2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Statistikk

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Olje- og energidepar

Ukjent

Samferdselsdeparteme

Kunnskapsdepartement

Diverse

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

UoH-sektor

Programmer

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Antimikrobiell resistens (AMR) er et stort folkehelseproblem, og blir noen ganger referert til som «den stille pandemien». Akvakultur representerer en viktig matproduksjonsprosess som i stor grad blir gjennomført i kystmiljøet. I global sammenheng blir det i akvakultur brukt en rekke kjemikalier, inkludert antimikrobielle biocider som bunnstoff og antibiotika, sammen med fôr. Dette har en effekt på den mikroorganismene i havet og blant marine dyr. Antimikrobielle biocider og antibiotika er kjent for å selektere for antibiotikaresistente bakterier inkludert sykdomsfremkallende bakterier (patogener). AMR-Aqua-prosjektet vil bidra til å forstå om og hvordan bruk av ulike kjemikalier i akvakultur fører til seleksjon av AMR i det marine miljøet og dets forhold til resistens påvist ved infeksjoner hos mennesker og dyr. Videre vil prosjektet foreslå mulige løsninger for å redusere bruken av disse kjemikaliene i akvakultur ved å beskrive nye vaksinekandidater for den fiskepatogen bakterien P. salmonis, samt å teste ulike biocidfrie bunnstoff for evnen til å selektere for AMR, dette kan bidra til mer bærekraftig akvakultur i fremtiden. Miljøovervåking av AMR er foreslått av verdens helseorganisasjon, FN og EU-parlamentet. AMR-Aqua prosjektet vil også designe en metode for overvåking av AMR i miljøet. AMR-aqua skal studere akvakultur i Norge og Chile for å få en bedre forståelse av miljø- og helseeffekter av akvakultur. AMR-Aqua har et internasjonalt tverrfaglig team bestående av partnere i Norge (HI, Bergen kommune og Fiskeridirektoratet), Sverige (Sahlgrenska sykehuset, Sveriges forskningsinstitutt) og Chile (Universidad del Desarrollo, Chile, Universitetet i Chile, Pontifical Catholic University of Valparaíso).

AMR-Aqua recognizes that a ‘One Health’ approach is required to address the dynamic and cross-sectorial aspects of the AMR-threat. The roles of external environment in emergence, transmission and persistence of AMR is not fully understood.  The project places focus on the marine aquaculture (seafood) and aims at understanding emergence, persistence, and transmission of AMR in marine aquaculture- human- animal interfaces. AMR-Aqua will study the interactions between environmentally occurring bacteria in aquaculture and bacterial species categorized as being of critical priority by the World Health Organization (WHO). AMR-Aqua project will assess the impacts of antimicrobial use (antibiotics and metal-based antifouling paints) in the aquaculture industry in Chile and Norway on emergence and selection of AMR in pathogens. Further, with cross-sectoral analysis, we will study the transmission of pathogens and AMR between environment, seafood and clinics. AMR-Aqua will thus provide, largely missing, holistic understanding of the environmental impact of aquaculture with regards to AMR and its relationship to human and animal health. Further, it will provide a much needed framework for environmental monitoring of AMR.
AMR-Aqua will address strategies for understanding dissemination of AMR and pathogens in the marine environment and reducing antibiotic use in aquaculture by designing rapid and reliable diagnostics for AMR and pathogens as well as computational models for understanding spread in the marine environment. Further, AMR-Aqua will identify novel/new epitopes for vaccine development against Piscirickettsia salmonis, the pathogen responsible for high fish mortality and high antibiotic use. We will identify new candidate biocide-free antifouling paints, that do not co-select for AMR, for use in aquaculture. AMR-Aqua has international multidisciplinary team consisting of IMR, SH, RISE, UDD, UC, PUCV, Bergen municipality and The Norwegian directorate of fisheries.

