2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Kunnskapsdepartement

Diverse

Arbeids- og inkluder

Finansinntekter

Utenriksdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Teknisk-industrielle institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Brasil

Storbritannia

Sveits

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Grunnbevilgninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Internasjonalisering

Avanserte produksjonsprosesser

Grunnforskning

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Miljøteknologi

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Tjenesterettet FoU

CO2-håndtering

Petroleum

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet CO2SafeQuest har som mål å forbedre risikovurderingen av CO2-lagringsprosjekter, noe som gjør det mulig å akselerere og sikre oppskalering av CCS-prosjekter. Arbeidsflytene og verktøyene i dette prosjektet vil hjelpe industrien med å vurdere CO2-lagring og etablere trygge injeksjonsforhold. Usikkerheter er knyttet til forståelse av forkastninger og takbergarten og hvordan de forsegler over tid. For å forhindre lekkasjeproblemer i fremtiden og sikre trygg lagring, er det derfor viktig å forstå forkastningsgeometrien og egenskapene i undergrunnen. Det er nødvendig å bygge bro mellom forskjellige skalaer av studier fra eksperimenter til feltanaloger og seismikk og til slutt reservoarskala. Dette tverrfaglige og innovative prosjektet samler eksperter fra akademia, forskningsinstitutter og industri for å utvikle nye datasett, forbedre de nåværende hydromekaniske modellene, identifisere usikkerhetene og vurdere risikoene. Derfor vil prosjektet bidra til å redusere risikoen ved CO2-lagring og åpne nye potensielle lagringsmuligheter, og til slutt bane vei for utviklingen av CO2-lagring i megatonskala innen midten av 2030.

CO2SafeQuest project aims at providing the workflows and the characterization and simulation tools needed to
enhance fault behavior and risk assessment in CO2 storage evaluation, allowing to target more complex reservoir
and so, accelerate and secure CCS projects scale-up. These workflows and tools will help industry to enhance the
CO2 storage evaluation and operation design.
To reach the overall objectives of the project, it is needed to set a bridge between the gap between different scales
of fault study by providing suitable data and statistical correlations, and identify suitable hydromechanical models
for faults at industrial CCS scale. This, to assess impact of uncertainties and quantify phenomenological impacts
and leakage risk at reservoir scale, provide guidelines on fault modeling in an industrial CCS context and on how to
calibrate model parameters based on geophysical measurements, laboratory data and analogue outcrop data.
This project targets the CO2 storage part of the Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage
(CCUS). Unravelling faults properties and behavior in CO2 geological storage is mandatory to “faster scale up of
CCS technologies and at lower risk” and “minimizing or avoiding adverse impact on human health and the
environment of CO2 storage”, this will be done in this project through the development of innovative integrated
workflows addressing the long term confinement of CO2 in faulted sandstone porous media. This project, through
enhancing the CO2 storage derisking and opening new potential storage prospects, will participate to pave the way
for the development of megaton scale CO2 storage by mid 2030.

CETP - Unravelling Faults properties and behavior for CO2 geological storage

MYCOBUILD har som mål å lage miljøvennlige byggematerialer med forbedrede termiske egenskaper. Vi vil kun bruke bio-baserte materialer i våre komposittmaterialer. Disse vil inneholde mycelium (den rotlignende delen av sopp), fibre produsert fra tre, og bio-baserte faseovergangsmaterialer (bioPCMr). BioPCM kan lagre energi i form av varme ved å ta opp energi når det er varmt, og frigjøre varmen når det blir kaldere. Vi ønsker å forbedre varmelagring samtidig som vi opprettholder materialstyrke, holdbarhet og lydisolasjon. Vi vil også benytte en digitale verktøy, livssyklusanalyse (LCA) for bærekraft, sirkularitet og sikkerhet, samt analyse av sosioøkonomiske effekter og interessentengasjement.

