2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Utdannings- og forsk

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Akershus

Rogaland

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Østfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Ukjent Sektor

Utlandet

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Frankrike

Storbritannia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Tidlig intervensjon for barn i Nord-Norge med risiko for lesevansker: En randomisert kontrollert studie

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor UiT / Gründer Literate

Den pågående studien evaluerer effekten av intervensjonen vi har kalt «ReadWell». 

Formålet med studien: 
Intervensjonen har som mål å forbedre leseforståelsen gjennom å forbedre språkforståelsen og ordavkodingen, og deres forløpere.

Metode: 
Studien fokuserer på elever i 2. og 3. klasse (alder 7-9 år) som er identifisert som svake lesere gjennom norske nasjonale leseprøver. Deltakerne er hentet fra 25 skoler i tre kommuner i Nord-Norge (N=416). Eksperimentgruppen gjennomgår fire ukentlige 45-minutters økter i ni måneder (fra medio september til medio mai), totalt 96 økter, mens kontrollgruppen fortsetter med vanlig klasseromsundervisning. 
I denne to-armede randomiserte studien grupperes deltakerne først etter (1) skole (som brukes som indikator for deres sosioøkonomiske status (SES)), og (2) deres status som andrespråkselev (L2). Dette gjøres for å redusere mulig skjevhet og for å sikre at intervensjons- og kontrollgruppene er mest mulig sammenlignbare. Deretter blir hver deltaker tilfeldig tildelt enten intervensjons- eller kontrollgruppen. Denne tilnærmingen sikrer et likt antall L2-elever i begge grupper på hver skole. 
Øktene er nøye strukturert, og legger vekt på både avkoding og språkforståelse. Avkodingsdelen forsterker bokstav-lyd korrespondansene, og legger vekt på å trene fonembevissthet. Språkforståelsesdelen gir opplæring i semantikk (inkludert kunnskap om ord betydninger), grammatikk (inkludert bøyning av verb, morfologi, og syntaks), og narrativer (bl.a. gjennom å gjenfortelle dagens tekst). Alle øktene er digitalisert og leveres via en bærbar pc eller et nettbrett, med voice-over som sikrer at dagens tekst og oppgavene blir presentert mest mulig likens til alle i eksperimentgruppen. 

Resultater: 
Foreløpige funn fra 28% av utvalget (n=119) viser signifikante effekter på ordavkoding og non-ord-avkoding ved post-test I. Foreløpige resultater viser ikke-signifikante effekter på ekspressivt språk og leseforståelse. Som forventet, viser reseptivt språk liten eller ingen effekter.

Konklusjoner: 
Evalueringen indikerer så langt lovende resultater. Oppdaterte resultater fra post-test I og oppfølgingsstudien (6 måneder etter endt programperiode) vil bli presentert forløpende.

Den vitenskapelige artikkelen som skal rapportere utfallet av Readwell-studien, fikk i september 2022 «in-principle acceptance (IPA)» i tidsskriftet Journal of Educational Psychology. Dette innebærer at artikkelen vil bli publisert under forutsetning av en vellykket gjennomføring av studien i henhold til de forhåndsregistrerte metoder og analytiske prosedyrer, samt en forsvarlig og evidensbasert tolkning av resultatene når datainnsamlingen er ferdig. 
Tittel på artikkelen er "Improving Reading Comprehension through Language Comprehension and Early Word Reading: A Multi-Site Randomized Trial". Readwell-studien ble i september 2022 også registrert i Open Science Framework (OSF) under samme tittel.

The proposed study is a two-arm cluster randomized trial with group as the unit of randomisation. The two arms are (1) a programme to improve decoding skills and language comprehension and (2) "business as usual". 

The intervention is an intensive support programme delivered by trained teachers (or teaching assistants), and is designed to improve oral language ability and decoding skills in young students in Year 2 and Year 3 who are identified to be at risk for reading failure. The sessions focus on improving letter knowledge, phonological awareness, and vocabulary, reception of grammar and narrative skills. Both the intervention group and the control group includes children in Northern Norway, where the share of poor readers is higher than the national average. 

The most critical R&D challenges to be faced is implementation fidelity. The training will however enable teachers to understand the importance of the intervention and their role for successful implementation. Another critical challenge is absence. Both students and teachers may miss sessions due to illness or other reasons. To avoid problems related to sick leave among teachers, all schools will be requested to have a backup plan (e.g. trained teaching assistants who can act as stand-ins). 

