoplastic (de)compaction of fluid-saturated porous rocks and basin evolution. Verified models will be further used to study underpressure development and generation of focused fluid flow features in underneath the Barents Sea. The work will be done in close collaboration between IFE (Norway) and Skoltech (Russia).

Shallow compaction and fluid flow pattern in reservoirs and caprocks underneath Barents Sea

2 antall prosjekter

FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET

Multiphase fluid flow in the subsurface for the energy transition

Tildelt: kr 4,7 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Akershus

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Shallow compaction and fluid flow pattern in reservoirs and caprocks underneath Barents Sea

Tildelt: kr 4,5 mill.

Prosjektperiode: 2018-2020

Sted: Akershus