2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Storbritannia

Sverige

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Grunnforskning

Bioteknologi

IKT forskningsområde

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Heterogenitet i brystkreftutvikling

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på år

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på fylker

Midlene fra FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse fordelt på fagområde

Forsker

Brystkreft er en svært kompleks sykdom og består i realiteten av mange forskjellige typer svulster som bør behandles ulikt. Antallet pre-invasive lesjoner i brystet, såkalte duktalt in situ karsinom (DCIS), har økt de siste årene grunnet mammografiscreening. DCIS kjennetegnes ved at kreftcellene vokser inne i melkegangene i brystvevet men har ikke trengt ut i det omkringliggende vevet (infiltrerende kreft). Det finnes ingen robust biologisk markør som kan forutsi sykdomsutviklingen hos pasienter med DCIS og dermed bidra til mer presis behandling. Mange av disse lesjonene vil aldri utvikles videre til invasiv sykdom, men alle behandles noe som gjør at mange kvinner og deres familier rammes av en sykdom som ofte overbehandles. Vi ønsker å forstå hvordan de ulike svulstene utvikles, herunder hvilke celletyper de oppstår fra, hvilke molekylære signalveier som endres underveis i kreftutviklingen og hvilke prosesser som bidrar til at brystkreft blir infiltrerende, dvs hvilke mekanismer som er avgjørende for at kreftcellene vokser fra melkegangene og ut i vevet omkring. 
I prosjektet studerer vi kreftutvikling både i pasientmateriale og ved å bruke musemodeller.  Vi benytter en metode som inkluderer direkte injekson av kreftceller i duktene og dette gir en bedre sammeligning med hvordan brystkreft utvikles hos kvinner. Ved å bruke magnetisk resonans (MR imaging) som en tidlig screeningteknikk på dyrene kan vi oppdagene lesjonene tidligere enn når de er følbare eller synlige. Metoden kombineres med kjemisk indusert kreft som gir oss en veldig måte å følge kreftutviklingen på. Resultatene våre så langt viser en overhyppighet av en bestemt brystkrefttype, ”claudin-low” i modellene men hvilken celle-type den har opphav i er fortsatt uklart. Vi har også sett at type tumor som utvikles ikke direkte kan kobles til mutasjoner eller kopitallsendringer i DNA. 
Videre har vi kombinert denne metoden med flere sporings- og farge teknikker som gjør at vi kan se hvor i vevet de tidligste lesjonene oppstår og hvilke celler som er involvert. Vi har etablert 3-dimensjonal (3D) bildebehandling som inkluderer avanserte mikroskopiteknikker. Vi har resultater fra disse analysene som viser at noen svulster oppstår i celler som er merket med stamcellemarkøren Lgr5. Vi har isolert RNA fra svulstene for å undersøke hvilke typer svulster som ble utviklet men RNAet var så degradert så det ble vanskelig å konkludere mht til subtyper av brystkreft, men det ser ut tilå være en overhyppighet av "claudin-low.
I prosjektet har vi analysert molekylære data generert fra både DCIS og invasive svulster fra kvinner, tilsammen nesten 400 prøver. Analysene viser at heterogeniteten og de molekylære endringene blant DCIS er noe ulik den man ser i infiltrerene brystkreft noe som krever at man analyserer ulike stadier på forskjellig måte. Basert på analyser av RNA data har vi kommet frem til et sett av gener som er forskjellig uttrykt i DCIS og invasiv kreft og som vi vil følge opp i fremtidige studier opp for å utforske om dette kan være en prediktor for lesjoner med lav risiko for å utvikles videre til kreft. Dette må valideres i andre data. Basert på disse resulatene analyserte vi flere utvalgte celleområder fra 39 DCIS tilfeller med en kvantitativ RNA målemetode. Disse analysene bekrefter at klassifisering av DCIS ikke er lik som for infiltrerende kreft, at det er færre antall subtyper i pre-invasiv brystkreft og at det er stor heterogenitet innad i DCIS med ulik grad av andre celletyper som vil påvirke videre kreftutvikling.

