2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2017

2018

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Diverse

Nærings- og fiskerid

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Programmer

Luxembourg

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Nanoteknologi/avanserte materialer

Energi

Miljøvennlig energi

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

Miljøteknologi

FNs Bærekraftsmål

Globale utfordringer

Kutt i utslipp av klimagasser

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

null

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på år

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fylker

Midlene fra NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale fordelt på fagområde

Senior Research Scientist

Det FUTUREFEED prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, Universitet i Oslo (UiO), Høgskolen i Sør-øst Norge (HSN) og Norner, med hensikt å finne nye møter å ta i bruk karbon dioksid (CO2) som et bærekraftig råmaterial og mulig erstatningsreagens for fossil-baserte kjemiske byggestein. Prosjektet ser på både småskala utnyttelse av CO2 via formasjon av polymere og større skala utnyttelse via reduksjon av CO2 til drivstoff.
En ny type hybrid organisk-uorganiske nanoporøse krystalline materialer, Metall-Organiske-Framework (MOF), har blitt laget og testet som katalysator for reaksjoner der CO2 bygges inn som en del av nye polymer materialer (plast). En spesiell egenskap med MOF-materialene er at kjemiske motiv som finnes i homogene katalysatorer, som brukes til disse polymerisasjons-reaksjonene i dag, også kan bygges inn i heterogene katalysatorer slik at effekten av disse kan sammenlignes. For å bygge særskilte homogen katalysatorer inn i en MOF, en rekke nye organiske ligander er fremstilt i UiO-gruppen, og deretter bundet til en rekke metaller, fremfor alt med zinc. Zinc foretrekkes fremfor andre metaller av HSM-hensyn, ettersom det er essensielt i kroppen og har lav toksisitet i mennesker. Disse Zn-kompleksene blir testet med henblikk på katalytisk aktivitet i CO2/sykloheksen oksid kopolymerisering til poly(alifatisk)karbonater i SINTEF-gruppen (via high throughput teknikker) og ved Norner.
Industrialisering av disse polymere krever bedre forståelse av både prosesstekniske parametere og anvendelser av polymerne. Norner has kartlagt prosessparametere med både teoretiske og eksperimentelle studier. En utviklet metode bruker Raman spektroskopi for analyse av CO2 konsentrasjonen i reaksjonsløsningen. I tillegg har en metode for i situ måling av reaksjonsviskositet, en viktig prosessparameter, blitt utviklet. Disse metoder er veldig viktig for videre utvikling og prosessdesign av en pilot skala anlegg, hvor forskjellige miksere blir brukt for forskjellige viskositeter.  Prosessintensivering i form av mikrobølge oppvarming kan ikke brukes i disse reaksjoner, noe som var forutsett av teoretiske studier og bekreftet via eksperimenter.   
Disse CO2-inneholdene polymerne, nemlig poly(propylen karbonat) (PPC) and poly(sykloheksen karbonat) (PCHC) er amorfe og inneholder henholdsvis ca 43 % and 30 wt % CO2 innebygget i polymerkjeden. PPC er for mykt og må kombineres med andre materialer for praktiske anvendelser. PPC har blitt smeltet og blandet i industrielle utstyr sammen med forskjellige polymere som polytetylen, polypropylene, poly(melkesyre) og stivelse-baserte polymere. I tillegg har effekten av organisk og uorganiske tilsetningsstoffer som cellulose og kalsium karbonat blitt testet i kompositt materialer. En bred kartlegging av egenskaper har resultert i produksjon av demonstrasjon gjenstander som flasker, bokser og filmer til lyd applikasjoner. Disse gjenstander viser potensiell i å bruke CO2-basert polymere i en rekke bruksområder.
Katalysator og mekanistiske studier foregår for å realisere bedre inkorporasjon av CO2 i andre polymere, nemlig polyakrylater, via kopling av eten og CO2. For å hjelpe reaksjonens termodynamiske begrensinger, er foretrukket produktet en silylester av akyrlsyre. Et slikt produkt er mer industriell anvendelig enn en vanlig alkylester. Optimeringen av reaksjon går ut på valg av riktig støkiometri, basen, temperatur og eten og CO2 trykk. Mens nesten 100% utbytte av en akryl silylester har blitt dannet fra et påstått katalytisk intermediat, fullstendig katalyse har ikke ennå blitt observert.
Storskala utnyttelse av CO2 til drivstoff krever reduksjon av CO2 to andre molekyler som CO og metanol. Termosyklisk reduksjon av CO2 er blitt studert over CeO2-baserte materialer med ulik krystallstørrelse. Delprosjektet besto av to aktiviteter, syntese og grunnleggende karakterisering av CeO2-baserte materialer, samt reaktivitetsstudier. Reaktivitets-studiene ble utført i en Temporær Analyse av Produkter (TAP) reaktor, og viste hovedsakelig at krystallstørrelsen har stor innvirkning på mengden tilgjengelig oksygen/defekte seter i materialet. 
Bedre katalysatorer for lav-temperatur formasjon av metanol fra CO2 er under utvikling hos HSN. En katalysator som inneholder 10 +/- 5 nm kopper nanopartikkler gir 90% syntese gas konversjon mer 90% metanol selektivitet. Effekten av nanopartikkel størrelse og løsemiddel polaritet har blitt studert og optimert. Ettersom syntese av kopper nanopartikkler med en smal størrelsesfordeling er helt nødvendig for oppskalering av katalysatoren, har en roterende disk reaktor blitt tatt i bruk via en utenlandskstudie opphold hos Universitet i Newcastle (UK). En mulig prosess basert på prosjektets resultater har blitt framstilt.
Prosjektet har så langt resultert i 37 presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser, tre populærvitenskapelige publikasjoner, 13 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning og en patent.

