2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Kunnskapsdepartementet

Utdannings- og forskningsdepartementet

Barne- og familedepartementet

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Agder

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Rogaland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Muliggjørende teknologier

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Finland

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kjønnsperspektiver i forskning

Grunnforskning

Kultur

Globale utfordringer

Exploring Talkwall as a service

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Professor Anne Lindblom ved Universitetet i Innlandet (INN) har mottatt 11 millioner norske kroner fra Norges forskningsråd til det banebrytende forskningsprosjektet Samiske Erfaringer Med Autisme (SEA). Prosjektet er et samarbeid med Samisk Høgskole (SA). Det fireårige prosjektet har fire forskere: professor Lindblom, førsteamanuensis Bente Ovedie Skogvang og høgskolelektor Silje Hokstad fra INN, og førsteamanuensis Ylva Jannok Nutti fra SA. Det vil bli rekruttert en doktorstipendiat. Hovedmålet med SEA-prosjektet er å lære mer om og forstå de levde erfaringene og opplevelsene til autistiske samiske barn og unge samt deres familier siden det ikke er mye kjent om det tidligere. Samene som er urfolk og minoritet i Norge lever fortsatt med konsekvensene av kolonisering som førte til tap av språk og kultur. SEA-prosjektet har som mål å utvikle pedagogiske støttemodeller for autistiske samiske barn, unge og familier som er kulturelt relevante og basert på samiske levemåter og verdier. Det vil være tre studier i SEA-prosjektet med bruk av kreative metoder. Den første studien er med autistiske samiske barn og unge, den andre er med foreldre og storfamilien og fagpersoner som for eksempel lærere. Den tredje studien vil bruke kreative workshops for unge autistiske samer hvor de kan teste ut ulike måter å uttrykke seg på som musikk, kunst eller håndverk. Resultatene vil bli presentert i samfunns- og skolemøter, forskningsartikler, bokkapitler og konferanser. SEA-prosjektet starter i august 2025 og avsluttes i juni 2029.

The Sámi Experiences of Autism (SEA) project addresses the lack of knowledge on Sámi experiences of autism in Norway, focusing on developing culturally relevant, Sámi-specific educational support models for autistic children, youth, families and professionals. The project explores lived experiences, addressing challenges in family and educational contexts while emphasizing Sámi ways of knowing, being, and doing. This groundbreaking initiative employs innovative Indigenous research methodologies, amplifying autistic Sámi voices through photovoice, empathy-based storytelling, and creative workshops, aligning with Sámi oral traditions. The project is structured into five work packages (WPs): project management (WP1), data collection on autistic Sámi children and youth (WP2), family and professional experiences (WP3), creative workshops to amplify youth voices (WP4), and dissemination (WP5). WP2 and WP3 use culturally adapted qualitative methods, including thematic analysis, to understand perspectives and challenges. WP4 integrates Sámi cultural expressions to empower autistic youth, and WP5 ensures findings inform teacher education, professional development, and policy recommendations. SEA emphasizes ethical research in Indigenous contexts, prioritizing Sámi cultural paradigms, and engaging stakeholders such as the Sámi Parliament, Sámi Special Needs Education Support (SEAD), and the Autism Society in Norway. The project aspires to decolonize and indigenize special education, informing global Indigenous autism research. Outcomes will include peer-reviewed articles, Sámi-specific support models, professional training programs, and exhibitions showcasing creative outputs. With a multidisciplinary team of Sámi and Indigenous researchers, SEA advances inclusive, equitable education and challenges colonial assumptions about autism. By bridging knowledge gaps, SEA aligns with the United Nations SDGs, contributing to sustainable, culturally sensitive educational practices.

Sámi Experiences of Autism

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

Midlene fra FATTIG-Oppfølging av fattigdomsutredningen fordelt på år

Midlene fra FATTIG-Oppfølging av fattigdomsutredningen fordelt på fylker

Midlene fra FATTIG-Oppfølging av fattigdomsutredningen fordelt på fagområde

Professor

Project Description with Appendices


1. Contents of the report

1.1 The landscape of poverty research, incl. an overview of 
"	disciplinary approaches to poverty research
"	approaches of other actors with an impact on poverty research
"	thematic (paradig matic) approaches in poverty research
"	identification of some research institutions concerned with poverty
(Responsible: Else Øyen et. al.)

