2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Agder

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Innovasjonsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Globale kriser knyttet til både klimaendringer og menneskelige konflikter, viser hvor akutt sårbart verdens matsystem er når det oppstår alvorlige situasjoner. Dette er særlig tydelig i områder hvor fattigdom og usikker tilgang på mat allerede er utbredt. Utfordringer med å bevare og lagre mat etter innhøsting er sentrale årsaker til manglende matsikkerhet over hele verden. I lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC) skaper mangel på pålitelige energikilder og småskala produksjon enda flere hindringer.
En mulig løsning for å forbedre lokale samfunns evne til å bevare og lagre mat, kan være å tørke avlinger med tørkere drevet av solenergi. For å lykkes med å innføre denne teknologien, trengs det langsiktige forretningsmodeller utviklet i samarbeid med lokale interessenter.
Både Nepal og Bhutan i Himalaya-regionen er sterkt avhengige av landbruk for at folk skal ha et levebrød. Dette er samfunn hvor de tradisjonelt tørker sine matavlinger direkte i solen. Disse metodene har imidlertid vist seg ineffektive, uhygieniske og plasskrevende. Det fører til høye tap etter innhøsting. En forbedret soltørker, hvor avlingene tørkes i et lukket kammer, kan løse mange av disse utfordringene.
SolarFood har som mål å utvikle forretningsmodeller for å fremme innføringen av forbedrede teknologier for soltørking i Bhutan og Nepal. Begge land er definert som LLMIC-stater. Forretningsmodellene vil bli utviklet og testet av lokale interessenter, spesielt landbrukskooperativer ledet av kvinner. Gjennom å redusere tap etter innhøsting, vil SolarFood bidra til både å løse utfordringer knyttet til mattilgang / matsikkerhet og til å redusere fattigdom. Målet er å forbedre næringsinnholdet i soltørket mat og utvikle salgbare produkter.
SolarFood-prosjektet involverer et internasjonalt og tverrfaglig team av forskere, ledet av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i Norge. Partnere inkluderer Royal University of Bhutan, Kathmandu University i Nepal og Lunds universitet i Sverige.

Recent global crises have illustrated how acutely vulnerable the global food system is to food shocks. These vulnerabilities are most evident where poverty and food insecurity are already prevalent. Unless addressed, new causes of food insecurity (e.g. climate change, war) could undo and perhaps even reverse some countries’ progress towards the UNSDGs. 
One solution to this problem is to improve local communities’ abilities to store food. While post-harvest food loss is a leading cause of food insecurity globally, the lack of reliable energy supplies and the small scale of production make food preservation difficult in the LLMIC communities that need it most.
SolarFood aims to address this issue by developing functioning and field-tested inclusive business models to promote the introduction of improved solar food drying technologies in two LLMICs, Bhutan and Nepal. In improving the nutritional content of solar dried foods and developing marketable products, SolarFood addresses the issues of both food access/security and poverty reduction.
The project employes a participatory research approach, focusing on the co-production of knowledge with stakeholders to (a) explore alternative finance models, (b) develop community approaches to solar dried food production, (c) examine markets for SDFs, and (d) investigate technology implementation issues. These will lead to (e) the development of effective and inclusive business models for LLMICs.
The project involves an international team of researchers from Norway, Sweden, Bhutan and Nepal and combines knowledge from the fields of entrepreneurship, social sciences, marketing, food sciences, heat and mass transfer, and solar energy engineering.

