2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Matematikk og naturvitenskap

Svalbard

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frittstående prosjekter

Storbritannia

Danmark

Nederland

Sverige

Canada

Frankrike

Tyskland

Forskerprosjekt

Polar

Nordområdene

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Klima

Naturmangfold og miljø

Grunnforskning

Marin

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Termofil bakteriell nedbrytning av keratin-holdige biologiske avfallsprodukter

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på år

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på fylker

Midlene fra BIONÆR-Bionæringsprogram fordelt på fagområde

Professor

Keratin er et vanskelig nedbrytbart fibrøst protein og den vanligste forekommende biologiske polymeren i naturen etter cellulose og kitin. Dyr og fugler har utviklet en rekke keratin-holdige strukturelle komponenter som f.eks. fjær, hår, klover, horn, negler etc. Keratinets motstandsdyktige egenskaper er forårsaket av et høyt innhold av flere ulike kjemiske kryssbindinger som virker beskyttende mot både biologisk, fysisk og kjemisk nedbrytning, og keratin-holdig vev og avfallsprodukter representerer derfor en betydelig utfordring for industriell gjenvinning/gjenbruk av visse avfallsprodukter fra landbruket. Fuglefjær består f.eks. av mer enn 90% keratin og representerer et enormt avfallsproblem for fjærkre-industrien. Det meste av fjær-avfallet ender opp i store deponier eller det blir brent. En liten del av fjær-restråstoffet omdannes og brukes til fôr og gjødsel, men dette er en relativt ineffektiv utnyttelse. I ThermoK prosjektet tar vi sikte på å forstå og optimalisere fjærnedbrytningsprosessen hos utvalgte anaerobe varme-elskende bakterier med evne til å bryte ned keratin, samt å utlede de enzymatiske mekanismene for biologisk og biokjemisk keratin-nedbrytning. 

I prosjektets første fase har vi undersøkt en rekke bakterier tilhørende slekten Fervidobacterium for deres kapasitet til å bryte ned fjær. Sju arter har litt identifisert som spesielt aktive. Vi har fullført en fullstendig genomsekvensering av 6 arter/stammer ved å kombinere Oxford Nanopore og Illumina Technology. Dsse genomene har blitt analysert og annotert for å finne potensielle gener som kan ha en funksjon i keratinnedbrytnings prosessen og sammenlignet. For 3 av disse stammene har vi også fullført komparative transkriptomikkanalyser ved vekst på fjær som substrat versus glucose som eneste energi- og karbonkilde for å identifisere gener som uttrykkes sterkere under keratinolytisk vekst. En rekke overuttrykte peptidase- og protease-kodende gener er blitt identifisert i disse eksperimentene i de mest aktive stammene. Tilsvarende har proteomikk-baserte analyser av cellebundne proteiner og proteiner utskilt fra cellene til det ekstracellulære miljøet identifisert en rekke proteiner som er overuttrykt under keratinolytiske vekstforhold og enten er cellebundne eller utskilt fra cellene. Ved å bruke disse tilnærmingene har omtrent 20 gener som koder for proteaser og peptidaser funnet å bli sterkere uttrykt under keratinolytiske forhold, noe som indikerer at disse genene/enzymene spiller viktige roller i den fjærnedbrytende prosessen. Videre, ved å kombinere alle de oppregulerte proteinene som ble funnet i proteomikk-eksperimentene med de overuttrykte genene fra transkriptomiokkanalysene, har vi laget et gen-nettverk for hver av de 3 stammene med mer enn 100 overuttrykte gener under keratinolytiske vekstforhold. Disse genene er sannsynligvis biologisk/funksjonelt forbundet, og ytterligere analyser kan føre til en bedre forståelse av nedbrytningsprosessen for keratin. Dette arbeidet er gjort i samarbeid med den Franske partneren. I samarbeid med partnerne fra UK og Sør-Afrika har flere av protease-kandidatene blitt produsert vha. heterolog genekspresjon i E. coli, renset og karakterisert. 

