Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Helse

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Grunnforskning

Velferd

Miljøvennlig energi

Kjønnsperspektiver i forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Demokrati, makt og styring

Klimarelevant forskning

Naturmangfold og miljø

Klima

Marin

Arbeid

Bioøkonomi

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Organisasjon og ledelse

Utdanning

Havbruk

Forskning og innovasjon

Responsible Research & Innovation

Samfunnssikkerhet

Co-Funded/ERA-NET

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Sirkulær økonomi

Utviklingsforskning

Utenriks og internasjonale relasjoner

Transport og mobilitet

Nordområdene

Naturmangfold

Covid19

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Forurensning

Materialteknologi

Landbruk

Kommersialisering

Kultur

Ettersom flere mennesker lever lenger, trenger vi flere helsetjenester, spesielt for akutte helseproblemer. Dette legger mye press på helsesystemet vårt, som inkluderer hjemmeomsorg, sykehjem, lokale klinikker og sykehus. For å sikre at vi kan ta vare på alle i fremtiden, må vi finne måter å hjelpe eldre mennesker med å holde seg sunne og unngå å trenge mye omsorg.
PAI-prosjektet jobber med dette problemet. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) for å forutsi hvilken type omsorg eldre mennesker kan trenge ved å se på helsedata. Ved å oppdage helseproblemer tidlig, kan vi ta skritt for å forhindre at de blir verre. Dette kan bety at vi forhindrer fall i sykehjem eller endrer en persons medisinering på deres lokale klinikk. Dette bidrar til å unngå sykehusopphold, som kan være dyre og stressende.
Imidlertid er det vanskelig å forutsi helsebehov fordi dataene vi har kan variere mye. Det kan være forskjellig avhengig av hvor personen bor, og hvilke helseproblemer de har. For å håndtere dette, jobber PAI-prosjektet med mennesker som mottar omsorg og helsearbeidere for å utvikle KI-verktøy. Prosjektet tester disse verktøyene i virkelige situasjoner i Spania, Sverige og Norge.
Prosjektet bruker en blanding av metoder for å samle inn og analysere data. Dette inkluderer både tall (kvantitative data) og folks erfaringer og meninger (kvalitative data). Målet er å hjelpe eldre mennesker ved å gi dem riktig omsorg til rett tid, forhindre at skader og sykdommer blir verre. Det hjelper også helsearbeidere ved å sørge for at ressursene brukes effektivt og skaper et godt arbeidsmiljø. Løsningene de finner kan brukes på mange forskjellige steder.

As the population ages, the demand for healthcare services increases, including acute care. This puts a strain on healthcare resources, making efficient care management crucial at all levels - home, nursing homes, primary care, and hospitals.
The PAI project aims to address this challenge by using artificial intelligence (AI) to predict the care needs of older individuals. By analyzing patient monitoring data, the project can detect early signs of health or functional decline. This allows for preventive measures to be taken, reducing the need for costly acute care and aftercare. For example, hospitalizations can be prevented by avoiding falls in nursing homes or adjusting medication in primary care.
However, predicting the care needs of older patients is not straightforward. It involves dealing with varying data availability, quality, and potential interventions across different care levels and diagnoses. To tackle this, the PAI project uses a design science approach and a multiple case study design. It develops analytics in collaboration with care recipients and healthcare practitioners and implements them in real-life settings in Spain, Sweden, and Norway.
The project uses a mixed-methods strategy for data collection and analysis, combining quantitative and qualitative elements. This includes the thematic interpretative analysis of meeting notes, interviews, and observations, as well as the statistical longitudinal trend analysis of Key Performance Indicators in the respective healthcare systems.
The benefits of the PAI project are twofold. Older individuals receive adequate early care, preventing injuries and the worsening of diseases. Healthcare staff can use their resources more effectively, creating a sustainable and satisfying work environment. The outcomes of the project are scalable and can be applied in various contexts, making it a valuable contribution to the future of European healthcare.

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Commercialisation of a beast cancer detection model developed for BreastScreen Norway

I Europa finnes et betydelig antall voksne som har sammensatte og langvarige helsetjenestebehov (SLB), og mange håndterer flere slike tilstander (Multi-SLB). På grunn av tjenestenes reaktive natur, mangel på koordinering, begrensede tilgjengelighet og sykdomssentrerte fokus, er det ufordrende for de tradisjonelle tjenestene å møte denne gruppens behov.

Digital-CACTUS-prosjektet undersøker potensialet for digital støttede pasientforløp, som kombinerer tradisjonelle og digitale helsetjenester som videokonsultasjoner, avstandsoppfølging og digitale behandlinger. Denne tilnærmingen tar sikte på å gjøre helsetjenestene mer proaktive, personlige og tilgjengelige.