Developing inclusive business model (BM) concepts for solar food drying in the Himalaya region

Myndigheter og internasjonale organisasjoner bruker i økende grad offentlige midler for å tiltrekke private investeringer til utviklingsprosjekter. Denne tilnærmingen, kalt "blandet finansiering" (blended finance), har som mål å redusere risikoen for private investorer og trekke mer penger inn i samfunnsnyttige prosjekter. Vi mangler imidlertid solid forskning på dens effektivitet og konsekvenser. I dette forskningsprosjektet søker vi å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere hvordan blandet finansiering påvirker utvikling, balanserer offentlige fordeler med private gevinster, og potensielt endrer utviklingsmål. Sentrale utfordringer inkluderer: Håndtering av aktører med ulike målsettinger; Balansering av utviklingseffekt mot økonomisk avkastning; og Potensiell skjevhet i institusjonelle utforminger (f.eks. at noen aktører prioriterer utenlandske investorer fremfor lokale aktører). Ved å bygge en kunnskapsbase, tar prosjektet sikte på å 1) identifisere beste praksis og potensielle fallgruber, 2) bidra til å forbedre beslutningstaking i både offentlig og privat sektor, og 3) styrke kompetansen i utviklede land og utviklingsland om ulike aspekter ved blandet finansiering. Denne forskningen er viktig, mener vi, for å sikre at blandet finansiering kan bidra positivt og oppnår de tiltenkte utviklingsmålene. Prosjektet består av forskere fra ulike fagdisipliner fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Addis Ababa Universitetet i Ethiopia og Fulbright School of Public Policy and Management i Vietnam. Forskningen vil undersøke både hvordan blandet finansiering praktiseres i sentrale giverland og hvordan slike prosjekter blir operasjonalisert og implementert i utviklingsland, med dybdestudier i hhv Vietnam og Ethiopia.

The use of public funding to "de-risk" and thereby "crowd in" private investments for development impact is increasingly widespread. And yet, there is very little academic research on the functioning and consequences of blended finance in terms of its developmental impact, the balancing of trade-offs between public gain and private profit, and the potential for goal distortion in development of this practice. Blending seeks to fill this knowledge gap and offer cross-disciplinary and policy-relevant knowledge about the functioning, possible biases, and effects of blended finance. For example, public actors in blended finance face multiple audiences with different mandates and objectives: Sometimes their institutional designs prioritize one audience at the expense of others: for instance, some investment promotion agencies in low-income countries are designed to see foreign investors as their main audience, not domestic actors. Against this backdrop, Blending aims to describe and explain how trade-offs between development impact and private returns on investment are assessed and acted upon. We embed this overarching focus within a broader research agenda on the actor ecology of development work, seeking to map and assess the types of actors that are involved, using what types of organizational practices in the design and management of blended finance, resulting in what types of judgements about risk, profit and development impact. By building a knowledge base on blended finance, and using this to identify best practices as well as potential pitfalls, the project aims to advance knowledge and competence across public and private actors in both developed and developing countries.

Trade-offs in Blended Finance for Development

Feilernæring er en stor bekymring blant ungdom i lavressursland som India og Nepal. Dårlig ernæring i ungdomsårene øker risikoen for tidlig utvikling av sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske helseproblemer, med langvarige effekter på den generelle helsen. Skoler kan spille en nøkkelrolle i å fremme sunn mat, men mange skoler klarer ikke å møte de unike utfordringene til utsatte familier eller engasjere hele samfunnet for å skape et støttende miljø. 
Prosjektet BetterNutrition4Adolescent ønsker å adressere dette ved å samarbeide med skoler i urbane områder av Delhi i India og Budhanilkantha i Nepal. Prosjektet vil engasjere brukergrupper – studenter, foreldre, lærere, matleverandører, kantinepersonell og skoleledelsen – for å identifisere barrierer og faktorer som påvirker kosthold ved skolen. Sammen vil brukergruppene  samskape intervensjoner tilpasset skolen og samfunnet. Vi vil også utvikle strategier for implementering som tar hensyn til logistiske og kulturelle utfordringer for å innpasse intervensjonene sømløst i skolen. 
Prosjektet vil evaluere intervensjonenes tilgjengelighet, gjennomførbarhet og hvor effektivt det har vært i å redusere overvekt, fedme og undervekt, samt om det forbedrer kvaliteten på kostholdet, fysisk aktivitet, psykisk helse og munnhygiene. En kostnadseffektivitetsanalyse vil vurdere muligheten for bærekraftig implementering og skalering til lignende settinger. Dette globale helseprosjektet er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og erfarne forskere fra India – Public Health Foundation of India (PHFI), Nepal – Institute for Implementation Science and Health (IISH) og University of Birmingham, UK. Prosjektet vil også rekruttere PhD- og postdoktor-kandidater ved partnerinstitusjoner i India og Nepal for å styrke lokal forskningskapasitet og fremme akademisk samarbeid.

