2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Samferdselsdeparteme

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Ukjent

Fornyings-, administ

Olje- og energidepar

Klima- og miljødepar

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Hav

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Programmer

Nettverkstiltak

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Internasjonalisering

Maritim

Naturmangfold og miljø

Nordområdene

Miljøteknologi

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Intensiv landbrukspraksis og klimaendringer er skyld i at jordsmonnet vårt brytes raskt ned over hele verden, slik at det blir næringsfattig. Med økende pris på handelsgjødsel er det nødvendig å skape nye løsninger for å gi jorda tilstrekkelige mengder næringsstoffer for å opprettholde dens fruktbarhet. I bærekraftig landbrukspraksis er resirkulering av næringsstoffer fra avfallsressurser til verdifull gjødsel en prioritet. Hovedmålet med AgroComposit er å skape en kostnadseffektiv, klimasmart komposittgjødsel gjennom samkompostering av biokull med lokalt tilgjengelige avfallskilder og biprodukter (f.eks. tang, avfallsstrømmer fra fiskeoppdrett, kloakkslam og den organisk delen av kommunalt fast avfall). Disse biokull-kompostkomposittene vil effektivt forbedre jordsmonn av lav kvalitet, og øke produktiviteten deres ved å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og ved å øke karbonbinding, biomangfold og effektiviteten av bruk av vann under tørkestress. Reduksjon i utslipp av klimagasser er en fordel som vil komme i tillegg. EJP prosjekten AgroComposit bygger på nyere fremskritt innen samkompostering med biokull, og har som mål å undersøke hull i den vitenskapelige litteraturen. 
I AgriComposit, som konsortium, vil vi: 
 
1) designe, produsere og karakterisere nye biokull-kompostkomposittgjødsler 
2) teste gjødselverdien til komposittene fra laboratorium til felt i en oppskalert teknologiutvikling 
3) utvikle en database med gunstige koblinger mellom visse typer biokull, organisk avfall, lavkvalitetsjord og avlingssystemer for å lette utformingen av stedsspesifikke jordforbedringsteknologier 
4) anvende livssyklusanalyse, vurdere kostnadseffektivitet og miljørisiko for å vurdere teknologienes effektivitet og potensielle ulemper, og 
5) skape arenaer for implementering av de nye gjødselteknologiene i landbruket. 
 
Prosjektet vil ta for seg fem av FNs bærekraftsmål, og vil være et avgjørende skritt mot bærekraftig landbrukspraksis.

In a climate-smart agriculture, it is necessary to recycle waste resources, however currently still only a small proportion of all organic wastes is recycled back into the soil. The main goal of the Agrocomposit project is to develop site-specific soil improvement technologies applying composite soil amendments produced from region-specific organic wastes and by-products. The composites will be suitable for the effective improvement of low-quality soils and their productivity focusing on the enhancement of nutrient availability, water use efficiency under drought stress, carbon sequestration and improving biodiversity. The project will primarily focus on co-composting biochar and various organic wastes, such as kelp, aquaculture waste streams, 
sewage sludge, and the organic fraction of municipal solid waste, which are produced in large quantities in the participant countries but are not effectively utilized. The European consortium will: 1) produce and characterize biochar-compost composite fertilisers 2) using a scale-up approach, test the efficacy of composites in lab-scale, greenhouse pot, and field scale studies against commercially available fertilizers 3) carry out Life Cycle Analysis (LCA) and assess the benefits of the technology in terms of climate mitigation, economic outcomes and assess the environmental risks 4) Establish multiple channels of dissemination to implement the new approach of utilizing locally available waste to create fertilizers. The project will support the transition towards a sustainable circular economy and answer six UN SDGs.
NIBIO in Norway will work closely together with the European consortium to help connect the aquaculture/marine industries with agriculture and create a waste-based innovative fertilizer - from co-composting e.g. fish sludge,  kelp residues or other locally available wastes - that can sustain national food production and is less affected by geopolitical disruptions than mineral fertilizers.

