2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskerid

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Arbeids- og inkluder

Energidepartementet

Utenriksdepartemente

Finansinntekter

Teknologi

Innlandet

Akershus

Møre og Romsdal

Buskerud

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Brasil

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Avanserte produksjonsprosesser

Miljøteknologi

Maritim

Nanoteknologi/avanserte materialer

Nordområdene

Responsible Research & Innovation

Forurensning

Materialteknologi

Energi

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Petroleum

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

Store skip (over 5000 bruttotonn), som containerskip, bulkskip og tankskip står for ca. 90% av karbondioksidutslippene (CO2) forårsaket av den maritime sektoren i dag. For denne typen fartøy er nullutslippsløsninger, som elektrifisering, ikke lett tilgjengelige. Det er derfor avgjørende å finne andre løsninger for å avkarbonisere dem. En ny teknologi spesielt egnet for store fartøyer, er moderne seil, kalt vindassisterte fremdriftssystemer (WAPS). WAPS har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 60% og dermed redusere klimagassutslippene betydelig. 
For å realisere og maksimere potensialet til WAPS er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de komplekse vindforholdene som oppleves på havet og forstå hvordan WAPS bør brukes for å møte denne utfordringen på en optimal måte. Vindforholdene i skipsfart kan variere betydelig avhengig av ruten (dypt hav, kyst, osv.), men også innenfor samme seilas. WAPS må derfor utformes for å fungere i et bredt spekter av vindforhold. Dette kompliseres ytterligere av bevegelsen indusert av fartøyet. Som en ny teknologi, er den fulle innvirkningen av de dynamiske, realistiske vindforholdene på WAPS ennå ikke fullt ut forstått. 
reSail vil fremme vindassistert fremdrift ved å forbedre forståelsen av vindforholdene som WAPS vil utsettes for. Vindmålinger på skip vil sammen med vindtunnelmålinger og modelleringsarbeid muliggjøre forbedring av kontroll, plassering og implementering for å realisere det fulle drivstoff- og utslisppsbesparende potensialet til WAPS.

Wind-assisted propulsion systems (WAPS) have the potential to contribute significantly to the decarbonization of international shipping. They are particularly suited for large vessels, which contribute heavily to global emissions from the maritime industry. To maximise the potential of wind-assisted propulsion the wind conditions WAPS are facing and how they affect wind propulsion ships need to be well understood. reSail will address this challenge by generating full-scale measurement data from a demonstrator ship, examining the ideal placement of wind-assisted propulsion systems (WAPS) on a ship, developing advanced aerodynamic models and control strategies to make the newly acquired knowledge available to a broad audience and finally assess the implications of complex wind conditions on ship operation. 
This will be obtained by a combination of methods ranging from, field measurements on a sea-going vessel, laboratory scale experiments in tailored flow conditions, to simulations of both individual components, such as the control system, as well as the ship holistically. The project will be conducted by a strong consortium comprised of three research institutions with strong competence in maritime transport, fluid mechanics, control strategies and ship operation, both experimentally and numerically, as well as key industry actors in shipping, wind-assisted propulsion and Geo-data. Close collaboration between the partners and among the different tasks in the project will advance wind-assisted propulsion and thus efficient green shipping in Norway.

Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions

I løpet av de neste tiårene skal det bygges og driftes mange havvindmøller, noe som er viktig for å få til det grønne skiftet. Dette gir mange muligheter for norske verft. Norge er kjent for å være best i verden på design og produksjon av maritimt utstyr, og vi har gode forutsetninger for å lykkes med havvind. Men for å lykkes må verftene bli mer effektive.

Norske verft har tidligere blitt kritisert for å være for dyre og lite produktive. Selv om det går bedre, må de bli enda mer effektive. De må redusere kostnadene med 10-15% for å kunne vinne nye kontrakter og bidra til at havvindindustrien blir lønnsom. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan verftene kan jobbe smartere.

Digitale tvillinger og kunstig intelligens har vist seg å fungere godt i andre industrier for å redusere kostnader og øke effektiviteten. I verftsindustrien har man hittil mest brukt digitale modeller til produktutvikling. Vi vet lite om hvordan de kan hjelpe med å planlegge arbeidskraft, utstyr og infrastruktur bedre. Med digitale tvillinger og kunstig intelligens kan verftene få bedre data og analyser, som gir mer detaljerte og nøyaktige planer. Dette kan redusere tid brukt på oppgaver som ikke skaper verdi.

Målet med TWinYards-prosjektet er å finne ut hvordan vi kan gjøre norske verft mer effektive ved å bruke digitale tvillinger og kunstig intelligens. Da kan verftene redusere kostnader og bidra til bærekraftig drift og en bærekraftig satsing på havvind.

A high number of offshore wind turbines is expected to be built, installed, operated, and decommissioned over the next decades, constituting a critical element in the green shift. This offers numerous opportunities for the Norwegian yard industry. Norway leads globally in maritime equipment design and production, with unique expertise and infrastructure, providing a solid foundation for success in offshore wind. However, the success relies on more efficient yard operations. The Norwegian yard industry's lack of cost competitiveness and productivity has been stressed previously, and even though there are signs of improvement, their effectiveness should have been much higher. They need to reduce costs by 10-15% to win newbuild orders in the long run and be able to contribute to the cost efficiency improvements required for a profitable offshore wind industry. There is, therefore, an urgent need for increased knowledge on efficient operations of the yards. 

Digital twins and artificial intelligence have been successfully used in manufacturing to reduce costs and improve efficiency. In the yard industry, the use of digital models has primarily been from a product perspective. There is a lack of knowledge on how they can support efficient planning of the people, equipment, and infrastructure at yards. With digital twins and artificial intelligence, yards gain access to robust data and analytical capabilities that provide more detailed and accurate plans and schedules that minimize non-value adding activities, promising a significant reduction in non-value adding time.

The overall objective of TWinYards is to develop knowledge on how to achieve resource efficiency and flow in the Norwegian yard industry by exploiting digital twins and artificial intelligence. The yards will thereby be able to reduce costs and contribute to green yard operations and a sustainable shift towards offshore wind.