Teachers involved in the project will learn about the continuities between reading and language disorders. Given a successful outcome of the RCT study, however, the schools will continue to use the resources to ameliorate reading failure in future students. The project findings and experiences will furthermore be widely disseminated and thus contribute to a national knowledge base for the teaching profession.

Early intervention for children at risk of reading disorders in Northern Norway: A cluster randomised trial

DIVERSILIENCE har som mål å forbedre produktivitet og robusthet i økologisk produksjon ved å utnytte variasjonen i dyrka vekster. Vi skal utføre forskning både i Nord-Europa (Norge, Finland, Danmark) og Sør-Europa (Bulgaria, Italia, Romania, Slovenia. Vi vil studere og utnytte variasjon på følgende nivåer: (i) innen arter - ved å forbedre foredlingsmateriale med mål om å øke tilpasning til økologisk dyrking, endret klima og utfordrende abiotiske og biotiske stressfaktorer; (ii) innen arter - ved å utvikle evolusjonære populasjoner og sortsblandinger og teste om disse er fordelaktige for kontroll av skadegjørere og avlingsstabilitet; og (iii) variasjon mellom arter - ved å utvikle en rekke belgvekst-baserte artsblandinger av frø- og fôrvekster og teste fordelene med disse framfor å dyrke enkeltarter i reinbestand. DIVERSILIENCE vil utvikle nytt foredlingsmateriale og vitenskapelig kunnskap med mål om å støtte planteforedling, utvikling av heterogent materiale, og design av artsblandinger for samdyrking. Vi vil ha utstrakt samarbeid med interessenter som vil delta sammen med forskerne i dette arbeidet. Artene vil omfatte mange frø- og engbelgvekster (hvitlupin, luserne, soyabønne, øyebønne, hagebønne og prydbønne), vårhvete, bokhvete og mais, men vi vil også studere flere andre arter i blandinger med disse.  I DIVERSILIENCE vil resultatene bli formidlet på ulike måter, til ulike målgrupper.
Vi gjennomfører i den norske delen av prosjektet tre ulike forsøk; dette er resultatene fram til desember 2023:
(i)	Karakterisering av et europeisk genetisk materiale under norske forhold. Forsøket er etablert og vi har registrert fenotypiske data gjennom de to første vekstsesongene: blomstringstid, avling og vekstavslutning. Vi har estimert arvegrad for disse egenskapene i foreløpige analyser og presentert resultatene på en EUCARPIA-konferanse. 
(ii)	Artsblandinger av engvekster: avling, kvalitet og ettergrøde-effekt på korn. Forsøket er etablert og data på ugrasforekomst, artssammensetning og avling i de to første vekstsesongene er registrert. Prøver er sendt til fôrkvalitetsanalyse. Resultatene fra den første vekstsesongen er analysert og presentert i to mastergradsoppgaver. 
(iii)	Sortsblandinger og selekterte populasjoner av vårhvete. Frømaterialet som trengs til forsøket har blitt oppformert og den første vekstsesongen er gjennomført på fire ulike økologiske gårder. Foreløpige resultater viser at det er forskjeller i avlingsnivået på materialet som er testa.

DIVERSILIENCE aims to improve the productivity and resilience of organic crop production by better utilization of crop diversity, through research work performed in countries of Northern Europe (Denmark, Finland, Norway) and Southern Europe (Bulgaria, Italy, Romania, Slovenia). It will study and exploit the following levels of genetic diversity: (i) diversity within species, by germplasm improvement aimed to increase adaptation to organic farming and the changing climate as well as tolerance to challenging abiotic and biotic stresses; (ii) intra-species diversity, by developing evolutionary populations and variety mixtures of inbred crops and testing their advantage over genetically uniform crops in terms of weed, pest and disease control and increased resilience and yield stability; and (iii) inter-specific diversity, by developing a range of grain and forage legume-based mixtures and testing their advantage over crop pure stands. DIVERSILIENCE will develop novel germplasm along with scientific information aimed to support plant breeding, the development of heterogeneous material and the design of intercropping. There will be extensive participation by stakeholders, who will co-design and test intercrops with researchers and take part in participatory breeding initiatives and evaluation of new germplasm. The main target species will include several grain or perennial legumes (white lupin, lucerne, soybean, cowpea, common and runner bean), common wheat, buckwheat and maize, while several additional species will be envisaged for
intercropping research. DIVERSILIENCE will include a number of dissemination initiatives.