Malnutrition (under- and over-nutrition) during adolescence contributes to the early onset of non-communicable diseases, significantly affecting future health and well-being. While global underweight rates have decreased, India and Nepal still face high underweight levels alongside rising obesity and overweight rates. Despite availability of cost-effective school-based nutrition interventions, their impact in schools in low-income countries has been inconsistent due to limited focus on environmental factors that support healthy behaviors. The BetterNutrition4Adolescent project addresses these gaps by working with schools in marginalised communities from Delhi, India, and Budhanilkantha, Nepal. Stakeholders—including students, parents, teachers, food vendors, and administrators—will help identify barriers and facilitators in the school food environment. Using qualitative methods, we will explore individual, social, and system factors that influences healthy behaviors. We will co-design with stakeholders, a tailored, multicomponent interventions to promote healthy food environment in schools. The project will develop implementation strategies to overcome logistical and cultural challenges, ensuring seamless integration of interventions into the school calendar. We will evaluate the feasibility, acceptability, and effectiveness of these intervention in reducing overweight, obesity, and underweight while improving diet quality, physical activity, mental well-being, and oral health. A cost-effectiveness analysis will assess sustainability and scalability. This interdisciplinary project hosted by NTNU will fosters equitable partnerships with researchers from PHFI-India, IISH-Nepal, and University of Birmingham-UK, leveraging expertise in nutrition, epidemiology, global heath, health economics and implementation science. PhD and postdoctoral exchanges will strengthen collaboration, enabling sustainable solutions for adolescent health and nutrition in low-resource settings.

Building Healthy Food Environment in Schools: Evaluating Co-created Interventions in Low Resource Settings

Hvordan kan organisasjoner utnytte kunstig intelligens (KI) for å samarbeide effektivt på en personvernvennlig måte? Tradisjonelle KI-systemer krever ofte sammenstilling av treningsdata, noe som reiser betydelige personvernbekymringer. Dette prosjektet har som mål å møte denne utfordringen ved å utvikle personvernvennlige og effektive distribuerte læreprosesser.

Distribuert læring gjør det mulig for organisasjoner å samarbeide om å trene KI-modeller uten å dele data direkte. Målet er å lage systemer som sikrer sterkt personvern, samtidig som det forbedrer effektivitet og sikkerhet. Denne tilnærmingen har anvendelser på tvers av ulike sektorer. For eksempel kan sykehus samarbeide om å forbedre diagnoser uten å lekke private pasientdata, og forsikringsselskaper kan samarbeide om svindelforebygging uten å kompromittere konkurransefortrinn.

Ved å utnytte kunnskap innen informasjons- og kodingsteori vil dette prosjektet utvikle nye metoder for å sikre at disse systemene er robuste nok for bruk i den virkelige verden. Tilbakemeldinger fra forsikringsselskaper i Norge og Tyskland viser at konkurransehensyn har hindret bruken av samarbeidsteknologier som distribuert læring. Samarbeid er imidlertid viktig for å samle nok data til å trene effektive modeller for oppgaver som svindeldeteksjon.

For å løse dette introduserer prosjektet et nytt konsept kalt "konkurransesikkerhet." Dette innebærer å utvikle et matematisk rammeverk for å måle risikoen for lekkasje av konkurransesensitiv informasjon. Et annet mål er å forbedre effektiviteten til distribuerte læreprosesser gjennom å optimalisere kommunikasjon mellom datamaskiner og å redusere forsinkelser forårsaket av trege eller ikke-responsive nettverksnoder.

Oppsummert har dette prosjektet som mål å bane vei for trygt og effektivt KI-samarbeid, sikre personvern og fremme innovasjon på tvers av ulike bransjer.