1.2 Methodological issues of importance to further the scientific development of poverty research, incl. 
"	The n eed to turn the concept of poverty into a more reliable and valid tool to improve the understanding of the complexities of poverty 
"	The need to develop analytical links between different kinds of causes of poverty
"	The need to bring into poverty resear ch a fuller understanding of the long-term consequences of different poverty reducing strategies and their interaction
"	The need to bring ethical issues to the forefront
(Responsible: Else Øyen et. al.)

1.3 Discuss in depth 5 areas of poverty research, incl.
"	The present state-of-the-art and methodological approaches within that specific area
"	Propose agenda for further research within that area
"	Academic competence within that area in the South
"	Academic competence within that area in Norway

The 5  areas proposed are: 
(a)	Poverty and human rights, with particular emphasis on how human rights can be institutionalised so as to become a more effective tool for the reduction of extreme poverty. Responsible: CROP is co-operating with UNESCO on a projec t on poverty and human rights and will draw on the expertise from participants in the project for this part of the Report. 
(b)	Poverty and rights of citizenship, with particular emphasis on the investigation of the relevance of some of the features of th e Scandinavian welfare state for poverty reduction in other cultures. Responsible: Research director Nanna Kildal, see attached CV, and colleagues from the NFR "velferdsprogram" will take responsibility for this part of the Report.
(c)	Poverty and law, in cl. a discussion of the constraints and opportunities in different legal frameworks in relation to poverty formation. Responsible: CROP has a project a project on "Law and Poverty". Professor Lucy Williams, USA, see attached CV, has edited 2 of CROPs book s on the international approach to the subject and will take responsibility for this part of the Report together with a group of international colleagues.
(d)	Poverty and water, with particular emphasis on how water distribution can be institutionalised w ithin a framework of access and denial. Responsible: CROP has a project on poverty and water led by professor Kassim Kulindwa, Tanzania, see attached CV. Professor Kulindwa and his colleagues will take responsibility for this part of the Report. Contact h as been established with the international "water programme" at Centre for Development Studies at University of Bergen that incorporates also an environmental approach to the use of water.
(e)	Poverty research in a Latin American context. The major part o f poverty research in Latin America is carried out through a paradigm of inequality and so represents a different frontier of research than seen in the rest of the world where direct studies of poverty prevails. CROP has a long term programme on "Strength ening poverty research and academic support to poverty reduction programs in less developed countries and regions of Latin America and the Caribbean" with CLACSO (Consejo Latinoamericano de Ciencias Sociales) and co-operates with some of the FLACSO (Facul tad Latinoamericano de Latinoamericano de Ciencias Sociales) institutions as well. A group within CLACSO and FLACSO will be responsible for this part of the Report.


Utarbeiding av "State of the art" for internasjonal fattigdomsforskning

I prosjektet har vi undersøkt hvordan likestilling forstås i prosessene som leder fram til at en blir foreldre; det vil si i forhold til å ønske seg barn, beslutninger om barn, i svangerskapet og eventuelt gjennom fertilitetsbehandling. Reproduksjon er et samfunnsområde som er i rask endring, og vi har identifisert tre viktige endringer. For det første den sterke vektleggingen av fars rolle; ´far er like viktig som mor´. For det andre nye muligheter med assistert reproduksjon. For det tredje har endringer i ekteskapsloven (fra 2009) medført at lesbiske par har fått adgang til fertilitetsbehandling, mens mannlige par reiser utenlands og får barn ved hjelp av surrogatmødre; det har bidratt både til en økning i antall og økende aksept for samme-kjønns par med barn. Både teknologiske og kulturelle endringer har bidrattt til at det skapes nye typer familier, slik som samme-kjønnspar med ´egne´genetisk beslektede barn. Når det gjelder heterofile par, har reproduksjonsteknologien gitt mulighet for flere til å skape tradisjonelle familier med mor, far og barn. Derfor kan vi si at reproduksjonsteknologien til dels endrer og til dels fastholder rollefordelingen i reproduksjonen. Flere kan bli foreldre uansett kjønn og familieforhold, men samtidig virker den konserverende via en restriktiv, normerende lovgivning samt at flere har fått mulighet til å skape den tradisjonelle kjernefamilien. Reguleringen av tilgang til reproduksjonsteknologi er derfor et viktig felt, men har begrenset virkning på grunn av tilgang utenfor landets grenser. I prosjektet har vi stilt spørsmål om den biologiske reproduksjonen er det feltet hvor vi møter grensen for likestilling. De politisk debattene om tilgangen til assistert reproduksjon viser at dette er et svært kontroversielt punkt, nemlig om kvinner og menn kan likestilles i forhold til reproduksjon og foreldreskap, til tross for den generelle tilslutningen til et ideal om kjønnslikestilling i norsk kultur.