MYCOBUILD, an innovative bio-based project, targets transforming the construction sector with sustainable materials offering thermal energy storage. It aligns with Europe's 2050 climate-neutral goals, focusing on bio-based, multifunctional materials for an eco-friendly market impact. MYCOBUILD's core is bio-based phase change materials (bioPCMs) in lignocellulosic fibres,
using fungal mycelia to create superior thermal property bio-composites. It progresses from conceptual proof (TRL3) to industrial demonstration (TRL6), meeting CETPartnership's 2023-06 “Heating and Cooling Technologies” call. The project leverages lignocellulosic structures as bioPCM storage for energy-efficient building products. Aiming to enhance thermal storage while maintaining material strength, durability, and sound insulation, the project spans from product development to construction models in key technologies (TRL6). Objectives include benchmarking, optimizing bioPCM integration, producing fungal bio-binders, demonstrating wallboard materials, and evaluating energy-saving constructions in various European countries. It also involves a digital integration approach, ex-ante life cycle assessment for sustainability, circularity, and safety, alongside socio-economic impact analysis and stakeholder engagement

CETP - Innovative bio-based building materials with thermal energy storage function

I løpet av de siste tiårene har en rekke optimaliseringsmodeller blitt utviklet for å best mulig utnytte de begrensede ressursene i kraftsystemet. Med den raske utviklingen av maskinlæringsmetoder (ML) har integrering av ML med disse optimaliseringsmodellene dukket opp som en lovende trend. I motsetning til tradisjonelle optimaliseringsmetoder, som gjentatte ganger løser lignende problemer uten å lære av tidligere løsninger, utnytter ML historiske data og tidligere beslutninger for å forbedre optimaliseringsytelsen betydelig.

Dette prosjektet har som mål å utvikle kunnskap som muliggjør dyp integrasjon mellom ML-tilnærminger og det kortsiktige vannkraftproblemet for av-/på-beslutninger i et deregulert kraftsystem. Av-/på-problemet er grunnlaget for produksjonsplanlegging. Målet er å optimalisere driften av generatorer, primært vannkraftturbiner, over en begrenset planleggingshorisont under ulike drifts- og markedsforhold. Nye fornybare energikilder som sol- og vindkraft vil også bli vurdert når det er nødvendig.

Den ML-baserte optimaliseringsmodellen utviklet i dette prosjektet kan forbedre beregningseffektiviteten betydelig ved å generere daglige produksjonsplaner for norske vannkraftprodusenter, og gjøre dem mer effektive og tilpasningsdyktige til markedsforhold. Vellykket implementering av ML i optimaliseringsproblemet vil møte aktuelle utfordringer industripartnere står overfor, som å redusere tidsoppløsningen fra én time til 15 minutter, utvide modellens bruksområde fra et operativt verktøy til et investeringsanalyseverktøy over lengre tidshorisonter (uker til år), som effektivt tar hensyn til usikkerhet i tilsig og priser, og gir budstrategier for å delta i flere markeder.

Dette prosjektet synliggjør synergien mellom akademia og industri, både nasjonalt og internasjonalt. Omfattende casestudier utført under ulike markedsstrukturer vil føre til mer robuste løsninger og større spredning av kunnskap og erfaring.

During the past half-century, numerous optimization models have been developed to optimize the utilization of the limited resources in the power system. With the booming development in machine learning (ML) technologies, deep integration between ML approaches and optimization models has become the most promising technical trend. The conventional optimization methods repeatedly solve similar problems without accumulating any experience. In contrast, ML efficiently gains experience from historical data and previous decisions. Numerical studies have shown that ML can significantly boost optimization performance.

The renewable energy optimization addressed in this project is the unit commitment (UC) problem, constituting the foundation for production scheduling. It aims to optimize the operation of generators over a finite planning horizon under operational and market conditions. The generators are mostly hydro-turbine generators. New renewable energy, such as solar or wind power, will also be considered when necessary. 