Prosjektet har tre hovedmål:
* Forstå forholdet mellom pasient og kliniker: Gjennom studier og undersøkelser utforsker vi hvordan digitale verktøy påvirker pasientforløpet og relasjonen mellom pasient og klinikere, med fokus på empati, støtte og personlig oppmerksomhet.
* Utvikle et verktøy for hvor pasienten rapporterer behov for digital støtte : Dette verktøyet vil identifisere hvor digitale løsninger kan forbedre omsorgen ved å peke ut systemfeil og foreslå passende digitale inngrep.
* Evaluere effekten av digitalt støttede pasientforløp: Kartlegging av bruken av digitale verktøy over hele Europa for å vurdere deres effektivitet og aksept i ulike helsetjenester.

Digital-CACTUS kombinerer ekspertise innen Multi-SLB, digital medisin og pasientsentrert omsorg, med mål om å gi helsemyndighetene evidensbaserte anbefalinger. Dette sikrer at digital helsetjeneste bevarer grunnleggende menneskelige verdier og styrker tjenestenes bærekraft.

In European countries 25% have multiple long-term chronic conditions (MLTCs). Persons with MLTC represent 2/3ds or more of health care spending, because care systems are designed to handle single disease patients. Innovation of care, in terms of blended care models that augment traditional face-to-face care with technology is key to sustainability and continued quality of care. Blended care tools form a continuum from video consultation, asynchronous message exchanges, to remote patient monitoring and automated just-in-time interventions. Blended care models can support person-centered, proactive care, reduce the need for face-to-face visits and tailor care to the patients’ lives. However, poor implementation of blended care may disrupt workflows, cause digital exclusion or alter patient-clinician relationships.

Our multidisciplinary research program aims at uncovering the potential gains and side effects of blended care at both patient and health system levels with a comprehensive research program with three work packages (WP).

WP1. How will the digital transformation change patient–clinician relationships?  The answer comes from an international survey eliciting patient and clinicians experiences. 

WP2. Which care-challenges could have been better supported by digital tools? Patients will recreate their care journey and indicate 1) “failures in care” and 2) whether blended care tools could have avoided or alleviated these failures.

WP3. Mapping the potential impact of blended care in Europe through a large international survey of patients using the tool from WP2. 

We are five renowned teams in MTLCs, digital medicine and patient centered care, as well as a private partner which will translate research results into actionable tools.
Our project provide decision makers with evidence on how technological tools should be implemented to optimize the delivery of health and care services while preserving the humanistic values of patient-clinician relationships.

Digital CACTUS, Digital CAre Contribution to the Transformation of User Services

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

En epigenetisk endring endrer også et gens DNA - men ikke på sekvensnivå. I stedet legges til eller fjernes spesielle 'markører' for å endre hvordan et eller flere protein fungerer i kroppen. Disse 'markørene' kan også bidra til sykdom, og hvordan disse opptrer er et hett forskningstema. Noen årsaker kan være kosthold, stressfaktorer eller miljøgifter. Det som er viktig med epigenetikk er at det tilbyr en annen tilnærming til behandling av sykdom. Mens en genetisk mutasjon er vanskelig å fikse, kan det være en enklere løsning å finne måter å fjerne et dårlig epigenetisk merke, eller legge til et godt. Riktig forståelse av epigenetisk regulering er derfor nøkkelen til å forstå biologiske prosesser og sykdommer, som kreft, nevrologiske og metabolske lidelser. Dessverre er nåværende verktøy som brukes for epigenetisk analyse kostbare, tungvinte, tidkrevende, lider av dårlig signal/støyforhold og begrensninger fra å bli brukt på få celler (enkeltcelle) profilering. NTNU Bio-nanomaskiner har som mål å overvinne disse begrensningene gjennom en patentsøkt tilnærming. Prosjektet fokuserer på å validere bio-nanomaskinene. En tilnærming innebærer å utføre profilering på ulike biologiske prøver med veldig få celler og sammenligne resultatene med data fra eksisterende metoder. Verdiforslaget og brukeradopsjonen av disse bio-nanomaskinene vil også bli sammenlignet med eksisterende verktøy. Skjæringspunktet mellom nanoteknologi og epigenetikk har et enormt potensial, og NTNUs bio-nanomaskiner kan bidra til dette spennende feltet.

The NTNU Bio-nanomachines: Next-generation tools for high-resolution Genomics in Diagnostics and Medical Research

En stadig større andel av barn og unge søker hjelp for psykiske plager knyttet til angst og depresjon. Denne utviklingen har i noen sammenhenger blitt beskrevet som en «epidemi» eller «krise». Utover de plagene eller utfordringene som individene opplever, har denne utviklingen også skapt bekymring blant forskere, myndigheter og den generelle offentligheten med tanke på langsiktige samfunnsmessige virkninger knyttet til arbeidsmarkedsdeltakelse, familiedannelse og sosial funksjon. Det finnes flere mulige forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge. En forklaring som ofte trekkes frem er økende bruk av sosiale medier.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke i hvilken grad endringene i rapporterte psykiske plager kan tilskrives bruk av sosiale medier. I tillegg vil prosjektet belyse hvilke undergrupper som særlig opplever forverret psykisk helse som følge av bruk av sosiale medier. Prosjektet vil også undersøke de underliggende mekanismene for virkningen av sosial mediebruk på mental helse, samt de langsiktige virkningene på generell livsfunksjon i andre områder av livet.
For å belyse disse problemstillingene vil prosjektet anvende store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne.

