2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2024

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Norges forskningsråd

Offentlig sektor

Helseforetak

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Horizon Europe (HORIZON)

HORIZON  Research and Innovation Actions

Forskningsinfrastruktur

Innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Marin

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Naturmangfold

Novel vaccine platform for animal health

Samkjøring og bestillingstransport har et potensial til å revolusjonere transportsystemet i distriktene ved at kapasiteten i kjøretøyene utnyttes på en bedre måte. Dette bidrar til et mer miljøvennlig, mer økonomisk levedyktig og mer inkluderende transportsystem. 
Prosjektet vil gi kunnskap om og verktøy som skal stimulere til at tilbudet om samkjøring i kombinasjon med kollektivtransport kan utvides på en måte som kommer både brukerne og operatørene til nytte, samtidig som kostandene holdes nede. Det vil vi gjøre ved å studere tre ulike og innovative forretningsmodeller for samkjøring som testes i tre ulike regioner i Norge (Vestlandet, Trøndelag og Agder). Løsningene skiller seg fra tidligere samkjøringsløsninger på to måter: de er offentlig subsidiert, og de retter seg mot spredtbygdestrøk. 
Prosjektet har fem delmål: 
i)	få inngående kunnskap om hva som forklarer bruk/ikke bruk av samkjøring, 
ii)	få kunnskap om hvordan ulike samkjøringstjenester påvirker bilbruk, reiseatferd og tilgjengelighet, 
iii)	optimere rute- og frekvensplanleggingen for samkjøring i kombinasjon med offentlig transport for å forbedre den generelle mobiliteten og velferden til befolkningen i rurale områder, samt å redusere de eksterne kostnadene ved persontransport, 
iv)	identifisere barrierer og suksessfaktorer for oppskalering, og 
v)	å gi interessenter kunnskap og verktøy for å forsterke en oppskalering av samkjøring. 
For å nå disse målene vil vi bruke en blanding av metoder og data (f.eks. fokusgrupper, undersøkelser, geokodede brukerdata, arealbruksstatistikk). Ved å dra nytte av allerede innsamlede data vil vi utvikle panelstudier som vil gjøre det mulig for oss å måle og gi kunnskap om effekten av samkjøring på reiseatferd, utslipp og tilgjengelighet.
Kritiske interessenter er inkludert i prosjektet - alt fra kollektivtransportleverandører, samkjøringsselskaper til fylker- og kommuner - for å bygge bro mellom kunnskapsgenerering og praktiske anvendning.

On-demand ridesharing and shared mobility solutions increase vehicles occupancy and have the potential to revolutionize the transport system in rural areas, making it more environmentally friendly, more economically viable and more socially sustainable. This project will provide knowledge on and tools to stimulate a cost-effective upscaling of ridesharing in rural areas. We will do so by studying three different and innovative business models for ridesharing that are being piloted in three different regions of Norway (Vestlandet, Trøndelag and Agder). These solutions stand out from earlier ridesharing solutions in two ways: they are publicly subsidized, and they target rural areas. 

The overall objective is to stimulate a cost-effective upscaling of public subsidized ridesharing to facilitate a more efficient, sustainable and inclusive transport system in rural areas, by i) gain in-depth understanding on the mechanisms for adoption of ridesharing, ii) gain knowledge on how it impacts car use, travel behaviour and accessibility, iii) optimize ridesharing in tandem with rural public transport to improve the overall mobility and welfare of rural transport users, and reduce the external costs of passenger transport, iv) identify barriers and success factors for upscaling, and v) to provide stakeholders with resources and tools to amplify an upscaling of ridehsaring. This objective addresses the knowledge needs of the collaborative partners and knowledge gaps in the literature. Our project is tailored to reach this objective through a sound theoretical framework, integrated method design, unique data sets (paneldata with a treatment and reference group and user data with gps, combined with land use statistics), as well as qualitative data (e.g focus group interviews and workshops), and an interdisciplinary and cross-sectoral consortium, consisting of research institutes, universities and public sector actors.

Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport

Noen av de mest mangfoldige slektene på planeten vår finnes på øyer. Likevel er øyer ofte avsidesliggende og isolerte, og øyarter har små populasjonsstørrelser som gjør naturlig utvalg mindre effektivt og fører til høyere utryddelsesrater. Dette skaper et paradoks: hvordan kan vi observere så stort biologisk mangfold på øyer hvis forholdene tilsynelatende er ugunstige for diversifisering?

I dette prosjektet har vi som mål å utforske dette spørsmålet ved å sekvensere genomer fra tusenfryd (familie Asteraceae) på Galápagos. Vi vil fokusere på tre slekter som er hjemmehørende på Galápagos: Darwiniothamnus, Lecocarpus og Scalesia. Ved å analysere genetiske data håper vi å avdekke hvordan endringer i populasjonsstørrelse, artsdannelse, kolonisering av nye miljøer og populasjonsvekst har bidratt til diversifisering. Vi vil også identifisere genomiske trekk forbundet med diversifisering, med fokus på utviklingen av strukturelle varianter og pangenom-variasjon.

This proposal will study how isolated lineages generate and maintain genetic diversity. Three replicate radiations of the sunflower family on the Galápagos Islands – Scalesia, Lecocarpus and Darwiniothamnus will be investigated. Despite the constraints imposed by founder events, small population sizes, and inbreeding, these radiations exhibit remarkable ecological and phenotypic diversity, prompting the question: how do isolated lineages generate and maintain genetic diversity?

Understanding the mechanisms of genetic diversity generation and maintenance is crucial for predicting the ability of species to recover from human-induced population declines. Habitat fragmentation, habitat destruction, and climate change are rapidly diminishing species diversity worldwide, making it imperative to identify the factors that contribute to the recovery of genetic variation. In this context, insular lineages can serve as model systems as their outstanding diversity arises following a founder event. The findings of this research will directly inform conservation efforts by collaboration with the GalápagosVerde2050 project.

Our research will employ molecular and bioinformatic methods. This includes the ancestral recombination graph to determine the age of genetic variation of different genomic regions, comparing empirical to simulated data, and assessing the role of structural variants and pangenomes in local adaptation. We aim to produce three high-impact manuscripts that offer insights into the generation and maintenance of genetic diversity.

IslandParadox - Unraveling the Paradox of Genetic Diversity in Isolated Oceanic Lineages

Achieving effective reduction in greenhouse emissions necessitates both preventing resource depletion and offering sustainable solutions to meet the increasing demand for energy. The technology developed in the NEXPECH2 project effectively addresses the above-mentioned challenges by using solar energy to convert water to green hydrogen (H2) under standard atmospheric temperature and pressure. Green hydrogen is a clean, sustainable chemical fuel that can be stored on a large scale for a long time and used to replace fossil fuels as a means of energy storage, transportation fuel, and feedstock. The NEXPECH2 ultimate goal is to deliver green H2 on a prototype lab-scale via development of a innovative photoelectrochemical (PEC) system for maximized solar light harvesting and efficient solar conversion to H2. The project will develop a low-cost compact device with an objective of reaching 10% solar-to-fuel efficiency and <10% degradation over 200 h operation.

Next generation photoelectrochemical cell for hydrogen generation (NEXPECH2)

I forbindelse med avslutning av de åtte FMEene i 2024/2025 (inkludert HighEFF), skal en studie av effektene av energiforskningen gjennomføres for Energidepartementet. Prosjektet skal synliggjøre resultater fra konkrete case med vekt på realisert og potensiell effekt og virkning knyttet til redusert energibruk, reduserte utslipp og økt verdiskapning.

Denne studien vil ikke bare evaluere de direkte resultatene av forskningen, men også vurdere de langsiktige implikasjonene for energisektoren og samfunnsøkonomien. Resultatene fra studien vil bli brukt som underlag for framtidig politikkutforming og strategiske beslutninger. Videre vil dette potensielt bidra til å styrke Norges posisjon innen energiforskning.