The ambitious project aims to realize an ML-based optimization model that enhances the computational efficiency of generating daily production schedules for Norwegian hydropower producers, accurately represents their physical watercourse, and supports their bidding strategies in energy and capacity markets. The successful implementation of this project will address current challenges faced by industrial partners, such as reducing the time resolution from one hour to 15 minutes, extending the model’s application from an operational tool to an investment analysis tool over a longer time horizon (weeks to months or even years), and effectively incorporating uncertainties in inflow and prices. 

This project represents a domestic and international complementarity of both academia and industry. Comprehensive case studies conducted under different market structures will lead to more robust solutions and broader dissemination of knowledge and experience.

Deep integration between machine learning approaches and renewable energy optimization

Klimaendringane råkar nordområda hardt. Basert på FN sine klimarapportar går oppvarminga dobbelt så raskt i Arktis samanlikna med det globale gjennomsnittet. Dette gjer nordområda ekstremt sårbare, noko som kjem til syne i dei to norske raudlistene. Desse viser at mange artar og naturtypar i arktiske og alpine miljø er trua på grunn av nettopp klimaendringar. I tillegg er dei utsette for auka press frå utbygging og anna arealbruk. For å forstå korleis naturtypane og artane responderer på dei raske endringane, er det nødvendig med grundig forståing av prosessane som skaper naturvariasjonen. Hovudmålet med dette doktorgradsprosjektet er å auke kunnskapen om vegetasjonsmønster i arktisk-alpine område, med særleg fokus på naturtypar og økologiske samanhengar som er mangelfullt undersøkte. Vegetasjonsanalyser vil bli utførte både på Svalbard og i høgfjellsområdet på fastlands-Noreg. Gjennom desse analysene vil vi få djupare innsikt i prosessane som oppstår i eit røft og kaldt miljø, og få auka forståing for korleis vegetasjonen takler dei hurtige miljøendringane. 

Prosjektet er sterkt knytt til Natur i Norge (NiN), som er eigd av Artsdatabanken og ligg til grunn for all kartlegging og raudlisting av naturtypar i Noreg. Resultata frå prosjektet vil bidra til vidareutvikling av NiN-systemet, i tillegg til å påverke korleis systemet brukast til praktisk kartlegging. I prosjektet vil vi også teste om fjernmålingsteknikkar kan effektivisere NiN-kartlegging i fjellet, og i kor stor grad modellene kan gi naturtypekart av høg nok kvalitet. Tradisjonell, feltbasert kartlegging er svært ressurskrevjande, og kan resultere i stor variasjon mellom kartleggarar. Med riktig bruk kan derfor fjernmåling av naturtypar leggje ei god ramme for eller vere eit godt supplement til feltbasert kartlegging.

Doktorgradsprosjektet omhandlar naturvariasjon i høgfjellet, og skal gi ny kunnskap om naturtypar og vegetasjonsøkologiske samanhengar i arktisk-alpine miljø. Prosjektet er sterkt forankra i 'Natur i Norge' (NiN), eit type- og beskrivelsessystem for all norsk natur. NiN-systemet er i dag grunnlaget for offentleg finansiert naturkartlegging, og fungerer som eit viktig verktøy og felles begrepsapparat for norsk natur. Kunnskapsgrunnlaget for dei ulike naturtypane i NiN-systemet varierer, og det er behov for ny forsking på naturtypar i høgfjellet og Arktis, ettersom mykje av kunnskapsgrunnlaget er bygd på eldre litteratur og undersøkingar. 
 
Norsk raudliste for artar (2021) viser at arktisk-alpine miljø er leveområde for mange trua artar. I tillegg er fleire naturtypar i fjellet vurderte som nært trua eller sårbare, basert på Norsk raudliste for naturtypar (2018). Dei pågåande klimaendringane er det største trugsmålet, og dei største og raskaste endringane skjer i nettopp nordlege strok, særleg i Arktis. For å forstå korleis artar og økosystem responderer på klimaendringane er det ein føresetnad med inngåande forståing av prosessane. Prosjektet vil innehalde grundige vegetasjonsøkologiske analyser, med mål om auka forståing for prosessane som skaper mønster i artssamansetning og vegetasjonsstruktur. Prosjektet vil ta i bruk moderne metodar for registrering av artar og miljøvariablar, der datamaterialet vil danne grunnlag for statistiske analyser. Prosjektet skal gi kunnskap som skal brukast til å klassifisere og skildre naturvariasjonen i NiN-systemet, i tillegg til å teste ut fjernmålingsteknikkar for effektiv heildekkande kartlegging i fjellområde. Dette kan vere viktig ettersom høgfjellsområda er under stadig større utbyggingspress, og behovet for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag er stort. 