Breast cancer heterogeneity presents a significant stumbling block for the application and success of personalized medicine approaches. Several molecular subtypes exist with profound differences in the underlying biology. Subclonality and selection pressure during tumorigenesis is likely important in progression to invasive disease. The incidence of ductal carcinoma in situ has increased due to mammographic screening but currently, there is no strategy for accurately predicting which lesions will progress to invasive breast cancer. In this project, we aim to identify cell-of-origin of one or more intrinsic breast cancer subtypes by lineage tracing from specific stem cells expressing Lgr5 in a chemically induced tumor model, and in a GLI1-induced transgenic model. The tumors developing in these models will be characterized at several molecular levels in order to identify subtype-specific aberrations and disturbed pathways. Wnt and Hedgehog signaling are crucial pathways in embryonic development and has also been implicated in tumorigenesis. We will investigate the effect of overexpression of LGR5 in both tumor models. Tumors will be characterized by gene expression analysis and compared with human breast tumor subtypes. Breast tumors develop through a multistep process and the events driving each stage is not determined. We aim to perform longitudinal studies of tumor samples during progression (in time) in the tracing model and map transcriptomic alterations. Data will be compared and validated in cohorts from patients with preinvasive and invasive lesions in the breast. These studies will improve our understanding of how breast tumors develop and from which cells, and hopefully give clues to markers that can be used to predict the invasive potential of preinvasive lesions.

Tracing heterogeneity in breast tumor progression

Kreftceller lever i et fiendtlig mikromiljø hvor de er utsatt for mange typer stress, blant annet lav tilgang på næringsstoffer og oksygen. Alle cellene i kroppen har utviklet diverse mekanismer for å takle dette, men siden kreftcellene allerede lever i et såpass fiendtlig miljø, er de mer avhengige av velfungerende stressresponsmekanismer enn normale celler. GCN2 er involvert i mange ulike stressresponse mekanismerr, derfor tror man det er spesielt viktig for kreftcellene. Dette underbygges ved at høyt uttrykk av GCN2-genet i kreftcellene henger sammen med dårlig prognose for pasienten. Nylig har vi fått nye resultater som  tyder på at proteinet også er involvert i andre prosesser enn stressrespons. Disse inkluderer celledeling, som også er høyt relevant for kreftutviklingen. Forskning på andre sykdommer har dessuten vist at GCN2 er involvert i immunforsvaret, men det er ikke kjent på hvilken måte. Denne funksjonen kan også være relevant for kreft fordi kreftcellene ofte kan unngå angrep fra immunsystemet. Det er ikke fullt forstått hvordan kreftcellene klarer dette, men en kreftbehandling som går på å hjelpe immunforsvaret med å oppdage og drepe kreftcellene kunne vært effektiv. 
Vår hypotese er at GCN2 har andre funksjoner som er relevante for kreftutviklingen, i tillegg til stressresponser. Derfor kan det være en god angrepsmåte å hemme GCN2, fordi det vil skade kreftcellene på flere fronter. I tillegg til kreft er også GCN2 involvert i andre sykdommer som for eksempel Alzheimers, autoimmune sykdommer og en dødelig lungesykdom kalt PVOD. Vi studerer nå de nye funksjonene til GCN2 for å kunne utnytte kunnskapen i behandlingen av disse sykdommene.

GCN2 plays important roles in several major diseases including cancer, autoimmune diseases, Alzheimer’s disease and pulmonary veno-occlusive disease (PVOD) and is seen as a potential target for therapy. In the current project we wish to investigate novel functions of GCN2 and our findings will have impact on all the above fields. We are focusing on the cancer relevance of the novel functions.
The only known function of GCN2 has been regulation of translation in stress responses. We have recently made the intriguing finding that GCN2 is required for cell division. Recent studies have shown that DNA damage arising from cell division defects can trigger immune responses. Interestingly, in the immunology field, GCN2 was long known to be important and in several autoimmune-disease models GCN2 was shown to have an immunosuppressive effect. These observations suggest that GCN2 might be important for cancer cells because of its cell-cycle and immunosuppressive
functions. We will explore the novel functions of GCN2 in cell division and in immune responses. We reason that targeting GCN2 in cancer therapy would be a unique and powerful approach, since GCN2 is involved in several aspects of cancer development and progression, including stress responses, immune escape and the cell cycle, all three processes crucial for cancer progression. The idea of targeting any one of these processes is broadly exploited in existing therapies, but targeting them simultaneously is a novel approach. Furthermore, we suggest that targeting GCN2 would confer a high degree of selectivity against cancer cells since (i) it is in high demand in stress situations that cancer cells are exposed to and (ii) Cell division in normal cells is not sensitive to GCN2 depletion. Our project aims for a better understanding of the mechanistic basis of an important player in cancer and several other major diseases, which in the longer term will lead to improved therapy.

