2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2023

2024

2025

2021

Energidepartementet

Klima- og miljødepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Diverse

Samferdselsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Kunnskapsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Nettverkstiltak

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøvennlig energi

Internasjonalisering

Avanserte produksjonsprosesser

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Maritim

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Transport og mobilitet

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Inspeksjon av trebaserte strømstolper utføres fremdeles manuelt i dag, hvor personell tilbakelegger mange kilometer årlig for å undersøke flere tusen stolper ved hjelp av metoder som banking, boring eller 3D-overflateskanning. Disse prosessene er tidkrevende og forutsetter erfarent personell for å oppnå pålitelige resultater. Vår målsetting er å utvikle en mer praktisk inspeksjonsmetode, basert på en mobil plattform og kunstig intelligens, som muliggjør robust fjerninspeksjon via håndholdt enhet eller montert på drone.
Dette prosjektet har som mål å utvikle en mobil sensorsystemløsning for fjerninspeksjon av trestolpeinfrastruktur. Det finnes millioner av trestolper i Skandinavia og de baltiske landene som rutinemessig inspiseres på stedet for å identifisere skadede enheter (f.eks. råteskader, angrep fra hakkespetter eller termitter), slik at utskifting kan planlegges før funksjonssvikt oppstår. Ved å integrere en innovativ radarsensor med 3D-visionsystem, IoT-modul samt programvare for sanntidsprosessering og visualisering, har vi som mål å etablere kombinert overflate- og underskanningskapasitet for fjernestimering av helsetilstanden til trestolper. Løsningen kan implementeres både i felt og i fabrikk for treinspeksjon, og har kommersielt potensial for eiere og operatører av energiinfrastruktur.

Inspection of wooden utility poles is still performed manually today, with people travelling many kilometers per year,
to check few thousands of wooden poles using techniques like hammering, drilling holes or 3D surface scanning.
Those efforts are time-consuming and also require experienced personnel for a successful inspection. We aim for a
convenient inspection method, involving a mobile platform and AI software that enables robust remote inspection, by handheld deployment or from an installed device on a drone.
This project aims to develop a mobile sensor solution for remote inspection of wooden utility pole infrastructures. There are millions of wooden utility poles in Scandinavia and Baltic countries, that are typically inspected on-site for detecting damaged ones (e.g., rotten, damaged by woodpeckers/termites) for planning replacement before failure. By integrating an innovative radar sensor with 3D vision, IoT module, software for online processing and visualization, we aim to establish combined surface and subsurface scanning remotely to estimate heath index of wooden poles. This solution can be deployed in the field or in factor for wood inspection and commercialized to energy infrastructure owners and operators.

7161 MUPSIS: Mobile utility pole smart inspection system

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Globale kriser knyttet til både klimaendringer og menneskelige konflikter, viser hvor akutt sårbart verdens matsystem er når det oppstår alvorlige situasjoner. Dette er særlig tydelig i områder hvor fattigdom og usikker tilgang på mat allerede er utbredt. Utfordringer med å bevare og lagre mat etter innhøsting er sentrale årsaker til manglende matsikkerhet over hele verden. I lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC) skaper mangel på pålitelige energikilder og småskala produksjon enda flere hindringer.
En mulig løsning for å forbedre lokale samfunns evne til å bevare og lagre mat, kan være å tørke avlinger med tørkere drevet av solenergi. For å lykkes med å innføre denne teknologien, trengs det langsiktige forretningsmodeller utviklet i samarbeid med lokale interessenter.
Både Nepal og Bhutan i Himalaya-regionen er sterkt avhengige av landbruk for at folk skal ha et levebrød. Dette er samfunn hvor de tradisjonelt tørker sine matavlinger direkte i solen. Disse metodene har imidlertid vist seg ineffektive, uhygieniske og plasskrevende. Det fører til høye tap etter innhøsting. En forbedret soltørker, hvor avlingene tørkes i et lukket kammer, kan løse mange av disse utfordringene.
SolarFood har som mål å utvikle forretningsmodeller for å fremme innføringen av forbedrede teknologier for soltørking i Bhutan og Nepal. Begge land er definert som LLMIC-stater. Forretningsmodellene vil bli utviklet og testet av lokale interessenter, spesielt landbrukskooperativer ledet av kvinner. Gjennom å redusere tap etter innhøsting, vil SolarFood bidra til både å løse utfordringer knyttet til mattilgang / matsikkerhet og til å redusere fattigdom. Målet er å forbedre næringsinnholdet i soltørket mat og utvikle salgbare produkter.
SolarFood-prosjektet involverer et internasjonalt og tverrfaglig team av forskere, ledet av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i Norge. Partnere inkluderer Royal University of Bhutan, Kathmandu University i Nepal og Lunds universitet i Sverige.