The increasingly widespread use of artificial intelligence (AI) in society raises questions of AI safety and the right to privacy, which are of vital importance in the modern age of information. The PeerL project addresses fundamental research questions related to ensuring both fairness and privacy, as well as efficiency in distributed machine learning (ML). As such, PeerL's research will contribute to addressing challenges within 'digital security and sovereignty' and 'AI/ML' , which are key aspects of the call, and contribute to increased sustainability through more efficient data processing and communications. By processing data locally, such methods enable more efficient use of resources and also minimize data transmission and associated energy use.

Our main focus is to develop novel private and efficient distributed learning solutions. We will explore the interplay between differential privacy, robustness, and fairness as well as learning with adversarial clients. In order to construct efficient learning schemes, the project will explore designing solutions based on coding theory, investigate so-called over-the-air solutions, and take a deep dive into the interplay between between privacy and latency. An important use case of special interest in the project is within insurance where companies can collaborate to train improved crime prevention systems while maintaining the confidentiality of sensitive information. Of special interest for this use case is a measure of security against leakage of competitive insights, referred to as competitive privacy, a novel concept introduced in this project to quantify the leakage of competitive insights by the sharing of data. The fear of leaking competitive insights is currently considered the main blocker to the wide-spread practical deployment of collaborative learning methods in insurance companies, as well as in the financial sector more broadly, and results from this project will help removing this barrier.

Private and Efficient Distributed Learning

I “Gendered Transitions” skal forskerne undersøke hvorvidt kvinners deltakelse og støtte til væpnede grupper påvirker deres muligheter til å delta i påfølgende fredsprosesser. Etter mange år med internasjonal aktivisme for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet, deltar kvinner fortsatt i liten grad i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Kvinner kan ha sentrale roller som både krigstilhengere og sabotører for fred, så når de ikke inkluderes, utgjør det en risiko for at de kan bidra til å undergrave forsøk på å bygge langvarig fred i sårbare samfunn. 
Prosjektet anvender kvalitative feministiske og etnografiske metoder, inkludert dokumentanalyse, fokusgrupper, intervjuer, observasjon og workshops, for å undersøke normendringer og endringer i kvinners roller og deltakelse på tvers av tre analysenivåer i Mali og Colombia: 1) kvinners egne erfaringer (mikro) 2) ikke-statlige væpnede grupper (meso) og 3) samfunnsnivå (makro). 
Prosjektet gjennomføres av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Försvarshögskolan (Sverige), Institut des Sciences Humaines (Mali), og Escuela Superior de Administración Pública (Colombia), og støtter opp under forskningen til, og bygger på tett samarbeid mellom, fire kvinnelige forskere i ulike land i nord og sør.

Almost 25 years after the adoption of UN Security Council Resolution (UNSCR) 1325 on Women, Peace and Security (WPS), women are still marginalized from peace talks, and they have to fight for inclusion in political transitions. In particular, women who participate in political violence by being involved in and/or supporting non-state armed groups can play key roles as war supporters or peace spoilers, and their exclusion risks undermining efforts to address challenges related to violence and state fragility, and to building sustainable peace. In this project, we therefore study how women’s participation in political violence translates into their participation in political transitions, and how this is influenced by/influences gender norms. Women’s contributions to peacebuilding have been widely studied, and so has the potential for violent conflict to serve as a “window of opportunity” for gender-based reforms and the promotion of gender equality norms. By exploring the links between women’s participation in political violence and their participation in political transitions, the project however speaks to a lacuna in existing research. Using feminist and ethnographic methods, including document analysis, focus groups, interviews, fieldwork observations, and workshops, we will study women’s political agency and gender norms across three levels of analysis in Mali and Colombia: 1) women’s lived experiences (micro) 2) the non-state armed groups (meso) and 3) the societal level (macro). Dissemination strategies are peer-reviewed articles, a co-authored monograph, social media content, animated videos, and blogs/op-eds. Ultimately, Gendered Transitions develops new theorization about the co-constitutive relationship between women’s political agency and gender norms in conflict-affected settings.

