2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Nærings- og fiskerid

Utenriksdepartemente

Fiskeri- og kystdepa

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestfold

Nordland - Nordlánnda

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Innovasjon

Programmer

Danmark

Storbritannia

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Marin

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Bioøkonomi

FNs Bærekraftsmål

Havbruk

Nanoteknologi/avanserte materialer

Delportefølje Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Klima

Utviklingsarbeid

Miljøteknologi

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

earthresQue - Senter for bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på år

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på fagområde

Professor

More than 75% of the deposited materials in Norway consists of contaminated soil, construction and demolition waste, slag and ash. In addition, large quantities of clean surplus masses, such as soil, crushed stone and rock end up in landfills. This is a waste of valuable resources, areas, and landfill volume. The aim of SFI earthresQue is to develop technologies, solutions, value chains and a regulatory framework for a more sustainable handling and treatment of waste and surplus masses. This requires an interdisciplinary approach. earthresQue will create innovation through research initiated by the needs of private and public user partners in construction and waste management. The center has 25 user partners presenting various parts of the value chain. These collaborate closely through specific cases with researchers and fellows from eight different educational and research institutions. Development of new technologies and improvements of regulatory and economic framework conditions are necessary to ensure a more sustainable handling of surplus masses and waste. Expected innovations include methods for sorting out valuable material from waste, new treatment processes for contaminated soil and technology for making new raw materials and products from surplus masses. Better solutions for controlling and cleaning landfill leachate and new methods for monitoring and reducing gas leaks from landfills. System innovations that can be expected from the project include new economic criteria and tax rules to ensure sustainable business models and a circular waste sector. Other expected results are new tools for environmental documentation of technical solutions, in addition to recycled surplus materials and waste. SFI earthresQue is a significant boost for research, knowledge development and innovation for a more circular use of earth material resources and land. Barriers that prevent recycling and utilization are identified by a PhD student through structured interviews with user partners and mapping current practices. This primarily concerns institutional and business barriers, as well as missing standards for Best Practice. The center and associated PhD candidate carry out experiments to find ways to reuse concrete from demolition projects. This work is also linked to activities related to new solutions, including the use of concrete, to prevent acid draining from rocks. These trials show promising results. The trials take place at the study sites NOAH Langøya and Lindum Oredalen. Experiments also include long-term studies of black shale and monitoring of acid formation and the effect of treatment. Furthermore, several PhD scholars in the center have a focus on treatment of PFAS-contaminated soil and water, which constitutes another major societal challenge. We are also in the process of developing methods to ensure a good assessment of locations for new landfills, e.g. in disused quarries. The natural geological barrier sould have extremely low hydraulic conductivity to prevent water and pollution transport in the fracture network systems. Through a PhD project innovative methods for mapping and modeling flow in fractured rock as a geological barrier is being investigated, Rekefjord is one of our case sites. At Kjørbekk in Skien we have carried out investigations, both geophysical and gas emission measurements, to map the distribution of landfilled masses and transport routes for pollution. This will guide measures to improve the situation. New and improved solutions for the treatment of landfill leachate is another topic that the center is working on. Improved methods for monitoring and leachate treatment, are studied by two PhD candidates.The work in the center has been presented nationally and internationally to researchers and user partners. The center has established close collaboration also outside the centre, through the reference group including Norwegian Waste Management and Recycling Association, the Norwegian Environment Agency and others. At NMBU and BI, study programs are adapted to provide candidates with relevant competence demanded by our user partners.

Our society is generating excess earth-materials and waste at an ever-increasing rate. Currently no sustainable ways of handling excess earth materials and wastes are available, and we lack suited localities for their storage. These materials should be recycled, upcycled or reused in infrastructure/construction projects, instead of virgin raw materials. New innovations to strengthen the market for recycled raw materials are needed. The earthresQue centre will create an innovative environment through long-term cooperation between stakeholders (municipalities, NGOs and citizen groups), innovation-oriented R&D-performing companies (waste management companies and contractors) and prominent research groups working in relevant disciplines from natural sciences to socio-economical sciences. The centre will establish an outstanding industry-oriented research cluster building on an international network enhancing the internationalization of the Norwegian business sector. Ensure researcher training and the transfer of knowledge and technology in areas with major potential for future value creation. This is achieved through 3 technical workpackages: WP1. Reuse Technology; WP 2. Sustainable reuse; 3. Regulatory framework in addition to an extensive outreach and dissemination activity. The research work is centred around 8 case studies in close collaboration with 25 user group partners addressing the following research questions: How can new treatment processes for earth material wastes be developed to make these suitable as raw materials in new products? How can waste materials be managed in a sustainable manner, including all aspects of environmental, social and economic aspects? Including the management of old and future landfills. How can current obstacles for reuse be removed both in economic, regulatory, and governance terms? This includes business concepts to encompass society’s need for more reuse/-cycling and less use of virgin earth materials