TWinYards – Scaling up for offshore wind at Norwegian yards: Efficient operations through digital twins and artificial intelligence

Novel vaccine platform for animal health

Prosjektet vil bruke avanserte massespektrometriske teknikker for å utvikle testprotokoller som kan redusere usikkerheten i data fra såkalt spesiell kjerneanalyse (SCAL). SCAL er et samlebegrep for visse laboratorietester utført på prøver av reservoarstein (borekjerner) og fluid fra oljereservoaret for å bestemme viktige reservoartekniske egenskaper. Den mest grunnleggende egenskapen på poreskala er hvordan reservoarsteinen fuktes av reservoarfluidene. Dette styrer i stor grad mobiliteten til olje, vann og gass i porerommene og påvirker dermed utvinningsprosessen.

Et ideelt krav for representative og pålitelige SCAL-data er at kjerneprøvene har beholdt sine opprinnelige fuktegenskaper når de leveres til laboratoriet. Det kan være stor usikkerhet knyttet til dette. Vanlig laboratoriepraksis er derfor å rense ut alle reservoarfluider og mulige rester av borevæske fra kjerneprøvene med ulike løsemidler for så å forsøke gjenoppretting av opprinnelige fuktforhold i kjernene ved å mette dem på nytt under kontrollerte forhold med olje produsert fra reservoaret. Om opprinnelige fuktforhold kan gjenopprettes på denne måten skal undersøkes ved å sammenligne den massespektrometriske profilen av oljekomponenter ekstrahert fra poreoverflatene i kjerneprøvene med profilen til olje produsert fra formasjonen. De massespektrometriske teknikkene som skal anvendes tillater bestemmelse av molekylvekt til individuelle oljekomponenter med en oppløsning som er høy nok til å identifisere elementformelen til hver forbindelse i oljen. Sammenligning av komponentprofilene til adsorberte hydrokarboner og mobil olje kan indikere om observerte fukt-egenskaper til en reservoarkjerne representerer opprinnelig reservoarforhold eller er påvirket av hvordan kjernen er behandlet før SCAL-analysen.

Mer pålitelige laboratoriedata vil gi bedre operasjonelle beslutninger, mindre risiko for mislykkede investeringer og bedre sjanser for optimalisering, både med hensyn til utvunnet oljevolum og energibruk.

Special core analysis (SCAL) is a set of laboratory procedures to determine essential reservoir engineering properties like oil displacement, permeability and wettability by conducting various tests on reservoir material. These properties – wettability in particular – are important to assess the resources in place, estimate fluid flow characteristics and in developing optimal strategies for hydrocarbon recovery. More reliable laboratory data will lead to better operational decisions, less risk of failed investments, and better chances of optimization, in regard both to oil volumes recovered and energy expended. Wettability is the most basic rock-fluid interaction at pore level. It largely governs the mobility of reservoir fluids and their distribution in the pore spaces and thereby affects oil recovery processes. A fundamental requirement for representative and reliable SCAL data is that core samples retain their original wettability when delivered to the laboratory or that the original wettability can be restored. It is hypothesized that the most surface-active components in an oil, being minority oil components containing elements such as oxygen, nitrogen and sulphur, will adsorb on the rock surface and thus determine the wettability. If originally only present in small amounts these components might not be present in the mobile oil, and if they are removed during core preparation (by use of strong solvents) it will not be possible to restore original wettability. The uncertainties of SCAL related to wettability can be reduced by an increased knowledge about the minority oil components. The hypothesis will be tested on representative reservoir rock and fluid samples. Employment of cutting-edge high- and ultra-high resolution mass spectrometry techniques will be pivotal to the project. Comparison of the compound profiles of hydrocarbons adsorbed to the pore surfaces and oil produced from the relevant reservoir formation will be a key element of the analysis.

Testing the foundations of special core analysis

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Økosystemene og arealene i havet er under økende press med høy petroleumsproduksjon og nye prosjekter innen havvind og karbonfangst. De samlede forurensingseffektene av denne utvidelsen i kombinasjon med økt risiko for oljesøl og negative effekter av klimaendringene forverrer forholdene for livet i havet. Vitenskapelige studier bidrar til økt kunnskap om miljøkonsekvensene av denne type industri, men ineffektive data- og informasjonsflyt inn i operasjonelle forvaltningsverktøy er et hinder for en oppdatert og treffsikker bærekraftig arealplanlegging. 

Tobis er en nøkkelart i Nordsjøen og i økosystemene langs kysten, der den spiser dyreplankton og er selv viktig mat for sjøfugler, fisk og sjøpattedyr. De voksne tobisene er stedbundne til områder med grov sand og grus de graver seg ned i lange perioder. Her jakter tobisen plankton i vannsøylen om våren og sommeren, og midtvinters foregår gytingen i de samme områdene. Tobis legger egg som kleber seg til sand og grus, og i norsk sone av Nordsjøen er disse habitatene definert som særlig verdifulle og sårbare områder for å gi ekstra beskyttelse for denne nøkkelarten. Tobislarvene derimot drifter med havstrømmene etter klekking om våren, og sprer seg over store geografiske områder der overlevelsen er avhengig av strømmønster, larvens svømmeadferd og mattilgang. Larvefasen er sårbar, og mengden larver som overlever har stor betydning for produksjonen i økosystemene i Nordsjøen og langs kysten av Norge. 

Industriaktivitet og forurensing kan påvirke driftsmønsteret og overlevelsen til tobislarvene, og KnowSandeel prosjektet skal lage en operasjonell larvedriftsmodell som skal fôres med ny vitenskapelig kunnskap om naturlig larveadferd, og sårbarheten for oljesøl og industriaktivitet. Verktøyet vil effektivisere integreringen av ny vitenskapelig kunnskap inn i driftsmodellene, og dermed bidra til en mer effektiv og presis kunnskapsbaserte risikomodeller ved planlegging av ny industriaktivitet i de marine økosystemene.

