2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Teknologi

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Storbritannia

Internasjonale utlysninger

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Miljøvennlig energi

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Internasjonalisering

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

IKT forskningsområde

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på år

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fylker

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fagområde

Seniorforsker

In order to meet the objectives set out in the Paris Agreement, fruitful science-policy interactions are key. However, the scientific literature is ambiguous and inconclusive in terms of how such fruitful science-policy interfaces can be established, maintained and further developed, not least across policy levels and -contexts. The purpose of this project is to cross-fertilize, release synergies and build new insights between two academic communities heavily involved in the academic conversation on science-policy interactions. The group on Science and Technology Studies (STS) in the Department of Sociology and Work Science at the University of Gothenburg is an internationally recognized research unit on science-policy interactions. CICERO is one of the world’s leading climate research institutes and a central contributor to the Intergovernmental Panel on Climate Change. The institute's mission is to produce insight in dialogue with stakeholders that help solve the climate challenge and strengthen international climate cooperation. This project will link these two academic communities more closely together both in terms of staff, academic scope and networks, and holds great potential for developing novel and innovative insights in the issue area, advancing science-policy interactions - and knowledge-action interactions more broadly - both scholarly and practically.

Post-Paris policy relevance: Climate science-policy interactions and impacts after the Paris Agreement

Målsetningen med prosjektet er å utvikle og teste en enkel vertikal turbin for å produsere elektrisk energi i tidevanns- og havstrømmer. Prosjektet har som mål å videreføre dagens TRL 3 laboratorietester opp til et TRL 6 nivå gjennom tester i et realistisk miljø.
Prosjektets mål er å komme frem til en teknologi som kan møte eller overgå markedets forventninger til kostnadseffektiv produksjon av fornybar energi.
Vårt hovedmål var å lage og teste en småskala (TRL6) turbin og om den var selvstartende. Turbinen er designet, bygget, testet og sammenlignet med teoretiske beregninger/simuleringer. Turbinen starter selv på grunn av sine spiralformede blader og krever derfor ingen startmotor. De teoretiske beregningene viser at effektpotensialet for modellen er 5 kW ved normale tidevannsstrømmer og kan skaleres til 1 MW for reell størrelse.
Vår visjon er en enkel, minimalt vedlikehold med en 25-års designlevetid. Vi vil oppnå dette ved å bruke Darrieus turbin, som er en turbindesign spesielt egnet for marine applikasjoner. Hovedårsaken er at vann har mye mer kinetisk energitetthet enn luft. Derfor er bladlengder i hydrauliske turbiner kortere enn i vindturbiner, i forhold til størrelsen på sentralnavet og generatoren. Dette betyr at navetap typisk er mye større i marine turbiner enn vindturbiner. Darrieus-turbinen unngår navetap ved å plassere "navet" ved bunnen av enheten, vekk fra strømningsbanen.
I en roterende Darrieus-turbin endres bladvinkelen alltid ettersom bladet gjør fremskritt om den sentrale turbinaksen. Imidlertid kan bladvinkelen optimaliseres når som helst i fremdriften hvis bladet kan rotere uavhengig om sin egen akse. Dette er analogt med at en seilbåt kan hente kraft fra vinden mens den seiler (nesten) hvilken som helst retning (bortsett fra direkte mot vinden).
Å oppnå uavhengig bladvinkeljustering i en Darrieus-turbin med aktive kontroller (dvs. en motor ved hvert bladfestepunkt) vil føre til en kostbar og kompleks turbin. Vår innovasjon bruker en passiv, fjærlignende fleksibilitet i bladene eller skjøtene deres for å produsere omtrent den samme effekten, og et effektivitetsnivå som er overlegent en Darrieus-turbin med fast blad. Dette forbedrer levetiden og MWh produsert uten å øke CAPEX eller OPEX risiko.
Hydrowatt’s evne til å starte selv i lave strømninger representerer en viktig fordel. Dette øker belastningsfaktoren vår (tid som genererer elektrisitet) og reduserer CAPEX per MWh generert.
 Designet vårt bruker en Darrieus-turbin med vertikal akse, der det ikke er noe sentralt nav, og generatoren er plassert ved basen, vekk fra væskestrømmens bane. Mens Darrieus-turbinen tilbyr marginale fordeler i vindapplikasjoner, gjør de store navetapene forbundet med hydrauliske turbiner fordelene med Darrieus-turbinen svært betydelige i marine applikasjoner. Det viktigste er at designen vår er ganske enkel, uten girkasse, ingen aktiv bladstigningskontroll og ingen girkontroll.

