2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2005

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Diverse

Finansinntekter

Kommunal-og distrikt

Moderniseringsdepart

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Programmer

Forvaltning

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Utdanning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet CO2SafeQuest har som mål å forbedre risikovurderingen av CO2-lagringsprosjekter, noe som gjør det mulig å akselerere og sikre oppskalering av CCS-prosjekter. Arbeidsflytene og verktøyene i dette prosjektet vil hjelpe industrien med å vurdere CO2-lagring og etablere trygge injeksjonsforhold. Usikkerheter er knyttet til forståelse av forkastninger og takbergarten og hvordan de forsegler over tid. For å forhindre lekkasjeproblemer i fremtiden og sikre trygg lagring, er det derfor viktig å forstå forkastningsgeometrien og egenskapene i undergrunnen. Det er nødvendig å bygge bro mellom forskjellige skalaer av studier fra eksperimenter til feltanaloger og seismikk og til slutt reservoarskala. Dette tverrfaglige og innovative prosjektet samler eksperter fra akademia, forskningsinstitutter og industri for å utvikle nye datasett, forbedre de nåværende hydromekaniske modellene, identifisere usikkerhetene og vurdere risikoene. Derfor vil prosjektet bidra til å redusere risikoen ved CO2-lagring og åpne nye potensielle lagringsmuligheter, og til slutt bane vei for utviklingen av CO2-lagring i megatonskala innen midten av 2030.

CO2SafeQuest project aims at providing the workflows and the characterization and simulation tools needed to
enhance fault behavior and risk assessment in CO2 storage evaluation, allowing to target more complex reservoir
and so, accelerate and secure CCS projects scale-up. These workflows and tools will help industry to enhance the
CO2 storage evaluation and operation design.
To reach the overall objectives of the project, it is needed to set a bridge between the gap between different scales
of fault study by providing suitable data and statistical correlations, and identify suitable hydromechanical models
for faults at industrial CCS scale. This, to assess impact of uncertainties and quantify phenomenological impacts
and leakage risk at reservoir scale, provide guidelines on fault modeling in an industrial CCS context and on how to
calibrate model parameters based on geophysical measurements, laboratory data and analogue outcrop data.
This project targets the CO2 storage part of the Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage
(CCUS). Unravelling faults properties and behavior in CO2 geological storage is mandatory to “faster scale up of
CCS technologies and at lower risk” and “minimizing or avoiding adverse impact on human health and the
environment of CO2 storage”, this will be done in this project through the development of innovative integrated
workflows addressing the long term confinement of CO2 in faulted sandstone porous media. This project, through
enhancing the CO2 storage derisking and opening new potential storage prospects, will participate to pave the way
for the development of megaton scale CO2 storage by mid 2030.

CETP - Unravelling Faults properties and behavior for CO2 geological storage

MYCOBUILD har som mål å lage miljøvennlige byggematerialer med forbedrede termiske egenskaper. Vi vil kun bruke bio-baserte materialer i våre komposittmaterialer. Disse vil inneholde mycelium (den rotlignende delen av sopp), fibre produsert fra tre, og bio-baserte faseovergangsmaterialer (bioPCMr). BioPCM kan lagre energi i form av varme ved å ta opp energi når det er varmt, og frigjøre varmen når det blir kaldere. Vi ønsker å forbedre varmelagring samtidig som vi opprettholder materialstyrke, holdbarhet og lydisolasjon. Vi vil også benytte en digitale verktøy, livssyklusanalyse (LCA) for bærekraft, sirkularitet og sikkerhet, samt analyse av sosioøkonomiske effekter og interessentengasjement.