Marine ecosystems are under increasing pressure from expanding energy production, including offshore petroleum, wind, and carbon capture projects. This expansion leads to cumulative pollution and a higher risk of oil spills, exacerbating the impact on the marine environment. Climate change further compounds these challenges. The lack of dynamic data pipelines hampers the integration of scientific findings into spatial planning tools for eco- sustainable development in the offshore energy industry. Knowledge gaps about vulnerable early-life stages of key fish species, like the lesser sandeel, hinder effective regulation in the North Sea and Norwegian coast industries.
The lesser sandeel plays a crucial role in marine food webs, connecting plankton to top predators. Despite protective measures for adult sandeel, knowledge gaps persist regarding larval dispersal, recruitment dynamics, and responses to stressors from the petroleum industry. The survival of sandeel larvae depends on behavioral patterns, and anthropogenic stressors can impact behavior, affecting individual survival and larval drift pathways.
Existing risk assessment models in Norway consider fish eggs and larvae dispersion but lack species-specific knowledge on larval drift patterns and vulnerability to stressors. The KnowSandeel project aims to address these gaps by enhancing risk assessment models by including realism-based larval drift model and empirical sensitive data in addition to develop an operational larval drift forecast tool specifically for sandeel. The project contributes to more precise and sustainable decisions in spatial planning and industrial development in marine environments. Overall, KnowSandeel seeks to promote the coexistence of ecological sustainability and industrial development in offshore activities.

Realistic assessment of the effects of anthropogenic offshore activity on the habitats of a keystone ecological and commercial fish species

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Koordinering, respons og samfunnsmessig resiliens

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på år

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på fylker

Midlene fra SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiki fordelt på fagområde

Forsker

Ordet "krise" brukes vanligvis om dramatiske hendelser som inntreffer brått, som store ulykker, naturkatastrofer eller terrorangrep. Selv om slike hendelser kan ha katastrofale konsekvenser, er de vanligvis avgrenset til et bestemt sted, og varer i en kort tidsperiode. COVID-19-pandemien har vært noe helt annet - en krypende krise med uklar begynnelse og slutt.
Utgangspunktet for CORNER var at en effektiv håndtering av en pandemi skapes i skjæringspunktet mellom politisk-administrativt lederskap på den ene siden, og reaksjoner og respons fra befolkningen på den andre. Det betyr at prosjektet har to hovedspor - myndigheters ledelsesutøvelse, og hvordan situasjon og beslutninger fortolkes i befolkningen.
I det første hovedsporet har vi studert ledelse på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i Norge, Sverige og Italia. Startpunktet for alle landene var en alvorlig mangel på grunnleggende smittevernutstyr og forsyningskjeder med så liten grad av buffer at det var knapphet på helt essensielle innsatsfaktorer. Dette var en viktig kontekst for ledelse og tilpasningsevne i pandemien.
I Norge har vi hatt muligheten til å observere ledelsesutøvelse fra innsiden, mens krisen pågikk. Vi har sett ledelse og beslutningstaking som i perioder har vært preget av ekstrem usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget, særlig i de periodene hvor nye mutasjoner skapte grunn til å stille spørsmål rundt smittsomhet og dødelighet. Situasjoner med en kombinasjon av lave smittetall, tiltakstrøtthet og behovet for nye føre-var-tiltak skapte krevende dilemmaer for ledelse og risikokommunikasjon. 
I datamaterialet finner vi naturligvis eksempler på samordningsproblemer, misforståelser, konflikter, utfordringer i prioritering mellom operative og strategiske oppgaver og ikke minst frustrasjon over mangel på personell og smittevernutstyr. Noe annet ville vært overraskende, gitt kompleksiteten i situasjonen og det organisatoriske landskapet den har blitt håndtert i. Like fullt er datamaterialet vel så mye preget av eksempler på samarbeids- og omstillingsevne på lokalt nivå. Vi har observert nye strukturer for samvirke som relativt raskt fylte strukturelle hull mellom sektorer, men som ikke alltid var like tett knyttet til den beredskapsplanleggingen som var gjort på forhånd. Vi har sett samarbeidsstrukturer som eksisterte for helt andre formål enn krisehåndtering, men som ble rekonfigurert underveis i pandemien. Vi har sett fremveksten av helt nye organisatoriske og tekniske løsninger som var avgjørende for å tilpasse seg de stadig endrende utfordringene som dukket opp underveis i pandemien. Slik sett har krisen gitt uvurderlige lærdommer om en tilpasningsevne man knapt hadde kunnet forestille seg på forhånd.
Den foreløpige konklusjonen er at den største forskjellen mellom de tre landene ligger på det nasjonale nivået. På nasjonalt nivå møtte man i mars 2020 et beslutningsdilemma mellom hastighet og presisjon i innføringen av tiltak. Der Norge prioriterte hastighet gjennom et føre-var-prinsipp, valgte Sverige en strategi basert på presisjon og ekspertise. Dette henger sammen med forskjeller i regulerings- og forvaltningssystem, men kan også ses som mer kulturelle forskjeller i «policy style» og institusjonell logikk. Italias respons var preget av at de var det første episenteret i Europa og slik sett hadde kortere tid til å kompensere for mangler i beredskapen. Den italienske responsen har av andre forskere blitt beskrevet som preget av innledningsvis fornektelse, svak sentral styringskapasitet og en kompleks regionstruktur (Capaldi 2020). Responsen ble etter hvert sterkt preget av ekspertiseorientering hvor et mindre utvalg av medisinske eksperter fikk svært stor beslutningsmyndighet. Alle landenes valg av strategi fremstår vel så mye som et resultat av historiske betingelser og forvaltningstradisjon, som en analytisk valgt strategi.
Det andre hovedsporet i CORNER har vært å forstå hvordan befolkningen i Norge, Sverige og Italia fortolker alvorligheten i situasjonen og forholdsmessigheten av de tiltakene som besluttes. Utgangspunktet for denne delen av analysen var at det gjennom pandemien har blitt produsert store mengder tekst på sosiale media, og at denne kan fortelle noe viktig om sosial konstruksjon av risiko og legitimitet. Gjennom å studere store mengder informasjon fra sosiale medier har vi fått et innblikk i folks fortolkning og forhandling rundt legitimitet, forholdsmessighet, moralske posisjoner i forholdet mellom individuell og kollektiv handling, samt ulike myndigheters risikokommunikasjon. Særlig viktig informasjon finner vi i de kontroversene som oppsto rundt tiltak som nærmet seg en grense for hva som ble ansett som forholdsmessig og demokratisk akseptabelt, for eksempel munnbindpåbudet. I tillegg har disse analysene gitt mulighet til å studere endringer i diskurser over tid.
Prosjektet løper ut 2024 og resultater fra analysene publiseres fortløpende.

