2022

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2021

2023

2024

Helse- og omsorgsdep

Kunnskapsdepartement

Diverse

Samfunnsvitenskap

Medisin og helsefag

Oslo

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Helseforetak

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Storbritannia

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS2-Stort program petroleum fordelt på fagområde

Forsker

Yrkesdykking foregår i ekstreme omgivelser som utfordrer kroppens evne til tilpassing og gir risiko for helseskade. Under dykking øker omgivelsestrykket, og sammensetningen av pustegasser er annerledes enn på land. Gasser som oksygen endrer egenskaper under trykk, og gassbobler som dannes i kroppen under oppstigning fra dykket kan utløse trykkfallsyke. Dykkerne utsettes også for andre miljøpåvirkninger. I tillegg til akutte risiko, er det sannsynlig at arbeid i ekstreme omgivelser kan påvirke helsa på lang sikt. For å forebygge helseskade må vi forstå hva som skjer når kroppen ikke lenger kan kompensere for påkjenninger fra omgivelsene under dykking.
NTNUs gruppe for barofysiologi driver forskning, undervisning og formidling rettet mot helseeffekter av dykking og ekstreme omgivelser. Fitness to dive-prosjektets hovedmålsetting var å bidra med ny kunnskap som kan brukes til å forebygge helseskade hos yrkesdykkere. Gjennom tre delprosjekter har vi undersøkt 1) hvordan simulert metningsdykking påvirker sentralnervesystemet hos forsøksdyr på kort og lang sikt, 2) utfordringer knyttet til dannelse av vaskulære gassbobler etter dykking og 3) biologiske mekanismer involvert i akklimatisering til dykking. Tre vitenskapelige medarbeidere; en post doc og to forskere har stått for gjennomføringen, og prosjektet var finansiert over Petromaks2-programmets satsing på helse, miljø og sikkerhet.

Diving is a novel challenge to human physiology, and as a profession it is essential for underwater work where machines and robots are unsuited - as is frequently the case in Norwegian offshore industry. With continuing exploration and development of unde rwater projects, improved technology has led to reduced risk of injury from diving. But divers still experience significant physiological stress, the functional basis and health challenges of which are only partially understood. 

Divers are exposed to ra pid pressure changes, elevated ambient pressure and potentially toxic levels of breathing gas components, all of which confer risk of adverse health effects. Additional risk may come from exposure to pollutants in closed hyperbaric habitats. Better unders tanding of the mechanisms that uphold physiological balances, and applicable knowledge of how specific factors such as individual capacity for oxygen uptake, vascular health and nutritional status affects fitness to dive may aid in preparing and protectin g divers for underwater tasks. In addition to acute risk, there are potential long-term detrimental effects of diving. There is a need for prospective studies of the central nervous system after saturation diving, where retrospective studies have provided  inconclusive or conflicting results. 

The primary objective of this project is to provide physiological knowledge that may be applied in preparing and protecting divers from acute and long-term injury. The project uses a translational approach in which  rat models are supplemented by observations from human divers. The project addresses 1. How the circulatory system reacts and adapts to hyperbaric exposure. 2. Whether hyperbaric exposure with or without particulate pollution (welding dust) affects the ce ntral nervous system. 3. How individual intrinsic and acquired traits affect circulatory reactions to hyperbaric exposure.

Fitness to dive - a translational approach to physiological challenges in the hyperbaric working environment

RecoVRy er en innovasjons-, fagutviklings- og forskningssatsning basert på et behov i klinikk; persontilpasset behandling ved psykoselidelser. 
Schizofreni er blant de mest alvorlige psykiske lidelsene og har ofte et langvarig forløp. Sentrale symptomer er hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankemessig desorganisering og negative symptomer i form av apati og følelsesmatthet. Videre er schizofreni forbundet med redusert funksjonsnivå, inkludert svært lav deltakelse i arbeid og utdanning og på sosiale arenaer. Flere typer behandling har vist seg effektive, men til tross for det vil mange ikke bli helt friske og tilbakefall er vanlig. Vi trenger derfor nye og mer spissede behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. Mange med psykoselidelser rapporterer nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning. Dette kan i stor grad forklares ved at de trekker seg unna grunnet angstsymptomer. Disse oppstår ofte på bakgrunn av hallusinasjoner og vrangforestillinger, frykt for avvisning, ydmykelse og tanker om å ikke være bra nok. Å dempe angstsymptomer er derfor en nøkkel til høyere funksjonsnivå og bedre livskvalitet for denne gruppen. 
Virtual Reality (VR) kan bidra til å bedre disse symptomene. Ved å lage og tilgjengeliggjøre dataskapte scenarier som er typisk utfordrende for denne gruppen, kan pasienter eksponeres for egne symptomer/egen angst i et trygt miljø og samtidig lære seg alternative strategier for å håndtere situasjoner og egne reaksjoner. VR-behandlingen er bygget på kognitiv atferdsterapi, som er anbefalt ved psykoselidelse. Vi vil i tillegg innlemme kunstig intelligens i scenariene for å ikke bare eksponere pasientene for situasjon, men også interaksjon. Dette vil kunne bidra til ytterligere terapigevinst. 
I dette prosjektet vil vi høste erfaringer fra pågående forprosjekt til å lage persontilpasset VR-terapi i psykosebehandling. Det planlegges en RCT for å måle effekt og kost-nytte analyse.