Antimicrobial resistance (AMR) in the marine aquaculture-human interface, knowledge gaps and possible interventions: A One Health approach

De siste tiårene har varmere atlantiske vannmasser trengt dypere inn i det sentrale Polhavet (CAO) og svekket de typiske ekstreme kuldeforholdene. Denne endringen påvirker mangfoldet og funksjonen til marine organismer, og endrer hvordan karbon transporteres fra overflaten til dypet — en prosess som spiller en viktig rolle i å regulere jordens klima. Disse endringene strekker seg utover Arktis og påvirker verdenshavene og klimaet. Likevel er vår forståelse av CAO fortsatt begrenset. Tradisjonelt har forskere trodd at CAO stort sett var lite produktivt, spesielt om vinteren og i dypere vannlag. Nyere vinterekspedisjoner har utfordret dette synet, og viser at de sesongmessige og regionale variasjonene i CAO er mer komplekse enn tidligere antatt. Det ser ut til at oppvarmingseffektene varierer både geografisk og gjennom året. For å forstå disse prosessene bedre skal SEDNA-prosjektet delta i en banebrytende 15-måneders ekspedisjon fra den nye Tara Polar Station (TPS), en drivende forskningsplattform i Arktis. Målet er å følge og måle effekten av sesongmessige og regionale endringer på det marine økosystemet. SEDNA vil fokusere på små organismer som plankton og mikroorganismer, samt fisk, for å se hvordan de reagerer på de nye varmere forholdene og hvordan dette påvirker karbonkretsløpet. Resultatene fra SEDNA vil være avgjørende for et større internasjonalt samarbeid som undersøker hele spekteret av arktiske økosystemer, fra vannmassene til isen og atmosfæren. Prosjektet har også som mål å utvikle en datamodell av økosystemet for å hjelpe beslutningstakere med å håndtere de raske endringene i Arktis. Denne ekspedisjonen markerer starten på et 20-årig forskningsprogram ved TPS, og gir en unik mulighet til å samle langtidsdata. Ved å forstå hvordan de fysiske, biologiske og kjemiske prosessene i Arktis endres gjennom sesongene, kan vi bedre forutsi og håndtere klimaendringenes innvirkning på dette miljøet.

The Central Arctic Ocean (CAO) endures ongoing Atlantification, defined as a relaxation of extreme Arctic conditions due to increased intrusion of warmer Atlantic waters. In turn, changing oceanographic conditions modify the diversity and functionality of pelagic organisms as well as carbon export through physical and biological carbon pumps. These processes percolate outside the CAO and have strong impacts on the world’s oceans and climate. Yet, our understanding of the functioning of the CAO is limited and based on the paradigm that the winter season and deep basins are not productive. A handful of sporadic overwintering research programs have suggested that seasonality and regionality are more complex than expected and that the effects of Atlantification do vary across seasons and basins. The complexity of the marine processes occurring in the CAO remains to be studied over long time periods and with high taxonomic resolution to inform  resource managers and climate models. By participating in the first 15-month drift expedition from the new Tara Polar Station (TPS), SEDNA aims to identify and quantify the links between seasonal and spatial changes in physical ocean conditions and the pelagic ecosystem of the CAO. More precisely, we seek to better understand how pelagic microorganisms, primary producers, zooplankton, and fish react to Atlantification regimes across seasons and how it impacts carbon export. SEDNA will be a key part of a large international consortium examining CAO ecosystems, from pelagic to ice-associated and atmospheric processes, and will directly inform management by using its observations to develop a dynamic ecosystem model for managers. Covering the first drift of a continuous twenty-year program for the TPS, it will allow understanding physical, biological, and biogeochemical seasonal dynamics to better manage the ‘new’ Arctic, and provide unique datasets for assessing the impacts of climate change over the next two decades.

SEDNA: Assess Seasonality in Pelagic Diversity and Carbon Export within the Central Arctic Ocean

Dette prosjektet tar sikte på å løse problemet med hudsår hos oppdrettet atlantisk laks, som ofte skyldes bakterier som infiserer sår fra mekanisk avlusing. Disse sårene, som inneholder skadelige bakterier som Moritella viscosa, Tenacibaculum sp. og Aliivibrio wodanis, er vanskelige å helbrede og utgjør store utfordringer for laksens helse og lønnsomheten i akvakultur.