The COVID-19 pandemic is a creeping crisis posing a tremendous call for effective response in nations across the globe. The basis of CORNER is the hypothesis that effective response to the pandemic lies in the dynamics between leadership by political-administrative authorities on the one hand and the reactions in the public on the other. Nations around the world are being tested on their adaptive capacity - the ability to change and reconfigure with minimum loss of function, as well their ability to ‘bounce back’ from the crisis. CORNER provides a comparative social scientific study in Norway, Sweden and Italy and aims to learn from and improve the real-time efforts to cultivate adaptive capacity to manage the crisis. This aims at improving the resilience to both the current and future major crises. 

The public health response is a situation where resource, communication and coordination capabilities are pushed to their limits.  The response involves leaders aligning paradoxes and making hard decisions in a continuously evolving situation characterized by high uncertainty.  In addition to being a crises to be managed, the pandemic is also a cultural phenomenon. It is a state of exception where risks are attenuated and amplified and where principles of ethics moral values and democracy are more fluent and visible than in normal situations. The crisis actualizes fundamental questions related to digital surveillance, involving a dilemma between protecting the citizens health and well-being, and protecting their right to privacy and freedom. 

CORNER analyses this situation by means of three work packages: 1) The translation of existing scientific knowledge and practical experience on risk communication in situations like the COVID-19 crisis, 2) An in situ, real-time study of crisis leadership based on observation of crisis management arenas, and 3) A study of the societal dynamics in and about the crisis combining survey methods with in-depth qualitative analysis.

Coordination, Response and Networked Resilience

De siste tiårene har utslipp av smøremidler fra skipsfarten skapt stor bekymring internasjonalt. Økt søkelys på marine smøremidler som forurenser har ført til at noen land har innført svært strenge reguleringer. Dermed er bruken av smøremidler basert på mineraloljer i praksis forbudt. Dette har ført til økt bruk av grønne smøremidler, definert som Environmentally Acceptable Lubricants (EALs). Dette har resultert i at driftssikkerheten er blitt dårligere som følge av utfordringer med kompatibilitet med de grønne smøremidlene. Derfor trengs det mer forskning på området. GREENLAND-prosjektet vil bidra til det grønne skiftet ved å utvikle mer driftssikre smøremidler som er mer kompatible. Som et resultat av prosjektet er målet å etablere et produksjonsanlegg for disse smøremidlene. 

I GREENLAND-prosjektet har vi nå utarbeidet en ny smøremiddel-formulering som alternativ til dagens EALs som brukes i den maritime industrien. Det er velkjent at en av de største utfordringene til dagens EALs er hydrolysen som oppstår når de kommer i kontakt med sjøvann, noe som fører til et surt miljø som kan bryte ned kritiske komponenter. Den foreslåtte formuleringen i GREENLAND unngår hydrolysemekanismen i smøremidlet, og den er også rettet mot en annen stor utfordring for EALs: høye priser sammenlignet med forurensende mineralbaserte smøremidler.
Prosjektet går nå inn i en ny fase med å kvalifisere det nyutviklede produktet basert på de strengeste spesifikasjonene fra produsenter av originalutstyr. Når kvalifikasjonsprotokollen er ferdig, vil en test i pilotskala bli utført før produktet kan lanseres på markedet.

Lubricant leakages and spills from marine vessels have become an environmental issue of great concern over the last decades. Increased social, Governmental and non-Governmental associations awareness have triggered some countries to launch restrictive regulations intended to minimize the pollution of oceans and coasts. The new regulations (e.g. EPA 2013 Vessel General Permit) require the use of environmentally acceptable lubricants (EALs) in all oil-to-sea vessel interfaces while restricting the use of toxic and polluting mineral oil based lubricants. This transition from using very well-known and established mineral oil based lubricants to EALs has led to an increased number of reported failures both in vessel equipment and seals. 
One of the main challenges when formulating an EAL is the limited number of base oils that fulfills the requirements to biodegradability, bioaccumulation and toxicity, and therefore the choice of the additive package is critical. An inappropriate selection of the right additives will adversely affect the properties of the base oil by contributing to secondary effects that will risk the performance of the lubricant or by promoting unwanted chemical reactions. Despite the improvements over the last years there is still needed to develop more reliable additive packages and EALs formulation.

Therefore, the GREENLAND project aims at contributing to the Norwegian green shift by developing more reliable and innovative additives that can be used for establishing a new lubricant production site in Norway. 

GREENLAND will be led by Arctic Coating in collaboration with Kongsberg Maritime and Funzionano as industrial partners, and SINTEF Industry as the Research Institute. The partners cover the whole value chain of EAL production, from additives production to EAL formulation and production and an end user to validate them at industrial scale.