Prosjektet har potensial til å føre til en bedre forståelse og kontroll av keratinnedbrytnings-prosessene og økte muligheter for å forbedre anvendelsen av keratinnedbrytende bakterier og deres enzymer på en kostnadseffektiv og kontrollerbar måte. ThermoK har samlet et internasjonalt tverrfaglig konsortium av forskere for å utvikle disse prosessene, og inkluderer oppskalering til større bioreaktorer. Prosjektet vil bidra til utforming av mer bærekraftige og fleksible mat-verdikjeder og til sirkulær bioøkonomi-konseptet ved å omdanne avfall fra landbruket til anvendbare og mer verdifulle kommersielle produkter som proteiner, peptider, aminosyrer, fiskefôr og gjødsel.

Keratin is a fibrous and recalcitrant structural protein and is the third most abundant polymer in nature after
cellulose and chitin. A wide spectrum of animals have developed a diversity of keratins used as structural
parts of their outer protection which make up major component of feathers, hair, horns, hooves, cloves, nails
etc. Their recalcitrant nature is due to properties such as a high degree of cross-linking by disulphide bonds,
hydrogen bonds and hydrophobic interactions. Keratin-laden tissues represents a significant challenge for
the animal rendering industry. For example, feathers consist of more than 90% keratin and represent a huge
waste product of the poultry industry, where most ends up in landfills or is being burned. Similar challenges
exist for other keratin-containing biomass waste. Today, most feather waste is discarded or ineffectively
rendered for animal feed or fertilizer. This project will address the application of selected anaerobic
thermophilic bacteria which can be optimized for keratin-laden waste material degradation as well as the
understanding of the enzyme activities within the bacterial species responsible for this degradation. This will
lead to improved control and understanding of the overall keratin-degrading process and its improvement
and efficiency by using organisms expressing the required activities or using novel enzyme cascades of
thermophilic keratin degrading enzymes in vitro optimised for keratin breakdown in a cost effective and
controllable manner. ThermoK will bring together a multidisciplinary team of academics in order to take the
results obtained to a transfer level 5 and above, including upscaling of the process. The project will
contribute to the designing of more sustainable and resilient food systems and contribute to the vision of a
circular economy by using waste products and converting them to other valuable commercial products
including peptides, amino acids, fish feed and agricultural fertilizers.

Thermophilic break-down of keratin-laden biomass waste

Metanutslipp fra tilbaketrekkende arktiske isbreer har potensial til å øke betydelig i løpet av det 21. århundre. Disse utslippene vil gjøre det vanskelig å kontrollere klimagassnivåene i en kritisk periode for håndtering av klimaendringer. Prosjektet vårt vil gi viktig informasjon om hvor mye mer metan som vil slippe ut når isbreer på land trekker seg lenger tilbake og når isbreer i havet trekker seg tilbake på land. Vi vil derfor måle gassutslipp fra det nye landet som er eksponert foran breene, samt fra havoverflaten rett foran marine isbreer. På land vil vi undersøke hvordan smeltevann tvinger grunnvann til å føre gassen mot brekanten. Vi vil så anvende denne kunnskapen på de marine isbreene, hvor observasjoner av grunnvann som fører gassen mot fjorden er vanskeligere å samle inn. For å gjøre dette enklere vil vi også bruke båter og havis som plattformer for å lokalisere gassbobler som lekker fra havbunnen. Overvåking av begge typer isbreer vil gi oss lov til å utvikle en forståelse av sammenhengen mellom klimaendringer og hastigheten  gassutslipp. Numeriske modeller kan deretter brukes til å forutsi om hastigheten vil øke mens isbreene raskt krymper, eller til og med bremses, ettersom effektene av isbreene på det omkringliggende miljøet begynner å avta. Kunnskap hentet fra Svalbard vil da bli brukt til andre deler av Arktis, hvor lignende geologi, permafrost og isbreforhold også eksisterer. Siden mesteparten av metanet vi studerer er eldgammelt og kommer fra sedimentære bergarter, vil arbeidet vårt være spesielt relevant for de russiske arktiske øyene, Baffinbukta-området, Øst- og Vest-Grønland og andre deler av det kanadiske Arktis.