earthresQue - Centre for Rescue of Earth Materials and Waste in the Circular Economy

Norsk oppdrettsnæring er i transformasjon fra gjennomstrømmings- til stadig større RAS-systemer på land, og fra åpne merder til semilukkede og lukkede systemer i sjø. Grønn plattform skal bidra til utvikling av helhetlige, grønne verdikjeder gjennom store koordinerte FoU- og innovasjonsprosjekter. Konsortiet som består av FoU-aktører (NIVA, Nofima, Akvaplan-niva) og næringsaktører (Fredrikstad Seafood, Midt-Norsk Havbruk, Aqua Kompetanse AS) har i fellesskap og gjennom langvarig samarbeid identifisert en rekke flaskehalser for videre grønn vekst innen landbaserte og semilukkede oppdrettssystemer. Vi vil bygge videre på dette erfaringsfundamentet. Arbeidet vil gjennomføres etter NFR sin "Prosjektkanvas" metode der en gjennom 4 workshops utveksler erfaringer både i konsortiet og i en bredere gruppe av næringsaktører innen landbasert og semiluket/lukket oppdrettsteknologi. Arbeidet vil sammenstilles til en bred søknad der vi sammen med flere sentrale aktører vil arbeide for med felles løsninger for å fjerne viktige flaskehalser for videre vekst med målrettet FoU, teknologiutvikling, testing og kommersialisering.

Flaskehalser for transformasjon av lakseoppdrett fra åpne til semilukkede og landbaserte systemer for matfiskproduksjon

Oppdrettsanlegg på land er en av mulighetene for å sikre bærekraftig vekst i havbruksnæringen, men også dette har sine utfordringer. Ved oppdrett av postsmolt og matfisk laks på land er det ofte ønskelig å tilsette sjøvann. Et problem i landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) som benytter sjøvann, er at det kan dannes giftig hydrogensulfid (H2S). Sjøvann inneholder naturlig mye sulfat, og hydrogensulfid kan dannes ved bakteriell nedbrytning av sulfat uten oksygen til stede (anaerobe forhold). 

Dette har i de senere årene ført til en rekke tilfeller av akutt og omfattende fiskedød. Teknologiske løsninger er helt avgjørende for å sikre god kvalitet på vannet og dermed en stabil og lønnsom produksjon av laksefisk på land.  En mulig strategi for å løse H2S-problematikken er å fjerne sulfat fra inntaksvannet (sjøvannet) før det tas i bruk.  Prosjektet, som eies av bedriften Enwa, har testet og videreutviklet en membranfilterteknologi som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum. Filtreringsteknologien ble opprinnelig utviklet til bruk i oljenæringen. I prosjektet har bedriften arbeidet sammen med forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Bergen samt Danmarks Tekniske Universitet og Stirling University. Vi har undersøkt de bakterielle og kjemiske mekanismene som gjør at sulfat i sjøvannet i RAS systemet kan omdannes til hydrogensulfid. Disse forsøkene har dokumentert at biofiltermedia med biofilm har et stort potensiale for H2S-produksjon når biofilteret blir anoksisk på grunn av utilstrekkelig oksygenering. I 2021 ble det gjennomført fiskeforsøk ved RASlab i Bergen for å studere effekten av denne vannbehandlingen på fisk. Resultatene har vist at det ikke var noen forskjell verken i tilvekst eller kondisjon mellom forsøksgruppene, og videre at behovet for vannkjemiske justeringer etter membranfiltreringen ser ut til å være begrenset. Nanofiltreringsteknologi  kan ha stor  betydning både for næringen som unngår fiskedød, og for bedriften som tilbyr teknologien (Enwa). Membranfiltreringsanlegget er nå i stabil drift i resirkuleringsanlegget til Hardingsmolt AS i Norheimsund, og har sikret dem en robust produksjonssituasjon uten H2S risiko. 

