2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kultur- og likestill

Diverse

Ukjent

Fornyings-, administ

Humaniora

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Programmer

Nettverkstiltak

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Den økende digitaliseringen av grunnleggende offentlige og private tjenester har ført med seg enorme fremskritt. Samtidig har det økt risikoen for flere og mer sofistikerte cyberangrep. Cyberangrep rettet mot kritiske sektorer som helse, finans og energi setter befolkningens liv i fare når de lykkes og er derfor blitt en stor bekymring. For å håndtere disse truslene har EU forslått flere lover for å forbedre både den digitale og fysiske motstandskraften til kritiske enheter og nettverk, inkludert Network and Information Systems Directive (NIS 2), Critical Entities Resilience Directive (CER) og Cyber Resilience Act (CRA). Fordi dette er et fagområde i utvikling med lite rettspraksis og annen veiledning, er det mangel på jurirdisk forskning. Der det er forskning er det ofte fragmentert mellom institusjoner og disipliner, noe som reduserer rekkevidden og påvirkningskraften.
CyberReg-nettverket samler et tverrfaglig team av forskere med mål om å fremme vitenskapelig utveksling og påvirkning ved å (1) stimulere til kollektiv forskningsinnsats og utvikle en felles forståelse for virkningen av lovforslag innen cybersikkerhet og (2) bygge broer mellom akademikere, beslutningstakere og industri for å bidra til et mer motstandsdyktig samfunn. For å nå disse målene vil nettverket fokusere på å besvare følgende spørsmål: (1) i hvilken grad adresserer de overnevnte lovforslagene cybertruslene samfunnet står overfor i dag? (2) Hvordan påvirker disse lovforslagene hverandre og eksisterende regler? (3) Hvordan skal vi bygge bro mellom generelle juridiske krav til cybersikkerhet og organisasjoners behov for å ha konkrete og handlingsrettede elementer? Nettverkets forskingsinnsats vil først og fremst fokusere på regulatorisk utvikling i EU og Norge, men vil også holde seg oppdatert på den globale utviklingen innen cybersikkerhetsnormer.

Cyberthreats have become a great societal concern. The increasing digitalisation of vital public and private services, together with the Russian invasion of Ukraine, has expanded the cyberthreat landscape, giving rise to new vulnerabilities and risks. To deal with this new reality, the EU has unveiled several legislative proposals that aim to bolster cyber and physical resilience of critical entities and networks. Key among these initiatives are the proposals for NIS 2 Directive, the Critical Entities Resilience Directive, the Cyber Resilience Act and the Secure Connectivity Act. These initiatives come on top of existing and upcoming legislative initiatives that address security such as the GDPR, proposals for eIDAS Regulation and the Artificial Intelligence Act. This creates a complex and dense regulatory landscape that requires scrutiny. The CyberReg Network brings together researchers with the aim of stimulating harmonized research efforts on these legislative initiatives and increase impact by engaging with, and disseminating insights to, key change agents from the public and private sectors. 

The activities of the Network will focus on the follwoing three key areas: 1) creating avenues to foster knowledge exchange with a view to developing shared understanding of the regulatory developments, their interaction and impact in addressing the cyberthreats; 2) creating support system for researchers to increase visibility and collaboration internationally, encourage publication in international journals, and thereby strengthen the quality of research; 3) increase the discovery and accessibility of research on cyberthreats and associated regulatory developments and thereby improve the ability of industry, policymakers, and students to better understand and respond to the threats. The network will run for four years and will bring together an interdisciplinary team comprising researchers from BI, UiO, UiT, Politihøyskolen, TUM and University of Luzern.

Research Network on Regulatory Developments in Cybersecurity

En gammastråleglød er en røntgen- og gammastråling som genereres i tordenskyer, som varer fra sekunder til flere minutter. Denne energiske strålingen produserer (1) kjemiske effekter som modifiserer ozonlaget og endrer aerosolinnholdet i stratosfæren; og (2) elektriske effekter, dvs. modifiserer strømmer som flyter mellom jorden og himmelen som er delen av den såkalte globale elektriske kretsen. Målet med prosjektet vårt er å teoretisk og kvantitativt studere disse effektene og deres forskjell fra effektene av kosmiske stråler, som er strålingen som kommer nedover fra himmelen. Vi vil bruke ulike numeriske metoder, inkludert modeller for forplantning av energetisk stråling, modeller for utvikling av kjemiske bestanddeler og aerosoler, og modeller av elektriske felt og strømmer i atmosfæren. De nye modellene utviklet i løpet av prosjektet vil være tilgjengelige for andre forskere som jobber med fysikk av atmosfære og tordenvær. Prosjektet vil produsere handlingskraftig kunnskap gjennom vitenskapelige publikasjoner, webinarer og et dedikert nettsted.