The main goal of FUTUREFEED is to design and tailor-make nanomaterials with catalytic activity and specificity for selected, sustainable routes to CO2 conversion, thereby minimizing the (excess) energy needed for such processes. Two routes will be pursued , each of which constitute a Work Package (WP):
-  Fuel production, which represents a volume potential comparable to global CO2 emissions, and is therefore able to make an impact with respect to the global CO2 level as long as renewable energy is used to  supply the necessary reduction equivalents; and,
- Chemicals and polymers production, which can only convert a tiny fraction (5-10%) of the CO2 emissions, but gives products of high value and contributes significantly to the sustainabilty of the chemical s industry.
These targets will be addressed by five distinct, yet interconnencted sub-WPs:
WP 2.1 - Redox-active materials for the solarthermal reduction of CO2 (and H2O) to syngas;
WP 2.2 - Development of new 'once-through' methanol synthesis catalysts,  which will lead to reduction of capital and operating costs and a feedstock change towards maximum CO2 utilization;
WP 3.1 - Development of new catalysts and the screening of membanes for overcoming product-limiting equilibrium reactions of CO2 and either  alcohols or amines;
WP 3.2 - Synthesis of tailor-made MOF-based materials for the activation of CO2; and,
WP 3.3 - MOF-based catalytic production of aliphatic polycarbonates from CO2 and epoxides, and the resulting characterization and testing of these p olymers.

The Science and Technology WPs are supported by an Administrative WP which will also handle responsible technology development, including HSE issues for the entire project. The development and use of technology entails ensuring that knowledge an d insight are utilized to the benefit of society and the community at large. A Dissemination WP for coordinating all dissemination and IP is also included. The project will educate three Ph. D. students and two Post-doctoral students. A total of 37 separa te dissemination activities are planned, including two public workshops aimed to improve public perception of the benefits of Carbon Dioxide Utilization.

Carbon Dioxide as a Future Feedstock for Chemicals, Polymers, and Fuels

Med økende andel fornybar energi i samfunnet, øker behovet for teknologier for konvertering og lagring av energi. Energibærere som hydrogen får dermed økt interesse. Elektrokjemiske celler som produserer hydrogen ved elektrolyse har stort potensiale grunnet deres fleksibilitet og høye effektivitet, spesielt dersom de kan utnytte tilgjengelig kilder til restvarme. De såkalte protonisk keramiske elektrokjemiske cellene (PCEC) er blant de mest lovende på grunn av deres relativt lave driftstemperatur på 350-650°C.