Prosjektet skal føre fram til ein artikkelserie i internasjonale og norske fagtidsskrift, i tillegg til at resultata frå prosjektet skal formidlast til ei breiare målgruppe.

Arktisk-alpine naturtypar: vegetasjonmønster i høgfjellet

A predictive biomarker for Antibody Drug Conjugates in lung cancer

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Forskningssenter for barn og unges institusjonelle spor studerer barn og unges bevegelser inn i, mellom og ut av institusjoner og tjenester som barnevern, tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, helsetjenester for barn og unge, kriminalomsorgen og NAV. Senteret har et særlig fokus på barn og unges sårbarheter i møter med ulike institusjonelle logikker, hvordan barn og unge beveger seg og flyttes mellom ulike typer av institusjoner, hvordan de bebor og rømmer fra institusjoner og deres møter med sosial og hjelpetjenester knyttet til livsoverganger som f. eks overgangen ved 18 års alder. 
Senteret utforsker hvordan omsorgs- og kontrollfunksjoner innenfor ulike institusjoner og tjenester er vevet inn i hverandre og hvor de faglige praksisene er sterkt regulert, og analyserer disse ut fra et menneskerettighets og rettferdighetsperspektiv. Gjennom barne- og ungdomsrettet forskning har senteret som mål om å frembringe nye kunnskaper om institusjoner og tjenester. Arkitektur, design og brukermedvirkning står sentralt og senteret har som mål å utvikle innovative forslag som i større grad er tilpasset barn, unge og deres familier.

Forskningssenteret er et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole, KRUS, NORCE, NTNU og HIOF. Praksispartnere er BUF-etat øst, Kriminalomsorgen, Tverrfaglig.no, NAV, NAKU og Salto. Erfaringsekspertene inkluderer en tidligere fange og gjengmedlem, LBB, Brukerrådet ved Vestfold Friomsorgskontor og LUPE.

Employing a comparative, interdisciplinary and cross-professional approach, PATHWAYS undertakes child- and youth-centred research that will generate new knowledge and build practice capacity in supporting  and improving children and young people’s institutional experiences within and journeys through Child Welfare Services (CWS), Services for Children and Youth with Disabilities (DS), Health Services for Children and Youth (HS), Correctional Services (CS) and the welfare and employment centre (NAV). The concept of ‘vulnerable institutional pathways’ refers to children’s and young people’s movements in, between and out of institutions and services, involving exposure to different institutional logics, moves between institutions, escape from institutions and vulnerabilities connected to life transitions, e.g., turning 18 years old. PATHWAYS addresses a significant gap in the existing body of knowledge by focusing on cross-institutional experiences targeting the professions of social work, child welfare, social education, nursing, correctional care, and architecture, offering comprehensive insights to address the complex needs of children, young people and their families. Through active collaboration with partners in the practice field, children and youths as ‘experts by experience’ the overarching aim of the centre is to connect the fields of research, education and practice with users in order to develope innovative institutional settings. This comprise physical spaces that promote children and young people’s participation and facilitate the delivery of social work, milieu therapy, milieu work and relational practices that meet children and young people’s needs for care and control. Analytically, PATHWAYS explore the inter-twining of care and control functions in various institutional arenas where professional practices are highly regulated and will analyse these from a procedural justice perspective.