MYCOBUILD, an innovative bio-based project, targets transforming the construction sector with sustainable materials offering thermal energy storage. It aligns with Europe's 2050 climate-neutral goals, focusing on bio-based, multifunctional materials for an eco-friendly market impact. MYCOBUILD's core is bio-based phase change materials (bioPCMs) in lignocellulosic fibres,
using fungal mycelia to create superior thermal property bio-composites. It progresses from conceptual proof (TRL3) to industrial demonstration (TRL6), meeting CETPartnership's 2023-06 “Heating and Cooling Technologies” call. The project leverages lignocellulosic structures as bioPCM storage for energy-efficient building products. Aiming to enhance thermal storage while maintaining material strength, durability, and sound insulation, the project spans from product development to construction models in key technologies (TRL6). Objectives include benchmarking, optimizing bioPCM integration, producing fungal bio-binders, demonstrating wallboard materials, and evaluating energy-saving constructions in various European countries. It also involves a digital integration approach, ex-ante life cycle assessment for sustainability, circularity, and safety, alongside socio-economic impact analysis and stakeholder engagement

CETP - Innovative bio-based building materials with thermal energy storage function

Trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten.
Det har lenge vært dokumentert at fysisk aktivitet og trening fremmer den generelle folkehelsen og er både forebyggende og behandlende for en rekke sykdommer. Med flere veldokumenterte positive effekter er fysisk aktivitet og trening et naturlig valg av behandlingstiltak for en rekke
rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Det er likevel manglende konsensus i hvilke treningsanbefalinger og behandlingstiltak som betegnes som mest effektive. Trening med høy intensitet har tidligere vist seg å være mer effektiv med tanke på å øke det maksimale oksygenopptaket og den maksimale styrken, sammenlignet med mer moderat intensitet. Begge disse fysiologiske målene er to veletablerte mål på fysisk helse. På tross av dette består en rekke av dagens rehabiliteringstiltak av trening med lav til moderat intensitet. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke effekten av trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasienter med KOLS, senvirkninger etter Covid-19 og Multippel Sklerose som henvisningsdiagnose. Resultater fra prosjektet vil kunne bidra til å videreutvikle kunnskap om effekten av trening som medisinsk behandling for disse pasientgruppene. Dette vil være et nyttig bidrag for å kunne tilby et best mulig helse- og rehabiliteringstilbud for fremtidige pasienter.
Gjennomføring av fysisk aktivitet kan redusere behov for oppfølging fra helsetjenester, samt
redusere eller erstatte behov for behandling med legemidler. Resultater fra studiet kan styrke
begrepet om “trening som medisin”. Videre kan dette ha positive virkninger, både for
enkeltindividets helse, mestring- og funksjonsnivå, men også ha en nytteverdi fra et
samfunnsøkonomisk perspektiv.

Studie I: Effektiv styrke- og utholdenhetstrening for pasienter med senvirkninger etter
Covid-19. Målet med studien er å kartlegge effekten av treningen på lungefunksjon,
hjerte-/karfunskjon og muskelfunksjon. Det vil videre undersøkes hvordan denne
pasientgruppen skårer på psykososial vurderinger sammenlignet med normative data, samt
om deltakerne responderer normalt på effektiv trening med tanke på å øke det maksimale
oksygenopptaket og maksimal styrke slik det er dokumentert for flere andre pasientgrupper.
Studie II: Effekten av maksimal styrketrening på lungefunksjon for pasienter med KOLS.
Studiet har et mål om å avdekke effekten av maksimal styrketrening hos pasienter med KOLS
grad II-III på lungefunksjon, og om den forventede bedringen skyldes økt kraft i
respirasjonsmuskulatur. Effekten av treningen på muskelfunksjon og gangfunksjon, samt
skåring på psykososiale vurderinger etter behandlingsforløpet vil også bli kartlagt.
Studie III: Effekten av maksimal styrketrening på droppfot og gangfunksjon hos pasienter
med Multippel Sklerose. I dette prosjektet er hensikten at pasientene skal gjennomføre
maksimal styrketrening for aktuell muskulatur som fører til "droppfot". Det vil undersøkes
om denne type trening har direkte effekt på muskelstyrke og symptomer på "droppfot". Også
eventuelle endringer av energikostnad ved gange på en gitt hastighet og funksjonelle tester vil
kartlegges.

Trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten

A First of a kind Hub for circularity demonstrator for Attica and peripheral regions

Industrial-Urban symbiosis (I-US) involves municipalities and regions cooperating with industries on the management of resources, waste, energy, water, infrastructures, services, transportation and networks. This inter-disciplinary and cross-sectoral character is implemented by Hubs4Circularity (H4C) in a FOAK approach, as key instruments for delivering territorial I-US solutions in Europe by Processes4Planed partnership. Theseus will establish first-of-a-kind H4C in Greece originating from the capital region of Athens/Attica (incl. Athens metropolitan area -Greek capital,  68 municipalities, 2.928 km, 3,7 million inhabitants 35% of national- several industrial and semi-urban areas) towards the whole country, with overarching aim of closing loops through I-US to become climate neutral by 2050, in line with P4P partnership objectives. Theseus will validate new or existing technologies and develop solutions for water, energy and materials based on regional needs (Innovation Pillar (IP)  2 , 3) and digital/robotic technologies (IP4). The hub will operate under innovative governance and cooperation models of involved stakeholders, to enable pilots, upscale solutions, exploit outcomes, attract further companies and expand existing ecosystem (IP1,5). Water, energy and material flows were targeted selected, being widely spread, having high potential all over Europe and included in EU/P4P strategies. The overall systemic, based on regional science approach and IP1,IP5 activities will ensure strong insights to smoothly replicate Theseus solutions to other EU regions. Several existing innovations from H4C, I-US and Circular Cities and Regions Initiative (CCRI) projects will be used, retrofitted and expanded.. The systemic solution of Theseus is expected to have significant impact on the region, while metaphorically recalling the mythical figure of Theseus, king and great reformer of Athens.

SINTEF har i løpet av de siste 10-12 årene prioritert å være aktiv og bidra på den europeiske arenaen for utvikling av politikk og prioriteringer for F&U&I på CCUS. Gjennom dette langsiktige engasjementet har SINTEF blitt en viktig aktør i det europeiske samarbeidet mellom myndigheter, FoI og industri. Dette inkluderer den strategiske ledelsen i EERA JP CCS, men også strategisk ledelse i ETIP ZEP, SET Plan Implementasjons arbeidsgruppe 9 – i tillegg til å være aktiv i pågående European Framework-prosjekter på CCUS, slik som Horizon 2020 og Horizon Europe prosjektene CHEERS, ACCSESS og CoreEU. 

Dette prosjektet gjør det mulig for SINTEF å utføre den strategiske ledelsen av EERA CCS JP ved at dr.ing sjefsmarkedsutvikler Marie Bysveen i SINTEF Energi AS har rollen som (blitt valgt) av EERA JP CCS-medlemmene til dette arbeidet over i mange år.

Gjennom sterk norsk tilstedeværelse og ledelse av EERA JP CCS norske forskningsprioriteringer i det strategiske arbeidet i EERA CCS JP og det tilhørende SET-planarbeidet (IWG9) fremmes og bevares.

Som en støtte til arbeidet til Bysveen i EERA JP CCS, vil prosjektetr også å inkludere oppsøkende arbeid med informasjon og aktiv dialog med relevante norske interessenter, for eksempel gjennom FME gigaCCS, CLIMIT og TCCS-konferanseserien.

I tillegg til at disse rollene tar ledende og aktive roller i utviklingen av arbeid initiert av EERA JP CCS, så gir prosjektet en unik mulighet til å spre norsk kunnskap om CCS-teknologier og deres fremtidige forskningsbehov, og dermed påvirke innholdet i fremtidige EU-utlysninger. .

De viktigste norske CCS-aktørene vil bli informert om viktige europeiske CCUS R&I-prosesser - spesielt knyttet til SET Plan IWG9-arbeidet. En fortsatt innsats vil også bli satt i verk for å ha effektiv dialog med Norges forskningsråd om disse prosessene.

SINTEF has over the last 10-12 years been active on the European CCUS policy and R&I arena, becoming a major player in the European collaborations between governments, R&I and industry.  This includes the strategic leadership in EERA JP CCS, but also strategic leadership in ETIP ZEP, SET Plan Implementation working group 9 – in addition to being active in ongoing European Framework projects on CCUS, such as the projects CHEERS and ACCSESS.  The applicant is active and has central roles in all these mentioned activities.

This project enables SINTEF to execute the strategic leadership of the EERA CCS JP through dr.ing chief market developer Marie Bysveen being elected by the EERA JP CCS members into this role since many years. 

