2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Kommunal-og distrikt

Ukjent

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Direktorater og andre

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Programmer

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Ingen søknadstype

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Bransjer og næringer

IKT forskningsområde

Anvendt forskning

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Flerspråklige fortolkninger av omtvistet kolonial kulturarv

Midlene fra JPICULTURE-Cultural heritage and global change fordelt på år

Midlene fra JPICULTURE-Cultural heritage and global change fordelt på fylker

Midlene fra JPICULTURE-Cultural heritage and global change fordelt på fagområde

Professor

OsloMet har deltatt på prosjektet Polyvocal Interpretations of Contested Colonial Heritage (PICCH) med professorene Pia Borlund (PI) og Nils Pharo og seniorforsker Ying-Hsang. Forskningsprosjekt ble finansiert under utlysningen Cultural Heritage, Identities & Perspectives: Responding to Changing Societies fra Joint Programming Initiative (JPI) on Cultural Heritage i 2020. Prosjektet ble ledet av Sheffield Hallam University, Storbritannia med følgende partnere: Vrije Universiteit Amsterdam (NL), Aix Marseille University (FR), selskapet VoiceInteraction - Tecnologias de Processamento da Fala (PT) og OsloMet (NO). Prosjektvarighet: 2021-2023

PICCH-prosjektet var et internasjonalt, tverrfaglig forskningsprosjekt rettet mot å forstå audiovisuelt materiale av kolonial opprinnelse i europeiske arkiver. Prosjektet ble finansiert av de nasjonale forskningsrådene til hver av de deltakende forskningsgruppene fra Norge, Portugal, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Prosjektet hadde tre arkiver som medpartnere: Netherlands Institute for Sound and Vision, det franske Institut national de l’audiovisuel (INA), og film- og fotosamlingene ved Pitt Rivers Museum, Oxford, Storbritannia. Prosjektet tok utgangspunkt i at på grunn av de tre europeiske nasjonenes historie som kolonimakter (Nederland, Frankrike og Storbritannia), inneholder mange audiovisuelle objekter i disse tre arkivene visuelle og språklige representasjoner som opprettholder koloniale ideologier, bruker utdaterte eller støtende termer og perspektiver, eller er på annen måte problematiske når de sees gjennom moderne kritiske rammer. Forskningsprosjektets overordnede ambisjon var å åpne en dialog mellom arkivene og brukerne. Forskningsgruppen ved OsloMet hadde som oppgave å belyse hvem brukerne er, hvilke informasjonsbehov de har, hvilke søkestrategier de bruker, og årsakene til deres suksess og fiasko. Data ble samlet inn via spørreskjemaer og intervjuer. Spørreskjemadata ble samlet inn for å få en forståelse av hvem brukerne av arkivene er, hvor kjent de er med innholdet, og hvilket innhold de søker etter. Hensikten med intervjuene var å få en forståelse av hvordan brukerne søker i arkivene og hvilke utfordringer de opplever. Dette inkluderte å identifisere hvilke informasjonsbehov og søkestrategier de har og hva som gjør at informasjonssøkingen deres lykkes eller mislykkes.

Spørreskjemaresultatene viser at arkivbrukerne hovedsakelig har akademisk bakgrunn, for eksempel som historikere, arkivarer, universitetslektorer og studenter. Videre hadde flertallet av respondentene noe eller mye kjennskap til arkivene. Vi intervjuet akademiske arkivbrukere (forskere og arkivarer), som alle viste høy kompetanse, i form av domenekunnskap samt arkivintelligens og artefaktuell kompetanse.

Brukernes informasjonsbehov er komplekse og kjennetegnes ofte av å bestå av flere fasetter. Fra spørreskjemadataene identifiserte vi fire hovedfasetter: emne, sted, tid og medietype. I tillegg ble 'person' brukt som en søkefasett. Funnene ble støttet av intervjuene, og vi la merke til betydningen av personnavn og geografisk sted som søkeord. Resultatene våre nyanserer funnene av hvordan arkiver søkes, vi gir eksempler på mange mangfoldige informasjonsbehov fra spørreskjemaene samt intervjuene. Eksemplene illustrerer behovet for mer beskrivende metadata på enhetsnivå. Intervjuobjektenes informasjonsbehov samsvarer med Ingwersens tre typer informasjonsbehov, det verifikative, bevisste emneorienterte og uklare informasjonsbehovet.