From combatants and war supporters to peacemakers? Women’s participation in political violence and political transitions

Om den teknologiske (u)muligheten til å håndheve databeskyttelseslover

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på år

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fylker

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fagområde

Associate professor

Mitt prosjekt gjennomføres ved Senter for Enterprise Systems, Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder, og med Go Mobile AS som en industriell partner. Prosjektet strekker seg fra 2012 til 2015. De forskningsmetoder som anvendes i hoved-prosjektet er litteratur-studier, intervjuer med en rekke ulike interessenter, og muligvis også elektroniske spørreundersøkelser, for å konstruere en teoretisk faktor-modell for hvordan du best kan lykkes med ledelses-utfordringene som utgjøres av den kommende eldrebølgen. Prosjektet er ellers finansiert av Norsk forskningsråd gjennom Nærings-Ph.D.-programmet. 

PhD-prosjektet er såkalt paper-basert. Det vil si at i tillegg til kappa, skal det skrives og publiseres 5 journal- eller konferanse-artikler, som skal være godkjent av internasjonale forskere på feltet (peer-reviewed). Status (ved årsskiftet 2014/15) er som følger: 

3 peer-reviewed (konferanse) papir er akseptert, en er i pipeline (sendt inn til et tidsskrift), den femte er under utarbeidelse, sammen med kappen.

Artikkel 1 var en litteraturgjennomgang, som ser på skjæringspunktet mellom Inter-organisatoriske samarbeid og (forretnings) prosesser modellering. Min veileder Tom Roar Eikebrokk og jeg laget an sammenfatning av forsknings-litteraturens viktigste anvendte teorier og rammeverk, ulike interessent-perspektiver (for) suksess, og kritiske suksessfaktorer (KSF?er; I første omgang gruppert til 36 i tallet). Vi sammenlignet deretter funn fra innenfor e-helse-relaterte sammenhenger, med alle andre. Vi fant også at KSF?ene utviklet seg gjennom faser av samarbeidets livssyklus, f eks vellykket lederstil må endres fra demokratisk i innledende faser, til en strammere regi i utrullingsfaser.

Artikkel 2-4 er alle veldig påvirket av mitt forskningsopphold ved University of St. Gallen, Sveits (UniSG), ved avdelingen (Chair) som er ledet av Roberth Winther, og samarbeidet med prof. Tobias Mettler og hans Health Network Engineering Group (HNE). Chair of R. Winther spesialiserer seg innen såkalt IT-design forskning, en erfaring som er av nytte for en Nærings-PhD-kandidat, som helst skal forske på noe som bidrar til innovasjon i praksis.

Artikkel 2, skrevet sammen med to andre forskere, stilte spørsmålet om tjeneste-roboter (i sykehus) er et emne for IS-forskning, noe vi konkluderte med at det var. Det var en del av et større prosjekt i regi av HNE ser på faktorer av betydning for økt bruk av transport-roboter i sykehus. Mitt læreutbytte fra dette var at når teknologi som dette, befinner seg på et tidlig stadie av innovasjonens livssyklus, så mangler ofte viktige funksjoner og integrasjons-punkter, noe som kan føre til at teknologi-adopsjonen stopper opp. F eks i tilfellet tjeneste-roboter er integrasjon med forretningsprosesser som f.eks logistikk dårlig.

Artikkel 3, skrevet av meg alene, var en sammenligning av e-helseforskning i kantonen St. Gallen og på Agder. Studiet indikerer at forskjeller i sykehus- og primærhelsetjeneste-struktur påvirker valg av emner for forskning og utvikling. Det reiser spørsmålet om pasientenes ønsker og behov, virkelig er i hovedfokus for Norsk e-helseforskning, eller om andre drivere, f eks Stat- og kommune-økonomi, blir styrende for forskningen.

Artikkel 2 og 3 bidrar med to nye aspekter til listen over KSF?er; a) Innovasjons-faser og teknologi-adopsjon b) Problemoppfatning hos sentrale interessenter og hvordan denne påvirkes.