Effektevaluering av energiforskning for FME HighEFF

I CINELDI har forskningen, i samarbeid med andre forskningsprosjekter, i stor grad foregått langs to hovedakser: Digitalisering av strømnettet og utnyttelse av fleksibilitet. Resultatene integreres i en strategi og et veikart for overgangen til fremtidens nett. Valg av case vil også foregå slik at det kan understøtte denne strategien og FME SecurEL som skal starte i 2025 og bygge videre på disse resultatene. Foreløpig er forslag til nye caser gruppert under disse overskriftene;  Digitalisering og fleksibilitet. 

Effektstudien og særlig resultatene fra casene vil gi nyttig data og læring å ta med videre i FME SecurEL og andre prosjekter, og gjennom å dokumentere dette også i CINELDI sin sluttrapport øker sjansen for at bransjen bedre ser nytten og lar seg inspirere til å legge innsats i langsiktig forskning i samarbeid med andre i egen bransje.

Studie av effekter av energiforskning 2025 - CINELDI

Energidepartementet, gjennom finansering fra Forskningsrådet, har finansiert åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som blir avsluttet i 2024/25. En studie av effektene av innsatsen, sett i sammenheng med de samfunnsmessige målene for satsingen skal måle effektene av forskning på CCS gjennomført i FME NCCS og relevante prosjekter finansiert av ENERGIX og CLIMIT. Studien skal bygge på effektstudien fra 2018.

Resultatene fra effektstudier på CCS skal inkluderes i sluttrapporten fra hovedprosjektet 'Effekter av energiforskning'.

Effekter av CCS forskning

Hovedformålet med dette prosjektet er å vise effekten av energiforskningen innenfor MoZEES tematiske områder: Batteri- og hydrogenteknologi og nullutslipp transport.  Effektene skal dokumenteres i form av caser som illustrerer bruken og potensialet av forskningen utført i MoZEES og tilstøtende prosjekter. Her vil det være et særskilt fokus på å vise hvordan forskningsresultatene i MoZEES har blitt benyttet og videreutviklet av industripartnere i senteret. Omtrent 10 caser har foreløpig blitt identifisert (3 fra tidligere studie i 2018). Etter at data og resultater har blitt innhentet for disse casene skal det gjøres en endelig utvelgelse og "verdisetting" av effektene for de utvalgte casene før casene blir endelig presentert i en sluttrapport. Prosjektet vil være et samarbeid mellom MoZEES senterleder, ledergruppen og innovasjonskomité og eksterne konsulenter utnevnt til å koordinere arbeidet med hovedrapporten.

MoZEES Effektstudie 2024-2025

Det søkes om midler for å kunne bidra til gjennomføring av en studie for å dokumentere effekter av energiforskning. Arbeidet skal ta utgangspunkt i FoU-prosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets aktiviteter ENERGIX, FME og CLIMIT, og det er særlig aktuelt å se på resultater/innovasjon gjennom forskningssentrene ZEB og ZEN.  

Målet er å bidra til at effekter av offentlig delfinansiert forskning blir kartlagt, herunder også det økonomiske potensialet av resultater fra forskning. Samfunnsmessig nytte, eksempelvis reduserte klimagassutslipp, energisikkerhet, produksjon av ny fornybar energi, effektivisering, osv, skal vurderes.  

Vi vil fremskaffe grunnlagsmateriale og bistå i beregning av effekter (økonomisk potensiale, klimagassutslipp, energisikkerhet mm). Arbeidet skal starte i midten av september 2024 og delrapporter fra de ulike tematiske områdene (FME-ene) skal være ferdige i midten av mars 2025. Arbeidet vil etter planen starte med en felles workshop medio september, og inkludere ledergruppen i FME ZEN.

Studie av effekter av energiforskning knyttet til FME ZEN og tilgrensende prosjekter

Prosjektet VindEffekt vil inngå som en del av en større studie av effekter av energiforskningen som Forskningsrådet vil gjennomføre på oppdrag av Energidepartementet. VindEffekt vil bidra til kartlegging av de samfunnsmessige effektene av havvindforskningen finansiert av Forskningsrådets ENERGIX og FME-program. Relevante resultat fra FME Nowitech (2009-2017) og FME NorthWind (2021-2029) vil analysert med hensyn til samfunnsmessige effekter, både oppnådde og forventede. De samfunnsmessige effektene, for eksempel, økonomisk potensiale, og innvirkning på klimagassutslipp, energisikkerhet, mv, vil så langt som mulig kvantifiseres.