Videre utvikling av PCEC-teknologi krever nye materialer med bedre egenskaper, spesielt for å øke reaksjonshastigheten ved oksygen/damp-elektroden. Imidlertid er det uklart hvilke egenskaper som bestemmer ytelsen til disse elektrodene. I dette prosjektet adresseres disse utfordringene med en kombinatorisk tilnærming som innebærer eksperimentelle målinger av et stort antall kjemiske sammensetninger av elektrodene. Hovedmålet med prosjektet er å etablere korrelasjoner og fundamentale sammenhenger mellom sentrale fysiske egenskaper ved elektrodematerialer og hvordan disse samlet bestemmer elektrokjemisk ytelse. Prosjektet vil dermed frembringe strategier for utvikling av nye elektrodematerialer med høy ytelse.

Den kombinatoriske tilnærmingen muliggjøres med en ny metode for deponering av tynnfilmer med gradienter i kjemisk sammensetning. Viktige egenskaper som elektronisk ledningsevne og kinetikk for reaksjonene ved oksygen/damp-elektroden kan dermed bestemmes for et betydelig antall kjemiske sammensetninger. En rekke strukturelle og kjemiske karakteriseringsmetoder vil også benyttes for å finne andre materialegenskaper som kan korrelere med elektrokjemisk ytelse.

Prosjektet vil ansette en doktorgradsstipendiat og en postdoktor, og arrangere en internasjonal vitenskapelig workshop i Oslo.

The project addresses with the materials science of protonic ceramic electrochemical cells, specifically the oxygen/steam electrodes that are often limited by the oxygen reduction/evolution reactions. Little is known about the detailed reaction mechanisms of positrodes and the rate determining steps of the electrochemical processes at the electrode surfaces and interface to the electrolyte. Another major challenge in the development and understanding of these electrodes is that their target property – electrochemical activity – represents a lumped parameter with contribution from several underlying physical properties of the electrode material and its surface. The project will apply combinatorial materials science to address the multiple and complex relationships between basic and electrochemical materials properties. This approach is made possible by combinatorial pulsed laser deposition (C-PLD), using segmented PLD targets, to prepare continuous compositional spread (CCS) thin films. Isotope exchange annealing followed by (time-of-flight) secondary ion mass spectroscopy (ToF-SIMS), combined with Fick’s laws of diffusion to access the central surface exchange coefficient and diffusion coefficients, is of particular importance. These measurements will be supported by a range of spatially resolved structural and chemical characterization methods. Synchrotron X-ray absorptions spectroscopy (XAS) will be used with focus on mapping the oxygen p-band center across CCS films, as a potentially important descriptor for the crucial oxygen evolution and reduction reactions. Moreover, full electrochemical characterization as a function of atmospheric conditions and anodic/cathodic bias will be performed on selected compositions. The role of bulk protonic transport through the electrodes will be clarified by fabrication of model electrodes with well-defined geometries and imaging of the active regions by ToF-SIMS after electrochemical operation in isotope mixtures.

Combinatorial Materials Science for Protonic Electrochemical Energy Conversion

Todimensjonale (2D) materialer representerer en ny klasse funksjonelle materialer som kan utnyttes for miniatyrisering av elektroniske og elektrokjemiske teknologier. Teknologi basert på 2D materialer kan utnytte materialets intrinsiske dimensjoner på kun noen få atomlag for å forbedre ytelse i form av energieffektivitet og energitetthet. For eksempel kan disse materialene bane vei for elektrokjemiske superkondensatorer med energitettheter som nærmer seg Li-ion batterier. 2D materialer kan også benyttes i helt nye transistor arkitekturer. Prosjektet har satt søkelys på fundamental forståelse av defekter og grenseflater i materialene, som også påvirker de funksjonelle egenskapene. Defektene av interesse inkluderte ladede punktdefekter og viktige grenseflater (overflate, kant og substrat).

Molybdensulfid og -oksid (MoS2 og MoOx) 2D-filmer ble fremstilt ved en nyutviklet metode basert på sputterdeponering av molybden på silisiumbaserte substrater og etterbehandling i hydrogensulfid og oksygenholdig atmosfærer (H2S og O2/H2O). Fremstillingsprosedyren ble optimalisert basert på en rekke strukturelle og spektroskopiske karakteriseringsmetoder. MoS2 filmene viste imidlertid vertikal vekst fremfor dannelse av 2D film, og planlagt elektrisk karakterisering var derfor ikke mulig.