Managing emissions of methane is a major societal challenge for the rest of the 21st Century because it is such a potent greenhouse gas. This requires accurate estimates of natural methane emissions, especially from the Arctic. Here it is known that one of the greatest sources of uncertainty is the release of gas trapped beneath frozen ground (permafrost) and glacier ice. We have found that a significant amount of this gas is already escaping to the atmosphere in Svalbard (> 2000 tons a year, perhaps equivalent to as much as 10% of emissions associated with Norway's energy sector). However, we also know that the rate of gas escape will increase markedly as climate change continues. This is because there is a vast gas resource sitting in the rocks beneath Svalbard, and the glaciers are melting so rapidly that it able to escape as soon as the glaciers retreat. Our project therefore proposes to use novel observation platforms and numerical models to understand and quantify how increasing glacier melt results in greater gas emission to the atmosphere at glacier margins. We will be the first to examine glaciers that terminate in the sea, including those glaciers also about to retreat onto land. Lastly, we will use our expertise from Svalbard to locate similar emission hotspots in Canada, Greenland and Russia. 

The project must address technical challenges associated with getting close to marine glaciers and with monitoring all year in the harsh Arctic climate. We will make full use of the experience gained by the lead institution's all-year presence in Svalbard. We have already used this to develop appropriate observation tools that can operate under such conditions. Since the fjords can be particularly hazardous, we will also use the stable winter sea ice as a platform for observations before the dynamic summer period starts. Then remotely operated vehicles and small boat operations will allow us to work opportunistically, when the conditions are safe and suitable.

Climate-driven methane outgassing at terrestrial and marine-terminating glacier margins

Frigjøring av metan fra det aktive laget over permafrosten er kjent som en potensielt skadelig klimagasskilde. Derimot har vi liten forståelse for hvordan dypere metankilder i og under permafrosten kan nå atmosfæren. Opptining av permafrost og isbreer er to klimadrevne prosesser som kan forårsake dette. I vårt prosjekt overvåket vi derfor permafrosten og isbreene på Svalbard. Vi har funnet ut at grunnvann som beveger seg dypt under permafrosten enten i dalbunnen eller under isbreene kan bære svært høye konsentrasjoner av metan. Mengden grunnvann som strømmer til landoverflaten hvert år er derfor svært viktig.

Prosjektet har kartlagt alle grunnvannskilder som inneholder metan på Midt-Svalbard (6300 km2). Vi fant ett eller flere aktive kilder på 94 steder og estimerte utslipp opp til 270 tonn per år. Dersom det er representativt for hele Svalbards landområde, tilsvarer de totale utslippene 10 % av utslippene knyttet til Norges olje- og gassektor. Glaciale kilder er de klart vanligste (84 %) og finnes for det meste nær fronten av isbreer som trekker seg tilbake. Vi har også observert meget store metanutslipp i front av en fremskridende isbre og på havbunnen foran flere marint terminerende isbreer. Numerisk modellering av disse ulike grunnvannskildene har påvist veldig lange (tusenvis av år) opphold under permafrosten i dalbunnen i motsetning til korte (dager) opphold under breer. Kontinuerlig overvåkning ved begge typer grunnvannskilder har vist hvordan de fysiske forholdene ved utspringene er viktig for å regulere mengden gass som frigis til atmosfæren. Kilder som ender i innsjøer opplever signifikante tap av metan før gassen har en mulighet til å entre atmosfæren. De som springer ut under turbulente forhold, som eksempelvis i form av en bekk eller elv, viser mye høyere utslippsrater. På de viktigste stedene domineres utslippet av gassbobler som dannes etter fall i vanntrykket. Dette betyr at det er mindre tid tilgjengelig for fjerning fordi boblene stiger raskt til overflaten. 

Mikrobiell analyse av kildene viser at en stor andel av mikroorganismene som lever nær utslippssonene benytter metan som en energikilde og bidrar dermed til å redusere metanutslippene. Andre mikroorganismer er assosiert med produksjon av metan, men bevisene tyder på at de mest aktive og rikeligste mikroorganismene er assosiert med metanfjerning. Våre geokjemiske målinger indikerer at mesteparten av metanet er geologisk opphav. Men i Adventdalen og Fulmardalen er gassen mikrobiell opphav. Det er ikke klart hvorfor fordelingen av gasskilder varierer slik. Vi mistenker imidlertid at det meste av det biogene metanet har vært fanget under permafrosten i flere tusen år.