Through strong Norwegian presence and leadership of the Joint Programme, Norwegian research priorities in the strategic work in EERA CCS JP and the related SET plan work (IWG9) will be promoted and preserved. 

As a support of the work of Bysveen in the EERA JP CCS, the proposal also proposes to include outreach work on information and active dialogue with relevant Norwegian stakeholders, such as through FME gigaCCS, CLIMIT and the TCCS conference series.

In addition to these leading, strategic roles taking leading and active roles in the development of reports initiated by  EERA JP CCS provides a unique opportunity to spread Norwegian knowledge about CCS technologies and their future research needs, and thereby influencing the contents of future EU R&I calls.

Main Norwegian CCS actors will be informed about important European CCUS CCUS R&I processes - especially related to  the SET PLan IWG9 work. A continued effort will also be put in place to haven efficient and fruit
ful dialogue with the Research Council of Norway on these processes.

Strategic leadership of the European Energy Research Alliance (EERA) JP CCS

Det haster med avkarbonisering av den globale økonomien. 196 land ble enige om å begrense den langsiktige temperaturøkningen til 1,5 °C sammenlignet med førindustrielle nivåer i Paris-avtalen i 2015, et mål som har sterk støtte fra verdensledende organisasjoner som FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA), organisasjoner som erkjenner at CCS i gigatonnskala er avgjørende for en rettferdig og bærekraftig overgang til netto nullutslipp. 

CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS) beskriver prosessen med å fange opp utslipp av karbondioksid (CO2) fra punktkilder som kraftverk eller industrianlegg, transportere det med skip, lastebiler eller rørledninger til et lagringssted, og injisere det i dype geologiske formasjoner i undergrunnen for å forhindre at det når atmosfæren for godt. I IEAs siste rapport "Roadmap to Net Zero" anslås det at CCUS vil stå for 8 % av utslippsreduksjonene, totalt 6 milliarder tonn (Gt) per år innen 2050. 

Zero Emissions Platform (ZEP) er EUs rådgiver innen industriell karbonhåndtering, og har som mål å akselerere implementeringen av dette i tråd med Europas klimaambisjoner. SINTEF og Bellona har lenge hatt en strategisk lederrolle i ZEP, og de ønsker å styrke denne rollen i MVO ZEP for å (i) sikre relevansen og effektiviteten av teknologiutviklingen innen karbonfangst og -lagring i Europa, (ii) maksimere merverdien av de etablerte ledende roller i ZEP ved å sikre det strategiske lederskapet som er nødvendig for å koordinere og fremme forskningsinteresser, -behov og -prioriteringer, (iii) øke norsk industrideltakelse i ZEP for å sikre at Norge er involvert i implementeringen og utplasseringen av karbonfangst og -lagring, og (iv) øke kunnskapsdelingen og sikre realiseringen av store norske investeringer i karbonfangst og -lagring.

The purpose of MVO ZEP is to support Norwegian actors, SINTEF and Bellona, in their leading roles in The Zero Emissions Platform (ZEP) to optimise value creation from Norwegian CCS investments and contribute to the accelerated commercialisation of CCS in Europe, while following the European development of CCU. The project is to be carried out by the Bellona Environmental Foundation, Norway and Bellona Europa together with SINTEF.

SINTEF and Bellona have long-established strategic leadership roles in ZEP which they seek to strengthen to optimise value creation from Norwegian CCS investments and contribute to the accelerated commercialisation of CCS in Europe, with the purpose of: (i) ensure the relevance and effectiveness of CCS technology development in Europe according to the SET plan, (ii) maximise value-added of established roles as Vice & Co-Chairs in ZEP by ensuring the strategic leadership necessary to coordinate and advance research interests, needs and priorities, (iii) increase Norwegian industry participation in ZEP to ensure the involvement of Norway in the implementation and deployment of CCS, and (iv) boost knowledge sharing and ensure the realisation of major Norwegian CCS investments.

Strategic leadership of the Zero Emissions Platform (ZEP)

EU har som mål å lagre 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030 og 280 millioner tonn innen 2040, som blir avgjørende for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å nå disse målene er oppskalering til gigatonnskala CO2-lagring avgjørende, noe som krever en klyngetilnærming der flere utslippere deler transport- og lagringsinfrastruktur.