GREEn Norwegian LubricANt proDuction

Maritim transport som er økende på verdensbasis, fører til et årlig utslipp av smøremiddel i ulike havner på omkring 32 til 61 millioner liter.  Lekkasje av smøremiddel kan få katastrofale følger for det lokale marine dyre- og plantelivet i havet og videre føre til at farlige kjemiske forbindelser som tas opp i matvarekjeden kan påvirke menneskelig helse. Ved å erstatte alle ødeleggende og farlige mineraloljer som brukes i olje/sjø grensesjiktet i Brunvoll's thrustere med nye vannbaserte miljøakseptable smøremiddel (Environmentally Acceptable Lubricants - EAL) er derfor målet for prosjektet å få til en grønnere marin aktivitet i Norge.
Siden nye, vannbaserte EAL skal erstatte standard smøremiddel i alle olje/sjø grensesjikt, og optimaliserte belegg skal benyttes i kontaktpunkt mellom vann og smøremiddel, inkluderer den planlagte innovasjonen i prosjektet et nytt konsept for thrustere produsert av Brunvoll. Det krever at produkter og materialer som kan møte de nye kravene må utvikles. Verdensledende produktleverandører vil derfor delta i GELY-prosjektet for å bidra til mer miljøvennlige marine aktiviteter, inkludert:
-Seal Engineering ved å produsere nye pakningsmaterialer og design som er kompatible med nye vannbaserte EAL.
-Folla Tech i samarbeid med Seram Coatings ved å utvikle nye beleggmaterialer inkludert SiC belegg for deler med vannbaserte smøremiddel.
-Brunvoll for design av nye thrustere som tillater bruk av nye systemer (EAL-pakning-belegg).
Det forventes at potensialet ved bruk av resultater fra prosjektet inkluderer utvikling av langvarige thrustersystem med nye pakninger spesialdesignet for bruk med vannbaserte EAL og keramiske belegg. Den helhetlige tilnærmingen for å løse de komplekse utfordringene vil føre til et thrusterdesign som reduserer marin forurensing og derved gi Norge en ledende posisjon i det grønne skiftet for skipsindustrien. Per Desember 2021 har konsortiet mottatt første versjon av en vannbasert smøreolje som kvalifiserer til EAL, og labtester er i gang for fullt.

Maritime transportation is increasing worldwide leading to annual lubricant release into the ports of about 32 to 61 million litres. Norwegian ports account for more than 1.6 million litres ranking Norway as the 12th world nation with the highest lubricant input to the sea. Lubricants reaching the sea waters can be catastrophic to local marine wildlife and aquatic plants and harmful chemical substances can enter the food chain affecting human health. Therefore, the aim of this project is to set up greener maritime activities in Norway by substituting all detrimental and harmful mineral oils in all Brunvol thrusters’ oil-to-sea interfaces with novel water-based Environmentally Acceptable Lubricants (EAL). The planned innovation in the project includes a new concept for the thrusters produced by Brunvoll since the new EAL will replace the standard lubricant in all oil-to-sea interfaces and the use of optimized coatings (e.g. SiC) in water lubricated contacts. This new concept needs the development of new products and materials that can meet the new requirements, including:
-new EAL formulations based on the use of water as the main ingredient that will improve the technical performance of existing mineral oils and existing EAL alternatives in the market,
-new seal materials and designs that are compatible with the new water-based EAL,
-new coating materials including SiC coatings for water-based lubricated parts,
-new designed thrusters that allow the use of the new proposed systems (EAL-seal-coating).

The anticipated potential for the use of project findings include development of long-lasting thruster systems with a new seal type specially designed to operate with novel type of water-based EALs and ceramic coatings. This holistic approach for solving complex challenge will lead to a thruster design, that reduces maritime pollution and consequently bringing Norway into a leading position in the greener transition in the ship industry.

Greener maritime activities: implementing the use of water based Environmentally Acceptable Lubricants in the ship industry

Raufoss Technology og Steertec Raufoss er ledende norske bedrifter som prosesserer og former aluminiumdeler. Aluminiumdeler fra de to bedriftene er å finne i nesten 30% av alle europeiske biler og 5% av alle biler produsert på verdensbasis, slik som Mercedes Benz, Audi og BMW.

Forming av aluminium utføres ved å presse materialet ved hjelp av et sett av formingsverktøy til ønsket geometri. Kraften som skal til for å danne en bestemt geometri kan bli høy, og formeprosessene utføres derfor ofte i flere trinn. Friksjonen mellom formingsverktøy og aluminium har en stor effekt på formingskreftene og materialflyt. Det er slik at friksjonskreftene, sammen med et stort flatetrykk, øker risikoen for at aluminium kleber seg til, og etter hvert danner et sjikt på overflaten av formingsverktøyet. Dette fenomenet kalles galling. Galling er i dag en begrensende faktor i produksjonen av komplekse geometrier, og årsak til produksjons- og vedlikeholds-stopp, vrakproduksjon og feil på produserte deler og verktøy. Siden galling ofte øker med formehastigheten, begrenser galling også produktiviteten. 

Det viktigste målet med prosjektet GALF er å utvikle et innovativt belegg- og smøremiddelsystem koblet til avansert verktøygeometri og kunnskap om prosesseringsparametere. Målet er å oppnå kostnadseffektive prosesser gjennom redusert galling. Spørsmålet er hvilke underliggende mekanismer som bestemmer Al-lagets start og videre oppbygging på verktøyet i det komplekse samspillet mellom ulike overflater, og hvordan mekanismeforståelsen kan bidra til løsninger som reduserer galling.

For å nå prosjektmålet har GALF ved starten evaluert de mest brukte testmetoder relatert galling, nasjonalt og internasjonalt, for å måle og beskrive galling. Numeriske metoder ble også evaluert, med sikte på å predikere galling og galling tendenser gjennom virtuell testing. Typiske, industrielle utfordringer for de deltagende forme-industriene er diskutert, og relatert til testmetoder som ble beskrevet. Noen formeverktøy fra partnere, anvendt på forskjellige temperaturområder, og brukt med og uten smøremiddel, ble analysert. Resultater ble sammenlignet med resultater fra lab.-skala tester (Raman, PinOnPlate) for å finne ut hvilke overflatesjikter danner seg, før og etter en galling prosess. All input ble brukt til å definere hvilke friksjons- og galling-tester som brukes på laboratorie- og industriskala, og hvordan disse tester evalueres vha. SEM og TEM mikroskopering. Som resultat ble et samarbeid med Uppsala Universitet etablert for en type lab.-skala test (LoadScanner). Testserier ble diskutert og gjennomført i Uppsala, og in etterkant ble det invitert til et seminar i Uppsala hvor vitenskapelige og industrielle temaer ble gjennomgått. Relatert til spørsmålene rund forme verktøy stål ble det hold et åpent seminar på verktøystål på Raufoss. Spørsmålene rund belegningsteknologi, og belegnings effekt ble diskutert i et åpent seminar for belegg teknologi ved NTNU Gjøvik. Lærdom fra pågående SFI -Phd arbeid på kaldsveising av stål og aluminium ble tatt inn i prosjektmøter. Basert på all kunnskap ble det konkludert med at det er behov for en testmetode som gjenspeiler teknologisk høy-temperatur forming. Derfor ble en ny industriskalatest utviklet (SPIKE), og anvendt i prosjektet. Den testmetoden bruker en spesiell verktøygeometri som er utviklet gjennom praktisk testing og simulering i et FEM program. I flere testserier ble varmformingsparametere anvendt, og i andre testserier sto kaldforming i fokus. Som en viktig kilde til mekanismeforståelse ble noen lab.-skala tester utført på varm-forme temperaturer. Der ble testet "tørt", men også med smøremiddel. Målet er å gi mer innsyn i mekanismer som styrer galling i tørt, og smurt varmforme-temperaturområde.