VindEffekt kartlegger de samfunnsmessige effektene av forskningen innenfor vindkraft finansiert av FME og ENERGIX. Relevante caser fra FME NOWITECH (2009-2017) og FME NorthWind (2021-2029) vil bli valgt og analysert mht. samfunnsmessige effekter. Resultatene vil bli publisert i en rapport.

Studie av effekter av vindforskning

ViVaAct

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på år

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fagområde

Professor

Pankreassykdom (PD), forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV), og Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), forårsaket av Piscint orthoreovirus-1 (PRV-1), er viktige infeksiøse årsaker til at om lag 20 % av norsk oppdrettslaks som settes i sjø når ikke slaktemoden alder. Bedre kontroll og færre sykdomsutbrudd av PD og HSMB kan være vesentlige bidrag til å redusere tap av fisk i sjø og dermed bidra til både bedre omdømme og bærekraft i havbruksnæringen. I ViVaAct ble eksperimentelle vaksinemodeller for PD og HSMB testet ut og hvordan de påvirker vertens immunsystem og om de gri beskyttelse gjennom hele fiskens produksjonsperiodei sjø var sentralt. Vaksiner til laks i Norge administreres for det meste ved injeksjon i bukhulen, men det er ikke kartlagt om det er ulike subpopulasjoner av B-celler som mobiliseres i bukhulen etter vaksinering. Forskere ved NMBU, UiT og VI, med bred erfaring i fiskevirologi og -immunologi, var med i ViVaAct.
Gode vaksiner mot PD og HSMB bør gi beskyttelse på samme nivå som det som følger av en naturlig infeksjon. Det innebærer å stimulere medfødt og adaptiv immunrespons på en slik måte at det gir langtidsbeskyttelse. Levende virusvaksiner er vanlig å bruke ved immunisering hos pattedyr, inklusive mennesket, og de gir langtidsbeskyttelse. Vi har utviklet levende, svekkede genmodifiserte varianter av SAV og karakterisert ulike genetiske varianter av PRV. 
I to vaksineforsøk av henholdsvis kort (10 uker) og lang (6 mnd) varighet undersøkte vi beskyttende effekt av levende vaksiner mor PD og HSMB. Immunisering- og belastningsforsøk vil ikke bare studere grad av beskyttelse, men også medføre å måle immunresponser.
 Vaksineforsøket av kort varighet ble utført med levende vaksine mot HSMB som besto av PRV-3 eller PRV-2, som er en PRV-varianter naturlige i henholdsvis brunørret og Coho laks. Ingen av de er beskrevet å kunne gi sykdom hos atlantisk laks. Det vil si at vi benyttet et virus fra en dyreart som vaksine mot et annet virus i en annen dyreart. Dette prinsippet er velkjent i vaksinologien og ble for eksempel brukt når man benyttet kukoppevirus som vaksine for å beskytte mennesker mot kopper. PRV lar seg ikke dyrke i cellelinjer, og PRV-3 ble derfor fremstilt fra blod fra eksperimentelt infisert regnbueørret, og PRV-2 ble mottatt fra Japan. I kortidsforsøket var laksen som var vaksinert med PRV-3 ikke bare fullstendig beskyttet mot HSMB, men i tillegg tilnærmet fullstendig beskyttet mot infeksjon med PRV-1. I og med at immunisering med PRV-3 blokkerte opptak av PRV-1 ble langtidsforsøk mot HSMB vurdert som unødvendig å utføre.
Kortidsforsøk med vaksinering mot PD med levende mutert SAV ga mer variable resultater, da de SAV variantene som var svekket i cellekultur viste seg å være ikke like svekket i fisk. Vi fant ingen tilbake mutering til virulens av genmodifisert SAV i korttidsforsøket.
I langtidsforsøk med vaksinering mot PD ble ytterligere svekkede, muterte SAV varianter benyttet. Tre genmodifiserte varianter av SAV ble testet og de beskyttet mot klinisk sykdom og patologiske forandringer, og ingen dødelighet ble observert. For to av variantene hindret vaksinering ikke re-infeksjon med virulent virus, men den enevarianten var lovende også for å hindre re-infeksjon. Immunisering med attenuert virus ga bedre tilvekst enn fisk som kun fikk virulent virus, men mindre tilvekst enn uinfisert fisk
Levende, svekkede virus kan teoretisk mutere tilbake til virulente varianter, men vi fant ingen indikasjoner på dette skjedde for SAV variantene.