Når det gjelder brukernes søkestrategier, har vi sett på hvordan de planlegger strategiene sine. Forskerne planlegger for den spesifikke samlingen de bruker, og de planlegger hvilke søkeord de skal bruke i spørringsformuleringen, mens arkivarene tilsynelatende planlegger lite før de søker. At arkivarer ser ut til å planlegge mindre enn forskere kan skyldes arkivarenes omfattende kombinasjon av domenekunnskap, arkivintelligens og artefaktuell kompetanse. Forskere har god domenekunnskap og kompleksiteten i arkivsystemene gjør at de tilpasser seg systemene og dermed bygger sin arkivintelligens. Dette ses for eksempel av hvordan tidkrevende søk etter audiovisuelt materiale dekomponeres til søk kun i tekst.
Søkeutfordringene deltakerne opplever kan karakteriseres som: søkesystemkompleksitetsutfordringer, materielle utfordringer og metadatautfordringer. Søkesystemets kompleksitetsutfordringer og de materielle utfordringene er nært knyttet til hvordan brukerne tilpasser seg systemene. Den tredje typen søkeutfordringer, ‘metadatautfordringer’, er på samme måte nært knyttet til de to andre typene utfordringer. Kvaliteten på metadata er en utfordring og er forskjellig på tvers av arkiver og samlinger.

Denne studien bidrar til dialogen mellom arkiv og brukere ved å synliggjøre kompleksiteten i søkesituasjoner, mangfoldet i arkivsamlingene, kvaliteten på metadata og mengden indeksert og digitalisert materiale, og ikke minst, brukernes mangefasetterte informasjonsbehov.

Many memory institutions across Europe contain holdings connected with its colonial past which
for many years has been a focus of contestation from both communities of origin, ethnic
minorities and civil society at large. Challenging questions are being asked by
professionals in the field as to what to do with this problematic cultural heritage, from returning
items when appropriate, to rewriting the historical context surrounding them in a more critical
and inclusive way. This project aims to identify key instances of colonial audio-visual heritage
across the three archives involved, draw a common map of shared racialised representations
connected with their respective imperial contexts, identify problematic visualisation and
language and open up a dialogue between the archives and a variety of users, including
archivists, researchers, filmmakers, and grassroots organisations.
The digitised colonial audio-visual heritage is provided by three national archives: The
Netherlands Institute for Sound and Vision, the French Institut national de l'audiovisuel and Pitt
Rivers Museum in Oxford, UK. All these archives have a rich collection of original film and sound,
some of it produced at the height of empire, ranging from ethnographers' footage for
'educational' purposes to more direct propaganda films to bolster colonial ideologies. We will
explore how archival material created in a ‘colonial mindset’ can be re-appropriated and
re-interpreted critically to become an effective source for the 'decolonization of the mind' and
the basis for a future inclusive society.
The overall outcome of PICCH is to engender a polyvocality that can be incorporated into the
archive itself providing new ways to enter and explore the past via a contemporary
interpretative frame. To this effect advanced technologies will be used to study how to bridge
archival and contemporary languages, and to support transnational exploration of multiple
archives via a single interactive user interface.

Polyvocal Interpretations of Contested Colonial Heritage

Prosjektet er en studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet.
Prosjektets hovedmål er å styrke og videreutvikle grunnlaget i personellsikkerhetstjenesten slik at personellsikkerhetstjenesten blir mer vitenskapelig orientert, mer effektiv i forebygging av innsidevirksomhet, og kan bringes nærmere dagens digitaliserte samfunn.
Sikkerhetsloven med forskrifter beskriver og regulerer flere fagområder innen forebyggende sikkerhet, der hensikten er å motvirke tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. 
Et av fagområdene som reguleres i sikkerhetsloven er personellsikkerhet. Personellsikkerhet handler om den menneskelige faktoren i forebyggende sikkerhetsarbeid. Begrepet assosieres ofte med sikkerhetsklareringer, som er et sikkerhetstiltak som regulerer hvem som gis tilgang til gradert informasjon. 
Gjennom blant annet sikkerhetsklareringen skal personellsikkerhetstjenesten forebygge og motvirke innsidevirksomhet fra et bredt spekter av trusselaktører. En oppdatert og kunnskapsrettet personellsikkerhetstjeneste er dermed avgjørende i arbeidet med å ivareta skjermingsverdige verdier og nasjonale sikkerhetsinteresser. 
Prosjektet er innen psykologisk disiplin gjennom studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Prosjektet vil likevel måtte inkludere både juridiske, organisatoriske og teknologiske aspekter. 
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Universitetet i Bergen og Politihøgskolen.

Sikkerhetsloven med forskrifter beskriver og regulerer flere fagområder innen forebyggende sikkerhet, der hensikten er å motvirke tilsiktede handlinger som direkte eller indirekte kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Nasjonal sikkerhetsmyndiget (NSM) har fortolkningsansvar og instruksjonsmyndighet for sikkerhetsloven. Videre er NSM nasjonalt fagmiljø for digital sikkerhet, og fagmyndighet for personellsikkerhet innen rammene av sikkerhetsloven. Det innebærer blant annet veiledning og rådgivning av virksomheter underlagt lovverket.

Et av fagområdene som reguleres i sikkerhetsloven er personellsikkerhet. Personellsikkerhet handler om den menneskelige faktoren i forebyggende sikkerhetsarbeid. Begrepet assosieres ofte med sikkerhetsklareringer, som er et sikkerhetstiltak som regulerer hvem som gis tilgang til gradert informasjon. 