Many industries in Norway process and shape aluminium to any required form, among them Raufoss Technology and Steertec Raufoss. The Al forming parts produced by these two companies are represented in  almost 30% of the total European and 5 % of the worldwide produced cars, such as Daimler, Audi and BMW. Shaping of Al is performed through a forming process in which a layer of Al is transferred to the forming tool surface due to the friction-induced contact. The build-up and location of this Al transfer layer at the workpiece-tool interface depends on both the process conditions and the tool geometry. This phenomena is called galling and may lead to failure of the tool or the product. Today, galling is the main cause for process scrap during production and part/tool failure. Due to its sensitivity to the forming speed, galling limits the productivity. The overall idea of this project is to optimise coating and lubrication solutions under consideration of tool geometry and process parameters, towards an innovative tool design for a more cost effective production, allowing higher productivity by a reduction of galling. To achieve the new surface solutions will be studied in lab scale reproducing the relevant mechanisms for different temperatures under fully controlled boundary conditions to learn more about galling initiation and influence for different coatings and lubricants. This will be combined with high-resolution microscopic analysis to reveal underlying mechanisms. However, the innovation in coating and lubrication will reduce galling, but not suppress it. Therefore, another important innovation element in this project will be the use of numerical tools to predict galling on short time scales. The second part of the project will focus on the process itself and the possibility of manipulative methods, such as the superposition of vibrations to the forming.

GALf - Galling in Aluminium forming

Benteler leverer støtfangersystemer i aluminium til alle ledende bilprodusenter i Europa. Strengere europeiske krav til krasj-sikkerhet har gjort støtfangersystemene som produseres i dag svært komplekse. Hensikten med disse kravene er å gjøre bilens front mindre aggressiv for motparten i møteulykker, samtidig som den gir optimal beskyttelse for bilens passasjerer. Den økte kompleksiteten krever samtidig større presisjon i fremstillingen av komponentene til støtfangersystemet for å sikre at sluttproduktet møter de strenge kravene til ytelse. Formålet med forskningsprosjektet "Next generation CMS" er å gjøre Benteler mer konkurransedyktig gjennom å forbedre og effektivisere sentrale steg i produksjonsprosessen.
Et innovasjonsmål i prosjektet er å øke effektiviteten i varmebehandling av aluminiums-komponenter, ved å teste ulike "booster" oppvarmings teknologier som kan bringe materialet opp til riktig temperatur på kortere tid. Det andre innovasjonsmålet er å utforske hvodan bruk av avanserte verktøybelegg, eventuelt i kombinasjon med nye miljøvennlige smøremidler, kan bidra til å eliminere eller redusere bruken av dagens dyre og mindre miljøvennlige smøremidler i formingsprosesser.
En tredje stor del av forskningsprosjektet er dedikert til å utvikle nye formingsprosesser for å minimere sammenføyningskostnadene for CMS-komponenter.
Å øke bruken av digitale verktøy i produkt- og prosessutviklingsprosessen er også et viktig innovasjonsmål for å forbedre ingeniøreffektiviteten og nøyaktigheten i komponentdesign.
I løpet av det første året av prosjektet ble det utført omfattende laboratorietester for å evaluere booster oppvarmingsmetoder, for å teste ulike verktøybelegg, og for å karakterisere aluminiumsegenskaper i relevante formings- og krasjs- tilstander. Enkle prototypetester ble utført for å verifisere de numeriske simuleringene, og støtte mer pålitelig prosess- og komponentdesign. En simuleringsmetode for å ta hensyn til prosesseffektene i komponentdesign er etablert. Gjennom å simulere formeprosessene og effekten av påfølgende varmebehandlinger, har man større mulighet til å forutsi sluttproduktets egenskaper og oppførselen i krasj. Kunnskapen generert i dette prosjektet forventes å kunne brukes til å finne nye robuste produksjonsprosesser hvor produksjonskostnadene kan reduseres uten å forringe produktets ytelse og krasj-funksjon.

The project shall develop and evaluate innovative solutions enabling the production of Next-generation Crash Management Systems, to meet more demanding requirements with the new ongoing market change in terms of final product performance (high energy absorption, high ductility for e.g. e-automotive) and integrated functions. Innovations addressed in the project shall enable more complex forming with tighter tolerances and with fewer parts in the final assembly. The only way to achieve this goal is to make parallel changes in different processes-steps of the manufacturing value chain (related to alloy heat treatment, forming and assembly). This is a challenging task, which requires a tight collaboration between industrial and research partners in the CMS project backed up by Research Council of Norway. Research will be performed to develop experimental and numerical methods/tools, providing a better control of complex interaction between materials, the manufacturing processes and product performance. A successful project will enable the industrial partner to shorten the existing manufacturing route, consequently reducing the production time and increasing the productivity in production lines and the competitiveness in their core markets.