CO2-lagringsklynger sentraliserer prosjekter rundt knutepunkter som maksimerer CO2-injeksjon i regionale akviferer identifisert som egnet for storskalalagring. Eksempler inkluderer Hordaplattformen i Norge og Bunter Sandstone i Storbritannia, sammen med Mexicogolfen i USA. Selv om denne tilnærmingen er økonomisk lovende, utgjør den en risiko. Operasjoner i ett lagringsprosjekt kan påvirke naboprosjekter, og potensielt føre til økt poretrykk og seismisk aktivitet, som kan skape lekkasjeveier for CO2.

Hvis risikoen ikke håndteres, kan løsninger som å redusere injeksjonsrater eller etablere nye prosjekter bli kostbare og undergrave tilliten til fremtidig CO2-lagringsinitiativer. Derfor er tidlige risikovurderinger avgjørende for å identifisere potensielle lagringsknutepunkter og unngå problematiske områder. Gitt at utviklingen av et enkelt prosjekt tar 8 til 10 år, er raske innovasjoner for lokalisering av lavrisikosteder avgjørende.

MuPSI-initiativet tar sikte på å møte disse utfordringene ved å tilby en integrert tilnærming for å vurdere geomekaniske risikoer i ulike skalaer. Den vil utvikle brukervennlige programvarer med simuleringsmodeller og arbeidsflyter validert på data fra virkelige felt. Disse programvarene vil gjøre det mulig for operatører og ansvarlige myndigheter å evaluere interaksjoner i lagringsknutepunkter, og sikre nødvendig oppskalering av CCS for å oppfylle EUs mål og bidra til globale utslippsreduksjoner. Prosjektet fokuserer på å forbedre modeller og strategier, lette kunnskapsoverføring og engasjere interessenter for å støtte fremtidige storskala lagringsområder.

Når flere CO2-lagringsprosjekter er lokalisert innenfor samme hydrologiske enhet, kan beslutningene på et felt påvirke både driften og risikoen på et annet felt. Dette skaper et behov for effektiv arbeidsflyt og verktøy for operatører og ansvarlig myndighet for å håndtere risikoene og samtidig ivareta konfidensielle data. En primær bekymring er den potensielle økningen i trykk som påvirker integriteten til takbergarten, og kan i verste fall føre til lekkasjer eller seismiske hendelser. MuPSI-prosjektet har som mål å kvantifisere disse risikoene ved å utvikle avanserte verktøy som analyserer trykkdynamikken og strekkreftene på tvers av flere skalaer og mellom ulike geomekaniske prosesser, og usikkerheter på tvers av disse skalaene.

Forskningen fokuserer på å forbedre teknikker og simuleringsstrategier for å inkorporere regionale effekter i arbeidsflyter for risikohåndtering, og forenkle oppskalering av CO2-lagring til gigatonn-nivåer. Dette innebærer å lage bedre modeller i hver skala og effektive metoder for å overføre relevante data på tvers av skalaer.

For å oppnå dette vil MuPSI tilby enkle simuleringsverktøy for screening av regionale akviferer, detaljert risikovurdering av spesifikke feil, og evaluering av prosjektspesifikke geomekaniske påvirkninger av trykkinterferens mellom flere prosjekter i en akvifer. Initiativet vil takle systemiske utfordringer ved å fremme integrerte arbeidsflyter som leder analyser fra en skala til en annen og ved å utvikle robuste programvareløsninger for sikker dataoverføring.  Resultater blir demonstrerte på datasett fra felt i Nordsjøen.

Norske partneres rolle i prosjektet inkluderer prosjektledelse, forskning og utdanning. Prosjektdeltagere representere både FoU og næringslivet som skal samarbeide på utvikling, implementering og testing av nye åpen-kildekode programvarer for geomekaniske prosesser på tvers av skalaene, ekperimenter for karakterisering av forkastninger, og simuleringsstudie på modellen av Hordaplattformen.