A gamma ray glow (GRG) is a long-lasting x-ray and gamma radiation generated in thunderclouds. It may last from seconds to several minutes and contain photons with energies exceeding 5 MeV. The brightest GRG may be one or two orders of magnitude higher than the background due to cosmic rays.

Energetic x-rays produced by GRG and emitted upwards from the thundercloud may strongly affect the chemical-physical conditions of the stratosphere through additional ionization. The ionization has several effects that we plan to quantify in this project by theoretical modeling:
1. It interacts with the atmosphere to produce nitric oxide, a powerful agent which reduces the ozone layer.
2. The ions serve as seeds for condensation, which leads to an increase in stratospheric aerosol content.
3. The increased ionization leads to increased conductivity in stratosphere. This affects currents flowing in the global electrical circuit (GEC).

The ionization effect of GRG is different from cosmic-ray-induced ionization, not only because the flux of x-rays in GRG may exceed that in cosmic rays by orders of magnitude. Unlike cosmic rays, GRG are localized both in time (last seconds to several minutes) and in space (only exist in the vicinity of a thunderstorm), which may lead to new effects. Preliminary estimates also show that the production of nitric oxide (item 1 above) may be of the same order as the strongest source of this chemical in the stratosphere, namely oxidation of nitrous oxide which diffuses upward from the Earth's surface.

Gamma-ray-glow Effects on Atmospheric Electricity and Chemistry

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen fører varmt, salt vann til høye breddegrader og er en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen og klimasystemet. Dannelsen av tungt vann (høy tetthet) på høye breddegrader er avgjørende for å opprettholde omveltningen. Tidligere har man antatt at denne produksjonen av tungt vann skjer gjennom dyp konveksjon i Labrador- og Grønlandshavet. Nyere observasjoner og modellresultater tyder imidlertid på at hovedkilden til tungt vann er atlantisk vann som gradvis forvandles til kaldere og tyngre vann på sin vei gjennom de Nordiske hav og Polhavet. Mens transformasjonen av atlantisk vann i de Nordiske hav er mye studert, er lite kjent om dannelsen av tunge vannmasser og omveltningssirkulasjonen i Polhavet.

Det arktiske klimaet endrer seg raskt, og er i ferd med å gå over til en varmere og isfri klimatilstand. Dette kan få store konsekvenser for den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den pågående tilbaketrekningen av havis langs randen av Polhavet har gjort det atlantiske vannet eksponert for atmosfæren om vinteren, noe som muliggjør ytterligere modifisering og produksjon av tungt vann. Etter hvert som overgangen mot et isfritt Polhavet fortsetter kan det forventes økt konveksjon, noe som kan føre til en mulig styrking av den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den arktiske omveltningssirkulasjonen kan derfor være en stabiliserende faktor i en svekket global havsirkulasjon. Dette understreker viktigheten av å forstå hva som driver den arktiske omveltningssirkulasjonen og hvordan den reagerer på klimaendringer.

Dette prosjektet (ArMOC) vil gi ny, grunnleggende kunnskap om sentrale prosesser i den arktiske omveltningssirkulasjonen og dens følsomhet for klimaendringer. ArMOC vil dermed føre til redusert usikkerhet i framskrivninger av arktiske klimaendringer og en forbedret forståelse av Polhavets rolle i den globale havsirkulasjonen.

