Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2016

2017

2018

2022

2020

2021

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Kultur- og likestill

Arbeids- og inkluder

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Historie

Humaniora

Annet

Ukjent

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Glioblastoma multiforme (GBM) er den vanligste formen for hjernekreft. GBM er svært aggressiv og forårsaker alvorlige nevrologiske problemer og reduserer pasientenes livskvalitet betydelig. Dessverre har dagens standardbehandling for GBM, som involverer kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi, begrenset suksess, med en median overlevelse på bare 14-16 måneder og en lav total overlevelsesrate.

Blue Wave Therapeutics tar tak i denne utfordrende medisinske problemstillingen med en banebrytende tilnærming. Vi utvikler en ny behandling kalt ARAkuler, som har som mål å være løsningen for neste generasjons behandling av tilbakevendende eller refraktær GBM og andre relaterte hjernesykdommer. ARAkuler består av nanokuler som avgir meget effektiv alfapartikkel-stråling, og representerer dermed en betydelig fremgang sammenlignet med eksisterende terapier. Den innovative behandlingen innebærer én enkelt implantasjon og en unik virkningsmekanisme, som er potensielt mer effektiv og gir færre bivirkninger.

De nåværende standardbehandlingene for GBM har betydelige begrensninger, noe som fører til tilbakefall i 80% av tilfellene og død hos 70% av pasientene innen to år. Blue Waves ARAkuler derimot, gir en lovende alternativ løsning. Behandlingen består av biopolymer-sfærer som binder seg spesifikt til kreftceller, og leverer et radionuklid for å bestråle og eliminere de kreftfremkallende cellene. Denne banebrytende løsningen gir ikke bare en ny mulighet for primære og tilbakevendende GBM-pasienter, men har også potensiale til å brukes i kombinasjon med dagens standardbehandling, og dermed gi en mer effektiv og forbedret livskvalitet for GBM-pasienter. I essens adresserer Blue Waves innovative tilnærming et kritisk udekket medisinsk behov og åpner opp for nye muligheter for behandling av denne ødeleggende sykdommen.

Glioblastoma multiforme (GBM) is the most commonly occurring malignant primary brain tumor. Due to its aggressive nature, a diagnosis with GBM results in severe neurological deficit and reduction in patients’ quality of life and the disease can be rapidly fatal. GBM is responsible for ~200,000 worldwide deaths per year, including nearly 15,000 in EU and 9,000 in the US, having a median survival of 14-16 months, a 2-year overall survival rate of less than 30% and a 5-year survival rate of less than 10%. The current standard of care (SoC) for GBM consists of surgical resection to remove the primary tumor, usually followed four to eight weeks later by external beam radiation therapy and adjuvant chemotherapy. Despite the complex treatment algorithm, prognosis remains poor, resulting in tumor relapse in 80% of cases and death in 70% of patients within 2 years. Therefore, GBM remains a serious unmet medical need.
Blue Wave Therapeutics is developing a novel treatment with potential to become the next generation treatment for relapsed or refractory primary or secondary GBM or brain metastases. With ALPHAGLIO, Blue Wave seeks to deliver the first alpha-particle emitting nanospheres for GBM treatment and achieve greater effectiveness and fewer side effects than existing therapies. Both the single implantation and the mechanism of action represent a substantial innovation for the treatment of these deadly diseases. The shortcomings of the current SoC for GBM creates a significant opportunity for a novel, first-in-class targeted therapy to become successful in this indication. Our innovative drug is comprised of tumor-binding biopolymer spheres that chelate a radionuclide that will irradiate and kill the tumor cells. Therefore, our ground-breaking solution will constitute a new treatment option for primary and recurrent GBM patients that can also be combined with the SoC, providing an efficient alternative to improve the quality of life of GBM patients.

ALPHAGLIO: Development of a novel treatment for glioblastoma

Mental helse blant unge og utestengelse fra arbeidsmarkedet - årsaker, virkninger og trender

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på år

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fylker

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fagområde

Senior Researcher

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Institusjonen Falstad i Levanger ble etablert som skolehjem under navnet «Opdragelsesanstalt for vanartede gutter» i 1895. Den var en av flere lignende institusjoner som ble reist som alternativ til ordinær skole og fengsel i siste halvdel av 1800-tallet. Prosjektet ønsker å finne ut mer om barna som havnet her. Det stilles to følgende spørsmål: Hvem var elevene på Falstad skolehjem og hvorfor havnet de på denne institusjonen? Var det spesielle forhold i deres bakgrunn som gjorde at de ble tatt ut fra sin familie og sitt oppvekstmiljø for å bli plassert på Falstad? Forskningsperioden vil begrense seg til perioden 1895-1941.

