2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

Prosjektet FOOD4kids har som mål å forbedre barnehagens kunnskap om mat og hvordan den påvirker både helsen vår og naturen. Prosjektet er et samarbeid mellom norske (Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet), svenske (Universitetet i Dalarna) og italienske (Universitetet i Bari) forskningsinstitutter. Disse institusjonene skal samarbeide tett med barnehagekjeden Trondhjems Asylselskap (som inkluderer ti barnehager) og Credo Matkultursenter for barn (Trondheim). Credo er et pedagogisk senter i Trondheim (Norge), hvor barna kan erfare tilberedning av sunn og bærekraftig mat side om side med profesjonelle kokker og høyt kvalifiserte lærere. Vi vil samle inn data gjennom spørreskjemaer og intervjuer med ansatte og barnehagebarn for å få innsikt i deres erfaringer med mat og bærekraft. Vi vil da beregne det totale karbonutslippet knyttet til de ulike matvarene som utgjør størstedelen av kostholdet til barn i barnehagen. Denne typen analyser er også kjent som Life-Cycle Assessment (LCA) og vil tillate oss å utvikle en brukervennlig app for å raskt vurdere helse- og miljøpåvirkningen av matvarene, tilpasset barnehager. Intervjudataene, sammen med litteraturdata, skal brukes til å 1) undersøke og sammenligne mat som blir servert i barnehagene i tre europeiske land (Norge, Sverige og Italia) og 2) undersøke barns kunnskap om bærekraft og hvordan næringsnett fungerer i naturen. Til slutt vil vi utvikle og teste ut effektive pedagogiske verktøy og aktiviteter som handler om bærekraft og helse. Resultatene av dette prosjektet skal iverksettes i undervisningen til fremtidens barnehagelærere og vil bidra til en bedre forståelse av bærekraft og hvordan man introduserer dette temaet til barnehagebarn.

FOOD4kids is bringing together research institutions from Norway (QMUC and NTNU), Sweden (Dalarna University) and Italy (Bari University) to develop educational activities and tools aiming at improving food literacy in Early Childhood Education and Care Institutions (ECECIs). The research institutions will work in close cooperation with the ECEC chain Trondhjems Asylselskap (including ten ECECIs) and with Geitmyra Credo Food Culture Centre for Children (Trondheim). This is an educational centre in Trondheim (Norway), where children can experience preparing sustainable and healthy food side-by-side with professional chefs and highly trained educators. The project will use a multidisciplinary approach to gain knowledge about how ECECIs can reduce their carbon footprint, mitigate biodiversity loss and promote health. We will collect data by means of questionnaires and interviews from the staff and the children in ECECIs, and, perform a Life-Cycle Assessment (LCA) of the food items that are the bulk of children’s diet in ECECIs. This will allow us to develop a research based, easy to use, free of charge digital tool to assess the health and environmental impact of food items, customized for ECECIs, which will be the main outcome of the project. The interview data will be analysed by both quantitative and qualitative methods to 1) investigate and contrast food choices in ECECIs in three European countries and 2) investigate young children’s knowledge about sustainability issues and natural food webs. Finally, we will develop and test pedagogic tools and activities that are effective in educating for sustainability and health. Findings from this project will be implemented in the teaching of future ECEC teachers and will contribute to a better understanding of sustainability and how to introduce this topic to kindergarten children.

Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions

Nettbasert videopplæring til lærere for å forbedre leseferdigheter hos barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon: Lesing for alle intervensjon

Leseferdigheter gir tilgang på informasjon, sosial samhandling, utdanning og sysselsetting. For elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser er leseferdigheter spesielt viktig i forhold til språkutvikling, kognitiv utvikling og en mer selvstendig kommunikasjon og de kan i større grad benytte tekstbaserte kommunikasjonshjelpemidler. 

Det er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset denne elevgruppen som ofte blir møtt med lave forventninger og liten kompetanse. Denne elevgruppen blir ofte ekskludert fra fonologisk leseopplæring og fokus har vært på opplæring av høyfrekvente ord og vokabular.  