Vi vil undersøke hvordan de angitte bakteriene samhandler eller interferer med fiskens sårhelingsprosess for å utvikle bedre forebyggingsstrategier, inkludert vaksiner. Ved å studere hvordan disse bakteriene invaderer og opprettholder seg i sår og forstå hvorfor laksens immunforsvar har vanskeligheter med å heles, håper prosjektet å designe effektive vaksiner, inkludert DNA- og mRNA-vaksiner, for å styrke fiskens immunitet.

Ved hjelp av avanserte teknikker som RNAscope og RNA-sekvensering vil vi profilere immunresponsen direkte i fiskenes sår og gjennom isolerte immunceller på forskjellige stadier av helingsprosessen. Studien kombinerer ekspertise innen bakteriell biologi, fiskeimmunologi og vaksineteknologi. Suksess kan forbedre fiskens helse, redusere forekomsten av sår og fremme bærekraftige praksis i lakseoppdrett.

The project explores the interaction between ulcer-causing bacteria (ulcerome) and the wound-healing process in Atlantic salmon skin ulcers to enhance immune prevention strategies. Skin ulcers, primarily caused by mechanical delousing methods, pose significant welfare and economic challenges in salmon aquaculture. These ulcers are often infected by bacteria like Moritella viscosa, Tenacibaculum sp., and Aliivibrio wodanis, which can form biofilms and thrive with many by-standing bacterial species, complicating the healing process. We ask a simple question - can a better understanding of the pathogenicity profiles of ulcer-forming bacteria be translated for improved prevention of skin ulcers in salmon? The project seeks to understand the colonization and infection mechanisms of these bacteria, the host's failure to regenerate lesions, and to develop effective vaccination strategies based on virulence factors like lytic polysaccharide monooxygenases (LPMOs) and exopolysaccharides (EPS). It will employ a comprehensive approach combining pathogen characterization, immune response analysis, and innovative vaccine design, including recombinant protein vaccines, and DNA and mRNA vaccines. The wound healing process is studied in situ and ex vivo by immune profiling using RNAscope methodology (in situ) and isolation of macrophage populations from skin wounds at different stages of inflammation and regeneration (ex vivo). Immune profiling will include RNAseq studies of isolated macrophage populations. The project's interdisciplinary team will leverage advanced methodologies and extensive expertise in bacterial virulence, fish immunology, and vaccine development. This research could significantly impact salmon farming by reducing ulcer incidence, improving fish welfare, and contributing to the sustainability of aquaculture operations.

Deciphering the interplay between the ulcerome and wound healing processes in skin ulcers of Atlantic salmon for improved immune prevention

Global oppvarming forandrer Arktis, spesielt havisen, som påvirker de marine økosystemene som er avhengige av den. Havis-alger og planteplankton (primærprodusenter som fanger opp CO2 og omdanner det til organisk karbon) er viktige mikroorganismer i den arktiske næringskjeden. De initierer en vårblomstring hvert år som driver hele økosystemet og deltar i karbonkretsløpet. Men ettersom havisen endrer seg, møter disse algene nye utfordringer, som endringer i lysforholdene på grunn av varierende havisdekke og ulik næringstilførsel som følge av endringer i havets energistrøm. Havisråker — smale bånd av åpent vann mellom isflak—blir spesielt påvirket av disse endringene. Likevel er det utfordrende å studere disse kortvarig åpne områdene, og vi mangler derfor direkte målinger av forholdene i leder. DIAMOND-prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å kombinere tradisjonelle målinger med ny teknologi, som ubemannede overflate- og fjernstyrte fartøy, for å samle inn data og studere åpent vann i råker og nærliggende isområder. Prosjektet vil også bruke satellitter og modellering for å bedre forstå det skiftende arktiske økosystemet. Til syvende og sist vil DIAMOND bidra til å estimere hvor mye råker bidrar til Arktis' primærproduksjon og økosystem.