CO cofound call 3: Diversifying organic crop production to increase resilience

Tare har et stort potensial som kilde til mat og fôr, og blir dyrket i stadig større omfang. Tare inneholder mange essensielle mikronæringsstoffer, men kan også inneholde uønska mengder av visse elementer. I prosjektet studerer vi hva som skjer med innholdet av jod og arsen i verdikjedene fra dyrking i havet til menneskelig matkonsum. Målet er å støtte håndtering av mattryggheten til denne viktige ressursen. 

Prosjektet er et samarbeid mellom norske og kinesiske partnere. Vi fokuserer på artene Saccharina latissima (sukkertare) og Alaria esculenta (butare), som dyrkes i Norge, og S. japonica, som dyrkes i Kina. Vi vil kartlegge miljømessig og genetisk variasjon i innholdet av jod og arsen, finne ut av sammenhengen mellom jod-innhold og stresstoleranse i taren, studere hvordan jod-innholdet styres av lys og temperatur, og hvilke gener som er involvert i dette.Fersk tare har svært kort holdbarhet, og behandling etter høsting har stor effekt på holdbarhet og kvalitet (sensorisk, mikrobiell, kjemisk og fysisk). Vi skal studere hvordan prosessering påvirker innholdet av jod og arsen i tarebasert mat og fôr, og hvordan jod og arsen fra tare blir tatt opp, omdannet og akkumulert i dyr og mennesker. Vi skal beskrive tilgjengelighet, opptak og allokering i korn som blir gjødsla med tarerester eller gjødsel fra dyr som har spist tare-basert fôr. Vi har sammenlignet kritiske grenseverdier og matvare-lovgivning med hensyn til jod og arsen i makroalger i Kina og i Europa og vi skal relatere våre resultater til kritiske grenseverdier for disse elementene. Det å kommunisere resultatene til matvareforvaltningen, til tare-, mat- og fôrindustrien og til andre interessenter er en viktig del av prosjektet.

Resultater per november 2023:

For å kartlegge sammenhenger mellom stress, jodinnhold og genuttrykk i dyrka sukkertare, har vi gjort to forsøk der taren ble eksponert for ulike lysnivåer og temperaturer. Effekten på innhold av ulike elementer og genuttrykk har blitt analysert.

Vi har utført et småskala konserverings-forsøk med ensliering av sukkertare med ulike ensilerignsteknikker. En rekke ulike ensileringsmidler som for eksempel organiske syrer, kjemiske stabilisatorer og ulike mikrober ble tilsatt før inkubering i lufttette poser ved romtemperatur i 2,5 måneder. Biomassen er klar for analyse av innholdet av jod, uorganisk og total arsen.

Restfraksjonen etter bioraffinering av sukkertare har blitt testa som gjødsel i et pilotforsøk med korn. 

Analytiske metoder for analyse av uorganisk arsen er etablert.

Vi har publisert en review-artikkel hvor vi beskriver og sammeligner lovgivning, grenseverdier og anbefalinger når det gjelder innholdet av jod, arsen og andre elementer i makroalger som brukes til mat og fõr i Europa og Kina. Vi har også gjort en undersøkelse av folks kjennskap og bruk av makroalger som mat i Norge, Kina og Chile.

Aquacultural production of kelp (a group of brown macroalgae) is on the rise worldwide and has great potential as both food and feed. However, kelps can contain high levels of potentially harmful elements, such as iodine and arsenic. The main objective of this Sino-Norwegian collaborative project is to obtain knowledge about the content and fate of iodine and arsenic throughout various value chains from cultivation of kelp to human food consumption, thereby facilitating management of food safety in the utilization of this important resource. The project has the following sub-goals: (1) Describe environmental and genetic variation in?content of iodine and arsenic in?Saccharina japonica; (2) Reveal?relationships between?iodine?content, stress, stress tolerance and?function of vanadium-dependent haloperoxidases in S. japonica, S. latissima and Alaria esculenta; (3) Develop a dynamical model for iodine content in?S.?latissima?as a function of irradiance and temperature; (4) Describe how processing affects content of iodine and arsenic in kelp in food and feed; (5) Develop models for uptake, bioaccumulation and transformation of iodine and arsenic from kelp in humans; (6) Describe uptake, bioaccumulation, transformation and allocation of iodine and arsenic in farmed animals given kelp-based feed; (7) Determine arsenic availability, and iodine and arsenic uptake and allocation in cereals fertilized with kelp processing residues and manure from kelp-fed hens; (8) Compare critical levels and food regulations of macroalgal iodine and arsenic in China and Europe; (9) Synthesize the results from the project and relate this to critical levels for iodine and arsenic; (10) Communicate results to food safety authorities, kelp, food and feed industry and other stakeholders.