Recent global crises have illustrated how acutely vulnerable the global food system is to food shocks. These vulnerabilities are most evident where poverty and food insecurity are already prevalent. Unless addressed, new causes of food insecurity (e.g. climate change, war) could undo and perhaps even reverse some countries’ progress towards the UNSDGs. 
One solution to this problem is to improve local communities’ abilities to store food. While post-harvest food loss is a leading cause of food insecurity globally, the lack of reliable energy supplies and the small scale of production make food preservation difficult in the LLMIC communities that need it most.
SolarFood aims to address this issue by developing functioning and field-tested inclusive business models to promote the introduction of improved solar food drying technologies in two LLMICs, Bhutan and Nepal. In improving the nutritional content of solar dried foods and developing marketable products, SolarFood addresses the issues of both food access/security and poverty reduction.
The project employes a participatory research approach, focusing on the co-production of knowledge with stakeholders to (a) explore alternative finance models, (b) develop community approaches to solar dried food production, (c) examine markets for SDFs, and (d) investigate technology implementation issues. These will lead to (e) the development of effective and inclusive business models for LLMICs.
The project involves an international team of researchers from Norway, Sweden, Bhutan and Nepal and combines knowledge from the fields of entrepreneurship, social sciences, marketing, food sciences, heat and mass transfer, and solar energy engineering.

Developing inclusive business model (BM) concepts for solar food drying in the Himalaya region

Desinformasjon og falske nyheter, og de konsekvensene slikt kan få for folks tillit til eksempelvis valgsystemet, har blitt erklært av blant annet EU, NATO og FN som en av de største truslene mot demokratiet i vår tid, ikke minst i kjølvannet av den enorme utviklingen innen generativ KI. På denne bakgrunnen har vi et akutt behov for følgende: 1) kunnskap om hvordan neste generasjons desinformasjon og påvirkningsoperasjoner kan se ut, og 2) et kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy som kan identifisere slik desinformasjon. Målet med NxtGenFake er å fylle disse kunnskapshullene. I NxtGenFake vil således lingvister og medievitere ved UiO (hhv. ILOS og IMK) og informatikere på SINTEF samarbeide ved først å ta utgangspunkt i et utvalg villedende narrativer, som vi kaller 'desinformasjonsnarrativer', hentet fra internettkilder på engelsk, norsk og russisk. Basert på blant annet analyser der vi sammenligner disse narrativene med datasettene av genuine nyheter fra Fakespeak-prosjektet, vil vi teste ulike metoder for å få et utvalg store språkmodeller til å generere tekster som reflekterer desinformasjonsnarrativer på alle tre språkene. Ved bruk av kvantitative og kvalitative metoder vil medieviterne undersøke narrativene blant annet i lys av deres innhold og diskursive trekk, og lingvistene vil se nærmere på deres grammatiske, stilistiske og pragmatiske egenskaper. Basert på resultatene vil så informatikerne gjøre systematiske vurderinger av hvordan store språkmodeller kan påvirke hvor overbevisende desinformasjon oppfattes å være. På den måten vil vi kunne vise interessentene våre hvordan fremtidens desinformasjonskampanjer kan se ut, og dermed gjøre dem i stand til å forberede seg og sette i verk tiltak for å øke samfunnets motstandskraft mot slike operasjoner. Til slutt vil informatikerne jobbe mot å utvikle innovative verktøy som kan identifisere mistenkelig KI-generert tekstlig innhold som kan være del av statlige eller ikke-statlige påvirkningsoperasjoner.