Prosjektet vil studere endringer i forståelser av kjønn relatert til reproduksjon. Reproduksjon er et sentralt felt for kjønnet meningsproduksjon, og samtidig et felt der kjønn fremstår som selvfølgelig og udiskutabelt. Med kjønnet meningsproduksjon mener  vi kulturelle forståelser av feminitet og maskulinitet, moderskap og farskap, og forståelser av kjønnsforskjeller knyttet til kropp og biologi. Prosjektet vil dekke tre viktige endringer innenfor reproduktive relasjoner: forholdet mellom maskulinitet og  farskap, forståelser av natur og kultur relatert til assistert reproduksjon, og den nye ekteskapsloven som et trinn på veien til å normalisere reproduksjon i par av samme kjønn. Disse endringene møter etablerte verdier og rettigheter: kvinners rett til å  bestemme over egen kropp, likestiling som verdi i samfunnet, og fars posisjon som likestilt med mor. Disse møtepunktene er fokus i prosjektet, og i et internasjonalt perspektiv gjør de Norge til et unikt utgangspunkt for å studere endringer i sammenhengen  mellom reproduksjon og forståelser av kjønn. I dag møtes kravet om kvinners rett til å bestemme over egen kropp med nye krav til likestilling mellom kjønnene, men hva er likestilling innenfor reproduksjonsfeltet? Vi spør også om fokus på menns rolle i fo reldreskapet og vekten på likestilling bidrar til å rokke ved etablerte forståelser av kjønn og biologi i  reproduksjonsfeltet? Vi spør også om fokus på menns rolle i foreldreskapet og vekten på likestilling bidrar til å rokke ved etablerte forståelser av  kjønn og biologi i reproduksjonsfeltet. Har kulturens vekt på likestilling potensial til å utfordre forestilling om kroppens kjønn? Vårt forskningsfelt vil omfatte både relasjoner i privatlivet og den offentlige meningsdannelse i forhold til lovverk og m edisinsk behandling.

Reproductive relations. Production of gendered meanings in the field of reproduction

Prosjektet handler om kjønnslikestilling i det norske velferdssamfunnet, og det reiser et spørsmål om det er slik at ideer og retorikk om kjønnslikestilling inngår i hierarkiserende og fremmedgjørende prosesser. Vikles likestilling - som diskursiv ressurs  og/eller som sosial praksis - regelmessig inn i marginaliserende prosesser? Bakgrunnen for spørsmålet er kritikken som fremmes fra norske minoritetskvinner og fra postkolonial feminisme. Spørsmålet skal utforskes gjennom empiriske undersøkelser av hvorda n kjønnslikestilling blir forstått, fortolket og utformet i ulike former for møter mellom velferdsstatens eksperter/tjenesteutøvere og personer fra etniske minoriteter. Et hovedmål med prosjektet er å bidra til å utvikle likestillingsbegrepet og likestill ingsforståelser. Prosjektets samfunnsmessige ambisjon er å bidra til en antirasistisk feminisme, politikk og praksis. Prosjektet er et tverrfaglig (humaniora og samfunnsvitenskap) forskerprosjekt. Det vil inngå i Nordic Centre of Excellence in Welfare Res earch: The Nordic Welfare State - historical foundations and future changes.