Polar amplification of global warming has transformed the Arctic marine system and its sea ice cover. Sea ice algae and phytoplankton are important members of the Arctic ecosystems; their spring bloom kick starts annual primary production that contributes to trophic function and carbon cycling in the marine ecosystem. However, with the changes in the sea ice cover, the habitat of these species is changing with (i): a change in the availability of light and (ii) a change in the nutrient supply caused by a change in the input of energy into the ocean. Leads (bands of open water or thin ice between two sea ice floes) are one of the micro-habitat of the Arctic particularly exposed to these changes. However inherent methodological constraints of studying short-lived and narrow elongated structures of open water or thin sea ice in the Arctic has meant an underrepresentation of in situ measurements in leads. The DIAMOND project will combine in situ measurements of physics, biology and biogeochemistry via autonomous platforms and upscaling methods with satellite and high-resolution model outputs to address the knowledge gaps on the ocean lead dynamics in the Arctic. These results will improve our knowledge of the ecosystems in one of the less-known micro-habitats. DIAMOND will also improve the ocean physical understanding of the changing Arctic Ocean, and how it impacts the ecosystem (primary production efficiency, species composition). To reach this goal DIAMOND will improve existing autonomous platforms (USV, unmanned surface vehicle and ROV, remotely operated vehicle) for sampling the open water in leads and under the adjacent sea ice, investigating the physical and biogeochemical drivers of the primary production in and around leads. The project will complete fieldwork in contrasting sea ice conditions in the Arctic to ultimately quantify the contribution of leads on the primary production in the Arctic.

Sea-ice lead dynamics in the new Arctic and their impact on primary production

Kystøkosystemer huser det meste av det marine livet på planeten, men de er under økende press fra urbanisering, industrialisering, forurensning og overfiske. Dette, sammen med effektene av klimaendringer, fører til forringelse og tap av kysthabitater, med drastiske nedganger i biologisk mangfold og endringer i økosystemets funksjon. Den norske kystlinjen strekker seg over 100,000 kilometer, og mesteparten av dette er hardbunn dekket av tang og tare (makroalger). MACROCOP setter søkelys på en oversett dyregruppe i makroalgehabitater, nemlig små krepsdyr – hoppekreps - som lever på og rundt makroalger. Selv om disse krepsdyrene sannsynligvis er den mest tallrike dyregruppen dette habitatet, vet vi lite om dem og deres betydning for kystøkosystemet. MACROCOP vil avdekke mangfoldet og mengden av hoppekreps i makroalgehabitater og øke vår forståelse av deres økologiske rolle i kystens næringsnett. Vi vil kombinere tradisjonelle og moderne vitenskapelige metoder som feltarbeid, eksperimenter, metabarcoding og maskinlæring. Vi vil også samarbeide med skoler for å samle inn prøver fra hele Norge. Ved å undersøke de trofiske koblingene mellom makroalger, hoppekreps og kystfisk, vil MACROCOP øke vår forståelse av biodiversiteten og funksjonen til kystøkosystemene.

Coastal ecosystems harbor most of the marine life on the planet, but they are under increasing pressure from urbanization, industrialization, pollution, and overfishing. This, along with the effects of climate change, leads to the degradation and loss of coastal habitats, with dramatic declines in biodiversity and changes in ecosystem functioning.
The Norwegian coastline spans over 100,000 kilometers, with rocky shores dominated by macroalgae being the most common coastal biotope. MACROCOP focuses on a largely overlooked group in the macroalgae habitat, namely phytal copepods, which are tiny crustaceans closely associated with macroalgae. Although they are likely the most abundant animals in this habitat, we know little about them. In fact, despite the important role of copepods in marine ecosystems, phytal copepods have barely been studied in Norwegian waters since G. O. Sars’ investigations over a century ago. We propose that the biomass, biodiversity, and ecological role of phytal copepods for the coastal food web have so far been severely underestimated. Furthermore, the potential trophic links between the macroalgae habitat and the pelagic ecosystem are unaccounted for in marine food web models and carbon budgets.