Next Generation CMS (Crash Management System)

Skisport, og særlig langrenn, regnes for å være Norges nasjonalidrett, og nordmenn identifiserer seg sterkt med denne idretten. Vi hører stadig toppidrettsutøvere uttale seg om gode eller dårlige ski etter fullførte renn, noe som betyr at de opplevde lite eller mye friksjon mellom ski og snø. God glid er en av mange suksessfaktorer i kampen om medaljer, og er resultatet av 1) skiens konstruksjon, 2) overflatestrukturen av skisålen, og 3) smøreproduktet (glideren). En del av dagens smøreprodukter inneholder fluorholdige stoffer som kan være helseskadelig ved inhalasjon. Stoffene blir også ansett å være miljøbelastende, da disse er tungt nedbrytbare. Tilsvarende stoffer brukes også i vannavstøtende spray på klær, og har blitt brukt i slukkeskum.
Det er for tiden mye fokus på fluorinnhold i skismøring og nye EU regler forbyr flere typer fluorforbindelser. Å erstatte fluorinnholdige produkter vil gå lettere når det finnes gode fluorfrie alternativer. Nano2Glide har jobber hardt til dette arbeidet og utviklet produktkonsepter som inneholder ski med en ny type skisåle, fluorfrie smøreprodukter og optimalisert struktureringsverktøy. 
I nano2glide har utviklet en ny type skisåle som, i tillegg til å være fluorfri, er godt egnet for bruk av fluorfrie smøringsprodukter. Denne nye såle har gode glidegneskaper også etter at smøreprodukter har blitt slitt bort og minimerer dermed fallet i ytelse over tid. Sålen er transparent og med en grønn bakgrunn markerer dette tydelig retningen Madshus ønsker å ta i et miljøbevisst marked. Sålen er nå implementert i Redline LTD serien. 
Prosjektet har utviklet et nytt rilleverktøy for strukturering av ski. Dette verktøy er nå satt i produksjon og er kommersielt tilgjengelig. Rilleverktøyet gir langt bedre kontroll over den innprentingen (strukturen) som verktøyet etterlater.
I prosjektet har vi gjort betydelig framskritt i å erstatte fluor i skismøring. Vi har blant annet oppnådd lovende resultater gjennom videreutvikling av et skismøringskonsept som ble grunnlagt i et tidligere NFR prosjekt low Friction Materials (LowFriMat). Vi har også kartlagt muligheter og begrensninger for å bruke silikonoljer som et alternativt smørekonsept.  
Prosjektet har gjort betydelige framskritt i å måle ski-snø friksjon under kontrollerte forhold i snølaboratoriet på NTNU. Med vår snømaskin lager vi kunstig nysnø og vi kan nå utføre friksjonsmålinger på ski i 15 km/t i en lineær testoppstilling med en nøyaktighet i friksjonskoeffisienten bedre enn ±0,001 (95 % konfidensintervall). Dette har gjort prosjektet mindre avhengig av felttesting, som krever gunstige testforhold i en begrenset testsesong. Oppsettet anvendes nå også for testing av nye produkter og bidrar dermed fortsatt til nyskaping i bransjen.
Prosjektet har gjort en oppfinnelse for en alternativ måte å strukturere skisåler med bruk av laser. Selv om Nano2Glide prosjektet er avsluttes fortsetter vi utviklingen og kommersialiseringen av denne teknikken.

Skisport er svært viktig for Norge, og nordmenn identifiserer seg sterkt med denne idretten. Begrepet «gode ski» har mange dimensjoner, men en vesentlig del av dette er lav glidningsfriksjon mot snø. Norske varemerker som «SWIX» og «Madshus» står fremdeles sterkt både nasjonalt og internasjonalt og de krever innovasjon for å beholde/styrke denne posisjonen. Grunnet nye EU reguleringer som forbyr salg og import av fluorholdige smøreprodukter fra 2020, foregår et teknologisk kappløp blant internasjonale skiutstyrprodusenter for å finne de beste fluorfrie alternativene.

Nano2Glide skal derfor utvikle et innovativt produktkonsept som utvikles helhetlig og samtidig av ulike bedrifter, i motsetning til en tradisjonell trinnvis og separat produktutvikling. Konseptet danner grunnlag for flere framtidige produkter (nye ski, nye skiprepareringsverktøy, og nye smøreprodukter) og vi har estimert verdiskapingspotensialet til å være mellom 52 og 87 MNOK/år. I tillegg håper vi at kunnskapen Nano2Glide framskaffer hjelper norske utøvere til å vinne medaljer i framtidige mesterskap.

De sentrale FoU-utfordringene prosjektet skal adressere er å modifisere både skisålematerialet og smøremiddel, og utvikle et optimalt skistruktureringsverktøy. For å kunne gjøre dette trenger vi også å forbedre testmetoder for screening/konsepttesting for å kunne dokumentere snøføret. Prosjektet skal jobbe mot et fullskala "proof of concept" for Team Madshus løpere i forkant av VM2023.

Fra nanoteknologi til bedre glid

Store mengder fleksible rør er brukt i offshore olje- og gassproduksjon. Fleksible rør er komplekse multi-lags strukturer bestående av metallwirer i kombinasjon med polymerlag, tekstiler, tape og smøremiddel. Der det innerste polymerlaget, ofte laget av Polyamid 11 (PA11), er den mest sårbare komponenten. Dette laget har en kritisk funksjon med tanke på å sikre røret mot produksjonsstrømmer med høyt trykk og temperatur.  Disse forholdene kan forringe polymerlagets komposisjon over tid, og dermed påvirke de mekaniske egenskapene, og gjennom dette påvirke rørets levetid.

På norsk sektor har et fleksibelt rør vært i drift i snart 20 år i gjennomsnitt, og nærmer seg sin antatte levetid.  Samtidig er dette estimatet gjort av produsentene av rørene, og de har ofte forutsatt mer krevende driftsforhold enn det man i virkeligheten erfarer når røret er i drift.  Dette gir mulighet for å forlenge levetid på en sikker måte, dersom man kan gjennomføre pålitelige målinger og forstår hva nåværende status innebærer.  Fordi det er et betydelig antall installerte fleksible rør, og fordi kostnadene ved å bytte disse ut er svært høye, er det er stort potensiale for å spare kostnader, og dermed betydelig interesse blant oljeselskapene for å forlenge driftslevetiden. Formålet med FlexLinerLife-prosjektet (FLL) har vert å utvikle en systematisk metode for prediktering av levetid for PA11 trykkbarrierer. 