CETP - Multiscale Pressure-Stress Impacts on Fault Integrity for Multi-site Regional CO2 Storage

Europeisk industri bruker årlig 800 TWh på oppvarming opp til 200°C. Ved å kombinere høytemperatur-varmepumper med varmelagring, kan forbruket dekkes med 400 TWh kraft fra variable fornybare kilder som sol og vind. Varmepumpene kan i tillegg bidra til å balansere strømnettet fra minutt til minutt.

UP-FLEXH skal utvikle og demonstrere et industrielt oppvarmings-system som integrerer termiske solfangere, høytemperatur-varmepumpe og varmelager for opp mot 400°C, og som kan dekke et varierende behov for industriell varme, og samtidig tilpasse seg overskudd av fornybar kraft og ledig kapasitet i strømnettet. Prosjektet blir det første i sitt slag.

UP-FLEXH aims to develop and validate a first-of-a-kind (FOAK) integrated energy system to
 provide flexible industrial heat, as well as cooling and opportunities for power flexibility,
 maximizing and facilitating the renewable integration within the industrial sector and enhancing
 the overall efficiency of heating generation whilst ensuring a complete fulfilment of the industrial
 requirements. Specifically, UP-FLEXH develops a first-of-a-kind (FOAK), cost-effective and
 reliable high-temperature industrial heat pump fully integrated in a flexible energy system,
 innovative solar thermal collectors purposely optimized for industrial application, and modular
 thermal energy storage based on innovative materials for flexible industrial medium temperature
 (~400°C) heat decarbonization

CETP - Innovative High Temperature Heat Pump for Flexible Industrial Heat on Demand

La-Flex-prosjektet skal videreutvikle latent termisk energilagring (LTES) for å gjøre varme- og kjølesystemer mer energifleksible. Energifleksibilitet er energisystemets evne til å ta imot og levere energi når det produseres og forbrukes. Fossile brennstoff og vannkraft er fleksible energikilder, fordi de kan produsere energi når det er energibehov. Sol- og vindkraft er derimot ikke fleksible energikilder. Når verden går bort fra fossile brennstoff til sol- og vindkraft mister vi denne energifleksibiliteten, og det vil være et økende behov for energilagring. Termisk energilager er viktig fordi termisk energiforbruk utgjør 50% av det globale energiforbruket. LTES er basert på faseendringsmaterialer (PCM) som lagrer energi i en faseovergang, og kan lagre varme eller kulde med høy energitetthet og i et smalt temperaturspenn. Denne teknologien kan brukes til å lagre kulde i industrielle fryseprosesser, varme til oppvarming av kontorbygg, eller lagring og utnyttelse av overskuddsvarme i datasentre.

La-Flex sitt hovedmål er å gjøre forbedre overvåkning og styring av LTES. Dette for å kunne utnytte fleksibiliteten, og for å kunne operere i reservemarkeder. Dette skal gjøres ved å utvikle sanntidsmåling av ladetilstand og presis termisk effektkontroll, noe som vil gjøre LTES lettere å integrere i styringssystemer for optimal energihåndtering.

Prosjektet ledes av SINTEF Energi og samler forsknings- og industripartnere fra Norge, Danmark og Tyskland, inkludert Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Tekniske Høyskole i Würzburg-Schweinfurt (THWS), samt Cartesian, AInergy og KLP Eiendom. Prosjektets avanserte SoC- og TPC-funksjoner vil legge til rette for LTES i kraftfleksibilitets- og reservemarkeder, forbedre systemytelsen og fremme nettstabilitet i møte med variabel energiforsyning fra fornybare kilder.