Eksperter og minoriteter i likestillingslandet

Experts and Minorities in the Land of Gender Equality

Prosjektet skal undersøke samtidige iscenesettelser av kjønn, seksualitet og intimitet i autobiografiske digitale sjangere. 

Postdoktorprosjektet skal undersøke hvilke betydninger og effekter samtidige digitale selvpresentasjoner har for forståelsen av k jønn, seksualitet og intimitet samt hvordan slike nye estetiske kulturelle representasjoner influerer forholdet mellom det private og det offentlige. Prosjektet skal herunder undersøke I hvilken grad visuelle selvteknologier (sosiale nettsamfunn, personli ge blogger, digitale kontaktannonser) kan bidra I re-forhandlingen av kjønn og seksualitetsiscenesettelser, og prosjektet vil derfor ha spesiell vekt på (hierarkiske) skillelinjer mellom normative og mot-normative betydninger av kjønn, seksualitet og inti mitet.
Tilhørende disse spørsmålene, skal arbeidet omfatte en teoretisk videreutvikling og konseptualisering av digital sjangerteori med vekt på kjønn, seksualitet og intimitet i selvbiografiske sjangere fra et primært humanistisk perspektiv. 
Prosjektets  triangulering mellom de ulike fagfelt og teoretiske rammer fra et norsk humanistisk perspektiv, representerer ytterligere et viktig bidrag og alternativ til den dominerende anglo-amerikanske internasjonale samfunnsvitenskapelige forskningen på dette områ det.

Kjønn, seksualitet og intimitet i autobiografiske digitale sjangere

Gender, sexuality and intimacy in autobiographical digital genres

Our shared interest in theoretical questioning has led us towards a more rigorous interrogation of the philosophical and theoretical underpinnings of some of the concepts that are currently being marshalled in the name of democracy and freedom, among them , "citizenship", "human rights", "subject", "sexed bodies", etc. But above all, we wish to explore the possibility of developing and discovering new modes of thinking that are compatible not only with the present, but that will allow us to think future co nfigurations of gender, democracy and freedom. The project's main problematic will focus on the question: Which theories and mode(s) of thought will allow for a thorough rethinking of the questions of gender, democracy and freedom in our global and techno logical era? Within the parameters of the overall project, the individual researchers will explore three different research areas: i) citizenship ii) bodies and sexualities and iii) new technologies. Theoretically, the project will explore poststructurali st, deconstructive, post-colonial as well as queer perspectives. The main corpus of the project's research will be performed by three individual researchers to be funded within the project, one senior researcher (in a 2-year position) who will study the c oncept of citizenship through a critical reflection upon the gendered and sexualized symbolic and cultural assumptions of the modern nation-state and one Ph.D project, to be defined within any of the three research areas. The project will also include a n umber of partners from our local institution as well as from other national and international institutions, who will pursue individual topics that will be defined within at least two of the research areas.

0 antall prosjekter

P-KVINN-Program for kvinne- og kjønnsf

Reproductive relations. Production of gendered meanings in the field of reproduction

Tildelt: kr 5,0 mill.

Prosjektperiode: 2009-2015

Sted: Trøndelag - Trööndelage

P-KVINN-Program for kvinne- og kjønnsf

Eksperter og minoriteter i likestillingslandet Experts and Minorities in the Land of Gender Equality

Tildelt: kr 5,1 mill.

Prosjektperiode: 2009-2013

Sted: Trøndelag - Trööndelage

P-KVINN-Program for kvinne- og kjønnsf

Kjønn, seksualitet og intimitet i autobiografiske digitale sjangere Gender, sexuality and intimacy in autobiographical digital genres

Tildelt: kr 2,8 mill.

Prosjektperiode: 2008-2012

Sted: Oslo

P-KVINN-Program for kvinne- og kjønnsf

Tenkning som handling: kjønn, demokrati, frihet Thought as Action: Gender, Democracy, Freedom

Tildelt: kr 5,5 mill.

Prosjektperiode: 2009-2013

Sted: Vestland