MACROCOP aims to quantify the diversity and abundance of the copepod community in macroalgae habitats and elucidate their ecological role in coastal food webs. The project brings together experts in zooplankton ecology, taxonomy, and coastal macroalgae and uses state-of-the-art metabarcoding, AI-driven image analysis, and modeling approaches, in addition to field sampling, experiments, and citizen science.

Investigating the trophic links between macroalgae, phytal and pelagic copepods, and coastal fish, MACROCOP will increase our understanding of the functioning of coastal ecosystems, and its deliverables will promote future research on biodiversity and benthopelagic coupling in macroalgae habitats.

The hidden role of copepods in coastal macroalgae for marine ecosystem functioning

En nylig undersøkelse blant norske lakseprodusenter understreker behovet for å optimalisere produksjonen i de tidlige livsstadiene for å redusere dødelighet og sikre helse og velferd for laksen i sjøfasen.
Resirkulerende akvakultursystemer (RAS) brukes i økende grad til produksjon av smolt og post-smolt. Imidlertid kan intensiv RAS-produksjon, kanskje særlig som følge av høyere temperaturer, påvirke organutvikling samt sentrale hormonelle kontrollmekanismer som stressaksen (hypothalamus. hypofyse – interrenalaksen), noe som kan føre til helse- og velferdsproblemer etter at fisken er overført til sjø.
Mange produsenter bruker RAS i de tidlige stadiene av laksens utvikling. Hos andre arter har tidlig eksponering for RAS-vann gitt positive effekter på ytelse og helse. Det er dermed grunn til å tro at en optimal blanding av RAS-mikrober og lavere vanntemperaturer kan forbedre helsen og velferden til atlantisk laks uten å forårsake unødig stress.
Overføring av smolt og post-smolt fra RAS-miljøer med høyere temperaturer og kontinuerlig lys til havmerd med lavere temperaturer og kortere dagslysperioder kan være stressende. I prosjektet testes strategier for å akklimatisere laksen med naturlig fotoperiode og temperatur, for å redusere stress og forbedre velferden under denne overgangen.
RASEXPO har som mål å optimalisere RAS-miljøet for å sikre helse og velferd for atlantisk laks i de tidlige livsstadiene og senere i sjøen. Fiskens evne til å håndtere stress i tidlige stadier vil ha et særlig folkus. Dette vil bli oppnådd ved å påvirke laksen med kommersielt relevante temperaturer under tidlig utvikling i RAS, med den hensikt å stimulere embryonal programmering for en gunstigere utvikling, helse og velferd. Prosjektet vil vise hvordan forberedelse av post-smolt i RAS kan hjelpe dem med å håndtere overgangen til sjøvann, og de ulike stressfaktorene i det nye miljøet, bedre. I tillegg utvikles en verktøykasse for overvåking av velferd under tidlige produksjonsstadier.

A recent survey among/from Norwegian salmon producers, points to the need for the optimization of production during early life stages to reduce mortalities and to safeguard  health and welfare of salmon later in the grow-out phase (in the sea). 
Recirculating aquaculture systems (RAS) are becoming dominant production systems for production of smolts and post-smolts. There are some indications that intensive production in RAS using higher temperatures and densities can affect organ development and lead to pathology that are observed later during seawater production.
Number of salmon producers use RAS during early life stages and organ development of salmon. In other species exposure to RAS water at this stage can have positive effect on performance and health. We believe there can be an optimal combination of RAS microbes in tandem with lower water temperature that can improve the overall positive health and welfare effect on A. salmon without causing undue stress. 
Transfer of smolts and post-smolts from RAS with higher temperature and continuous light to sea cages with low temperatures and short photoperiod can be stressful. We believe that acclimation of salmon to phoroperiod in sea can reduce stress and improve fish welfare during this challenging period of production.
The RASEXPO aims to optimize RAS environment to safeguard the health and welfare of A. salmon during early life stages and later in the sea phase of the production. This will be done by conditioning using commercially relevant temperatures during early developmental stages of A. salmon in RAS inducing embryonic programming which in turn affects the development, health, and welfare of salmon. We will show how conditioning of post-smolts in RAS can help prepare them to better tackle transfer to seawater and the multifactorial stressors in the new environment. We will test salmons ability to handle stress and will develop toolbox for monitoring of welfare during production of early life stages.