Gjennom blant annet sikkerhetsklareringen skal personellsikkerhetstjenesten forebygge og motvirke innsidevirksomhet fra et bredt spekter av trusselaktører. En oppdatert og kunnskapsrettet personellsikkerhetstjeneste er dermed avgjørende i arbeidet med å ivareta skjermingsverdige verdier og nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Til tross for sin relevans for samfunnssikkerheten har imidlertid ikke dagens personellsikkerhetstjeneste en akademisk forankring som svarer til forventningene fra dagens samfunn. Prosjektet skal gjennom definerte mål og delmål utvikle et akademsisk grunnlag for videre utøvelse og utvikling av faget. Prosjektet kan ansees som nybrottsarbeid, hvilket innebærer en risiko for uforutsette FoU-utfordringer. 

Prosjektet er innen psykologisk disiplin gjennom studie av den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Prosjektet vil likelvel måtte inkludere både juridsike, organisastoriske og teknologiske aspekter.

Prosjektet skal utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen ved institutt for operativ psykologi, og Politihøgskolen ved forskningsavdelingen.

Den menneskelige faktor i digital sikkerhet.

Tanken bak Tingenes internett er at når mange «smarte» produkter kobles til Internettet og kan kommunisere sammen vil de i sum gi bedre utnyttelse av ressurser, bedre og mer tilpassede tjenester for brukerne. En slik integratsjon av smarte produkter vil også øke risiko for digitale angrep hvor et IoT enhet med svak sikkerhet bare er et første ledd i en kjede mot et mer verdifullt mål, hvor enheter kan brukes til overvåkning og hvor den store mengden med IoT enheter vil kreve store ressurser å sikre. Utfordringen med å sikre infrastruktur hvor IoT enheter bidrar til stadig økende kompleksitet og dynamikk vil kunne sette våre eksisterende metoder for risikohåndtering på en alvorlig prøve allerede i nær fremtid. Det hevdes allerede at noen systemer nå er så komplekse at ingen menneskelige eksperter er i stand til å forstå dem fult ut. Det er åpenbart at det må utvikles nye metoder som er mindre avhengige av menneskelige eksperter for å håndtere økende dynamikk og kompleksitet i infrastrukturer større mengder IoT enheter med svake cybersikkerhetsprofiler.

I samråd med Kungliga tekniska högskolan er "Machine learning and uncertainty quantification for surrogate models of IoT environments" foreslått som tittel for PhD-oppgaven. Maskinlæring er metoder som lar datamaskiner finne frem til løsninger på egenhånd, med varierende grad av veiledning fra mennesker. En av fordelene med denne type tilnærminger er at maskiner kan finne løsninger som er umulige for mennesker å se. 

«Surrogate models» er en digital kopi/ tvilling av et system. En digital kopi kan brukes til simuleringer uten fare for å skade selve systemet, få en bedre forståelse av IoT-miljøet og gi bedre transparens og forklarbarhet  («explainability», dvs. god forståelse av hvordan og hvorfor AI/maskinlæring oppfører seg som det gjør for gitt scenario. Dette er sentral for å gi tillit til løsninger som tas frem.). 

«Uncertainty quantification» beskriver usikkerhet i resultatene og gir nødvendig informasjon til risikovurdering.
Risiko er usikkerhet rundt måloppnåelse. Risikovurdering gir et konkret grunnlag for å innføre målrettede tiltak for å håndtere identifisert risiko i IKT-systemer. Slik risikovurdering praktiseres i dag av blant annet NSM og Riksrevisjonen er metodene en blanding av analyse av dokumenter, intervjuer og innhenting av data fra IKT-systemet. I praksis blir mye av forståelsen av risiko og hva som er hensiktsmessige tiltak basert på subjektive vurderinger. I IoT-miljøer vil, som nevnt i FFI rapporten, slike vurderinger bli svært krevende og øke muligheten for feilaktige vurderinger.

Digitale kopier og ML /KI brukes i flere industrier for å understøtte risikovurderinger, men den spesifikke kombinasjonen for anvendelser i miljøer med mye IoT-utstyr er et foreløpig nytt forskningsfelt.

Machine learning and uncertainty quantification for surrogate models of IoT environments

Norsk Kryptoseminar er et årlig arrangement som arrangeres i samarbeid mellom universitetsmiljøene, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og kryptoindustrien.

Norsk Kryptoseminar 2005

0 antall prosjekter

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Den menneskelige faktor i digital sikkerhet.

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektperiode: 2022-2026

Sted: Akershus

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Machine learning and uncertainty quantification for surrogate models of IoT environments

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Akershus

IKTSIKKER-IKT sikkerhet og sårbarhet

Norsk Kryptoseminar 2005

Tildelt: kr 18 299

Prosjektperiode: 2005-2005

Sted: Akershus