The goal of this project is to research and develop a novel vertical-axis tidal stream power generation device based
on our TRL3 laboratory proof of concept, achieving a TRL-6 prototype characterised through performance trials in
an ocean environment. We will use our expertise in the North Sea oil & gas industry to deliver a 25-year
maintenance-free design life, making this device a gateway to our planned next step, a 30kW (1st generation)
commercial device.
To reduce maintenance, the turbine will use a simple yet innovative Darrieus design with a single moving part and
one external seal. (See Annex.) This will provide a direct drive to a generator featuring a patented non-contact
magnetic gearbox, further reducing complexity. To offer competitive performance and self-starting capability versus
more complex turbines, this device will feature highly innovative flexing blades capable of passively changing the
angle of attack to maximise energy extraction through a range of flow conditions.
The main result of the project will be a 5kW demonstrator device tested and validated in the marine environment.
Accelerated life testing and operational data will validate a maintenance free design life of 25 years (95th
percentile), similar to successful sub-sea devices for the oil and gas industry. The demonstrator data will provide
input to a revised business plan, based around three alternative business models designed to maximise the
commercial opportunity.
The results of this project will build on patents and our proof-of-concept device. We will generate new knowledge in
the areas of flexible blade design. The choice of optimal blade flex, the implementation (materials and geometry),
generator geometry and torque/speed characteristics will be researched. The result will be a turbine that can match
or exceed the cost-efficiency of existing, more complex, turbines, but with a world-leading 25-year service life and
maintenance/downtime costs 90% lower than for competitors.

E!113995 The project will deliver a 10kW scaled device, to exploit the turbine’s unique functionality

The goal of this project is to produce a 5kW demonstration of a novel marine turbine for tidal power generation. The turbine will offer a maintenance free design life of 25 years, making it cost-effective and suitable for commercial development and exploitation.
To reduce maintenance, the turbine will use a simple yet innovative Darrieus design with a single moving part and one external seal. This will provide a direct drive to an optimised generator, further reducing complexity. To offer competitive performance and self-starting capability versus more complex turbines, this device will feature highly innovative flexing blades capable of passively changing the angle of attack to maximise energy extraction through a range of speeds.
The main result of the project will be a 5kW demonstrator turbine (5m blade height) tested and validated in the marine environment. Accelerated life testing and operational data will validate a maintenance free design life of 25 years (95th percentile), similar to successful sub-sea devices for the oil and gas industry.
The data from the demonstrator will provide input to a revised business plan. This plan will assess and revise three alternative business models designed to maximise commercial opportunity. 
The results of this project will build on an existing patent and generate new knowledge in the areas of flexible blade design and generator topology. The choice of optimal blade flex, the implementation (materials and geometry), generator geometry and torque/speed characteristic will be designed. The consortium hope to find technical solutions to these design challenges that conform to the overall goal of a passive and simple device with 25-year service life and competitive energy capture performance.

Simple Passive Energy Extraction Device

0 antall prosjekter

EUROSTARS-EUROSTARS

E!113995 The project will deliver a 10kW scaled device, to exploit the turbine’s unique functionality

Tildelt: kr 2,5 mill.

Prosjektperiode: 2020-2022

Sted: Telemark

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Simple Passive Energy Extraction Device

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2019-2021

Sted: Telemark