Prosjektet har videre bidratt til utdannelse av to Masterstudenter ved Universitetet i Bergen samt to Bacheloroppgaver ved Høgskulen på Vestlandet.

Det har de siste årene forekommet en rekke svært alvorlige hendelser med akutt fiskedød grunnet hydrogensulfid (H2S) i landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) der det tilsettes sjøvann. H2S dannelse er knyttet til bakteriell, anaerob nedbrytning av sulfat (SO42-) til hydrogensulfid (H2S). Uten SO42- kan det ikke dannes H2S. 

Dette prosjektets vil teste og videreutvikle en ny og innovativ membranfilter teknologi utviklet for bruk i oljenæringen og som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum (nanofiltrering av spedevann fra sjø til RAS), og som dermed minimaliserer risikoen for akutt fiskedød forårsaket av H2S. Prosjektet vil således benytte offshore teknologi til å løse grunnleggende kjemiske og biologiske utfordringer innen landbasert oppdrett av laks («cross-over» aktivitet).  

I tillegg vil den bakterielle og kjemiske mekanismene av H2S dannelse under lav sulfatmengde undersøkes. Dette vil være med å  kvalitetssikre teknologien ved at sulfatmengden tilgjengelig etter filtrering er lav nok til at H2S ikke dannes under RAS driftsforhold.

Sulphate removal by membrane filtration technology to reduce the risk of fish death due to H2S in recirculating aquaclture systems (RAS)

Hovedtema for seminaret dette året er på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havbruksnæringen, og på hvilke verktøy næringen har for å møte disse nye utfordringene. Klimaendringer er et hovedfokus i NIVAs strategi mot 2020, og temaet er også løftet f ram i NFR Havbruksprogrammet som et viktig satsingsområde. Seminaret avholdes torsdag den 15. august 2013, og er delt i to seksjoner, der første del blir det forelest på norsk,  i del to holdes alle foredrag på engelsk. Den første del av seminaret fokuser er på forventede vannkvalitetsendringer i ferskvann både med hensyn på fysisk-kjemisk vannkvalitet, og også med tanke på hvordan mikrobielle/smittemessige forhold vil kunne endres. Deretter belyses risiko knyttet til endret mønster for blomstringer av ska delige alger og maneter. Videre er det planlagt et foredrag om hvordan endret temperaturregime påvirker fiskens appetitt, og hvordan fiskefôret kan tilpasses for å møte denne utfordringen. Del to av seminaret vil ta for deg siste forskningsresultatene kny ttet til marine effekter. Dette innledningsforedraget på den engelske delen av seminaret vil holdes av Richard Bellerby ved NIVA som bl.a. har ledet en arbeidsgruppe på havforsuring i regi av AMAP. Dette følges opp med et foredrag om globale effekter på a kvakultur, og foredraget holdet av Patrick White fra Akvaplan niva som bl.a. har deltatt på et arbeid knyttet til temaet i regi av FAO. Deretter følger tre foredrag som fokuserer på fiskehelse, avl som klimatilpasningstiltak med presentasjon av det nye NF R-prosjektet SalMar, og et foredrag fra NIVA Chile som tar for seg flomepisoder og bruk av RAS som et tilpasningstiltak. Seminaret avrundes med en oppsummering  ved Forskningsdirektør i NIVA, Claus Beier. Med denne sammensetningen av foredragsholdere tror  vi at vi skal kunne få fram betydelig tverrfaglighet, ny kunnskap, gode eksempler på tverrinstitusjonelt samarbeid og dialog med både akvakulturnæringen både i Norge og i Chile.