During the last decade, depression and anxiety have been on the rise among adolescents and young adults in Norway and other countries. This trend has been referred to as a “teen mental health crisis” and caused concerns regarding the immediate impact on well-being as well as the long-term consequences for affected individuals and society at large.
The aim of this project is to identify causes and implications of this development. Several explanations have been brought forward, and this project will focus on one of the most prominent, the social media hypothesis: more widespread use of social media leading to mental health declines via changing sleep patterns, social comparison, altered leisure time activities, and online bullying.
The project will produce novel insights about the links between social media use and mental health. These relate to pathways, buffering characteristics of individuals and families, associations between extensive use of social media with functioning in other life domains, and the role of age restrictions.

YoungPsych: Drivers and Implications of the Mental Health Decline among the Young

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Livskvalitet hos mødre. Sosiale relasjoner, omsorgsoppgaver, sykdomsmestring og arbeidsliv

Professor

Livskvalitet er blant FN’s bærekraftsmål, er en universell verdi, og har viktige konsekvenser. Dette prosjektet studerer livskvalitet blant mødre og i familier. Foreldrelivet kan gi utallige gleder, sterke bånd og mening. Men belastende omsorgsoppgaver og arbeidslivsstress kan redusere livskvalitet og livsutfoldelse, og gi helseproblemer - både psykiske og fysiske. Sammenlignet med fedre har mødre høyere risiko for sykdom og sykefravær, lavere arbeidsdeltakelse og opplever flere omsorgsrelaterte stressfaktorer gjennom barnas oppvekst. Dette kan få negative konsekvenser for mødres helse og økonomiske sikkerhet også i et langtidsperspektiv. 
    Hva fremmer livskvalitet, sykdomsmestring og psykisk motstandsdyktighet? Til tross for at 85% av norske kvinner får barn, har vi overraskende lite kunnskap om slike prosesser. I dette tverrfaglige samarbeidsprosjektet vil vi studere veier til god livskvalitet. Vi vil identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer og avdekke utviklingsprosesser og årsaksmekanismer over tid. Dette vil gi oss viktig kunnskap for sykdomsforebygging og for helse- og livskvalitetsfremmende innsats og styrke beslutningsgrunnlaget for politiske tiltak. 
   Hvilke prosesser og faktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse av god livskvalitet, og beskytter mot negative effekter av belastninger? Gode sosiale relasjoner kan motvirke og modifisere risiko, og fremme mestring og god livskvalitet. Men hvilke aspekter (f.eks. støtte, trygghet, tilhørighet, konflikt) ved hvilke relasjoner (til barn, foreldre, partner, venner, kolleger) er særlig viktige? Genetiske faktorer er også av betydning for livskvalitet, helse og utvikling. Hvordan samspiller genetiske disposisjoner med sosiale relasjoner og andre miljøfaktorer? 
    For å undersøke dette vil vi bruke data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) som inkluderer oppfølgingsdata fra 95000 mødre over 20 år. Prosjektet gjennomføres ved forskningssenteret Promenta ved Psykologisk institutt (UiO) og Folkehelseinstituttet, med Sunne kommuner og Viken fylkeskommune som samarbeidspartnere. For mer informasjon om Promenta: https://www.sv.uio.no/promenta/

Caregiving may bring joy and fulfilment, but excessive demands are likely to cause reduced wellbeing and both mental and physical health problems, short- or long-term. Throughout the childrearing years, mothers have excess risk of work absence, illness and care-related stressors impacting their future health and economic security. This project adopts an interdisciplinary and exposure-wide developmental approach to provide causal knowledge on the pathways to maternal wellbeing  and examine gendered trajectories. We aim to delineate the putative mechanisms involved in associations between wellbeing and adversities related to caregiving, illness and work in order to identify wellness and resilience promoting factors. Hence, we will provide a reliable decision-making basis for practitioners and policy-makers to formulate informed strategies to address women's health and quality of life. We particularly focus on social relations and genetic influences. Good social relations may counteract and modify risks inherent in adversity. Social relations are modifiable factors that may be optimal targets for health promotive and illness preventive efforts. We will move beyond the unidimensional concept of social support and identify factors in the web of social relations that protect against  the negative impact of adversity, and build resilience and coping resources. 
    The project capitalizes on cutting-edge methods and leverages unique longitudinal and genetically informative data over 20 years in the Mother, Father and Child Cohort study. The data include a total of N>95,000 mothers, genotyping and provide opportunities to model gene-environment interplay, control for genetic confounding and for testing of causality. The project will be located at the PROMENTA Research Center at the University of Oslo and involves collaboration with the Norwegian Institute of Public Health, the WHO Healthy Cities, Viken County and outstanding international researchers.

Motherhood and Quality of Life: The causal processes of caregiving burden, illness coping, work-life, genetics and social relations.

13 423 antall prosjekter