Centre for Research on Children and Young Peoples Vulnerable Institutional Pathways

Til tross for relativt høy velstand og gode i sosiale tjenester i Norge, lever mange norske barn og unge i sårbare livssituasjoner. Mange står også i fare for å falle utenfor skole og sosiale fellesskap. Senter for barn og unge og sosial beredskap samler innsatsen innen forskning, utdanning og praksis for å møte disse samfunnsutfordringene, der også barn og unge skal involveres både i forskningsdesign, utforskning, dataanalyse og formidling. Med søkelys på sårbare livssituasjoner og sosial beredskap retter det tverrfaglige senteret oppmerksomheten mot sosiale, snarere enn individuelle sårbarhetsfaktorer. 
Sosial beredskap handler både om å utvikle forståelse for det sosiale limet i samfunnet, om å mobilisere ressurser i det offentlige og i det sivile samfunn, og lage ordninger som motvirker utenforskap. Dette kan være kritiske hendelser i hverdagen, som mobbing eller overgrep, eller større samfunnskritiske hendelser, som koronaepidemien er et eksempel på. 
Senteret skal frambringe kunnskap om sosial beredskap som tilnærming til tidlig innsats rundt barn og unge i sårbare livssituasjoner. Vi vil bidra med kunnskap om hvordan "samarbeid" og "sårbarhet" har blitt definert, forstått og anvendt, og hvordan sårbarhet oppstår i praksis. 
Videre vil vi bidra med kunnskap om hvordan skolen sammen med barnet, familien, lokalsamfunnet og offentlige aktører kan etablere en tidlig sosial beredskap for å fange opp og gi støtte til de som står i fare for å kunne oppleve utenforskap tidlig og gi støtte. 
Sammen med studenter, en rekke aktører i praksisfeltet og vårt internasjonale samarbeidsnettverk, skal vi utvikle og prøve ut forskningsbaserte samarbeidsmodeller og beredskapsøvelser på tvers av fag, disipliner, tjenester og sektorer. Ideen er at kunnskapen skal kunne brukes til å forbedre både praksiser og systemer, samt danne grunnlaget for å utvikle undervisningstilbud som kan styrke både profesjonsutdanninger og -praksiser.

Despite the relatively high wealth and robust social services in Norway, more Norwegian children and youth (C&Y) live in vulnerable situations than we might or should expect. Poverty is one factor that increases vulnerability, as does domestic and sexual abuse, and bullying and exclusion in school. C&Y who have endured these adverse contexts and conditions have a greater incidence of contact with child welfare services, of becoming juvenile crime offenders, and of being over-represented among those with low school performance. This proposal aims to establish a research centre that will coalesce its efforts in research, education, and practice to respond to these prevailing social challenges. By focusing on "children and youth in vulnerable life situations" rather than "vulnerable youth" we aim to refocus attention onto social, rather than individual, factors of vulnerability. Rather than treating vulnerability as a static concept, we start from a rigorous examination of how it has been defined, applied, and understood both institutionally and by C&Y themselves, by involving C&Y in both research design, exploration, data- analysis and dissemination. The PrepChild centre will focus on public social preparedness and the need to prevent marginalisation by redeveloping and optimising the conditions – in domestic spheres, educational arenas, social & digital domains, and local communities – of the lives of C&Y. Doing so effectively, however, requires more rigorous and critically informed collaboration between sectors & institutions, and our centre begins from an analysis of how 'collaboration' and 'vulnerability' have been engaged, understood, misunderstood, and misapplied. 
The PrepChild centre will become the hub for a nexus of research, education, and practice on social preparedness that can be applied through up-to-date training & exercises and collaboration across subjects, disciplines, services, & sectors.

The Centre for Children & Youth, Vulnerability, and Social Preparedness

SINTEF har i løpet av de siste 10-12 årene prioritert å være aktiv og bidra på den europeiske arenaen for utvikling av politikk og prioriteringer for F&U&I på CCUS. Gjennom dette langsiktige engasjementet har SINTEF blitt en viktig aktør i det europeiske samarbeidet mellom myndigheter, FoI og industri. Dette inkluderer den strategiske ledelsen i EERA JP CCS, men også strategisk ledelse i ETIP ZEP, SET Plan Implementasjons arbeidsgruppe 9 – i tillegg til å være aktiv i pågående European Framework-prosjekter på CCUS, slik som Horizon 2020 og Horizon Europe prosjektene CHEERS, ACCSESS og CoreEU. 