In order to ensure growth in Norwegian aquaculture, optimal disease control must be obtained. Two of the diseases causing outbreaks in a vast number of Norwegian fish farms are Pancreas disease (PD) caused by salmonid alphavirus (SAV2 and SAV3), and heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) caused by Piscine orthoreovirus (PRV). Recent studies have demonstrated that functional vaccines may be developed against these diseases, but only suboptimal protection have been obtained with existing methods. Standard vaccines using inactivated viruses depend on targeted adjuvants for protective effects, but their ability to stimulate the immune system is less efficient compared to an infecting virus. To be able to fine-tune vaccine effects into optimal protection, more in depth understanding of the host-agent interaction and the pathogen-specific protective mechanisms are needed.   
Building on a solid background and scientific record on these specific viral infections and the Atlantic salmon immune system, using tools and methodology developed in the preceding ViVaFish project (237315/E40). The PIs behind ViVaACT aim to characterize the specific mechanisms that separate the host immune response triggered by attenuated or inactivated viruses and their protective potential, focusing primarily on SAV and PRV.  This project may identify clues to protective vaccination against PD and HSMI and related viral diseases in fish.

Comparing the protection of attenuated and inactivated virus vaccines against pancreas disease and heart and skeletal muscle inflammation

DiverSea develops novel marine observation and monitoring technology by combining: 1a) The new DNA-based identification approach “DNA-marks”:  This approach will harnesses low coverage/cost genomic data to document genetic diversity and discriminate beyond species, to the population and individual level. This opens revolutionary possibilities, both for environmental samples (eDNA) and for monitoring species key biological parameters beyond simple identification, and, 1b) The experimentation required to quantify uncertainties in marine eDNA/eRNA interpretation, while developing general indictor methods with novel approaches harnessing new approaches and theory on mechanisms of molecular shedding and degradation; 2) emerging molecular techniques and approaches integrated with autonomous systems satellite remote sensing, citizen science, existing monitoring program data collection and, covering EOVs/EBVs, for comprehensive mapping of important marine habitats; 3) A novel data integration processing and interrogation AI-ML architecture that processes incoming  biological, physical and biogeochemical data from diverse data platforms and from case studies in (2). The analysis module overarching framework will combine EOVs/EBVs for spatial and temporal biodiversity prediction, gap analysis identifying urgent data needs and investigating causal links/feedbacks between abiotic cycles, multiple stressors, biodiversity dynamics and biogeochemical cycles 5) An interactive platform to communicate the scientific outcomes of DiverSea to policy makers, stakeholders and the general public, the “Biodiversity Services Dashboard”. The dashboard visualizes key environmental and socio-economic indicators with quantified scenarios for societal and functional biodiversity interaction, connections of biodiversity to ecosystem functions and services. This will facilitate evaluating and comparing policy and planning alternatives considering the requirements of different target stakeholders.

INTEGRATED OBSERVATION, MONITORING AND PREDICTION ARCHITECTURE FOR FUNCTIONAL BIODIVERSITY OF COASTAL SEAS

13 423 antall prosjekter

CL6-Food, Bioeconomy Natural Resources, Agriculture and Environment

INTEGRATED OBSERVATION, MONITORING AND PREDICTION ARCHITECTURE FOR FUNCTIONAL BIODIVERSITY OF COASTAL SEAS

Tildelt: kr 32,3 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Trøndelag - Trööndelage