For å løse denne utfordrende oppgaven ble det etablert et internasjonalt konsortium mellom Norge og Brasil. Inoceano (Brasil), 4Subsea (Norge) og SINTEF (Norge) har en lang og suksessrik historie med FoU-prosjekter for olje- og gassindustrien.  Dette ble kombinert med grunnforskning på universitetene NTNU (Norge) og UFRJ (Brasil). Equinor har sikret direkte evaluering underveis i prosjektet. 

PA11 i trykkbarrieren utsettes for kjemisk degradering (hydrolyse) som bryter ned forbindelser mellom amider, og dermed reduserer lengden på polymerkjedene. Dette vil over tid føre til tap av duktilitet. Reduksjon i kjedelengden måles som foranding i CIV (korrigert iboende viskositet) som er proporsjonal med gjennomsnitts molykylvekt. Nivået av mykner og fraksjon av krystallinitet påvirker også overgangen fra duktilt til sprøtt materiale. Høyt myknerinnhold gjør at PA11 velikeholder duktiliteten ved et lavere CIV-nivå, noe som øker levetiden.

Fremgangsmåten i FLL-prosjektet har vert å utvikle forbedrede modeller for determinering av overgangen fra duktilt til sprøtt materiale som funksjon av CIV, myknerinnhold, krystallinitet og tøyningsrate. Det er blant annet tatt utgangspunkt i en modell publisert av Hochstetter et al., OMAE2007-29645, for prediksjon av duktil til sprø overgangstemperatur.

En av de viktigste eksperimentelle testene i FLL-prosjektet har vert å fastslå duktil til sprø overgangstemperatur for prøver med ulike kombinasjoner av CIV, myknerinnhold og krystallinitet. Et stort antall prøver (Signle Edge Notch Tensile, SENT) har blitt generert gjennom kontrollert aldring og utvasking av mykner. Strekkprøving har blitt utført fra -40 til +20oC.

Resultatene fra testingen har blitt brukt til å utforske presisjonen av den eksisterende prediksjonsmodellen og implementere forbedringer for som gir bedre tilpassning til eksperimentelle data. Den nye modellern er testet mot prøver tatt fra PA11 trykkbarrieren i oljeproduksjonsrør som er tatt på land etter å ha vert i drift i flere år. Resultatene fra denne verifikasjonen viser at modelparametrene avledet fra aldrede prøver i autoklaver i laberatorie (hvor prøver har vert eksponert fra alle sider) ikke er direkte anvendelige for PA11 trykkbarierer i felt. Trykkbarrieren i fleksible rør er kun eksponert for olje og gass fra en side, noe som fører til gradienter i PA11-egenskapene som ikke eksiterer i de aldrede laberatorie-prøvene. Videre arbeid er nødvendig for å tilpasse modellen til disse eksponeringskondisjonene.

Tap av mykner fra PA11 har også blitt undersøkt i FLL-prosjektet, siden modeller for å prediktere myknernivå vil være nødvendige i fremtiden. Laberatorietester har blitt utført for å determinere hvordan myknerfordelingen utvikler seg ved tid, når det mykner lekker ut fra PA11 neddykket i vann. Testresultater har blitt brukt til å estimere diffusjon- og massetransferkoeffisienter.  En forenklet simuleringsmodell for myknertap er etablert for prøver som er uniformt eksponert på alle sider. Det trengs videre utvikling for å etablere en modell for prediksjon av myknertap, og mulig re-plastifisering ved hydrokarbon, i PA11 trykkbarrierer i rør i drift i felt.

FLL-prosjektet har gitt vesentlig forbedret forståelse for hvordan ulike aldingsprosesser i PA11 påvirker overgangen til sprøhet. En forbedret prediksjonsmodell er utviklet og gjennstående utfordringer for videre utvikling av metodikken er identifisert.

Flexible pipes are extensively used for O&G production offshore Norway, Brazil and worldwide. Many of the installed flexible pipes are reaching their predicted lifetime. However, this was estimated in the design phase often assuming more demanding operating conditions than experienced during service. 
Due to the great number of installed flexible pipes together with the high costs for replacing these pipes, there is a significant potential for cost saving and high interest among the oil companies in extending their service lives.
The main objective of the FlexLinerLife project is to develop a systematic methodology, capable of improved accuracy in predictions of safe service life and possible life extension of flexible pipes in service. The focus will be the polymer pressure liner (crucial part for the definition of the pipe lifetime), and understand their degradation mechanisms. This will combine several approaches using experimentally properties, structural simulations and in-service monitoring techniques. 
In addition the following sub-goals will be achieved:
-Increase the level of safety of the current installed flexible pipes through more accurate knowledge of the current degradation status
-Better understanding of the degradation and failure mechanisms of the PA11 liner materials
-Cooperate with relevant technical societies to evaluate the current regulation according to the project outcome
-Develop and calibrate numerical models based on investigations of the degraded PA11 material
-Selection of relevant new inspection technologies for the evaluation of the degradation status of in-service flexible pipes
The results of FlexLinerLife will reduce the environmental impact of offshore installation reducing the necessity of dismiss and replace flexible pipes still safe to use. In addition, the improved knowledge of the degradation mechanisms will reduce the probability of in-service failures with the consequent possibility of large environmental contamination.

0 antall prosjekter

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

GREEn Norwegian LubricANt proDuction

Tildelt: kr 9,7 mill.

Prosjektperiode: 2022-2026

Sted: Buskerud

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Greener maritime activities: implementing the use of water based Environmentally Acceptable Lubricants in the ship industry

Tildelt: kr 9,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Møre og Romsdal

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

GALf - Galling in Aluminium forming

Tildelt: kr 5,7 mill.

Prosjektperiode: 2017-2021

Sted: Innlandet

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Next Generation CMS (Crash Management System)

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Innlandet

NANO2021-Nanoteknologi, nanovitenskap, mikroteknologi og avanserte materialer

Fra nanoteknologi til bedre glid

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2022

Sted: Innlandet

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Flexible Pipe Pressure Liner Life Extension Tool

Tildelt: kr 2,9 mill.

Prosjektperiode: 2017-2019

Sted: Akershus