2012

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2023

2011

2013

2024

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Utdannings- og forsk

Diverse

Humaniora

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Klima og miljø

Frittstående prosjekter

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Klima

Grunnforskning

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

DET ALDRENDE SUBJEKT I HISTORISK PERSPEKTIV: LITTERATUR, MEDISIN, PSYKOLOGI, JUSS

Midlene fra SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell fordelt på år

Midlene fra SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell fordelt på fylker

Midlene fra SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

Prosjektet studerer subjektive og symbolske dimensjoner ved menneskelig aldring slik de er representert i vestlig litteratur fra førmoderne tid og frem til idag. På grunnlag av hovedsakelig litterære, men også medisinske, psykologiske og juridiske diskurser, og med særlig fokus på det eldre individs selvopplevelse og identitet, analyseres eksempler på aldringens psykologi, filosofi og poetikk. I tillegg undersøkes de kriterier som definerer livets siste faser ut ifra en persons psykologiske, medisinske og juridiske status. Ved å bidra til en alderdommens kulturhistorie, vil prosjektet skape en større bevissthet om de motstridende forestillinger om aldring som lever side om side i dagens samfunn. Det fokuserer på kontinuitet og forandring i opplevelsen av å bli eldre, men også transhistoriske aspekter ved aldring som en grunnleggende betingelse ved menneskelivet. 

Fra prosjektstart har tverrfaglige problemstillinger stått i forgrunnen. Med seminaret "Challenges of Interdisciplinarity for a Cultural History of Ageing" i 2017, tok George Rousseau opp teoretiske og metodiske utfordringer kulturhistorikeren står overfor når det aldrende selvet skal studeres i skjæringsfeltet mellom litteratur og andre kunnskapsområder. 

Seminaret "Defining old age" i 2017 belyste skiftende kriterier for å skjelne mellom de sene aldersstadier i historisk, litterært, medisinsk, psykologisk og juridisk perspektiv. 

Symposiet i 2018, "Living a good life in older age: literary, philosophical, psychological and medical perspectives", organisert i samarbeid med Universitetet i Warwick, siktet mot å overskride samtidens modeller for "vellykket aldring" og bidra til en mer nyansert forståelse av sosial rettferdighet og velferd for eldre. Den fremhevet behovet for en mer historisk, kritisk og verdibasert modell for aldring. Tema som tap, sykdom og demens ble drøftet, men også alderdommens skapende og emosjonelle potensiale. Viktige filosofiske bidrag reiste spørsmål om sosial rettferdighet i dagens samfunn. 

Rousseaus seminar "Sleep, Senescence, Subjectivity" (2018) kombinerte litterære, kulturhistoriske, psykologiske og medisinske tilnærminger til søvn. 

Et annet aldrings-aspekt var gjenstand for tverrfaglig undersøkelse da vår gruppe presenterte et litteratur, filosofi og psykologi-panel om aldring og ensomhet ved IAGG-kongressen i Gøteborg, 2019. 

Rousseaus seminar om aldring og kjønn i 2019, arrangert ved Senter for kvinne- og kjønnsstudier ved UiB, samlet litteraturvitere og kjønnsforskere fra New York, Oxford, Oslo og Bergen. Musikk, skjønnlitteratur og film var også representert av deltakere som i tillegg til å være akademikere også er utøvende kunstnere. 

De nevnte arrangementene har vist hvordan aldringsstudier innbyr til tverrfaglige og tverrkunstneriske tilnærminger til tema som kjønn, sosial deltakelse, sosial rettferd og psykosomatiske tilstander karakteristiske for det aldrende subjekt. Vårt siste store arrangement, en "Aldringsfestival" var et samarbeid mellom UiB, Bergen Nasjonale Opera, KODE, Bergen sanitetsforening og Bergen kommune. Dette formidlingsprosjektet, som også inkluderte et forskningsseminar, gav oss muligheten til å fremme våre perspektiver på aldring utover akademia, gjennom forskningsformidling og kunst-forestillinger og inn i samfunnet. Et slikt samarbeid på tvers av institusjoner - akademiske, kunstneriske og kommunale - utgjør en ny type tverrfaglighet.