Dette prosjektet gjør det mulig for SINTEF å utføre den strategiske ledelsen av EERA CCS JP ved at dr.ing sjefsmarkedsutvikler Marie Bysveen i SINTEF Energi AS har rollen som (blitt valgt) av EERA JP CCS-medlemmene til dette arbeidet over i mange år.

Gjennom sterk norsk tilstedeværelse og ledelse av EERA JP CCS norske forskningsprioriteringer i det strategiske arbeidet i EERA CCS JP og det tilhørende SET-planarbeidet (IWG9) fremmes og bevares.

Som en støtte til arbeidet til Bysveen i EERA JP CCS, vil prosjektetr også å inkludere oppsøkende arbeid med informasjon og aktiv dialog med relevante norske interessenter, for eksempel gjennom FME gigaCCS, CLIMIT og TCCS-konferanseserien.

I tillegg til at disse rollene tar ledende og aktive roller i utviklingen av arbeid initiert av EERA JP CCS, så gir prosjektet en unik mulighet til å spre norsk kunnskap om CCS-teknologier og deres fremtidige forskningsbehov, og dermed påvirke innholdet i fremtidige EU-utlysninger. .

De viktigste norske CCS-aktørene vil bli informert om viktige europeiske CCUS R&I-prosesser - spesielt knyttet til SET Plan IWG9-arbeidet. En fortsatt innsats vil også bli satt i verk for å ha effektiv dialog med Norges forskningsråd om disse prosessene.

SINTEF has over the last 10-12 years been active on the European CCUS policy and R&I arena, becoming a major player in the European collaborations between governments, R&I and industry.  This includes the strategic leadership in EERA JP CCS, but also strategic leadership in ETIP ZEP, SET Plan Implementation working group 9 – in addition to being active in ongoing European Framework projects on CCUS, such as the projects CHEERS and ACCSESS.  The applicant is active and has central roles in all these mentioned activities.

This project enables SINTEF to execute the strategic leadership of the EERA CCS JP through dr.ing chief market developer Marie Bysveen being elected by the EERA JP CCS members into this role since many years. 

Through strong Norwegian presence and leadership of the Joint Programme, Norwegian research priorities in the strategic work in EERA CCS JP and the related SET plan work (IWG9) will be promoted and preserved. 

As a support of the work of Bysveen in the EERA JP CCS, the proposal also proposes to include outreach work on information and active dialogue with relevant Norwegian stakeholders, such as through FME gigaCCS, CLIMIT and the TCCS conference series.

In addition to these leading, strategic roles taking leading and active roles in the development of reports initiated by  EERA JP CCS provides a unique opportunity to spread Norwegian knowledge about CCS technologies and their future research needs, and thereby influencing the contents of future EU R&I calls.

Main Norwegian CCS actors will be informed about important European CCUS CCUS R&I processes - especially related to  the SET PLan IWG9 work. A continued effort will also be put in place to haven efficient and fruit
ful dialogue with the Research Council of Norway on these processes.

Strategic leadership of the European Energy Research Alliance (EERA) JP CCS

Reaching the destination - A new road towards fulltime workculture in the Norwegian Municipality sector.

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på år

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fylker

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fagområde

Programleder Heltid

Helt fram. En ny vei mot heltidskultur
Kommunene Drammen, Fredrikstad og Bydel Østensjø/Oslo skal som de første prøve ut nye tiltak for å utvikle en heltidskultur i de kommunale tjenestene: først ved 16 pilotcase (2023), deretter ved alle enheter i helse- og omsorg og til slutt i alle de kommunale tjenestene (2029). Fafo bidrar med fagkompetanse på feltet og aktiv følgeforskning.