Prosjektet har to formål: 

a) RCT studie: måle effekten av videoopplæring for lærere som skal undervise elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK, i lesemateriellet «Lesing for alle». 80 elever med lærere skal delta, hvor 40 lærere mottar videoopplæring og fysisk opplæring, og 40 lærere mottar kun fysisk opplæring. 

b) Validere tester i fonologisk bevissthet og avkoding. Disse testene vil bli testet på 900 typisk utviklede barn (1. og 2. klassinger) og 100 barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK. 

Lesemateriellet som skal benyttes, Lesing for alle, baserer seg på forskningen til leseprogrammet Accessible Literacy Learning av Janice Light og David McNauhgton. I leseintervensjonen skal det jobbes systematisk med ulike komponenter innen fonologisk bevissthet og avkoding. Oppgavene er tilpasset elever som bruker ASK og det kreves ikke verbalt språk. 

Forskningsprosjektet er tilknyttet Høgskolen i Østfold sitt doktorgradsprogram og forskningsgruppen DeveLep. Prosjektet med resultater vil presenteres gjennom flere vitenskapelige artikler.

Introduction: children with autism spectrum disorders, cerebral palsy, Down syndrome, and other disabilities may experience challenges in various areas of development, including communication skills, speech, language, cognitive and conceptual development, literacy, social participation, and access to education. Norway has sparse data on children who use AAC and their reading skills. National data on this estimates between 0.4 and 1.2 % of children, and no gold standard intervention is available to treat such a vulnerable population. Moreover, Norway lacks tools to assess those children regarding essential reading skills such as phonological awareness and decoding. Almost 50% of instruments available for reading assessment do report validation studies. 
The first objective is to test, via a superiority randomized controlled trial, the effectiveness of an online video training called Lesing for alle (Reading for all). We compare in-person + video training to video training only on word-level reading skills of children who use AAC. 80 children will be randomly allocated to one of the interventions. Lesing for alle is based on the research and methodology developed by researchers Janice Light and David McNaughton of Penn State University, which was designed to help educational personnel on teaching to read essential words and sentences by providing explicit, systematic instruction in the alphabetic principle and phonics. The second objective is to provide validity evidence via items response theory for a battery for assessing word-level skills assessing phonological awareness (including sound blending and phoneme segmentation, and letter-sound correspondence), recognition of sight words, and decoding for both ACC and non-ACC children. For the validation procedure, we will recruit 1,000 children (900 neurotypical developmental children and 100 children who use AAC.

Online video training for teachers to improve reading skills in children using augmentative and alternative communication

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Frafall i videregående opplæring regnes som en av de største utfordringene i norsk skole og har i mange år fått mye oppmerksomhet, både blant politikere og i media. Frafallet er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og det er særlig overgangen fra den skolebaserte delen av opplæringen til læretiden som er en utfordring for mange elever. Hvert år står rundt 7000 til 9000 søkere uten læreplass i bedrift, og flertallet av dem har lovfestet rett til videregående opplæring.
Prosjektet School4Work har som mål å utvikle kunnskap om overgangen fra skolen til læretiden og om rollen som videregående skoler, yrkesfaglærere, bedrifter og opplæringskontor har i denne overgangen. Målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden, og å utvikle en lærebok om overgangen fra skolen til læretiden som kan brukes i yrkesfaglærerutdanningen.
Prosjektet er organisert i tre delprosjekter som setter søkelys på ulike aspekter ved overgangen fra skolen til læretiden og på ulike aktører som er involvert når læreplasser blir formidlet. Viktige spørsmål er hvilken rolle skolen har i elevenes forberedelse på arbeidslivet, og hvilke strategier lærerne bruker for å gi lettere tilgang til læreplasser. Prosjektet skal også undersøke hvordan bedrifter og opplæringskontor rekrutterer lærlinger, og hvordan eventuell nedprioritering eller diskriminering av enkelte grupper av elever kan forklares. 
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Akershus fylkeskommune.