The Arctic overturning circulation involves the production of water masses that are key to the global ocean circulation associated with the Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). Arctic climate is, however, rapidly changing, and it is currently not known how the Arctic overturning circulation is responding. Dense-water formation that is a requirement to sustain the AMOC has canonically been thought to take place through deep convection in the Labrador and Greenland Seas. However, recent observations and model results suggest that the main source of dense water to the lower limb of the AMOC is Atlantic Water (AW) that gradually transforms to denser waters on its path along the Atlantic Water Boundary Current (AWBC) in the Nordic Seas and Arctic Ocean. The recent sea-ice retreat along the margins of the Arctic Ocean has partially uncovered the AWBC, exposing it to the atmosphere in winter and, hence, allowing further modification of the AW. As the transition towards a seasonally ice-free Arctic continues, more years of enhanced convection can be expected, leading to a possible strengthening of the Arctic overturning circulation. The Arctic overturning circulation could therefore be a stabilizing factor in a weakening AMOC, highlighting the importance of understanding its drivers and its response to climate change. ArMOC will accordingly provide:
- A step-change in our understanding of the Arctic overturning circulation in present and future climates by providing a first quantification using the approach of thermohaline streamfunctions.
- A comprehensive understanding of the entire AWBC system around the Nordic Seas and the Arctic Ocean from observations, including new, unique wintertime data from Argo floats, and high-resolution models.
- Novel insights on AW pathways and transformation within the Arctic Ocean, and whether these are expected to change under future global warming, through Lagrangian analysis with high- and low-resolution models.

Overturning circulation in the new Arctic

I den siste tiden før døden inntreffer er det vanlig at pasienter mister evnen til å gi uttrykk for hvordan de har det. I denne perioden er det derfor vanskelig å vite hva pasienten opplever. Siden god kunnskap om pasientens bevissthetstilstand er avgjørende for å kunne gi riktig behandling, vil ethvert tegn til vedvarende bevissthet være verdifullt. Både for pleierne, pårørende, og ikke minst pasientene selv. 

Selv om evnen til å kommunisere vanligvis sammenfaller med bevissthet har fremskritt innen bevissthetsforskningen de siste tiårene gitt god grunn til å tro at mange ikke-kommuniserende pasienter er ved bevissthet. Med andre ord er det tilfeller der pasienter som ikke er kontaktbare, og som lett kan antas å være bevisstløse, høyst sannsynlig fremdeles har bevisste opplevelser. For eksempel har studier vist at så mye som 70% av forsøksdeltagere i narkose kan rapportere drømmer (nøyaktige tall er avhengig av stoff og dosering), og 40% av hjerneskadede pasienter i såkalt “vegetativ tilstand” har vist tegn til vedvarende bevissthet. Dette kan også være tilfelle hos noen pasienter som ligger for døden, og har mistet sin evne til å kommunisere.

I vårt prosjekt ønsker vi å bruke nyere verktøy basert på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten om bevissthet for å studere omfanget av vedvarende bevissthet hos ikke-kommuniserende pasienter som ligger for døden. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder ønsker vi å utvikle verktøy som kan måle tegn til bevissthet direkte fra hjerneaktiviteten til slike pasienter, slik at pleierne kan være i bedre stand til å ivareta pasientenes velferd i deres siste tid. Vår gruppe, bestående av leger, etikere, og eksperter på hjernemåling vil jobbe i nært samarbeid med pleiere, pasientorganisasjoner, og pårørende for å forstå hvordan kunnskapen og verktøyene vi utvikler best kan brukes i klinisk praksis, til pasientenes beste.

In the terminal stage before death, patients often become partially or completely unresponsive and unable to communicate coherently with caretakers. Although unresponsiveness is often associated with unconsciousness, recent research has shown that a surprisingly high proportion of unresponsive patients retain consciousness in some patient populations (e.g. as much as 43% of unresponsive patients suffering from disorders of consciousness have been shown to be misclassified as unconscious). This may also be true for dying patients, meaning that they may suffer from symptoms such as pain, thirst, and anxiety, that are not recognized and treated. However, this potential issue has been largely ignored, and would benefit from being addressed using state-of-the art methods. Our cross-disciplinary team of experts on brain-based measures of consciousness, clinical palliative care, and medical ethics aims to contribute to solving this issue. 

Specifically, we will assess how the best brain-based measures of consciousness can be used in palliative care, to understand when and how often unresponsive dying patients retain consciousness covertly. In phase 1 of our project, we will select, adapt, and test theoretically and empirically sound candidate measures that are likely to be useful for detecting consciousness in unresponsive patients. These measures will be evaluated for use in the palliative care settings in control experiments with healthy volunteers and patients. In phase 2, we will apply the most promising candidate measures in unresponsive, dying patients, and evaluate their clinical value and apparent capacity to detect covert consciousness. 