Safe kelp for food and feed – controlling the transfer of iodine and arsenic through the value chain

Belgvekster har symbiose med nitrogen-fikserende bakterier i røttene. Denne tilgangen på nitrogen gir dem et høyt protein-innhold og belgvekster er derfor essensielle i strategier for å redusere Norges, og Europas, underskudd på egen-produsert protein. Dyrking av belgvekster bidrar til økt verdiskaping og et lønnsomt og bærekraftig landbruk ved å redusere behovet for nitrogengjødsling. Luserne er en engbelgvekst som dyrkes mye til fôr internasjonalt, og som vi kunne dyrket mer av i Norge. Ved dyrking av luserne må frøene smittes med nitrogen-fikserende bakterier, noe som legger til rette for innovativ bruk av bakterie-stammer for å maksimere utnyttelsen av nitrogen. Stammer som er effektive i nitrogen-fiksering og fasilitering av plantevekst, og som samtidig bidrar minst mulig i frigjøring av lystgass, kan bidra til økt planteproduksjon og bærekraft. 

FORSTERK LUSERNE har som mål å 1) kartlegge variasjon i interaksjonen mellom luserne-populasjoner og stammer av nitrogen-fikserende bakterier med ulike enzymaktiviteter, 2) arrangere et nasjonalt nettverksmøte om engbelgvekster og nitrogenfikserende bakterier, og 3) etablere videre samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Belgvekster har symbiose med nitrogen-fikserende bakterier i røttene. Denne tilgangen på nitrogen gir dem et høyt protein-innhold og belgvekster er derfor essensielle i strategier for å redusere Norges, og Europas, underskudd på egen-produsert protein. Dyrking av belgvekster bidrar til økt verdiskaping og et lønnsomt og bærekraftig landbruk ved å redusere behovet for nitrogengjødsling. Luserne er en engbelgvekst som dyrkes mye til fôr internasjonalt, og som vi kunne dyrket mer av i Norge. Ved dyrking av luserne må frøene smittes med nitrogen-fikserende bakterier, noe som legger til rette for innovativ bruk av bakterie-stammer for å maksimere utnyttelsen av nitrogen. Stammer som er effektive i nitrogen-fiksering og fasilitering av plantevekst, og som samtidig bidrar minst mulig i frigjøring av lystgass, kan bidra til økt planteproduksjon og bærekraft. 

FORSTERK LUSERNE har som mål å 1) kartlegge variasjon i interaksjonen mellom luserne-populasjoner og stammer av nitrogen-fikserende bakterier med ulike enzymaktiviteter, 2) arrangere et nasjonalt nettverksmøte om engbelgvekster og nitrogenfikserende bakterier, og 3) etablere videre samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Luserne-rhizobium-interaksjoner for optimal utnyttelse av nitrogen

Breed4Kelp2Feed har som mål å danne grunnlag for genetisk foredling av sukkertare for bærekraftig produksjon av høye avlinger. Tare kan ikke bare brukes til mat, fôr og framstilling av høyverdige kjemikalier, dyrking bidrar også til karbonbinding i havet. Det er en stadig økende tareproduksjon i verden, og Norge har, med sin ekstremt lange kystlinje og etablert akvakulturindustri, et enormt potensial for verdiskapning fra taredyrking. Per i dag er det kun naturlige populasjoner som dyrkes i Norge, men det er et stort potensial i det å utnytte genetisk variasjon for å lage materiale med forbedrede egenskaper i et dyrknings- og bruksperspektiv, som for eksempel høyere vekstrate og biomasse, høyere proteininnhold, resistens mot patogener og epifytter, og lavere innhold av jod og giftige mineraler. Genetisk forbedring gjennom avl har vært essensielt i etableringen av en kostnadseffektiv laksenæring i Norge, og foredling av tare vil sannsynligvis være av samme betydning for framtidas tareindustri. Tare har en nøkkelrolle i marine økosystemer, og det er derfor viktig å vurdere og hindre mulige negative effekter på naturlige populasjoner. En måte å hindre negative effekter av dyrking av foredla tare på kan være å utvikle steril tare som ikke kan krysse seg med vill tare. 