Biochar-compost composites for supporting site-specific soil agro-ecosystem functions and climate change mitigation

Eldre brønner, også kjent som legacy-brønner, representerer gamle lete- og produksjonsbrønner som går gjennom bergformasjonene i undergrunnen. For å muliggjøre storskala lagring av CO2 og energi, må disse brønnene vurderes nøye og i tillegg konstant overvåkes for å unngå lekkasje fra lagringsreservoarene, som kan befinne seg flere hundre meter til flere kilometer under overflaten. Disse brønnene er normalt forseglet og utilgjengelige, slik at de må evalueres fra overflaten. For å oppnå dette, har vi planer om å utvikle innovative teknologier som tillater oss å vurdere brønnenes tilstand, overvåke dem ved hjelp av ikke-invasive metoder, samt modellere mulige lekkasjerater. Den andre fasen av prosjektet vil fokusere på å foreslå metoder for å minimere potensielle lekkasjer og undersøke hvordan disse brønnene kan utnyttes som en ressurs istedenfor trussel. Dette inkluderer bruk av den eksisterende infrastrukturen for å redusere kostnadene knyttet til overvåking av væskestrømmene i reservoaret og forutsi lekkasjer før de eventuelt inntreffer. Bedre innsikt og overvåking av slike brønner er av avgjørende betydning for den langsiktige sikkerheten til lagringskompleksene og for å oppnå bred aksept i samfunnet for slike prosjekter, som er avgjørende for å bekjempe klimaendringer.

CCS is world-wide considered a key measure to keep global warming to 1.5 degrees. CATF reports that by 2030, available CO2 storage capacity will amount to around half the volume of captured CO2. As more storage space is needed, more complex areas need to be considered. For CCS in historical oil and gas regions, containment of CO2 could be jeopardized
by leakage along legacy well paths. Without storage in those regions, with well-known and extremely well-suited geological features in addition to potentially reusable infrastructure, world-wide storage capacity would be significantly limited.
Primary objective of the LEGACY project is to develop tools and technologies for screening, modelling, monitoring, and mitigation of well integrity issues and leakage, thereby enabling safe and cost efficient, large-scale storage of CO2 in areas with legacy wells.
Scientific aims:
- Communicate effectively with industry, state regulators and general public on legacy wells threats and opportunities,
- Develop an automated workflow for screening of legacy wells,
- Demonstrate tools for cost-efficient non-invasive monitoring of well integrity and leakage,
- Develop and validate strategies for efficient modelling and prediction of leakage rates,
- Develop strategies for mitigation/remediation of well integrity issues, -Explore the possibility of using legacy wells to
improve monitoring of storage sites, 
- Develop recommendations for future well construction and abandonment to facilitate monitoring.

Field studies for de-risking existing wells and CCS site geology

Vann husker klimaforholdene på sin vei gjennom vannsyklusen, og når vann fryser til snø og is, blir denne informasjonen bevart gjennom tidene. Så enhver snø- og isprøve har en klimahistorie å fortelle, og forskere lærer å knytte det kjemiske signalet i vannet til det tilsvarende klimasignalet. SnowDOGS-prosjektet vil studere hvordan et visst signal som vi finner i snøen, dannes og dermed identifisere hvordan klimaet har vært – omtrent som en hund, som snuser seg frem til begynnelsen av en sti når den følger løypa bakover; som ga oss ideen om å kalle prosjektet SnowDOGS.

I jordas polare områder har snø samlet seg i hundretusener av år, og dermed inneholder iskjerner boret i Grønlandsisen og Antarktis uvurderlig informasjon om jordas klimahistorie. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå det komplekse klimasystemet og prosessene som definerer den gjennomsnittlige klimatilstanden, men også svingningene rundt gjennomsnittet. Når vi først har forstått klimasystemet og kan bygge klimamodeller som kan reprodusere klimasignalet vi finner i iskjerner, kan vi ha tillit til klimamodellens spådommer om fremtidig klima. 
For øyeblikket klarer modellene ikke å reprodusere snøsignalet som er koblet til årlige og dekadale klimasvingninger. Derfor kan det hende at modellen ikke simulerer prosessene som danner klimasignalet i snøen – kanskje noe mangler i modellen?
Målet med SnowDOGS er å forbedre eksisterende modeller ved å ta med kjemiske prosesser som skjer i snøen etter at den har falt på bakken. SnowDOGS bygger dermed på ny forskning som har vist at disse prosessene kan være viktige. Den forbedrede modellen vil bli testet ved å sammenligne modellsimuleringer med snødata hentet fra forskjellige steder på Grønland og Antarktis. Vi håper at den forbedrede modellen vil forbedre våre muligheter å snuse frem opprinnelsen til klimasignalet i snøen, også for snøen som har falt for mange hundretusen år siden. Dette vil også forbedre våre muligheter å forutsi framtidig klima.