Importantly, the project will be conducted in close collaboration with patients, their next of kin, interest organizations, and clinical staff, to ensure our tools can be used in ways that improve care for the dying and maintain dignity in a difficult time, rather than just adding to the interventional load at the end of life.

Assessing the presence of covert consciousness in unresponsive dying patients. 
A translational research project.

For tidlig fødsel (<37 svangerskapsuke) rammer 15 millioner barn årlig (11%). 1-2% er født svært for tidlig (very preterm; VP; <32 uker) eller med svært lav fødselsvekt (very low birth weight; VLBW; < 1500g). Forbedret overlevelse siden 1960-tallet blant VP/VLBW barn i høyinntektsland har gjort at i Europa alene er det over 1 millioner barn som har overlevd for tidlig fødsel og som nå er voksne. Retinopati hos for tidlig fødte, (Retinopathy of prematurity; ROP), forklarer bare en liten andel av de synsvansker som kan oppstå etter for tidlig fødsel. Vi foreslår at mye av denne visuelle dysfunksjonen kan forklares av det samme inflammasjons-relaterte sykdomsspekteret. Med andre ord, vi foreslår at ROP bare er toppen av isfjellet av en sykdomsenhet som vi har valgt å kalle «Visuopathy of Prematurity» (VOP). Vi postulerer tilstedeværelsen av et spektrum av endringer i netthinnen (retina) og årehinnen (choroidea, både cellulært og i karnettverket) og at synsbanene i hjernen som ikke bør ses på som separat fra ROP, men som en inflammasjons-initiert entitet som forklarer spekteret av visuell dysfunksjon i for tidlig fødte barn bedre enn ROP alene. Det foreslåtte VOP paradigmet inkluderer bevis fra eksperimentelle funn, MR avbildning og optical coherence tomography (OCT) – avbildning av netthinnen. Til sammen understøtter disse data idéen om at pågående systemisk inflammasjon i for tidlig fødte nyfødte kan bidra til en forlenget patologisk sykdomsprosess som kulminerer i klinisk VOP, og som forklarer konstellasjonen av risikofaktorer, avbildningskorrelater og kliniske kjennetegn. I dette prosjektet er vårt mål å bekrefte tilstedeværelsen av VOP. Vi vil gjøre dette ved å lete etter og definere VOP fotavtrykket via detaljert in vivo avbildning av netthinne og årehinne, automatiserte analyser av netthinne ved bruk av kunstig intelligens teknikker, kombinert med elektrofysiologisk testing av netthinne og hjernens visuelle akse samt assosiasjoner til kliniske utkommer.

The novelty of this project is the idea that visual problems of preterm infants are rooted in an entity we call Visuopathy of Prematurity (VOP) that has inflammation as a major etiological pathway and of which ROP is only the visible tip of the iceberg detectable by clinical examination. We have gathered an international team of experts that will define the VOP footprint, search for its (inflammatory) antecedents in the neonatal period, and simulate interventions with the ambition to find targets that can be modified to lower the incidence of VOP. We will apply state-of-the art AI-assisted imaging analyses and international population-based follow-up studies as well as computer simulations for intervention and objective functional studies applying neurophysiology. Furthermore, we will, in individuals with VOP, develop a brain plasticity training program. Our ambition is to pinpoint the site(s) of visual system lesion in this large group of patients, predict consequences of modifying risk factors on outcome and develop a strategy for brain plasticity training. Although ambitious, the qualifications of the cross-disciplinary international expert team that we have gathered, the complementarity of their competence, and the fact that data collections, feasibility studies and ethical approvals have already been performed and obtained prior to project start, will ensure the completion of the project and make success highly likely. Implementation of results from this project will decrease prevalence and personalize treatment of VOP, personalize rehabilitation of preterm birth survivors, and provide a tool for brain plasticity training. These are outcomes that have a clear relevance and large potential impact, and will benefit this extremely vulnerable patient population of preterm infants and, thereby, society.

Visuopathy of Prematurity - Is Retinopathy of Prematurity just the tip of the iceberg?