Mål og forventede gevinster
Målet er å øke heltidsandelen blant de ansatte fra ca. 30 til nærmere 90 prosent, redusere ufrivillig deltid og bruken av innleid ekstrapersonell. Gevinst for drift og brukere vil være flere faste og kvalifiserte ansatte med høyt nærvær.

Innovasjonen ligger i involveringstiltakene
Det skal prøves ut nye turnusløsninger, men innovasjonen ligger ikke der, men i å utvikle og gjennomføre involveringstiltak som kan motivere ledere og ansatte til å ville prøve ut ulike turnus- og rekrutteringstiltak som bidrar til at kommunene faktisk når målene.

Innovasjonsprosjektet
Kommunene skal først prøve ut nye og forskjellige involveringsmetodikker. Dette skjer både i de 16 pilotenhetene i FoU-prosjektet og ved en rekke andre tjenestesteder. Deretter starter forsøk med nye arbeidstidsordninger og en rekrutteringspraksis. Dette skjer også både ved pilotenhetene og andre tjenestesteder.

FoU-prosjektet
Et forprosjekt har gjennomført nullpunktkartalegging. Resultatene er publisert i Fafo-rapporten «En ny vei mot heltid» (Moland og Bråthen 2019). I hovedprosjektet gjennomføres kvalitative og kvantitative undersøkelser. Registerdata fra KS lønns- og personalregister (PAI) og fra kommunenes egne personalregistre samles inn årlig. Fafo vil også arrangere workshops med pilotenhetene og delta på halvårlige nettverkssamlinger felles for alle kommunene og inviterte gjester, samt mindre nettverkssamlinger i hver av kommunene.

Formidling
Resultater formidles i tre Fafo-rapporter, ett metodehefte, to vitenskapelige artikler, innlegg på fagsamlinger og gjennom kommunenes egne kanaler.

Norske kommunene har i lang tid hatt store utfordringer med å rekruttere kompetente ansatte for å møte den økende etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. I mange kommuner benyttes det i dag arbeidskraft med lavere kompetanse enn det som er normert. Det brukes også mye vikarer og ansatte i små deltidsstillinger. Dette fører til at brukerne møter mange tjenesteytere de ikke kjenner. Samtidig må lederne bruke mye tid opplæring og veiledning av flyktig arbeidskraft. Arbeidsdagene blir heller ikke så godt planlagt som de burde, og tjenestekvaliteten svekkes. En del arbeidstakere jobber også ufrivillig deltid. 

Heltid som det normale i helse- og omsorgssektoren har lenge vært et uttalt mål både for regjeringen, partene i arbeidslivet og mange kommuner. Til tross for at bemanningsproblemene i pleie- og omsorgssektoren er velkjente, og det politiske ønsket om å endre situasjonen, har ingen kommuner klart å løse problemene.

Tidligere forskning på feltet har beskrevet turnusløsninger og tiltak som i teorien åpner for tjenester som kan bemannes uten bruk av deltidsstillinger. Det er derimot lite forskning på tiltak som kan sette kommunene i stand til å ta i bruk nye arbeidstidsordninger i stor skala.  

Prosjektet «Ny vei mot heltid» har som mål å utvikle og prøve ut tiltak som kan gi flere faste og kvalifiserte ansatte med høyt nærvær. Sentralt i prosjektet står bruken av ulike involveringstiltak som har til hensikt å motivere flest mulig ledere og ansatte til å skape flere heltidsstillinger og store deltidsstillinger. Dernest skal det utvikles og utprøves nye turnustiltak og rekrutteringstiltak for flere heltidsstilling og tiltak for å redusere vikarbruken. Dersom prosjektet lykkes vil Fredrikstad, Drammen, og Bydel Østensjø bli de første til å løse dagens bemanningsproblemer i pleie- og omsorgssektoren og dermed realisere den nasjonale heltidserklæringen «Det store heltidsvalget».

HELT FRAM - En ny vei mot heltidskultur i kommunesektoren.

0 antall prosjekter