Det vil bli brukt et sammensatt kildemateriale, blant annet arkivet etter Falstad barnehjem ved både Riksarkivet og Statsarkivet, folketellinger og kirkebøker. Disse kildene gjør at man kan undersøke om det finnes likheter i disse barnas oppvekst, bakgrunn, sosiale tilhørighet og andre forhold. Her vil man kunne se etter årsaker til hvorfor nettopp disse barna ble overført til skolehjemmet. Mange gutter hadde en vanskelig oppvekst. Bare et fåtall av disse ble skolehjemselever. Å vokse opp i vanskelige hjemmeforhold var på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ingen sjeldenhet, og det må derfor ha vært flere eller andre årsaker til at man valgte å overføre disse guttene til skolehjemmet. Hvilke forhold hadde betydning for at nettopp disse barna ble overført til Falstad? Det vil gi en inngang til å studere hvordan samfunnets syn på oppvekst og barndom endret seg over tid, og hvordan dette påvirket elevene på skolehjemmet.

Forskningen vil gi ny kunnskap om Falstad skolehjems historie, om samspillet mellom institusjon og lokalsamfunn og om forholdet mellom avvik og normalitet. Dette vil videre gi viktig kunnskap til dagens debatter om utfordringene knyttet til utenforskap og sårbare barn. Historisk kunnskap kan gi innsikt som vil være nødvendig for blant annet lærere, barnevernsarbeidere, pedagoger og andre helsefagarbeidere som jobber med barn i dagens samfunn.

Det overordnede temaet for dette prosjektet er knyttet til sårbare barn som falt utenfor samfunnets normer for hva en «riktig» barndom og oppvekst er. «Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter» var en av flere institusjoner i landet som ble opprettet for å håndtere de utfordringene disse barna skapte for samfunnet og familiene. Skolehjemmet ble etablert i 1895, og var i drift fram til 1941 da skolebygningen ble overtatt av den tyske okkupasjonsmakten. 

Målet med prosjektet er å undersøke hvem disse skolehjemselevene var og hvorfor de havnet på Falstad. Mange barn på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet hadde en vanskelig oppvekst. Bare et fåtall av disse ble skolehjemselever. Å vokse opp i vanskelige hjemmeforhold var i denne perioden ingen sjeldenhet, og det må derfor ha vært flere eller andre årsaker til at man valgte å overføre disse guttene til skolehjemmet. Finnes det noen fellestrekk for de barna som ble overført til skolehjemmet? Målet er å gi et innblikk i hvem disse guttene var, og hva som fantes av likheter/ulikheter mellom dem. 

Forskningen vil gi ny kunnskap om Falstad skolehjems historie, om samspillet mellom institusjon og lokalsamfunn og om forholdet mellom avvik og normalitet. Det vil videre gi viktig kunnskap til dagens debatter om sårbare barn, der vi som samfunn har utfordringer med hvordan vi skal forholde oss til temaer som utenforskap og inkludering.

Skolehjemsguttene på Falstad – hvem var de? En mikrohistorisk undersøkelse av to årskull elever på Falstad skolehjem.

Utstillingen FOLK : Fra rasetyper til DNA-sekvenser 
Rase har en lang historie som vitenskapelig begrep og forskningstema. Slik forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme.  Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over. Men vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt virksomme. Rasisme finnes fortsatt. FOLK viser noen eksempler på nåtidig genforskning og tidligere raseforskning, belyser samspillet mellom vitenskap, samfunn og kultur og peker på de store konsekvensene slik forskning kan ha for samfunn og enkeltmennesker.
 (Utstillingsåpning: 21. mars 2018. Varighet 1,5 år eller mer)
Utstillingsprosjektet springer ut av SAMKULprosjekt 220741 'From racial typology to DNA sequencing' (http://www.ethnicityandrace.com/), og er en vitenskapshistorisk og samtidsorientert utstilling om fysisk-antropologisk og genetisk forskning på folkegrupper. Hensikten er å legge til rette for debatt, refleksjon og kunnskap om hvordan og i hvilken grad slik forskning har påvirket og blitt påvirket av forestillinger om identitet, opphav, etnisitet og rase og å synliggjøre hva slags implikasjoner dette har og har hatt for politikk, samfunn og enkeltmennesker. 
Gjennom noen eksempler fra samtid og fortid belyser utstillingen hvordan vitenskapen har studert og begrepsfestet biologiske likheter og forskjeller mellom grupper av mennesker. Fram til midten av forrige århundre skjedde dette gjennom observasjon, måling og sammenligning av ytre fysiske kjennetegn. Etter krigen rettet forskerne i økende grad interessen mot blodtyper og andre såkalte «klassiske genetiske markører». I dag er slik forskning gjerne basert på studier av selve arvematerialet. DNA-undersøkelser brukes som en kilde til kunnskap om individers og gruppers etniske eller geografiske opphav, og benyttes innen medisinsk genetikk, rettsmedisin og arkeologi. 
Både den historiske og den samtidsrettede delen av utstillingen trekker fram eksempler med tilknytning til Norge. Den samtidsrettede delen av utstillingen bygger blant annet på samarbeid med det danske Centre for Geogenetics, og inneholder en videodokumentasjon av deres aDNA-baserte forskningsprosjekt «Population genetics of the Vikings», som blant annet bygger på materiale fra de Schreinerske samlinger ved UiO og foregår i samarbeid med Institutt for medisinske basalfag og Kulturhistorisk museum ved UiO. Utstillingen omfatter også videointervjuer med genetikere, biologiske antropologer og samfunnsforskere om dagens vitenskapelige syn på human genetisk variasjon og på rasebegrepet. 
Den historiske delen av utstillingen tar særlig utgangspunkt i norsk fysisk antropologi i mellomkrigstida, og viser blant annet «rasetypologisk» bildemateriale som ble samlet inn som ledd i slik forskning, sammen med måleinstrumenter, forskningspublikasjoner og objekter som forteller noe om den nasjonale og internasjonal samfunnskonteksten som slik forskning var del av. Hensikten er å gi publikum en forståelse for de premisser denne forskningen bygde på, inkludert hva slags raseideer som lå til grunn, og hvordan slike ideer rase var vevd inn i datidas samfunn og politikk. 
Utstillingens innhold og form har blitt utviklet sammen med en tverrfaglig sammensatt arbeidsguppe ved museet og en eksternt tilknyttet designer, Siri Langdalen, i dialog med samarbeidspartnere utenfor museet og gjennom offentlige arrangement der utstillingens tema har blitt drøftet med publikum. 
Medproduksjonsprosjektet Vitenskap, identitet og tilhørighet, i samarbeid med en gruppe ungdommer fra Grorud ungdomsråd, har munnet ut i den interaktive installasjonen Lyden av FOLK, og danner grunnlag for et PhD-prosjekt og en masteroppgave. 
Vi har samarbeidet med Arran lulesamisk senter i Tysfjord og Setesdalsmuseet, om en del av utstillingen som retter oppmerksomhet mot folk som var gjenstand for mellomkrigstidens raseforskning og deres etterkommere.
Som ledd i arbeidet med å utvikle utstillingen arrangerte vi fem offentlige møter med foredrag, paneldebatt, plenumsdebatter og gruppesamtaler i samarbeid med aktører og inviterte deltakere. 