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Vann husker klimaforholdene på sin vei gjennom vannsyklusen, og når vann fryser til snø og is, blir denne informasjonen bevart gjennom tidene. Så enhver snø- og isprøve har en klimahistorie å fortelle, og forskere lærer å knytte det kjemiske signalet i vannet til det tilsvarende klimasignalet. SnowDOGS-prosjektet vil studere hvordan et visst signal som vi finner i snøen, dannes og dermed identifisere hvordan klimaet har vært – omtrent som en hund, som snuser seg frem til begynnelsen av en sti når den følger løypa bakover; som ga oss ideen om å kalle prosjektet SnowDOGS.

I jordas polare områder har snø samlet seg i hundretusener av år, og dermed inneholder iskjerner boret i Grønlandsisen og Antarktis uvurderlig informasjon om jordas klimahistorie. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå det komplekse klimasystemet og prosessene som definerer den gjennomsnittlige klimatilstanden, men også svingningene rundt gjennomsnittet. Når vi først har forstått klimasystemet og kan bygge klimamodeller som kan reprodusere klimasignalet vi finner i iskjerner, kan vi ha tillit til klimamodellens spådommer om fremtidig klima. 
For øyeblikket klarer modellene ikke å reprodusere snøsignalet som er koblet til årlige og dekadale klimasvingninger. Derfor kan det hende at modellen ikke simulerer prosessene som danner klimasignalet i snøen – kanskje noe mangler i modellen?
Målet med SnowDOGS er å forbedre eksisterende modeller ved å ta med kjemiske prosesser som skjer i snøen etter at den har falt på bakken. SnowDOGS bygger dermed på ny forskning som har vist at disse prosessene kan være viktige. Den forbedrede modellen vil bli testet ved å sammenligne modellsimuleringer med snødata hentet fra forskjellige steder på Grønland og Antarktis. Vi håper at den forbedrede modellen vil forbedre våre muligheter å snuse frem opprinnelsen til klimasignalet i snøen, også for snøen som har falt for mange hundretusen år siden. Dette vil også forbedre våre muligheter å forutsi framtidig klima.

Ice core water isotope records from the polar areas are invaluable climate proxies providing information about the relationship between the climate mean state and it's variability. The secondary ice core water isotope "excess" parameters, d-excess and 17O-excess, are especially useful for climate reconstruction since they presumably contain climatic information from the precipitation source regions. However, when simulating excess records with state-of-the-art isotope-enabled climate models, simulated and observed records disagree in seasonal to decadal signal variability. 

Strikingly, the ability to simulate isotope variability in precipitation and isotope variability in ice cores is distinct, which suggests d-/17O-excess signal formation processes after deposition. Recently, it was demonstrated that post-depositional processes (PDP) can influence the snow isotopic composition, yet the impact of PDP on the ice core signal has not been quantified. Thus, PDP could be the missing link in our understanding of the transfer function between climate and ice core signal. SnowDOGS' hypothesis is thus that PDP, which are currently not implemented in climate models, define the ice core d-/17O-excess signals and overprint the original precipitation source region information.

SnowDOGS will quantify the impact of PDP on ice core excess signals by implementing multiple PDP in an existing snow model for the first time. Simulated d-/17O-excess records will be compared against observed ice core records from various locations on both ice sheets. SnowDOGS will clarify i) if PDP help in aligning simulated and observed isotope records, ii) to what extent PDP overprint the original source signal, and iii) what role PDP played in generating the high-frequency variability in d-/17O-excess records observed during both the current warm and the last glacial period. SnowDOGS will thus combine modeling and proxy records to improve the reconstruction and prediction of climate variability.