I forbindelse med festivalen og pga. pandemien, ble en digital formidlingsarena opprettet der festivalens aktiviteter presenteres og videreutvikles: sistekapittel.no

Samlingen Literature and Ageing, redigert av prosjektpartner Elizabeth Barry med Margery Vibe Skagen utkom på Boydell & Brewer 2020 med fokus på engelskspråklig litteratur fra midten av det 19. århundre og frem til idag. Antologien Cultural Histories of Ageing: Myths, Plots and Metaphors of the Senescent Self, redigert av Margery Vibe Skagen, undersøker kulturspesifikke representasjoner av aldring og subjektive konstruksjoner av aldrende identitet i vestlig litteratur siden renessansen (Routledge 2021). Antologiene viser tverrfaglige litteraturstudiers potensiale for å forstå aldring i kulturhistorisk perspektiv og med relevans for samtiden.

Prosjektets Ph.d.-stipendiat Gunn Inger Sture forsvarte sin avhandling om aldringsmetaforer hos Proust i februar 2021. Postdoktor Laura Cayrol-Bernardo started sitt MSCA-prosjekt om kvinnelig aldring i Firenze i det 15. årh. Utstillingen "Fremdeles her" om demens og musikkterapi, ledet av prosjektpartner Inger Hilde Nordhus, ble gjennomført i september 2021.

Prosjektgruppen forbereder nå en spesialutgave av det digitale tidsskriftet Age, Culture, Humanities med tittel Transitional, Relational Ageing, som presenterer kulturhistoriske, litterære, filosofiske, psykologiske og musikkterapeutiske perspektiver på definerende overganger sent i livet.

Mer info om prosjektet og opptak fra arrangement: uib.no/prosjekt/aldring

The demographic changes in present societies require a more critical and nuanced approach to the different stages of human life, not least to definitions and cultural comprehensions of old age. This project will produce new knowledge about subjective and symbolic aspects of late life in different contexts, and contribute to a broader understanding of the cultural and scientific assumptions underlying past and present paradigms of ageing from early to late modernity in Western societies. On the basis of mostly literary, but also medical, psychological and legal discourses, it will provide detailed exemplifications of the psychologies, philosophies and rhetorics of senescence, especially in regard to shifting concepts of selfhood and identity. Accordingly, it will examine changing criteria for defining the various phases within late life in terms of the psychological, medical, social and legal status of the older person. Contributing in this way to a cultural history of the ageing self, the project will heighten awareness of the divergent conceptions of old age that exist side by side in today's multicultural society, their continuities and transformations under the pressures of globalization. Through critical analysis of traditional and post-traditional representations of late life, it will provide tools and models for a humanistically informed reconstruction of the third and fourth age. As distinct from humanistic sub-disciplines of gerontology, this project's interdisciplinary approach to ageing is rooted in the humanities, especially in literary studies and cultural history, but will also draw on gerontology, medicine, psychology and law. It will thus give a fresh and socially relevant focus to issues pertaining to the humanities, and contribute to the renewal of literary studies through cross-disciplinary approaches to human existence.

HISTORICIZING THE AGEING SELF: LITERATURE, MEDICINE, PSYCHOLOGY, LAW

Bygninger er uregjerlige, de er i konstant forandring og involverer utallige aktører i fortid og samtid. Bygninger består av materialer med forskjellig levetid, deres opprinnelige funksjon kan bli utdatert, og de kan ikke (og bør ikke) behandles på linje med kunstverk eller arkeologiske artefakter. Til forskjell fra i kunsten og arkeologien kan arkitektonisk proveniens forståes som et dynamisk og fremtidsvendt fenomen, og anvendes som et redskap til å forstå bygningers tapte, aktuelle og fremtidige muligheter økonomisk, sosialt og materielt. Dette forskningsprosjektet overfører proveniens til arkitekturfeltet på tre radikale måter: Det tar begrepet opp i skala, det anvendes til å forstå objekter som normalt ikke flytter på seg, og det gir begrepet en ny temporal innretning ved å tenke proveniens som et instrument for endring snarere enn som en retrospektiv dokumentasjon og autorisasjon. En viktig dimensjon er å forstå historiske bygninger og bygningselementer som del av globale nettverk med vekt på materialenes opphavssted og tilvirkning, deres produksjonssteder, transport-ruter og miljøene som satte dem sammen og tok dem i bruk. 