Ice core water isotope records from the polar areas are invaluable climate proxies providing information about the relationship between the climate mean state and it's variability. The secondary ice core water isotope "excess" parameters, d-excess and 17O-excess, are especially useful for climate reconstruction since they presumably contain climatic information from the precipitation source regions. However, when simulating excess records with state-of-the-art isotope-enabled climate models, simulated and observed records disagree in seasonal to decadal signal variability. 

Strikingly, the ability to simulate isotope variability in precipitation and isotope variability in ice cores is distinct, which suggests d-/17O-excess signal formation processes after deposition. Recently, it was demonstrated that post-depositional processes (PDP) can influence the snow isotopic composition, yet the impact of PDP on the ice core signal has not been quantified. Thus, PDP could be the missing link in our understanding of the transfer function between climate and ice core signal. SnowDOGS' hypothesis is thus that PDP, which are currently not implemented in climate models, define the ice core d-/17O-excess signals and overprint the original precipitation source region information.

SnowDOGS will quantify the impact of PDP on ice core excess signals by implementing multiple PDP in an existing snow model for the first time. Simulated d-/17O-excess records will be compared against observed ice core records from various locations on both ice sheets. SnowDOGS will clarify i) if PDP help in aligning simulated and observed isotope records, ii) to what extent PDP overprint the original source signal, and iii) what role PDP played in generating the high-frequency variability in d-/17O-excess records observed during both the current warm and the last glacial period. SnowDOGS will thus combine modeling and proxy records to improve the reconstruction and prediction of climate variability.

Snow D-excess OriGin Study

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.
TRAINING will provide solutions to achieve a resource-efficient and sustainable distribution, storage, and utilization of heating and cooling. It also considers the coupling of the heating sector with other sectors and thereby increasing flexibility, resource-efficiency, and climate-neutrality. Further, TRAINING will also strongly focus on utilization of digital and smart technologies in buildings and DH systems.
TRAINING is a joint effort among partners from academy, research, and industry. Partners from Sweden, Germany, and Norway are involved in the project.

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps (HPs)), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.

Thermal energy storing and digitalization in district heating to enable transition to renewable and resource efficient energy systems

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen fører varmt, salt vann til høye breddegrader og er en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen og klimasystemet. Dannelsen av tungt vann (høy tetthet) på høye breddegrader er avgjørende for å opprettholde omveltningen. Tidligere har man antatt at denne produksjonen av tungt vann skjer gjennom dyp konveksjon i Labrador- og Grønlandshavet. Nyere observasjoner og modellresultater tyder imidlertid på at hovedkilden til tungt vann er atlantisk vann som gradvis forvandles til kaldere og tyngre vann på sin vei gjennom de Nordiske hav og Polhavet. Mens transformasjonen av atlantisk vann i de Nordiske hav er mye studert, er lite kjent om dannelsen av tunge vannmasser og omveltningssirkulasjonen i Polhavet.

Det arktiske klimaet endrer seg raskt, og er i ferd med å gå over til en varmere og isfri klimatilstand. Dette kan få store konsekvenser for den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den pågående tilbaketrekningen av havis langs randen av Polhavet har gjort det atlantiske vannet eksponert for atmosfæren om vinteren, noe som muliggjør ytterligere modifisering og produksjon av tungt vann. Etter hvert som overgangen mot et isfritt Polhavet fortsetter kan det forventes økt konveksjon, noe som kan føre til en mulig styrking av den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den arktiske omveltningssirkulasjonen kan derfor være en stabiliserende faktor i en svekket global havsirkulasjon. Dette understreker viktigheten av å forstå hva som driver den arktiske omveltningssirkulasjonen og hvordan den reagerer på klimaendringer.