The transition from the school-based part of VET to apprenticeship is one of the biggest challenges in the education system in Norway. Every year, between 7000 and 9000 young people are left without an apprenticeship after the first two years of VET in school. Young people who do not obtain an apprenticeship may leave education and training early, putting them at risk of remaining not in education, employment or training (NEET). School4Work aims to develop knowledge that will enable vocational teachers to facilitate students’ transition from the school-based part of VET to apprenticeship. The project will develop measures and strategies that can be implemented in vocational teacher practice to support young people in their transition from school to work. 
School4Work is an interdisciplinary project, drawing on the fields of education, sociology and political science. We will develop knowledge about the role of schools and teachers in preparing students for the transition to apprenticeship. Furthermore, we will study employers’ decisions when hiring apprentices and the role played by training agencies. Methodically, we will combine complementary approaches, including 1) a scoping review, 2) focus group and individual interviews, 3) vignettes, 4) a survey and 5) analysis of register data. The project is based on theories on employers’ decision-making processes when hiring new staff and theories on the role of teachers as ‘boundary workers’ at the boundary of school and work.
The project is developed and will be conducted in collaboration with the regional educational authorities in Oslo and Akershus (school owners). Together with our project partners, we will organise workshops to discuss the project findings with vocational teachers, school leaders and staff in training agencies. Furthermore, the findings and their possible implications will be summarised in a textbook for vocational teacher education.
School4Work includes a PhD and a postdoctoral fellowship.

Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Den økende digitaliseringen av grunnleggende offentlige og private tjenester har ført med seg enorme fremskritt. Samtidig har det økt risikoen for flere og mer sofistikerte cyberangrep. Cyberangrep rettet mot kritiske sektorer som helse, finans og energi setter befolkningens liv i fare når de lykkes og er derfor blitt en stor bekymring. For å håndtere disse truslene har EU forslått flere lover for å forbedre både den digitale og fysiske motstandskraften til kritiske enheter og nettverk, inkludert Network and Information Systems Directive (NIS 2), Critical Entities Resilience Directive (CER) og Cyber Resilience Act (CRA). Fordi dette er et fagområde i utvikling med lite rettspraksis og annen veiledning, er det mangel på jurirdisk forskning. Der det er forskning er det ofte fragmentert mellom institusjoner og disipliner, noe som reduserer rekkevidden og påvirkningskraften.
CyberReg-nettverket samler et tverrfaglig team av forskere med mål om å fremme vitenskapelig utveksling og påvirkning ved å (1) stimulere til kollektiv forskningsinnsats og utvikle en felles forståelse for virkningen av lovforslag innen cybersikkerhet og (2) bygge broer mellom akademikere, beslutningstakere og industri for å bidra til et mer motstandsdyktig samfunn. For å nå disse målene vil nettverket fokusere på å besvare følgende spørsmål: (1) i hvilken grad adresserer de overnevnte lovforslagene cybertruslene samfunnet står overfor i dag? (2) Hvordan påvirker disse lovforslagene hverandre og eksisterende regler? (3) Hvordan skal vi bygge bro mellom generelle juridiske krav til cybersikkerhet og organisasjoners behov for å ha konkrete og handlingsrettede elementer? Nettverkets forskingsinnsats vil først og fremst fokusere på regulatorisk utvikling i EU og Norge, men vil også holde seg oppdatert på den globale utviklingen innen cybersikkerhetsnormer.

Cyberthreats have become a great societal concern. The increasing digitalisation of vital public and private services, together with the Russian invasion of Ukraine, has expanded the cyberthreat landscape, giving rise to new vulnerabilities and risks. To deal with this new reality, the EU has unveiled several legislative proposals that aim to bolster cyber and physical resilience of critical entities and networks. Key among these initiatives are the proposals for NIS 2 Directive, the Critical Entities Resilience Directive, the Cyber Resilience Act and the Secure Connectivity Act. These initiatives come on top of existing and upcoming legislative initiatives that address security such as the GDPR, proposals for eIDAS Regulation and the Artificial Intelligence Act. This creates a complex and dense regulatory landscape that requires scrutiny. The CyberReg Network brings together researchers with the aim of stimulating harmonized research efforts on these legislative initiatives and increase impact by engaging with, and disseminating insights to, key change agents from the public and private sectors. 