Snow D-excess OriGin Study

Klimaendringer sammen med fiskepress er allerede kjent for å være en viktig trussel mot hav og marine ressurser. I et miljø i endring trengs det mer kunnskap om konsekvensene av disse menneskeskapte stressorene på fiskers reproduksjonsbiologi og avkom, berettiget av den grunnleggende relevansen til disse livsstadiene for at fiskebestander skal kunne tilpasse seg disse stressorene. Våre foreløpige data har vist fascinerende og underutforskede, atypiske reproduksjonsmønstre hos nordøstatlantisk torsk som dagens kunnskap ikke kan forklare. Disse endringene i reproduksjonssyklusen, som potensielt er relatert til forhøyede temperaturer, kan føre til forskyvning av gytesesongen fra vår til høst. Under de pågående klimaendringene forventes det at forekomsten av disse atypiske fenomenene vil kunne øke hos atlantisk torsk. Konsekvensene av slike endringer på reproduksjonssuksess og avkom er imidlertid ukjent. Prosjektet er utformet for å undersøke potensielle menneskeskapte effekter av klimaendringer (dvs. temperatur) og fiskerier på torskens reproduksjonsbiologi og fysiologi, med spesielt fokus på om disse stressfaktorene forårsaker de observerte atypiske reproduksjonsmønstrene, og effektene dette har på avkommet. Ved å kombinere eksperimentelle, laboratorie- og feltstudier vil flere bestander av den ikoniske Atlantiske torsken bli undersøkt og resultater vil bli sammenlignet med andre fiskearter som Atlantisk hyse og sild, som har ulike vekst- og reproduksjonsegenskaper. Økt forståelse av effekter fra havoppvarming og fiskerier på fiskers biologi er avgjørende for å kunne evaluere økosystemkomponentenes sårbarhet for slike påkjenninger. Gjennom å utforske disse prosessene i Atlantisk torsk, har ANTHROCOD-prosjektet som mål å svare på spørsmål som danner grunnlaget for beslutninger om nåværende og fremtidig forvaltning av torskebestandene.

Climate change together with fishing pressure is already known to be an important threat to oceans and marine resources. In the context of a changing environment, consequences of these anthropogenic stressors on fish reproductive biology and offspring require further study, warranted by the fundamental relevance of these life stages for the population to be able to adapt to these stressors. Indeed, our preliminary data highlighted fascinating and underexplored atypical reproductive patterns in Northeast Atlantic cod that the current knowledge cannot explain. These changes in reproductive cycle, potentially related to elevated temperatures, could result in shifts in spawning season from spring to autumn. Under the ongoing climate change, the occurrence of these atypical phenomena in Atlantic cod would be expected to increase. However, the consequences of these changes on reproductive and offspring performance are unknown. The proposed project is designed to explore the potential anthropogenic impacts of climate change (i.e., temperature) and fisheries on male and female Atlantic cod reproductive biology and physiology, in particular examining if these stressors are drivers of the atypical patterns observed, and the consequences on offspring. By combining experimental, laboratory and field studies, several stocks across different latitudes of the iconic Atlantic cod will be investigated and findings will be compared to species presenting different life-history traits, the Atlantic haddock, and herring. Understanding ocean warming and fisheries effects on fish biology is decisive for assessing the vulnerability of ecosystem components to such pressures. Therefore, by exploring these processes in Atlantic cod, ANTHROCOD project will address questions of the highest priority from the perspective of phenological implications, but also of high ecological relevance involving key principles that form the basis for decisions about current, and future management of cod stocks.

Anthropogenic impacts of climate change and fisheries on reproductive and offspring performance of high-latitude marine fishes

Kystområder med høy folketetthet er uten sidestykke i frontlinjen for konsekvensene av klimaendringer. En av de mest sårbare kystlinjene i India er kysten til staten Kerala, som også er den tettest befolkede kystsonen langs landets vestkyst. Prosjektet C3-eKerala er en indo-norsk, tverrfaglig innsats (forskere, politikere og samfunns-/borgervitenskapelige eksperter) for å vurdere effektene av klimaendringer på Keralas marine kystøkosystem. Resultatene vil støtte utvikling og implementering av relevante planer for skadebegrensning gjennom Keralas statlige handlingsplan for klimaendringer 2023-2030. C3-eKerala vil undersøke i detalj de klimarelaterte endringene i havnivå og bølge-klima og dets kaskadeeffekter på strandlinjeendringer, sensitive økosystemer som mangrover og sjøgress, og dynamikken og intensiteten til skadelig algeoppblomstring (HAB). C3-eKerala vil bruke en tverrfaglig tilnærming, inkludert integrert bruk av satellittsensorsynergi, in-situ observasjoner, statistisk og numerisk modellering sammen med toppmoderne maskinlæringsmetoder. Vi vil bruke den oppnådde kunnskapen til å forutsi årlige strandlinjeposisjoner frem til 2050, lage et interaktivt kart som foreslår restaureringssteder for sjøgress, og varsle HAB-hendelser langs Kerala-kysten. Vi vil kommunisere prosjektresultatene direkte til kystsamfunnene og valgte beslutningstakere via en rekke offentlige møter og workshops. I samarbeid med Kerala State Disaster Management Authority gjør vi vitenskapen om til handlingsplaner som tar opp klimaendringer for kystsamfunn. Sammen vil vi utvikle strategier for å dempe og tilpasse oss de endrede forholdene, for å øke motstandskraften til sårbare kystsamfunn. Oppsummert fremmer C3-eKerala forståelsen og motstandskraften til Keralas kystbefolkning overfor klimapåvirkninger via en omfattende tilnærming – vitenskapelig forskning, modellering, teknologisk integrering og samfunnsengasjement.