Dette prosjektet (ArMOC) vil gi ny, grunnleggende kunnskap om sentrale prosesser i den arktiske omveltningssirkulasjonen og dens følsomhet for klimaendringer. ArMOC vil dermed føre til redusert usikkerhet i framskrivninger av arktiske klimaendringer og en forbedret forståelse av Polhavets rolle i den globale havsirkulasjonen.

The Arctic overturning circulation involves the production of water masses that are key to the global ocean circulation associated with the Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). Arctic climate is, however, rapidly changing, and it is currently not known how the Arctic overturning circulation is responding. Dense-water formation that is a requirement to sustain the AMOC has canonically been thought to take place through deep convection in the Labrador and Greenland Seas. However, recent observations and model results suggest that the main source of dense water to the lower limb of the AMOC is Atlantic Water (AW) that gradually transforms to denser waters on its path along the Atlantic Water Boundary Current (AWBC) in the Nordic Seas and Arctic Ocean. The recent sea-ice retreat along the margins of the Arctic Ocean has partially uncovered the AWBC, exposing it to the atmosphere in winter and, hence, allowing further modification of the AW. As the transition towards a seasonally ice-free Arctic continues, more years of enhanced convection can be expected, leading to a possible strengthening of the Arctic overturning circulation. The Arctic overturning circulation could therefore be a stabilizing factor in a weakening AMOC, highlighting the importance of understanding its drivers and its response to climate change. ArMOC will accordingly provide:
- A step-change in our understanding of the Arctic overturning circulation in present and future climates by providing a first quantification using the approach of thermohaline streamfunctions.
- A comprehensive understanding of the entire AWBC system around the Nordic Seas and the Arctic Ocean from observations, including new, unique wintertime data from Argo floats, and high-resolution models.
- Novel insights on AW pathways and transformation within the Arctic Ocean, and whether these are expected to change under future global warming, through Lagrangian analysis with high- and low-resolution models.

Overturning circulation in the new Arctic

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko fordelt på år

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko fordelt på fylker

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko fordelt på fagområde

Leder

Smarte Byer Norge er et non-profit selskap som i 6 år har laget arena for samskaping.  Vi har satt scenen for innovasjon og networking på tvers av privat og offentlig sektor. Mellom aktører fra forskjellige bransjer og land.

Vi har i flere år koblet aktører og driver det som har blitt nordens største nettverk innen smartby. Med 300+ medlemsvirksomheter fra Stat, kommune, forskning, akademia, privat, interesseorganisasjoner og startups legger vi til rette for at den enes utfordring blir den andres mulighet.

Vi jobber nedenfra, med ildsjelene innenfor fagområder, og ovenfra med ledelsen. Smartbydebatten er der ildsjel og ledelse møtes.  

Tidligere år har Smartbydebaten hatt ett fokus. Men i år har vi tatt for oss flere tema som til sammen viser de utfordringer vi står ovenfor. Vi har kalt det “Mission possible” og arrangerer 4 debatter innenfor følgende tema:

* Mission possible - selvforsyning i lys av internasjonal uro - hvordan sikre økt matsikkerhet?
* Mission possible - Digitale trusler, sårbarheter og hendelser
* Mission possible - Klima og miljøkriser
* Smartbydebatten - er klima, krig, digitale trusler og selvforsynt mat Mission possible?

Vi er nødt til å gjøre harde prioriteringer framover og da er det nødvendig å ha overblikk over utfordringene.

Smartbydebatten - er klima, krig, digitale trusler og selvforsynt mat Mission possible?

Mobiliseringsprosjektet skal bistå i å ta i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid. Vi er spesielt på utkikk etter SMBer som har vært etablert en stund og trenger restrukturering i tillegg til at vi hjelper bedrifter av alle størrelser med å finne forskningspartnere til dere prosjekter samt virkemidler til å realisere dem. Vi jobber også med mobilisering mellom studenter, forskere og bedrifter for å få til et tettere samarbeid. Tenketank er et virkemiddel til å få bedrifter og forskere til å innovere i samarbeid og vi har forprosjektmidler opp til 200.000 kr per prosjekt for å få uerfarne bedrifter til å utvikle forskningsprosjekter sammen med forskningspartnere.