Angår klimaendringene havbruksnæringen? Utfordringer og mulige løsninger

Prosjektet er utarbeidet i samarbeid mellom NIVA og Akvaplan-niva, og inngår som et arrangement under AquaNor 2011. Åse Åtland fra NIVA vil inneha ordstyrerfunksjonen. Sekretær for seminaret vil være Inger Margrethe Berger, NIVA
Seminaret har to hoveddele r. Den første del av dagen er temaet, Avfall fra sjø- og landbasert oppdrett som en mulig ressurs. Her starter sesjonen med et innledende foredrag  om landbasert produksjon, og deretter et foredrag om utslipp av næringssalter og hvordan effektene kan måle s. Sistnevnte er et foredrag basert på resultater fra Hardangerfjorden gjennom Ecorais prosjektet som er finansiert av NFR Havbruksprogrammet. Dette følges opp av tre foredrag med fokus på smoltproduksjon, utslipp og mulighetene for nyttiggjøring av opplø ste næringssalter til planteproduksjon (Aquaponics) eller biobrensel. Til sistnevnte har vi fått en ledende planteforsker fra Belgia, og en representant fra Biokraft AS. Konsentrasjon og volum på utslipp fra landbaserte anlegg avhenger av type teknologi s om er brukt, og Asbjørn Bergheim fra Iris vil presentere nye resultater som beskriver dette mer i detalj. 

Den siste del av seminaret vil fokusere på bruk av sjølokaliteter i forhold til spredning av sykdomssmitte. Her er det planlagt tre foredrag, ett s om presenterer et modellverktøyet AquaStrøm fra NIVA, et foredrag fra Veterinærinstituttet om spredning av luselarver, og et fra forvaltningen (Mattilsynet) om nytten av denne typen verktøy.

Seminaret avrundes med et foredrag fra WWF, og deretter med fel les lunsj.

Med denne sammensetningen av foredragsholdere tror vi at vi skal kunne få fram betydelig tverrfaglighet, tverrinstitusjonelt og internasjonalt samarbeid og dialog med både akvakulturnæringen, tilstøtende næringer og NGO-er innenfor et svært vi ktig område som bærekraft og bruk av vann.

Smart bruk av vannressurser i akvakultur - et viktig steg mot økt bærekraft

It is now widely accepted that at least part of the earth's 0.6  C deg warming during the 20th century is caused by human activities, and the research effort on the impacts of climate changes has increased the last 15 years. In the same period the importa nce of aquaculture for food production and food security has been increasingly acknowledged. Surprisingly, very little research has been undertaken to link aquaculture and climate change. The main elements of climate change that could potentially impact o n aquaculture production is sea level and temperature rise, change in monsoonal rain patterns and extreme climatic events and water stress. Furthermore, climate impacts may work indirectly through important inputs to aquaculture, where the most obvious an d commonly discussed indirect impact is related to fisheries, both their role in supplying fish meal and oils, and their role as competitors with aquaculture products in the market place. 

Climate change impacts, if any, are likely to produce more signif icant net effects in some regions and for some species more that others. India and Norway, is located in the tropical, and in the cold temperate zone respectively. Furthermore, freshwater aquaculture dominates in India, while in Norway marine water aquacu lture dominates. While feed inputs for Indian carps mainly stems from agriculture, the salmon still depends on feeds input from fisheries. Thus the two countries aquaculture industries could be regarded as two extremities within world aquaculture, and a c omparison of climate impacts will be highly valuable. 

Our objective is to build a holistic and integrated knowledge base that enable a quantitative analysis of the dynamic two-way interactions between climate change and aquaculture in a future full-proj ect. The project is collaboration between NIVA and TERI, and the project relies on TERI's expertise on climate change and sustainable development, and NIVA's strengths on aquaculture production and marketing.