The activities of the Network will focus on the follwoing three key areas: 1) creating avenues to foster knowledge exchange with a view to developing shared understanding of the regulatory developments, their interaction and impact in addressing the cyberthreats; 2) creating support system for researchers to increase visibility and collaboration internationally, encourage publication in international journals, and thereby strengthen the quality of research; 3) increase the discovery and accessibility of research on cyberthreats and associated regulatory developments and thereby improve the ability of industry, policymakers, and students to better understand and respond to the threats. The network will run for four years and will bring together an interdisciplinary team comprising researchers from BI, UiO, UiT, Politihøyskolen, TUM and University of Luzern.

Research Network on Regulatory Developments in Cybersecurity

Prosjektet LIFE ønsker å utvikle en ny forståelse av livsmestring i skolen som et svar på de utfordringer som allerede har vist seg når dette tverrfaglige tema skal finne sin form i skolens planer og praksis. "Folkehelse og livsmestring" ble introdusert i 2020 som et av tre tverrfaglige tema, men meningsinnholdet i "livsmestring" favner bredt og blir på mange måter vagt. Det har ført til mye diskusjon om hva livsmestring er og dette gir en krevende situasjon for de som skal arbeide med det i praksis. På engelsk er det tilsvarende begrepet "life skills" noe mer avgrenset, men dette løser ikke uten videre utfordringene i norsk skole, verken utdanningspolitisk eller i klasserommet. LIFE vil svare på denne kunnskapsmangel ved å lage systematiske kunnskapsoversikter basert på norsk og internasjonal forskning. Vi vil Imidlertid utnytte denne internasjonale koplingen ved å gjennomføre en parallell, mindre undersøkelse i Irland, i samarbeid med kolleger der. På den måten vil vi få et bedre grunnlag for å se den norske situasjonen i et internasjonalt perspektiv. Hoveddelen av prosjektet undersøker hvilke forestillinger som finnes om livsmestring i grunnskole og videregående skole, både hos elever og personale. Vi bruker spørreundersøkelser og vil gjennomføre grundigere studier av 15-20 skoler, hvor vi bruker ulike kvalitative metoder og dokumentstudier. Det samlede resultater fra alle delstudiene vil bli diskutert med representanter for praktikere, skoleeiere, utdanningsbyråkrater og utdanningspolitikere, med sikte på felles refleksjon om hvordan politikk og praksis kan forbedres. Dette vil gi økt innsikt i samspillet mellom utdanningssektoren og samfunnet forøvrig og si noe om hva som er realistisk å oppnå. LIFE vil på grunnlag av alt dette komme med forslag til hvordan livsmestring kan være en sentral del av arbeidet i skolen, basert på et gjennomtenkt kunnskapsgrunnlag som er forståelig for både lærere og elever og med føringer for hva som kan være god praksis.

This project will develop a new concept of life skills education (LSE) in Norwegian schools to address unresolved challenges in the ongoing implementation and recent curriculum development. 'Folkehelse og livsmestring' (LSE) was introduced in 2020 as one of three interdisciplinary topics in Norwegian national curriculum. By using 'health and life skills' in official English translation, the government refers to international policy terminology, which is not necessarily equivalent to the broad and vague connotations of the Norwegian term ‘livsmestring’. The international and national state of the art, including public debate, leaves many questions open regarding the meaning, content, and practice of LSE, which also raise questions about policy intentions. LIFE will address knowledge needs that arise from the present situation through a systematic review and investigation of diverse understanding and practises of LSE on different curricular levels in in the education sector in Norway , using quantitative, qualitative and document studies. Views of school owners, school leaders, teachers, other school personnel and students, will be investigated through a national survey and case studies in 15-20 schools. A smaller scale study along similar lines will be done in Ireland to see if and how practice differs across national contexts and to make project results more robust through international comparison. Bringing these studies together, the final results will be presented to relevant stakeholders for common reflection in order to improve policy and practice. In addition to presenting empirical studies and scholarly discussion of LSE in Norway and Ireland, LIFE will address the challenges arising from implementation of LSE in Norway and contribute to an efficient, transparent and knowledge-based policy implementation and practice development in Norway. Thereby, LIFE assesses the quality and relevance of LSE as part of the interplay between education and society at large.