The EU, NATO and UN in addition to 1500 experts consulted by the World Economic Forum perceive disinformation and fake news, and the subsequent erosion of trust in newly elected governments, as one of the biggest current threats to democracy. This is so not least due to the rapid development of generative AI. Thus, pressing knowledge needs are 1) forecasts about the next-generation disinformation and influence operations and 2) a basis for the development of tools to identify and warn about such disinformation. To fill these knowledge gaps is the objective of NxtGenFake. Thus, in NxtGenFake, linguists, media scientists and computer scientists will collaborate, taking as our point of departure a selection of mainly Russian state disinformation narratives gleaned from a selection of online sources in English, Norwegian and Russian. Based on an abstraction of these narratives and analyses comparing them with the datasets of genuine news from the Fakespeak project we will test various methods for prompting a selection of large language models (LLMs) to generate texts reflecting disinformation narratives in all three languages. Applying quantitative and qualitative methods, our media scientists will examine the disinformation narratives in view of, i.a., their content and discursive features, and our linguists will investigate their grammatical, stylistic and pragmatic features. Based on the results our computer scientists will conduct systematic assessments of how LLMs may increase the persuasiveness of disinformation, thereby demonstrating to our stakeholders what future disinformation campaigns may look like, enabling them to prepare and take measures to strengthen societal resilience against such operations. In a final step the computer scientists will work towards the development of cutting-edge tools that can warn relevant authorities of suspicious AI-generated textual content that may be part of state or non-state influence operations and disinformation campaigns.

Towards detecting AI-generated disinformation: Fakespeak in the age of large language models

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på år

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på fylker

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på fagområde

Professor

This project is based on sedimentological, petrological and clay mineralogical analyses of core samples from syn-impact post-impact transition of the recent Eyreville core of the Chesapeake Bay impact crater. We are aiming at the following:
a. In the Chic xulub and Mjølnir structures, altered glasses are found as clay minerals (often smectites). The alteration of glass is a fast process in nature. Clay mineralogical analyses may be one way of detecting if any impact glass had been formed in the crater. The  clay mineralogical results may also be used to correlate crater deposits and tektites, e.g. from the possibly related North American strewn field.
b. Hydrothermal processes may have been active in the post-impact history of the crater. During hydrotherma l activity clay mineral formation and mineral transformation takes place. The clay mineralogical studies may shed new light on such alteration in the Chesapeake Bay. Normal circulating groundwater may produce a distinct mineralogical signature.
c. It is p ossible that the timing of the possible glass to clay minerals alteration and syn-sedimentary glauconite formation can help in dating the impact, in the case glass phases are missing. 
d. In some cases clay minerals can be used to recognize specific sourc e rocks/areas, this may be possible here. Basement rocks, older sedimentary units and weathering horizons could all carry special clay mineralogical fingerprints. Consequently the clay mineralogical composition may give additional information on the mecha nisms of crater filling and paleoclimatic conditions in the surrounding region.
e. Clay minerals are transformed and altered during increasing burial. They could in this case give information on the burial history of the Chesapeake Bay crater. 
f. The res ults will be used in comparative analyses with the marine impacts of Chicxulub (Gulf of Mexico), Mjølnir (Barents Sea) and Gardnos (Hallingdal).

ASTEROID IMPACTS  -  THE CHESAPEAKE BAY CRATER CORE (Eyreville) - the syn-impact post-impact transition.