Climate Change as an opportunity towards ADaptive sustaINable AquacuLture

Basert på VK databasen samt en rekke henvendelser fra norske settefiskanlegg til NIVA i perioden 1999 - 2003 ble det klart at toksisitet av jern var et større problem enn antatt for settefisknæringen i Norge. VK-dataene viser også tydelig at det er anlegg  i Midt-Norge som har de største problemene - både ut fra vannprøver og metallkonsentrasjoner i gjelleprøver. Basert på flere års forskning på avgiftning av aluminium med silikatlut ble det våren 2003 satt i gang et pilotprosjekt for å undersøke om dette kunne være en egnet metode for å avgifte jern. Prosjektet viste lovende resultater, og i januar 2004 startet det 2-årige NFR-prosjektet ?Iron and manganese toxicity in salmonids - problem overview and possible solutions for the aquaculture industry?. Erfa ringene herfra gir grunnlag for utprøving av silikatdosering i storskala. Målet med det omsøkte prosjektet er derfor å teste og optimalisere erfaringene fra vannbehandling med silikat og/eller sjøvannstilsetning for å redusere jerntoksisitet på settefiska nlegg. Giftigheten av jern har en klar sammenheng med oksidasjon av toverdig jern til treverdig, og dokumentasjon på hvilke tilstandsformer av jern en har ute på anleggene og hvordan disse endres med sesong og driftsforhold vil være svært viktig for å pre dikere og forhindre giftighet. Videre ønsker en gjennom kontrollerte renneforsøk å undersøke effekten av sjøvannstilsetning og oksygenering på tilstandsformer og giftighet av jern. Ved Salsbruket settefisk skal det gjennomføres et langtidsforsøk for å prø ve ut og sammenligne silikatdosering og sjøvannstilsetning i storskala. En viktig del av prosjektet er å samle erfaringene fra de ulike delene av prosjektet, og formidle resultatene av dette i form av faktabrosjyrer til næringen og i form av publikasjoner  til internasjonale tidsskrifter.

Jerntoksisitet i norske settefiskanlegg - oppskalering og utprøving av vannbehandling med silikat og/eller sjøvann

Iron toxicity is a serious and incrasing problem for smolt-production in Norway. Precipitation of iron on fish-gills, gill-damage and fish kills has been documented. Problems with massive mortality are mostly related to hatching and the juvenile stages. H owever, in older fish more diffuse gill-problems are often reported. Iron toxicity is mostly related to the presence of ferrous iron (Fe II), and the oxidation of ferrous to ferric (Fe (III) iron. Furthermore, the presence of Fe (II) can cause tissue dama ge through free radical formation and lipid peroxidation. Temperature and pH are important modifiers of iron toxicity, and during winter and snowmelt the combined effects of low temperature and low pH can cause relatively high concentrations of toxic Fe ( II). Like iron, manganesechemistry is also characterised by redox transformations, and has been shown to have negative effects on fish. In this project we will work experimentally to gain a better understanding of the causes and mechanisms of iron and manganese toxicity. Different methods to reduce toxicity will also be tested and compared. Pilot-studies have shown significantly reduced Fe-accumulation on fish gills by trating iron-rich water with basic silicate (Water-glass"). T his method will be further evaluated and tested.

0 antall prosjekter

GRØNNPLATTFORM-Grønn plattform

Flaskehalser for transformasjon av lakseoppdrett fra åpne til semilukkede og landbaserte systemer for matfiskproduksjon

Tildelt: kr 0,30 mill.

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Oslo

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Sulphate removal by membrane filtration technology to reduce the risk of fish death due to H2S in recirculating aquaclture systems (RAS)

Tildelt: kr 7,9 mill.

Prosjektperiode: 2019-2023

Sted: Vestfold

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Angår klimaendringene havbruksnæringen? Utfordringer og mulige løsninger

Tildelt: kr 39 999

Prosjektperiode: 2013-2013

Sted: Oslo

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Smart bruk av vannressurser i akvakultur - et viktig steg mot økt bærekraft

Tildelt: kr 28 999

Prosjektperiode: 2011-2011

Sted: Oslo

INDNOR-India-programmet

Climate Change as an opportunity towards ADaptive sustaINable AquacuLture

Tildelt: kr 0,90 mill.

Prosjektperiode: 2011-2014

Sted: Trøndelag - Trööndelage

HAVBRUKS-Havbruk - en næring i vekst

Jerntoksisitet i norske settefiskanlegg - oppskalering og utprøving av vannbehandling med silikat og/eller sjøvann

Tildelt: kr 1,2 mill.

Prosjektperiode: 2005-2008

Sted: Nordland - Nordlánnda

HAVBRUK-Havbruk - en næring i vekst

Iron and manganese toxicity in salmonids - problem overview and possible solutions for the aquaculture industry

Tildelt: kr 0,86 mill.

Prosjektperiode: 2004-2005

Sted: Oslo