Videre eksperimentelt arbeid fokuserte på direkte målinger av interaksjonen mellom 2D materialer ved bruk av en AFM-tip belagt med grafén-oksid. Elektronmikroskopi viste at AFM-tip var dekket av kun 6-7 monolog med grafén-oksid. Interaksjonsenergien mellom grafén-oksid og MoS2 og h-BN ble målt som funksjon av temperatur, og effekten av termisk induserte bølger i 2D materialene ble rapportert for første gang. 2D materialene ble også fremstilt som frittstående membraner for å forstå innvirkningen av substratet på interaksjonsenergiene. 

Atomistisk modellering fokusert på beregninger av ladede punktdefekter i MoS2, samt indium og gallium sulfider og selenider (InSe, GaSe og GaS). Strukturen og dannelsesenergiene til ulike defekter ble beregnet, inkludert vakanser og protoner assosiert med svovel i MoS2. Videre ble grenseflatestrukturen mellom grafénoksid og jernoksid (Fe2O3) modellert med fokus på dannelse av kjemiske bindinger mellom materialene, elektronisk struktur, og adsorpsjon av vann som hydroksid og proton species.

Prosjektet ble ledet av SINTEF med partnere fra Universitetet i Oslo (PhD), Universitetet i Luxembourg (postdoc) og EPFL (masterstudent).

Two-dimensional (2D) materials are emerging as a novel class of functional materials for the miniaturization of electronic and electrochemical devices. They pave the way for electrochemical capacitors with energy densities approaching that of Li-ion batteries due to stacking efficiency, photovoltaic devices with strong light matter interactions and novel transistor architectures - technology that would represent a significant breakthrough for renewable energy storage and conversion. The project seeks fundamental understanding of the defect chemistry and functional properties of 2D materials, encompassing charged point defects as well as clusters in the material and at its highly influential interfaces (surface, edge, inter-layer and substrate).

The project builds upon a fabrication procedure recently demonstrated by the applicants for 2D MoS2, involving PVD techniques and post treatment in H2S at elevated temperature. MoS2 and Ga2S2 will serve as model systems, and other 2D materials and ultra thin films will be pursued, e.g., WSe2, MnO2, TiOxNy. First-principles calculations will be combined with advanced characterization of the prepared 2D films to elucidate the defect chemistry of the materials, including charge compensation mechanisms for intrinsic and extrinsic defects in the material and interfaces. An electrical characterization setup for 2D films under controlled temperature and atmosphere will be developed. 2D heterostucture devices will be constructed to demonstrate application properties.

The project will be managed by SINTEF with partners at University of Oslo and University of Luxembourg (transnational funding with FNR) and educate 2 PhD candidates in Norway and Luxembourg. International collaboration plays an important role in the project with participation of 2D research groups at The University of Illinois (US) and EPFL (CH), as well as collaborative and advisory roles from The University of Manchester (UK) and planarTECH LLC (US).

2D materials beyond graphene

Support for a personal exchange visit is applied for young researcher Dr. Jonathan M. Polfus (b. 1984) employed at SINTEF Materials and Chemistry for an extended research stay at Massachusetts Institute of Technology (MiT) for 6 months from January to June 2017. The exchange visit therefore addressed the MoU between USA and Norway for collaborative R&D within energy.

Professor Harry Tuller at the Department of Materials Science and Engineering is Head of the Crystal Physics and Electroceramics Laboratory at MiT. His group is world leading in the field of functional ceramics for energy applications with focus on defects, diffusion, electrical and electrochemical properties of metal oxides and applications such as solid-oxide fuel cells and gas separation membranes.

The collaborative focus of the MiT research visit will be both computational and experimental. Density Functional Theory calculations will be performed for the fundamental understanding of oxide surfaces with focus on the BaZrO3 membrane material. 

The Yildiz laboratory develops and implements state-of-the-art scanning tunneling microscopy and spectroscopy capabilities in harsh in situ conditions of temperature, reactive gasses and mechanical stresses. The main experimental part of the research visit will be detailed surface characterization of these membranes before and after operation, as well as the role of exposing the membranes to harsh conditions such as H2S impurities.

0 antall prosjekter

NANO2021-Nanoteknologi og nye materiale

Combinatorial Materials Science for Protonic Electrochemical Energy Conversion

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2024-2028

Sted: Oslo

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

2D materials beyond graphene

Tildelt: kr 7,9 mill.

Prosjektperiode: 2017-2022

Sted: Oslo

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Ceramic membrane surface

Tildelt: kr 83 999

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Trøndelag - Trööndelage