Energilagring gir fleksibilitet til periodiske og fornybare energikilder, og vil spille en viktig rolle på veien mot en karbonnøytral europeisk økonomi. Batterier fra elbiler fases vanligvis ut når kapasiteten er nede på 70-80 prosent. På grunn av måten elbilbatterier er bygget, kan èn av hundre, eller tusen, celler i en batteripakke være skyld i denne kapasitetsreduksjonen. Det er verken miljømessig eller økonomisk fornuftig å skrape og resirkulere hele batteripakker bare på grunn av én dårlig celle. Det er et mye bedre alternativ å klassifisere alle cellene i batteripakken slik at cellene med dårlig ytelse kan sendes til resirkulering, mens celler med god ytelse kan brukes videre i andre applikasjoner, slik som stasjonær energilagring. 

Sammen med batterieksperter i IFE, har vi i dette prosjektet et mål om å utvikle metoder og testsystemer for å kartlegge om brukte lithium-ion-celler er trygge å bruke på nytt. Vi vil kombinere destruktiv og ikke-destruktiv batteritesting, operasjonelle data fra stasjonær lagring og toppmoderne maskinlæringsmetoder for å klassifisere celler på en trygg, rask, skalérbar og kostnadseffektiv måte. 

Hagals teknologi evner både å kontrollere elektrisk belastning og strømme data fra individuelle celler i en batteripakke. Det betyr at Hagal-produkter kan behandle enkelte celler i batteripakken mer skånsomt enn andre celler i samme pakke, og slik kombinere celler med ulik kapasitet, kjemi og format. Dette forenkler ombruk av battericeller, fordi celler med ulik karakteristikk kan integreres. Det er da fortsatt viktig å fjerne og resirkulere celler som kan inneha defekter som man tidligere ikke kunne oppdage.

Battery energy storage plays a key role towards a carbon-neutral economy in Europe by enabling the transition to a larger fraction of renewable energy sources. An increasing number of electric vehicles will be retired in the coming years. Extending the useful life of batteries from these EVs can help meet the increasing demand of batteries for energy storage and for use in new applications. At the same time, reuse can significantly lower the yearly averaged carbon footprint of battery cells. There is also a large potential for a greater utilisation of cells which do not meet the producers’ specification, so called B-cells. 

In this project, Hagal will together with IFE develop and implement a scalable methodology to quickly identify promising battery cells that are suitable for repurposing to alternative applications in a safe and cost-effective manner. Single cell testing differs from the typical approach of testing the entire battery packs, and has the potential to improve performance and safety of reused battery packs as well as the fraction of second-life cells certified for reuse. The methodology will consist of a set of non-destructive tests performed in a test rig, and a cloud side classification model. The system will be scaled for a throughput of 400-4000 cells/day. More exhaustive destructive tests will be used to label non-destructive test data to build and improve on the classification model. A selection of the cells will be put to use in Hagal’s RebelCore systems which allows for a wide variation of battery chemistry form factor and state of health within a single battery pack. Real-time monitoring of the battery cells ensures a feedback loop for continuous improvement of the classification methodology through additional labels on the data as well as providing data to improve models of battery degradation.

Classification of lithium-ion cells for safe reuse

Hagals intelligente distribuerte energilagringssystem (IDESS) er et kostnadseffektivt Battery Energy Storage System (BESS). Ved å bruke intelligent og maskinlæringsbasert patentert programvare knyttet til Hagals patenterte Rebel Core Energy Management System, er vår IDESS multifunksjonell, tilpasningsbar, skalerbar, kostnadseffektiv og har kommunikasjon og koordinering i sanntid. Konkurrerende systemer har én funksjonalitet for ett formål. Det innebærer at flere funksjoner fra ett system i dag ikke er mulig, og at man da må investere i to systemer. Vår IDESS kan lade og/eller utlade mellom flere BESS-standardfunksjoner som: Peak-shaving, frekvens og spenningsregulering, raske reserver, overføring og energilagring. Vår programvare kan overvåke og koordinere mange batterimoduler som én eller individuelt basert på optimale bruksmønstre og betingelser.

0 antall prosjekter

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

Classification of lithium-ion cells for safe reuse

Tildelt: kr 13,5 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Akershus

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

IDESS: Intelligent Distributed Energy Storage System

Tildelt: kr 74 999

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Akershus