I dette prosjektet er målene å: 1) utvikle triploide og sterile sporofytter av sukkertare, 2) identifisere det mest optimale foredlingsprogrammet for sukkertare, 3) teste mulighetene for å få genetisk framgang i et enkelt foredlingsprogram basert på lokale populasjoner, og 4) opparbeide genetisk kunnskap om sukkertare.

Fram til november 2022 har vi oppnådd følgende resultater:

Vi har studert ulike metoder som kan brukes i genetisk foredling av tare og publisert en review-artikkel om dette (Goecke et al., Frontiers in Marine Science, 2020).

For å kunne arbeide med å endre ploidi-nivået er det nødvendig å ha en metode for å måle det. Vi har erfart at det å måle DNA-innhold i cellekjerner ved hjelp av flow cytometri ikke fungerer like godt for sukkertare som for høyere planter. Ved hjelp av en alternativ, men arbeidskrevende metode (farging, fluorescens-mikroskopi og bildeanalyse) har vi målt DNA-innhold i ulike celle- og vevstyper og funnet at det varierer mye mellom ulike stadier i livssyklus og mellom kjønn. Det er også mye variasjon innen hunn-gametofytter, og tilsynelatende også mellom individer på gametofyttstadiet. I tillegg er det variasjon mellom ulike vevstyper i sporofyttene. Disse resultatene er publisert (Goecke et al., Marine Biotechnology 2022). Forsøk på å lage triploid tare er i gang, men ikke ennå fullført.

Vi samlet i 2019 inn ca 150 foreldreindivider som har vært utgangspunktet for et seleksjonsforsøk med tre generasjoner. Vi har nå fenotype- og genotypedata for litt under 2000 individer. Vi har identifisert rundt 20 000 SNPer og 12 000 haplotyper og er i gang med å analysere dataene.

Breed4Kelp2Feed aims to initiate breeding of sugar kelp (Saccharina latissima, a marine brown macroalgae) designed for sustainable production of high yields. In addition to providing food, feed and highly valued chemicals, cultivation of kelp contributes to carbon binding in the oceans. Cultivation of kelp is rapidly expanding worldwide, and Norway, with its extremely long coastline and well-established aquaculture industry, has a huge potential for value creation from kelp cultivation. Currently, only natural populations of kelp is cultivated in Norway, and there is a great potential to exploit genetic variation to produce material with improved characteristics from a cultivation and usage point of view, such as higher growth rate and biomass production, higher protein content, resistance to epiphytes or pathogenic organisms, low content of iodine or other minerals. Genetic improvement has been instrumental for establishing a cost-effective salmon industry in Norway, and breeding of kelp is likely to play a similar role for the future aquaculture industry. Kelps are important habitat-forming species in marine ecosystems, and measures to prevent any harmful effects of kelp cultivation on natural kelp populations must be considered and implemented if required. One such measure may be the development and cultivation of sterile, non-reproductive kelp that cannot hybridize with natural populations.

Our goals are to: 1) develop triploid and sterile sporophytes of S. latissima, 2) identify the most optimal breeding program for kelp, 3) test the feasibility and outcome of a simple breeding program based on local populations, and 4) obtain knowledge on the genetics of S. latissima. 

Breed4Kelp2Feed is linked to the Centre of Research-based Innovation (SFI) Foods of Norway, based at NMBU.

0 antall prosjekter

BIONÆR-Bionæringsprogram

CO cofound call 3: Diversifying organic crop production to increase resilience

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Akershus

BIONÆR-Bionæringsprogram

Safe kelp for food and feed – controlling the transfer of iodine and arsenic through the value chain

Tildelt: kr 5,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Akershus

BIONÆR-Bionæringsprogram

Luserne-rhizobium-interaksjoner for optimal utnyttelse av nitrogen

Tildelt: kr 0,30 mill.

Prosjektperiode: 2018-2020

Sted: Akershus

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Breeding kelp for efficient and sustainable utilization of marine resources

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektperiode: 2018-2024

Sted: Akershus