Life skills in theory and practice. Knowledge base, perceptions and implementation of an interdisciplinary topic in Norwegian schools

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Det er vanlig å oppleve en traumatisk episode i løpet av livet. Noen er ofre i store katastrofer, for eksempel en naturkatastrofe eller et terrorangrep, mens andre blir utsatt for mindre kriser med færre ofre, som ulykker, vold/mishandling eller plutselig dødsfall i familien. Traumatiske opplevelser kan noen ganger forårsake sterk lidelse og psykiske plager, for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dessverre vet vi ikke hvordan vi effektivt kan forebygge PTSD hos ofre for kriser og katastrofer. Forskningsprosjektet Early Support after Exposure to Trauma (EASE), ledet av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, i samarbeid med statlige etater, kommuner, brukergrupper og nasjonale og internasjonale forskningspartnere, har som mål å betydelig forbedre psykososial tjenester for traumeofre. Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure (CIPE) er en intervensjon designet for ofre med symptomer på PTSD like etter en traumatisk hendelse, som har vist seg å være nyttig i tidligere studier. I EASE ønsker vi å vise at CIPE kan brukes av krisetjenester i norske kommuner slik at ofre får bedre hjelp samtidig som kommunene kan hjelpe flere.

I EASE skal krisetjenester i 14 kommuner lære å bruke CIPE. Disse tjenestene har ansvar for å gi psykososial støtte til ofre for traumatiske hendelser. I studien vil deltakerne bli tilfeldig valgt til enten å motta CIPE eller normal støtte som tilbys av kommunen. På den måten kan vi sammenligne og se om CIPE gir bedre hjelp. Vi skal også undersøke om CIPE kan redusere ressursene kommunene bruker, slik at flere kan få hjelp, og om færre ofre vil trenge spesialisert behandling. Til slutt vil EASE undersøke hvordan politikere og offentlige etater best kan støtte god psykososial omsorg i kommunale krisetjenester.

Traumatic experiences can cause immense suffering and psychological distress, such as posttraumatic stress disorder (PTSD), but no evidence-based preventive interventions are readily available to victims in the aftermath of crises and disasters. In Early Support after Exposure to Trauma (EASE), the Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies is collaborating with governmental agencies, municipalities, user groups, and national and international research partners, with the shared goal of substantially improving access to evidence-based psychosocial services for victims of trauma. Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure (CIPE) is an intervention designed for victims with symptoms of PTSD soon after a traumatic incident, that has been shown to be a feasible and efficacious in previous studies. With a hybrid effectiveness-implementation trial, EASE aim to show that CIPE is can be a preventive solution that is clinically efficient, cost-effective, and implementable at scale in Norwegian municipalities.

EASE establish and will maintain, a strong interdisciplinary and cross-sectional collaboration of organizations involved in psychosocial response to crises and disasters in Norway. Based on established partnerships, EASE will implement CIPE in the crisis services of 11 municipalities. These services are responsible for providing psychosocial support for victims of traumatic incidents. With a randomized controlled trial EASE will determine if CIPE is effective in reducing psychological symptoms and preventing the development of PTSD, compared to treatment as usual (TAU). Furthermore, EASE will estimate if CIPE enhances quality of life, reduce the need for second-tier health services, and is cost-effective when compared to the ordinary services delivered by crisis services. Lastly, EASE will determine policy factors that influence the implementation of CIPE and develop targeted policy implementation strategies in municipal crisis services.

EASE - Early Support after Exposure to Trauma

Innlandsmodellen i bygningsvern - innovation in cultural heritage management?