Proveniens kaster nytt lys på arkitektur som en vev av kulturelle, materielle, sosiale, teknologiske og geopolitiske praksiser. Med dette begrepet vil vårt tverrfaglige forskningsprosjekt undersøke transformasjon med vekt på materialsammensetning,  eiendomsforhold og historisk rekonseptualisering. Prosjektet er arkivbasert, men vi forstår også bygninger som levende arkiver, som depoter av materiell historie og levd liv, og som en kilde til å forstå opphavet, arbeidet, bruken, emosjonene og de offentlige debattene som utgjør bygningers proveniens. Arkitektonisk proveniens gir oss mulighet til å revurdere kulturelle og estetiske kjernebegreper som opprinnelse, forfatterskap, eierskap, legitimitet, autentisitet, patina, kollektivt minne, drama og kriser, bruk, misbruk og fornyelse.

The need to reuse and renew the existing building stock poses new challenges to the operations of an unsustainable building industry and an unprepared architectural profession. Situated in the distinctly multidisciplinary field of architecture, and involving leading experts from anthropology, art history, art, and digital humanities, our ambition is to theorize and demonstrate a new operative field through comprehensive studies of specific buildings and building materials.
With the architectural object placed center stage, an overall objective is to transpose debates on provenance into architecture based on the hypothesis that the concept is ripe to be rethought on a different scale, and that it can become instrumental in changing our attitude towards the obsolescence of buildings. Differently from art and archaeology, architectural provenance reaches beyond historical ownership records, and may be discussed as a dynamic process and as a creative instrument, applicable to understanding lost, present and future potentials of historical buildings that also involves the social trajectory of architectural works. A central hypothesis is that provenance may be understood as a cyclic and multi-trajectorial phenomenon rather than as a linear, retrospective documentation. This conceptual relocation will allow us to focus on materials and components rather than the completed work, and to establish useful tools for recycling the meaning and function of existing buildings. 
The complex relationship between thinking and doing that characterizes architectural practice defines the scope of the project. Provenance Projected will contribute new theoretical insight as to how material culture is distributed, appropriated, altered, reinvented and evaluated according to various ideals and ethics. We insist that changing the state of things is dependent on new knowledge, new concepts, new vocabularies, new perspectives, and importantly, authoritative examples.

Provenance Projected: Architecture Past and Future in the Era of Circularity

The project is set in the field of architectural Theory and History. It is a study in modern Norwegian architecture, focusing on its relationship to landscape, place and natural context. The approach is interdisciplinary, based on Art History, but also st udies in spatial perception and environment. 
Historically, the core is in the post-war years (1945-1975). During these years, some crucial questions were raised: How to create a building that gives a satisfactory response both to the environment and to h uman needs? What are the criteria? This is demonstrated by an analysis of architectural thinking in its historical, social and philosophical context. The hypothesis is that Scandinavia, and Norway in particular, offers a series of successful examples in t his perspective. The project confronts the theoretical explanations with a series of concrete case studies. 
AHO's Institute of Theory and History is a unique place for this purpose, and is willing to host the project, in collaboration with their research ; the professors have already expressed a vivid interest in it.
The work is a part of the author's PhD research, where he studies the emergence of environmental issues in a broader context of modern architecture. Besides the PhD Thesis itself, the work wi ll result into a series of articles, both in peer-reviewed and popular magazines, and on the internet. Another result will be a commented anthology of texts of Scandinavian architects.
This study should meet a response on the scientific level, giving a ne w challenge to the field of Czech architecture and its theory. Moreover, it also meets an interest among the Czech public, that is strongly attracted by Norwegian culture.