Heating and cooling constitute about 50% of the global energy consumption, and with the increasing reliance on solar and wind electricity via heat pumps, the demand for effective energy storage solutions has become imperative. Latent Thermal Energy Storage (LTES) with Phase Change Materials (PCM) can serve as an asset for flexible heating & cooling supply for buildings as well as for industry.2 State-of-charge (SoC) detection, i.e., a determination of the remaining capacity available in a thermal energy storage, is crucial for optimized storage operation schedulers and allow a precise thermal power control (TPC). Thus, the integration of instant and reliable technique for determining the SoC and a precise TPC in a model predictive control (MPC) system would pave the way for optimal operation of grids coupling different energy sectors –including power-to-heat and waste heat utilization from industry. La-Flex's main objective is to optimize 
LTES by enhancing its controllability. Integrating instantaneous SoC and TPC in MPC systems, La-Flex will facilitate a flexible integration of LTES in power flexibility and reserve markets, tackling intermittent supply and electrified heating/cooling demands, appliable in all climate zones. La-Flex will be carried out by the Norwegian – Danish – German partnership formed by the research partners SINTEF Energy Research (SER), Technical University of Denmark (DTU), and the Technical University of Applied Sciences Würzburg-Schweinfurt (THWS); and the industry partners Cartesian (CAR), AInergy
(AIE) and Kommunal Landspensjonskasse Eiendom (KLP).

Flexible latent thermal storage for reserve markets access of heating and cooling systems

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på år

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på fylker

Midlene fra IS-MOBIL-Mobilitetsprogr.f.utl.Ph.D-stu fordelt på fagområde

Doktorgradsstipendiat

The goal of this project is to create two new linguistic resources for Latin, namely two computational valency lexicons, i. e. dictionaries containing syntactic, semantic, and frequency information on the arguments of verbs. Valency lexicons distinguish t ransitive verbs from intransitive verbs and record semantic information on the nouns occurring in the subject or object positions. To illustrate their value for traditional linguistics, the lexicons will be used to conduct two studies on a particular aspe ct of Latin syntax.
So far, I have completed the automatic extraction of two valency lexicons respectively from the Index Thomisticus Treebank, a syntactically annotated corpus for medieval Latin, and from the Latin Dependency Treebank, on texts of the Cl assical era. These two lexicons record syntactic information on verbal arguments.
My plan is now: 
1) to enrich the two lexicons with semantic information on verbs? selectional preferences;
2) to use the lexicons as empirical evidence supporting a linguis tic study on Latin syntax in a contrastive perspective, comparing classical Latin and medieval Latin.
My stay at the University of Bergen will focus on the methodological aspects of the project and involves adapting advanced computational linguistics and  corpus linguistics methods developed for extant languages to data from an extinct and less-resourced language like Latin. Therefore, it requires knowledge in Latin linguistics as well as in statistical and computational techniques. The environment at the  University of Bergen will contribute with a vital methodological complementarity to my work. 
This research will shed light on Latin lexicography and syntax as well as on various areas of Natural Language Processing and computational lexicography, showing  the potential benefits of applying computational and statistical methods to Latin linguistics. As such, this project situates itself within the broader field of Language Technologies for Cultural Heritage Data.

Automatic extraction of valency lexicons from Latin corpora

PRIME (Press Run to Increase Mathematical Expertise) undersøker hvordan elevene kan lære matematikk ved hjelp av programmering. Programmering i matematikken i skolen er et mye diskutert tema, spesielt siden programmering en del av fagfornyelsen i matematikkfaget i tillegg til andre realfag. Det er svært lite forskning på programmering i matematikk på videregående nivå i Norge (og i verden). 

Det er flere områder i matematikken, for eksempel sannsynlighet, likninger og funksjonsanalyse, som egner seg godt til simulering og tilrettelegging for elevdiskusjon ved hjelp av programmering. Et eksempel er å lage et program som løser andregradslikninger. Programmet vil kjøre inntil vi for eksempel deler på null eller prøver å ta roten av et negativt tall. Resultatet åpner for en diskusjon om hvorfor programmet ikke fungerer og hva som må gjøres for at programmet skal gi korrekt informasjon. Dette involverer diskusjoner, problemløsningsstrategier og matematisk kompetanse. Det er også hensiktsmessig å presentere elevene for matematiske problemer som ikke er løselige med algoritmiske fremgangsmåter. For eksempel er det mange funksjoner der det er vanskelig å finne nullpunktene ved en gitt metode og svært mange differensiallikninger er ikke løselige med en gitt metode. Disse kan derimot løses ved numeriske metoder. Arbeidet dykker også ned i hvilke utfordringer programmering bringer til matematikklasserommet.