Hovedbekymringen når det gjelder klimaendringer er at utslippet av metan foran tilbaketrekkende isbreer vil øke raskt fordi mer bresmelting vil øke grunnvannstrykket. Siden det antas at mesteparten av gassen har samlet seg under permafrosten gjennom tusenvis av år, vil utslippene etter hvert avta. Imidlertid antas det også at den nåværende gassutslippshastigheten er svært lav sammenlignet med det totale gassvolumet. Dette er fordi permafrost foreløpig forblir en effektiv tetning. Tilbaketrekkende isbreer er derfor hovedproblemet fordi de avslører nytt land der permafrost ennå ikke har dannet seg, eller hvor det er mye tynnere.

The release of methane from beneath retreating glaciers and thawing permafrost is a major source of uncertainty in the prediction of future greenhouse gas emissions from the Arctic. Presently we have no basis for predicting these fluxes on account of major uncertainty in the integrated physical, chemical and biological processes that govern how methane is produced, stored and released from these environments. There is great urgency to understand these processes in cases where methane can avoid oxidation or consumption by methanotrophic bacteria. Such removal processes are extremely effective in the case of methane diffusing through the sea floor or the soil's active layer, but we have found that they can be almost completely ineffective in some of the terrestrial groundwater springs of Svalbard and Greenland. 

Our project faces challenges linked to the observation of processes occurring beneath Arctic glaciers and permafrost. We will therefore use our exceptional data resources from the Adventdalen area, where the sub-surface environment has already been characterised to 900m depth. We will also employ new field techniques developed through pilot research to further quantify the system. These will then be incorporated into a groundwater biogeochemistry model with the capacity to predict methane emissons at the ground surface under current and future conditions. 

We will draw significant, international research attention to Svalbard, by establishing a "super-site" in the immediate vicinity of Longyearbyen. Here, the rich history of research, mining and polar exploration will greatly facilitate stakeholder engagement. We expect interest from engineers seeking the safe management or exploitation of permafrost methane emissions, Earth scientists seeking improved understanding of Arctic carbon cycling and greenhouse gas dynamics, and policy makers trying to balance poorly known, highly variable natural emissions with more controllable anthropogenic emissions.

Climatic forcing of terrestrial methane gas escape through permafrost in Svalbard

Det østlige Antarktis-isdekket er jordens største ferskvannsøkosystem, som inneholder bakterier, alger, virus og andre mikrober som transporteres dit med vind og distribueres av isstrømmer. Vi studerer hvordan mikroorganismer overlever i isen ved å hente prøver fra gammel breis (mange tusen år gamle) eksponert i overflaten nær den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, Antarktis. 

Under en vellykket feltkampanje på Troll fra desember 2019 til januar 2020, samlet vi inn seks iskjerner for å bestemme hvilke mikrober som blir aktive når det er tilstrekkelig energi og vann til å tillate biologisk produksjon. Vi fant at disse forholdene ble oppfylt i den øverste delen av iskjernene, siden solenergi kan trenge inn i den vindpolerte blåisen og forårsake smelting på omtrent 0,5 meters dyp i løpet av store deler av sommeren. I de fleste områder reduseres lysinntrengningen sterkt av små luftbobler i isen nær overflaten. Derfor har vi målt antall og størrelse på disse boblene for å modellere hvordan lyset sprer seg i denne viktige sonen. Dette arbeidet ble kombinert med kartlegging av andre antarktiske blåisområder for å forstå den regionale fordelingen av smelting nær overflaten og biologisk produksjon. Omtrent 1 % av isdekket støtter gunstige forhold for å utvikle blåis-økosystemer. Vi har funnet ut at steinpartikler er avgjørende for å la mikroorganismer leve i den blå isen. Deres mørke farge absorberer mye mer av solens energi enn boblene i isen, noe som fører til smeltevannstrøm og akkumulering av partiklene i smeltebassenger kjent som "kryokonitthull". Kartlegging viste at bergartpartiklene er utledet via to prosesser: støvavsetning ovenfra, og erosjon av berggrunn nær rygger nedenfra. Vi har funnet ut at disse hullene er langt viktigere hotspots for næringsberikelse og biologiske prosesser enn den rene isen, selv om vann er tilstede. Dette er ganske annerledes enn situasjonen vi fant på Svalbard, hvor isen inneholder mange flere levende mikroorganismer. Videre, selv i kryokonitthullene, ser den biologiske produksjonsraten ut til å være svært lav sammenlignet med både Svalbard og andre kystnære isbreer i Antarktis. Ganske distinkte nærings- og kjemi forhold utvikler seg i hullene, inkludert høye nitrat-, fosfat- og silikakonsentrasjoner, i motsetning til forhold i snø og is i nærheten. Disse forholdene gjenspeiler mest sannsynlig effektiv resirkulering av næringsstoffer fra et samfunn dominert av bakterier, samt påvisning av næringsstoffbidrag fra steinpartiklene. Vi tror dette skyldes at svært få mikrober blir importert fra andre økosystemer ved iskanten. Den høytliggende posisjonen og store avstanden til kysten gjør derfor Troll et ideelt sted for å undersøke grensene for liv på jorden.