Architecture and Environment: A Study in Modern Architectural Theory and History (1945-1975) Mobile researcher: Ondrej Hojda, Czech Republic

'Vor Tids Fordringer': Norske arkitekturdebatter 1818-1919

Modernism on display 

OAFs jubileumsutstilling i Kunstnernes Hus 1931 er den første utstilling av format over norsk arkitektonisk modernisme. Denne ikke-dokumenterte, nesten glemte utstillingen har en rekke interessante teoretiske implikasjoner og anskue liggjør på en særlig klar måte modernismens forståelse av arkitektur og arkitekturformidling.  En empirisk undersøkelse av utstillingen vil danne omdreingspunkt for en større studie over 1920- og 30-tallets nordiske utstillingsstrategier og modernismens e ksperimenter med ulike visningsformer og formater. 
Mens arkitekturen tidligere hadde dannet rammen omkring ulike utstillingsgenre, forsøkte modernismen gjennom et sett av strategier og teknikker å gjøre arkitektur til utstillingens innhold, så vel som de ns form. Slik kan modernismens ulike utstillingsstrategier fortolkes som iscenesettelser av et nytt kunnskapsfelt, som en refleksiv og diskursiv praksis som forsøker å adressere spørsmål som kanskje ikke lot seg besvare innenfor den modernistiske utstilli ngens historiske, institusjonelle forløpere: Museet og de store verdensutstillingene. Modernismen stilte ut arkitektur, og gjennom disse utstillingene stilte den også ut en historisk spesifikk refleksjon over arkitekturen og dens forhold til samfunnet. De nne studien av arkitekturutstillinger og utstillingsarkitektur anlegges som en kunnskapsteoretisk refleksjon over et praksisfelt, innrettet mot å studere modernismens særegne epistemologiske og estetiske forståelsesformer. Å kartlegge modernismens utstill ingsformer med utgangspunkt i et norsk materiale er en måte å forankre norsk modernisme i en internasjonal forståelseshorisont, og vil vise hvordan norsk modernisme forholder seg til en samtidig internasjonal refleksjon over arkitekturen. 
"Modernism on D isplay" er utviklet i samarbeid med professor Michael Hays og Sarah Goldhagen ved Harvard University Graduate School of Design og det foreligger invitasjon til et Visiting Fellowship ved Harvard University

Modernism on Display
Arkitekturutstillinger og utstillingsarkitektur som institusjonell og kunnskapsteoretisk forståelsesform

Den modernistiske arkitekturen representerte en estetisk, men også en sosial og etisk nyorientering, innrettet mot å reise bygninger ikke bare i, men også over og for en ny tid. Monumentalarkitekturens plass i det moderne prosjekt er et lite utforsket fel t. Prosjektet ønsker å studere det monumentale motiv gjennom begrep, tekst- og verkanalyse. Det legges vekt på å fortolke den modernistiske monumentalitetens historisitet; å forsøke å gripe fenomenet i dets ulike institusjonelle fremtredelsesformer og i d ets historiske forvandling. Konsentrasjonen om monumentalarkitekturen på 30- og 50-tallet er motivert av antagelsen om at det monumentales betydning er glidende også innenfor norsk modernisme, og at de skiftende holdningene til monumentalitet kan forståes  som uttrykk for samfunnets og det offentliges selvrefleksjon. De monumentale verk som skal studeres spesielt i prosjektet vil tolkes innenfor deres bymessige kontekst - Oslos tradisjon for monumentalbygg og monumentale byplaner. 
En annen viktig kontekst  er de norske og internasjonale diskusjonene som er ført om monumentalitetens betydning og mulighet. Ved å legge analysens metodologiske tyngdepunkt i brytningen mellom hermeneutiske og semiologiske fortolkningsstategier håper prosjektet å kunne bidra med  en fruktbar måte å studere arkitektur i en ide- og begrepsmessig sammenheng.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Provenance Projected: Architecture Past and Future in the Era of Circularity

Tildelt: kr 11,7 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Oslo

IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu

Architecture and Environment: A Study in Modern Architectural Theory and History (1945-1975) Mobile researcher: Ondrej Hojda, Czech Republic

Tildelt: kr 81 000

Prosjektperiode: 2013-2013

Sted: Oslo

PUBL-Publisering/prosjektinform

'Vor Tids Fordringer': Norske arkitekturdebatter 1818-1919

Tildelt: kr 0,10 mill.

Prosjektperiode: 2011-2011

Sted: Oslo

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Modernism on Display Arkitekturutstillinger og utstillingsarkitektur som institusjonell og kunnskapsteoretisk forståelsesform

Tildelt: kr 2,5 mill.

Prosjektperiode: 2006-2009

Sted: Oslo

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Moderne monumenter. Monumentalarkitekturen i norsk modernisme

Tildelt: kr 1,3 mill.

Prosjektperiode: 2001-2005

Sted: Oslo