Gjennom 3 år med datainnsamling i klasserom der programmering ble brukt i matematikkfagene R1 og R2, presenterer PRIME eksempler på utvikling og design av programmeringsoppgaver og på ulike utfordringer ved implementering av programmering. Prosjektet gir også et sett med anbefalinger i forbindelse med bruk av programmering i klasserommet. Prosjektet bidrar til å øke forståelsen om hvordan programmering kan bidra til økt matematisk kompetanse blant elevene.

I 2015 presenterte Ludvigsensutvalget sine funn i NOU 2015:8, der de beskriver fire kompetanseområder som de finner sentrale for fremtiden til både norsk skole og arbeidsmarkedet elevene vil møte i fremtiden. De fire kompetanseområdene er fagspesifikk kompetanse, lære å lære, lære å kommunisere, samarbeide, og delta, og lære å utforske og kreere. I tillegg er det en betydelig mengde litteratur som konkludere med at motivasjon hos elevene er en viktig suksessfaktor. Dette er blant annet nevnt i den siste analysen av TIMSS 2015. Med bakgrunn i dette ønsker vi å undersøke hvordan vi kan danne, opprettholde, og/eller øke elevers matematiske kompetanse ved å introdusere programmering. Matematiske kompetanse er vanskelig å definere, men i dette prosjektet bruker vi definisjonen til Kilpatrick et al som består av frem deler, begrepsforståelse, prosedyrekunnskap, strategisk kompetanse, adaptiv resonering, og engasjement.
Prosjektet vil være med på å utvikle norsk skole i en retning som retter seg mer mot fremtidens arbeidsmarked i tillegg til å legge til rette for at elever kan utvikle og utarbeide en dypere forståelse av matematikken og dens logiske oppbygning. 
Programmering er en økt satsning på ungdomskolenivå, og vi ønsker at dette skal blir videreført til videregående skole. Prosjektet vil være et innspill til hvordan programmering kan inkluderes i fag på videregående skoler.

Press Run to Increase Mathematical Expertise (PRIME)

Høykom-prosjektet skal bidra til kvalitetsheving og forbedrede resultater i Skoleetatens satsning på IKT der målsettingen er at alle elever i 2006 bruker IKT målrettet og fleksibelt i læringsarbeidet. 
Prosjektet rettes inn mot den pågående satsning ”Skol eutvikling i nettverk – tilpasset opplæring” der målene er:
Likeverdig opplæring for alle elever uavhengig av kjønn, foreldreøkonomi, bosted, evner, forutsetninger, kulturell og språklig bakgrunn. 
Styrke kvaliteten på læringsutbyttet i fagene.

Grunntank en er at Skoleutvikling skjer best når skoler samarbeider og drar nytte av hverandres erfaringer og tanker rundt skoleutvikling.  Skoleadministrasjonen legger derfor til rette for kompetanseutviklingsnettverk av kompetanseskoler og ressursutviklingsnettve rk med satelittskoler som knyttes til hver av kompetanseskolene. 
De enkelte skolenes mål for lokale prosjekter spisses mot fag, studieretninger, utviklingsarbeid innen pedagogisk bruk av IKT og satsning på skolebibliotek som integrert del av skolehverdag en.
Høykom-prosjektet knyttes primært til to skoler: Lambertseter grunnskole og Stovner videregående skole og gjennom dem nås satelittskolene som de har ansvaret for.  I tillegg vil Ullern skole ha en aktiv rolle som pilotskole for innføring og videreutvi kling av ny produksjons- og distribusjonsmodul for pedagogisk innhold.
Ved å fjerne nåværende kapasitetsbegrensninger mht til bredbånd og satsning på kompetanse- og innholdsutvikling tar man sikte på konkret forbedringer i de pedagogiske opplegg ved skole ne og deling av resultater og erfaringer med det øvrige ”skole-Norge”.	


0 antall prosjekter

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Press Run to Increase Mathematical Expertise (PRIME)

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2017-2022

Sted: Oslo

HOYKOM-Høyhastighetskommunikasjon

Nettverk for utnyttelse av bredbånd i pedagogisk arbeid

Tildelt: kr 0,32 mill.

Prosjektperiode: 2004-2005

Sted: Oslo