Early life programming and conditioning in recirculating aquaculture systems (RAS) for safeguarding Atlantic salmon health and welfare

På grunn av den økende etterspørselen etter sjømat har akvakultur blitt den raskest voksende matproduksjonssektoren. Imidlertid står to store utfordringer i veien for bærekraftig vekst: å finne alternative, miljøvennlige kilder til protein og fettsyrer til fiskefôr, samt å forbedre måten oppdrettsanlegg håndterer side-strømmer på. For å gjøre fiskeoppdrett mer bærekraftig må innovative løsninger implementeres, der sirkularitet og re-verdiskaping er nøkkelfaktorer.
Målet med dette prosjektet er å undersøke muligheten for å integrere en mikroalge-modul i eksisterende og fremtidige resirkulerende akvakultursystemer (RAS) for å omdanne side-strømmer til verdifulle ressurser. Reaktoren vil dyrke et naturlig forekommende biofilm-samfunn fra det næringsrike vannet i oppdrettsanlegg. Denne  biofilmen vil være svært tilpasset vannmiljøet og dermed være den beste kandidaten for å rense vannet samtidig som den produserer en verdifull biomasse som kan brukes i andre næringer. Etter høsting av biomassen, skal vil vi teste dens egnethet som en mulig bærekraftig fôringrediens. Dette prosjektet kommer til å undersøke viktige utfordringer innen akvakultur, som høye produksjonskostnader, systemintegrasjon og miljøavtrykket fra fiskeoppdrett. Ved å omdanne avfall til en ressurs ønsker vi å bidra til en mer bærekraftig og sirkulær fremtid for sjømatproduksjon.

Rising demand for nutritious fish and seafood, coupled with declining wild catches, has made aquaculture the fastest growing sector in food production. Two of the largest current bottlenecks for sustainable increased production of farmed fish are 1) identifying alternative and sustainable sources of protein and fatty acids for fish feed, and 2) finding new solutions for sustainable treatment of side streams in recirculating aquaculture systems (RAS). To steer away from current unsustainable practices innovative and sustainable ideas focusing on re-valorisation and bio-circularity needs to be implemented. In this project we propose the integration of a microalgal reactor as a modular process unit that can be included in RAS facilities, to upcycle side streams from the fish farming and generate a valuable biomass that can be valorized in the agri-food sector. In the module we will growth a naturally selected, benthic biofilm community arising from a mixture of organisms already present in the nitrogen (N)-rich RAS water of the facility. This benthic community, native to the RAS water, can effectively capture nutrients in the water phase. With an interdisciplinary team of chemist, biologist, engeeniers and modellers we plan to build and run pilots at two industrial RAS sites and evaluate the production yield and the composition of recovered microalgal biomass for different end-uses. We will explore where this system can be integrated in the process scheme of a RAS facility and evaluate the footprint and costs connected to running it. Once harvested the biomass will be evaluated for suitability as a feed ingredient (for chicken or salmon) or directly as food for snails. Biggest challenges this project will help solve are related to the high costs of productivity, feasibility of integration of the system in a RAS facility, evaluation the environmental footprint and reproducibility/consistency of recovered biomass between different farms.

0 antall prosjekter

RENERGI-Fremtidens rene energisystemer

Sustainable energy distribution systems Planning methods and models

Tildelt: kr 9,8 mill.

Prosjektperiode: 2003-2008

Sted: Trøndelag - Trööndelage