Regionale utfordringer og muligheter for mobilisering av næringslivet til FoU-basert innovasjon
Verdiskapingen i næringslivet i Vestfold er relativt lav og har sakket akterut over tid. En viktig årsak til denne utviklingen er næringsstrukturen. Næringsliv og virkemiddelapparat trenger bistand i å øke antall bedrifter, antall arbeidsplasser og verdiskaping i bedriftene og overgang til kompetansebaserte næringer. En viktig forutsetning for innovasjon generelt er evnen til å kople næringsliv, FoU-miljø og virkemidler. Dette prosjektet «Bærekraftig verdiskaping; Mobilisering til forskningsbasert innovasjon i Vestfold 2020», kort kalt Mobiliseringsprosjektet skal bidra sterkt til å oppnå dette. 

Økt samarbeid i lys av regionreformen
Fra 2020 skal Vestfold og Telemark fylkeskommuner slås sammen. Vestfold og Telemark står ovenfor mange av de samme utfordringene. En av dem er å mobilisere virksomheter i den nye felles regionen til å ta virkemiddelapparatet i bruk. Et felles fokus på forskningsbasert innovasjon ligger til grunn blant annet gjennom flere års samarbeid i Oslofjordfondet. 

I 2020 vil de to fylkene fremdeles ha hvert sitt Mobiliseringsprosjekt. For å starte arbeidet med å knytte prosjektene sammen i 2020 er det etablert et samarbeid i utformingen av prosjektbeskrivelsen for hvert fylke. 
- Bruke kompetansemeglere på tvers av fylkesgrensene som skal lede frem mot felles prosjektsøknader
- Felles utlysing og tildeling av forprosjektmidler
- Tenketank for næringsmiljøer fra begge fylker
- Felles erfarings- og læringsarenaer
- Utvikling av felles studentmobilitetsprogram

Økt fokus på bærekraft, styrket innsats og større effektivitet ligger til grunn for en styrket søknad for 2020.

Grønn verdiskaping og film- og multimediabasert industri; Mobilisering til forskningsbasert innovasjon i Vestfold 2017-2019.

Prosjektet BTV-Teknologi har sitt utgangspunkt i avtaler som er inngått mellom høgskolene i Telemark, Buskerud og Vestfold i 2004, ARENA prosjekter, samt offentlige prioriteringer og strategi for utvikling i regionen. Prosjektet er planlagt i perioden 200 5 til 2008. Hvert delprosjekt er planlagt over en tre års periode men noe forskjøvet i forhold til hverandre i tid.

BTV regionen har vedtatt å støtte samarbeid mellom de tre høgskolene i regionen og har vedtatt å stille 3 MNOK til rådighet til felles utv iklingsprosjekter per år i 3 år.
-	Teknologiprosjekt 1: Multifunksjonelle sensorsystemer. 
Blant annet Sensornetworkning og Sensorsystemer
-	Teknologiprosjekt 2: Alternative energisystemer.
Blant annet med Brenselcelleutvikling, Mikro energisystemer, strø mningslaboratorium for energisystemer, Brenselceller for småbåter og bruk av mikroteknologi i energisystemer

Forprosjekter har tatt for seg en vurdering av næringslivets behov, eksisterende kompetanse, teknologiske utfordringer og muligheter, samt forsla g til tiltak på kort og lang sikt. Videre vurderes allianser og samarbeidsforhold nasjonalt og internasjonalt.

Teknologiprosjektene som teller totalt 7, er nå inne i hovedprosjektfase og samtlige prosjekter har et behov for investeringer i vitenskaplig u tstyr for å møte behovet fra industrien.


0 antall prosjekter

FORREGION-Forskningsbasert innovasjon i regionene

Grønn verdiskaping og film- og multimediabasert industri; Mobilisering til forskningsbasert innovasjon i Vestfold 2017-2019.

Tildelt: kr 9,9 mill.

Prosjektperiode: 2017-2020

Sted: Vestfold og Telemark

TU-Tungt utstyr

Vitenskaplig utstyr til samarbeidsprosjektet BTV-Teknologi mellom avd for teknologiske fag ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2007-2009

Sted: Vestfold og Telemark