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på år

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på fylker

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på fagområde

Enhetsleder bygg og landskap

PhD-prosjektet skal utvikle kunnskap om effekten Innlandsmodellen i bygningsvern har hatt for det nasjonale bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie i Innlandet. Modellen ble opprinnelig etablert i daværende Oppland fylke for å være rustet til å nå det nasjonale miljømålet om at fredete bygninger i privat eie skulle ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Modellens ambisjon er at en gjennom samarbeid mellom håndverkere, utdanning, eiere, forvaltning og bygningsvernrådgivere skal gjøre eierne best mulig i stand til å ta vare på bygningene sine, for seg selv og for storsamfunnet.

Innlandsmodellen i bygningsvern er nasjonalt trukket frem som en vellykket forvaltningsmodell. Det er imidlertid ikke tidligere kartlagt hvordan Innlandet fylkeskommune har lykkes/ikke lykkes i sin måloppnåelse i forhold til andre fylkeskommuner. PhD-prosjektet skal undersøke om Innlandsmodellen faktisk gir en høyere måloppnåelse enn i de andre regionene. Og hvis den er mer vellykket enn andre modeller, hvorfor er 2020-målet likevel ikke nådd i Innlandet? 

Målet med PhD-prosjektet er å foreta en evaluering av Innlandsmodellen så langt, og å identifisere årsaker til at 2020-målene i bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie ikke er oppnådd på tross av målrettet innsats.  PhD-prosjektet skal kartlegge styrker og svakheter i Innlandsmodellen for å øke kunnskapen om kritiske faktorer for god forvaltning av bygde kulturminner, og om hvordan kunnskapen på best mulig måte kan komme til nytte for fremtidens kulturminneforvaltning. Dette er kunnskap som er viktig for å utnytte begrensede, offentlige midler best mulig, samtidig som man har eierne og håndverkerne og materiell og immateriell kulturarv som hovedfokus.

Nasjonalt anses Innlandsmodellen som en god regional forvaltningsmodell innen bygningsvern. Sentralt i modellen er målsettingen om at det skal være enkelt for eiere å forvalte de fredete bygningene. Selv med en modell konstruert for å oppnå dette har Innlandet ikke nådd de nasjonale istandsettingsmålene. PhD- prosjektet skal se på hvilke svakheter og styrker som finnes i modellen, for å møte morgendagens behov gjennom gode tjenester, kommunikasjon og involvering for de som eier bygde kulturminner.

For å sikre bevaringen av de fredete bygningene i privat eie ble et nasjonalt bevaringsprogram opprettet, for å sikre disse bygningene et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Regional kulturminnemyndighet fikk ansvar for tildeling av tilskudd og oppfølging av bevaringsprogrammet. Innlandet har en av landets største porteføljer med fredete bygninger, og som regional forvaltningsmyndighet derfor et stort ansvar for best mulig ivaretagelse av porteføljen. Tidligere Oppland fylkeskommune etablerte Opplandsmodellen for å nå de nasjonale bevaringsmålene. 

Forvaltningsmodellen har eierne i fokus, og består av fem likeverdige aktører; eiere, utførende håndverker, håndverkerutdanning, bygningsvernrådgiver ved museene, og forvaltningen. Alle aktørene er nødvendige for å lykkes med istandsetting, og fylkeskommunen tok en aktiv rolle i modellen som tilrettelegger for prosesser og for de andre aktørene. Modellens fokus var at aktørene måtte samarbeide for å gjøre det enkelte for eierne å nå bevaringsmålene. 

2020-målene ble ikke nådd, og bevaringsprogrammet avsluttes med delvis måloppnåelse. Likevel trekkes Innlandsmodellen i bygningsvern i st.meld 16 (2019-2020) og av Riksantikvaren frem som et godt eksempel på forvaltningspraksis med gode resultater for bevaring av kulturminner i et samspill mellom eier og forvaltning. Hvorfor og hvordan kan Innlandsmodellen beskrives nasjonalt som vellykket, når ikke 2020-målet er nådd? Trekkes modellen litt ukritisk frem som en suksesshistorie?

0 antall prosjekter