Artikkel 4, skrevet sammen med en annen forsker ved UiA/IIS ser på modeller for å sammenlikne og evaluere ulike e-helse-initiativer og prosjekter. Vi påviser her at det er umulig å lykkes med ny e-helse-teknologi uten å involvere både pasienter, deres nærmeste og leger/sykehus direkte i utformingen. En ny metodikk, laget ved å kombinere to ulike metoder fra forskningslitteraturen, foreslås.

I den femte artikkelen, som jeg skriver sammen med veileder, Eikebrokk, prøver jeg å samle studiene fra de ulike artiklene og foreslå en makro-modell som forklarer vellykket prosessinnovasjon innenfor e-helse. Jeg har i den forbindelsen gjennomført intervjuer i ca 3% av landets kommuner. Ved å gjenbruke de mest relevante teoriene funnet i forbindelse med literaturstudiet (artikkel 1) sammenfatter/grupperer vi KSF?ene til 9 sammensatte hovedfaktorer på tre ulike plan (intra-organisatorisk, inter-organisatorisk, og politisk/samfunnsmessig), som forklarer suksess eller fiasko innenfor e-helse.

I kappen er planen å sammenfatte forskningen og funnene, og i et case-studie som har gått parallelt med artikkel-skrivingen og forskningen, å dokumentere en anvendelse av funnene for å lage en alternativ, IT-støttet prosess-model for eldreomrsorg.

Eldres levekår er et viktig aspekt i denne forbindelse. I dette case-studiet planlegger vi (Go Mobile AS) sammen med selskapet Senior Utvikling AS, et støtte-system for sentre for velferds-leiligheter, laget spesielt for eldre, som kan leve her resten av deres liv.

Prosessinnovasjon i en interorganisatorisk sammenheng medfører utfordringer. Industrielle nettverk byr på både restriksjoner/barrierer og muligheter i forhold til investeringer i prosessinnovasjon. I hvilken grad hensyntar forretningssystemene i den enkel te bedrift dette? Hensikten med dette prosjektet er tentativt å undersøke barrierene og mulighetene (systemrelaterte og andre) i en interorganisatorisk sammenheng.

Studier av inter-organisatorisk prosessinnovasjon, eller Collaborative BPM/EA (Business Pr ocess Management/Enterprise Architecture) er en voksende trend innen Informasjonssystem-forskning men mye arbeid gjenstår. 

Niehaves og Plattfaut (2001) presenterer følgende overordnete forskningsspørsmål;
I hvilken grad har BPM litteratur ennå omfavnet  / artikulert / utforsket konseptet med samarbeid?
Hvilke områder kan gi potensielt fruktbare veier for framtidig forskning på samarbeidende BPM?
Videre pekes det på fem aksjonsfelter som kan danne en basis for FoU-utfordringene i dette prosjektet; 1. Sert ifisering og revisjon, 2. Simulering, 3. Samarbeid med ikke-kontrakstfestede avtaler, 4. Collaborative BPM og lovgivning og 5. Mot en bedre forståelse av collaborative BPM (se prosjektbeskrivelsen for nærmere informasjon). 

Disse forskningsfeltene vil bl i belyst gjennom 3 casestudier i Go Mobile AS og deres kunde- og petnernettverk, og gjennom to kvalitative intervjuundersøkelser med ledende aktører i Sørlandsregionen (gjennomført med to års mellomrom, for å avdekke pågående utviklingstrender). For mer d etaljer, se prosjektbeskrivelsen.

0 antall prosjekter

NAERINGSPH-Nærings-phd

InterOrg - Prosessinnovasjon og interorganisatorisk samarbeid, systemutfordringer og -muligheter

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektperiode: 2012-2015

Sted: Agder

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

32889 eProkur - en webtjeneste rundt anskaffelser - forprosjekt

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2008-2008

Sted: Agder

FUNN-3-Tilskudd til ulønnet FoU-innsats

35176 Datafangst på byggeplassen

Tildelt: kr 81 000

Prosjektperiode: 2008-2008

Sted: Agder