Artificial Intelligence powered Virtual Reality Therapy in Psychosis Treatment

Depresjon er en av de hyppigste psykiske lidelsene og ca. 15 % av befolkningen vil rammes i løpet av livet. Personer med en depresjon sliter ofte med tristhet, manglende glede, lavt energinivå, konsentrasjonsproblemer samt endringer i søvn og spisemønster. Behandling av depressive lidelser er en stor og økende utfordring for primærhelsetjenesten. 
Vi vet i dag at samtaleterapi (psykoterapi) og medisiner (antidepressiva) har en god effekt på depressive plager. Mange blir likevel ikke helt kvitt sine plager og veldig mange får tilbakefall. 
Et siktemål med dette prosjektet er å undersøke en ny behandlingsmetode kalt «Attentional Bias Modification; ABM» i kombinasjon med antidepressiva. ABM er et digitalt program hvor personene trener på å endre oppmerksomhetsfokus fra negative til mer positive stimuli. Personer med depresjon har en gjennomgående tendens til å rette oppmerksomheten mot det negative noe som bidrar til å opprettholde triste og negative tanker og følelser. Da er det lett å tenke seg at denne «tilbøyeligheten», dersom den ikke modifiseres, kan opprettholde depresjonen og gi en økt risiko for tilbakefall. Vi vil i dette prosjektet gjennomføre en multisenterstudie med denne metoden (ABM) i kombinasjon med antidepressiva, noe som tidligere ikke er gjort. 
Prosjektet vil også, ved hjelp av ny digital teknologi, utvikle en behandlings- og forebyggingsstrategi for depressive lidelser i primærhelsetjenesten. Ved hjelp av moderne digitale verktøy vil vi kunne følge symptomnivået for personer som sliter med en depressiv lidelse på en helt annen måte enn tidligere. På den måten kan man forebygge forverringer i tilstanden, sette inn optimale behandlingstiltak og bedre prognosen på lang sikt.  
Denne digitale infrastrukturen vil også gjøre det lettere å sette i gang nye og store prosjekter som kan bedre behandlingen av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten, hvor de fleste med psykiske lidelser i Norge blir behandlet.

Major Depressive Disorder (MDD) is a debilitating disorder that affects 15% of the population and is a leading cause of disability worldwide. The treatment and management of depression is a major and increasing health care challenge for municipalities. Although both psychotherapy and antidepressant medications are effective, it is not uncommon for a patient with MDD to have temporary symptom reduction after treatment but require an extended amount of time for full restoration of function. A major concern related to long-term outcome is suicide, which is significantly higher in people with MDD than the rest of the population. The core aim is to test the effect of a novel intervention for acute depression (RCT) by combining psychological (Attention Bias Modification) and pharmaceutical approaches customized for primary care setting. Increased synaptic plasticity may be one of the therapeutic mechanisms of antidepressants. However, enhancing plasticity alone may not lead to a sufficient treatment response in all individuals affected by depression. Indeed, entrenched attentional biases seen in depression, such as the tendency to focus on and recall negative information, may persist. The RCT will be low-cost due to application of novel Information, Communication and Technology (ICT) tools for data collection, as well as integration with Norwegian registries and biobanks in order to improve the clinical evaluation and identify disease characteristics relevant for the prevention of severe long-term outcome. The results from this study will have broad ramifications, including devising a strategy for stratification of patients into responders and non-responders that will enable better disease management and efficient use of health care resources. By building the approach on an integrated ICT solution, we will also provide a “package of tools” that ensures a less costly pipeline for clinical trials in mental illnesses, as well as a rapid implementation into clinical care.

0 antall prosjekter

HELSEINNOVASJON-Helseinnovasjon

Artificial Intelligence powered Virtual Reality Therapy in Psychosis Treatment

Tildelt: kr 0,25 mill.

Prosjektperiode: 2023-2023

Sted: Oslo

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Depressive disorder in primary care – an integrated solution for improving treatment and preventing severe outcome

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Oslo