Aktivitetsprogrammet fortsetter også etter at utstillingen har åpnet. Tanken er at utstillingen skal brukes aktivt til formidling og debatt, rettet inn mot både relevante fagmiljøer, og mot museet vanlige publikum, inkludert barnefamilier og skoleklasser. Dette arbeidet ble innledet med konferansen: To Research & Exhibit Human Biological Diversity (21-23.03 2018), som markerte både slutten på forskningsprosjektet og åpningen av utstillingen. Konferansen samlet en tverrfaglige internasjonal gruppe med museumsfolk og forskere, og var åpen for allmenheten.  Siden åpningen har det også blitt avholdt en serie spesialomvisninger, bl.a. ?Race: a dangerous myth?? (Ageliki Lefkaditou 28.04 2018), ?FOLK: Spor etter raseforskningen. Forskningsobjektene har ordet? (Ellen Lange 07.05 2018).

Utstillingsprosjektet har utspring i SAMKUL- prosjektet 'From racial typology to DNA-sequencing'. Det trekker veksler på ideer, kompetanse og innsikter som genereres gjennom forskningsprosjektet og vil belyse de samme overordnede problemstillinger. Utstillingen skal utforske hvordan sosiale strukturer og kulturelle og politiske ideer interagerer med produksjonen av vitenskapelig kunnskap om human biologisk variasjon. Målet er å bidra til kritisk refleksjon og innsikt i hvordan vitenskapelig kunnskap blir produsert (i motsetning til å være fakta som oppdages) og hvordan dette påvirkes av og påvirker samfunn, kultur og enkeltmenneskers liv. Utstillingen vil belyse hvordan forskning på human biologisk variasjon reflekterer, reproduserer og/eller utfordrer sosiale og politiske relasjoner og kulturelle oppfatninger om etnisitet, rase, opphav og identitet. 
Prosjektet tar utgangspunkt i den dagsaktuelle utviklingen innen gensekvenseringsteknologi og bioinformatikk og den raskt økende produksjonen av data om genetiske forskjeller og likheter mellom folkegrupper innenfor evolusjonsforskning, rettsmedisin, medisinsk genetikk og i skjæringspunktet arkeologi/genetikk. Oppmerksomhet rettes imidlertid både mot nåtidig vitenskapelig praksis og dens samfunnsrelasjoner, og mot denne forskningens historiske forutsetninger, ved å utforske de 'arkeologiske lag' av tidligere etablerte vitenskapelige fakta, teorier og antakelser som er med å danne grunnlag for nåtidens vitenskapelige virksomhet.
Forskning på human variasjon har en utpreget visuell karakter. Studier av menneskers ytre fysiske egenskaper har spilt en nøkkelrolle i dette forskningfeltet, og visuelle framstillinger (fotografier, tegninger, kart og grafiske framstillinger) har vært og er viktige faktorer i forskning og kunnskapsformidling. Dette vil utnyttes til å skape en visuelt spennende utstilling som gir innsikt i både forskningsprosessen og dens sluttprodukter og samfunnskontekst.

0 antall prosjekter

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Skolehjemsguttene på Falstad – hvem var de? En mikrohistorisk undersøkelse av to årskull elever på Falstad skolehjem.

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2020-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Bein, blod og DNA - en utstilling om gener, røtter og identitet

Tildelt: kr 0,75 mill.

Prosjektperiode: 2016-2018

Sted: Oslo