Novel roles of GCN2 with relevance to cancer and other major diseases

Proteiner er en divers gruppe molekyler som utfører mange nødvendinge funksjoner i cellene og er en av de grunnleggende bestandelene for liv. Proteiner er sammensatt av små byggesteiner som kalles aminosyrer, og oppskriften på hvordan et protein skal bygges opp ligger i genene våre(DNA). Det er en komplisert byggeprosess i flere trinn, der hvert trinn er nøye regulert. Det siste trinnet i denne prosessen, hvor selve proteinet dannes, kalles translasjon. 

Det er ikke slik at alle proteiner uttrykkes til enhver tid. Hva slags proteiner som dannes og når, er avhengig av mange ulike faktorer. For at cellene skal fungere, er det viktig at proteinsyntesen er nøye regulert og at de rette proteinene er til stede til rett tid. Når cellene utsettes for stress, for eksempel UV-stråling som kan skade molekyler i cellen, produseres proteiner som er speisaltilpasset for å håndtere den utfordrende situasjonen cellene møter. Mye av denne reguleringen foregår på translasjonsnivå og gjør at cellene i stor grad er tilpasningsdyktige til miljøet rundt seg.

Feilregulering av translasjon kan derimot ha store negative konsekvenser. Dette kan gi seg utslag i en lang rekke sykdommer, blant annet kreft og ulike neurologiske sykdommer slik som Alzheimer. For å kunne gi pasienter som er rammet av slike sykdommer den best mulige behandlingen, trengs det innsikt i nøyaktig hva som går galt under disse sykdomstilfellene. 

I dette prosjektet studerer vi mekanismer som regulerer translasjon. Vi har bevis for at en (til nå) ukjent mekanisme nedregulerer translasjon etter stress. Målet vårt er å kartlegge denne mekanismen og studere i detalj de forandringene som skjer i cellene på molekylært nivå, både før og etter stress.

Den ukjente mekanismen virker kjemperaskt, som er mest sannsynlig mulig gjennom en plutselig forandring i en regulator; enten mengde protein eller kanskje en modifikasjon på proteinet. Basert på denne tankegangen har vi utført en massespektrometri-analyse, som kan måle mengde protein i cellene. Resultatene fra analysen viser at når cellene utsettes for stress skjer det en dramatisk endring i proteinene som regulerer cytoskjelettet. I tillegg, nedreguleringen av translasjon etter stress kan forhindres ved å manipulere reorganiseringen av cytoskjelettet. Disse resultatene fremmer hypotesen om at det er en regulatorisk kobling mellom translasjonsregulering og cytoskjelettet etter stress.

The functionality and viability of cells are absolutely dependent upon their gene expression pattern. Gene expression involves a series of complex processes, culminating in translation. When encountering environmental stress all types of cells respond by alterations in the gene expression pattern, partly at the levels of transcription, but mostly at the translational level, which leads to rapid changes in the repertoire of proteins produced. 
Expression or activity of translation factors is altered in a number of cancers.  In addition, there are numerous reports that defective regulation of translation results in neurological problems in humans. Therefore understanding the molecular details of the novel mechanism is highly relevant for knowledge-based therapy of these diseases.
In this project we wish to investigate fundamental aspects of the regulation of translation. We have shown that after exposure to ultraviolet light or oxidative stress a novel mechanism dramatically reduces general translation levels. We have demonstrated the existence of this mechanism in fission and budding yeasts as well as in human cells, suggesting that it is was conserved during evolution. The aim of the current project is to understand the molecular details of the novel mechanism.
We shall first investigate which stage of translation is regulated by the novel mechanism. This will give us clues as to the mechanism. The translational response to stress is very rapid, leading us to speculate that it involves protein modifications. We shall employ a broad approach to identify all molecular changes that occur in the cell shortly after UV-irradiation. This will most likely reveal the signature molecular changes and modifications involved in the novel mechanism, in addition to a number of other changes. Finally, we shall investigate the consequences of the novel mechanism on cell-cycle progression and survival employing appropriate fission yeast mutants.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Novel roles of GCN2 with relevance to cancer and other major diseases

Tildelt: kr 9,8 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Oslo

FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Regulation of translation after exposure to stress

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektperiode: 2016-2021

Sted: Oslo