BIOICE-teamet utfører detaljert biologisk analyse av mikroorganismene i snø, is og smeltevannet samt sedimentet i kryokonitthullene. Resultater fra de molekylære (DNA) analysene fant svært få påvisbare celler i den rene isen. I sedimentet fra hullene har vi funnet ut at Cyanobacteria er dominerende, tett fulgt av Actinobacteriota, og deretter Proteobacteria og Bacteroidota. Dette er overraskende mangfoldig, spesielt sammenlignet med den rene isbreen, der ingen DNA kunne gjenvinnes på en god måte. Disse samfunnene sammenlignes nå med lignende prøver fra Svalbard. Vi forventer å finne ut at kryokonitthullene er viktige fordi steinpartiklene gir viktige næringsstoffer og også et langtlevende, stabilt habitat som overlever fra en sommer til en annen.

Almost half of the freshwater bacterial biomass on Earth is stored in the East Antarctic Ice Sheet (EAIS) and ice core studies have shown us that a proportion of it remains viable even after storage for more than 1 million years. However, we have yet to establish what happens to these cells when they emerge at the ice sheet margin and are potentially revived by melt. For example, in the wind polished blue ice areas around the periphery of Antarctica, we have shown that sub-surface melting initiates the southernmost occurrence of photosynthesis on Earth. This study will therefore examine the physical, chemical and biological conditions within these oases and assess the contributions made to ecosystem functioning by older microorganisms transported by ice flow over millennia, and younger microorganisms derived from recent atmospheric deposition. 

Our project requires that we tackle R&D challenges linked to the sterile analysis of dilute glacier ice, snow and meltwater from extremely remote locations. Therefore, we will use our logistically advantagous location in Svalbard to practise all workflow routines prior to a substantial Antarctic campaign at Troll Station in 2018/19.  Use of cores already collected by the Norwegian Polarinstitutt’s Antarctic traverse during the International Polar year in 2007/08 will add significant value to both our project and the legacy of the IPY. 

Our first exploration of the surface microbiology of the EAIS from its continental interior to the coast is of direct, strategic relevance to the Norwegian Polarintitutt’s mandate from government, and will yield physical, chemical and biological data of great utility to future research in this region. Our collections of microorganisms and genetic information will also be a vital resource for groups involved in the management of Antarctica biodiversity, including the Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) and the Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources.

0 antall prosjekter

KLIMAFORSK-Stort program klima

Climate-driven methane outgassing at terrestrial and marine-terminating glacier margins

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2024-2026

Sted: Svalbard

POLARPROG-Polarforskningsprogram

Climatic forcing of terrestrial methane gas escape through permafrost in Svalbard

Tildelt: kr 9,5 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Svalbard

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Blue Ice Oases of Microbial Life on the Antarctic Ice Sheet

Tildelt: kr 9,8 mill.

Prosjektperiode: 2019-2023

Sted: Svalbard