Coastal areas with high population density are in the frontline of the unprecedented impacts of climate change. India, one of the top-most densely populated nations of the world has highly vulnerable coastal areas subjected to climate change. Of many in India, one of the most vulnerable is the coast of Kerala state (total length, 593 km) which is also the most densely populated coastal zone  in the entire South India (tropical Latitudes lower than 20N). Urban settlement, industrial as well as port establishments in the Kerala coast reside within 25 km to the shore and hence most of the socio-economic exchanges happen here. The project C3-eKerala is an Indo-Norwegian, transdisciplinary (scientists, policy maker and social/citizen science experts) effort to assess the impact of climate change on the marine coastal ecosystem of Kerala, which will support the development and implementation of relevant mitigation plans through the Kerala state action plan on climate change 2023-2030.
Using a multidisciplinary approach including the integrated use of satellite sensor synergy, in-situ observations, statistical and numerical modeling together with state-of-the-art machine learning methods, we attribute the impact of climate change on the coastal sea level and ocean waves via changes in the winds and ocean warming, map the observed shoreline changes along the Kerala coast and to predict future coastal shoreline changes and inundations, assess the impact on the structure and functioning of the vulnerable coastal ecosystems like mangroves and seagrass, and understand the impact of climate change induced ocean variability in triggering the Harmful algal blooms. All results obtained are further transferred to the policy makers and the societal stakeholders.

Climate Change impact on the marine Coastal ecosystem of Kerala (C3-eKerala)

Midlene fra INFRA-Research infrastructures fordelt på år

Midlene fra INFRA-Research infrastructures fordelt på fylker

Midlene fra INFRA-Research infrastructures fordelt på fagområde

Development of Cost-Effective Process for Phyco-Remediation of Dairy Wastewater and Valorization of Algal Biomass for Production of Biofuel and Biochemical: A Sustainable Approach towards Bio-Refinery

Currently, Dairy Wastewater (DW) is seen as a major global problem, difficult and expensive to treat and potentially very harmful to the environment as it contains high amounts of organic and inorganic content. The current treatment methods (physicochemical and conventional) are energy-intensive and don’t sufficiently remove the nutrients. But, with the high amount that is produced worldwide: 0.2-10 L wastewater/ L of milk processed; this is potentially a valuable resource that, if utilized appropriately, can provide high-value green chemicals and biofuel. Therefore, a new cost-effective method for the treatment of DW along with the generation of valuable biomass needs to be developed.  In this context, AlgalBB proposes the concept of biorefinery for the substantive treatment of DW via microalgae, coupled with biodiesel and bio-succinic acid (SA) production. These objectives will be pursued through 1) The designing of a microalgae consortia that can remediate DW to achieve a zero-waste process and generate lipid/carbohydrate-rich algal biomass; 2) The green synthesis of magnetic nanocatalyst for developing a low-cost, efficient method for in-situ transesterification for wet algal biomass to produce biodiesel; 3) Development of multienzyme magnetic nanocatalyst for efficient enzymatic hydrolysis to recover fermentable sugars from algal biomass; 4) Immobilization of fermentative bacteria for fermentation of sugars into SA. The interdisciplinary AlgalBB will apply cutting edge biology tools to complete the aforesaid objectives. AlgalBB adopts a circular economy approach that directly addresses clean water, clean energy; actions established by the EU Horizon Work Programme and will support the competitiveness of European biorefineries. The acquisition of transferable skills through AlgalBB will increase my employability in industry and especially in academia, allowing me to establish myself as an independent researcher and reach a professor position within 5-10 years.

0 antall prosjekter

IS-RURE-EONR-rettsvitenskap

Christiansen, Per, ruhr, jus, kat 3, 04

Tildelt: kr 13 520

Prosjektperiode: 2004-2005

Sted: Ukjent Fylke