2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Justis- og beredskap

Nærings- og fiskerid

Finansinntekter

Kommunal-og distrikt

Forsvarsdepartemente

Samferdselsdeparteme

Digitaliserings- og 

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Østfold

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Portugal

Finland

Irland

Danmark

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

IKT forskningsområde

Marin

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Digitalisering og bruk av IKT

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Avanserte produksjonsprosesser

Nanoteknologi/avanserte materialer

Forurensning

Naturmangfold

Utdanning

Demokrati, makt og styring

Samfunnssikkerhet

Tjenesterettet FoU

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Kommersialisering

Ressurs- og resultatutnyttelse

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Det digitale havrom

Midlene fra FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt fordelt på år

Midlene fra FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt fordelt på fylker

Midlene fra FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt fordelt på fagområde

Professor

The Digital Ocean Space
The digital transformation and distributed technologies change our societies as well as the maritime business. The ships are getting smarter, data-driven, connected to the rest of the world and greener with a variety of complex energy systems. The future maritime activity will integrate people, digital technologies, and green solutions to transform how we design, operate, and interact. Such technology development cannot only be tested by studying physical effects in scaled laboratories. Testing in real environments, real weather conditions, real traffic condition, and real situations are needed.

The Digital Ocean Space is an arena for the full-scale testing, research, and innovation within:
?	maritime technologies and operations;
?	navigation and ship traffic control technology and methods;
?	search, rescue and safety technologies; 
?	technology for harvesting and cultivation of marine bio resources;
?	technology for harvesting ocean energies (wind, wave, current);
?	the impact of the ocean on coastal infrastructure;

Digitalisation and demand for green solutions are drivers for a massive technology development. Interest in autonomous functions and remote supervision and control is growing fast. Enabled by recent developments in sensor technology, connectivity at sea, and analysis and decision support algorithms. The energy transition from fossil fuel to renewable technologies requires a substantial shift in priorities . A reduction of CO2 of 50 % in the shipping industry are set by the International Maritime Organisation (IMO) and will cause major technological developments and raise demand for more effective and efficient ship operations. 

A full-scale test arena for technology in the ocean space is therefore important for knowledge-based innovation in the ocean-based industries. Such technology development cannot only be tested by studying physical effects in scaled laboratories. Testing in real environments, real weather conditions, real traffic condition and real situations are needed. 

MOL offers a unique opportunity which in a great extent is geared towards facilitating development of advanced technology for surface ships and floating structures. The idea of MOL is to ad flexible and mobile vehicles (on the water surface and in the air) with a variety of sensor packages.

USV platform for measurements:
 - Sensor package for navigation and autonomy
 - Sensor package for metocean
 - Sensor package for water quality and seabed sampling
 - Sensor package for noise in the sea
 - Sensor package for surveillances

Drone platform for measurements:
 - Sensor package for metocean
 - Sensor package for surveillances

A large investment, the Ocean Space Centre (OSC), have already been agreed and granted. Møre Ocean Lab (MOL) compliment the overall OSC infrastructure.

The Digital Ocean Space - Møre Ocean Lab

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig kompetanse for det 21. århundre. Å arbeide med   AT er å utvikle analytisk og kritisk tenkning, kreativitet, problemløsingsevner samt innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har i nyere tid fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. AT er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og ble i Norge integrert gjennom LK20 fra 2020.
MASCOT (Mathematics, Science and Educational Thinking) har som mål å utvikle kunnskap om undervisning, læring og vurderingsprosesser om AT i nordisk lærerutdanning og skole. MASCOTs fokus er hovedsakelig på AT i matematikk og naturfag.  MASCOT er et samarbeidsbasert, tverrfaglig forskningsprosjekt som samler et konsortium av eksperter fra ledende nordiske lærerutdanningsinstitusjoner i Norge, Finland og Danmark og involverer 6 partnerskoler i Norge og Finland.
MASCOT er basert   på et langtidssamarbeid mellom lærere, studenter og forskere. Prosjektet kommer til å gjennomføre utprøvinger ved lærerutdanningsprogrammer og skoler knyttet til de Nordiske deltagerinstitusjonene, og legger vekt på samarbeid og utveksling og mellom partnerne for å trekke lærdom fra hverandres ekspertise.  Partnerskap mellom aktørene i MASCOT har som mål å knytte undervisnings-, lærings- og vurderingspraksiser i skole og lærerutdanning tettere sammen. Den overordnede forskningstilnærmingen er design-basert forskning (design-based research). 
Et av MASCOTs mål er å undersøke nøkkelelementene og omfanget av definisjoner, forståelser og presentasjoner av AT i skole, lærerutdanning og styringsdokumenter  . Forskere i arbeidspakke 1 har begynt å kartlegge de ulike representasjonene av CT i danske, finske og norske læreplaner.  Foreløpige funn ble presentert på NERA-konferansen (Nordic Educational Research Association). MASCOT gjennomfører for tiden en systematisk gjennomgang av litteratur om undervisning, læring og vurdering av AT i matematikk og naturfag.

MASCOT har holdt en kick-off workshop med alle medlemmer av konsortiet. MASCOT har også holdt en workshop   for lærere, forskere og PhD-studenter hvor det ble arbeidet med  å utvikle nye pedagogiske praksiser og planlegge intervensjonen som skal gjennomføres i skolen. Konsortiet har også holdt workshop for  lærerutdannere  for å planlegge intervensjonen knyttet til AT  i lærerutdanningene ved INN, OsloMet og KP.

Oppdatert informasjon om MASCOTs aktiviteter finnes på
 https://uni.oslomet.no/mascot/  og ResearchGate

Mathematics, Science and Computational Thinking (MASCOT) is a collaborative interdisciplinary research project which brings together a unique consortium of dedicated experts from leading Nordic teacher education (TE) institutions in Norway, Finland and Denmark and involving 5 partner schools in Norway and Finland. Computational thinking (CT) is a universal 21st century competence, a generic skill fostering students’ analytical and critical thinking, creativity, problem-solving and scientific literacy practices. These skills are crucial to democratic participation. CT has recently been introduced in Nordic curricula. Research from countries that have already introduced it in curricula indicates that student teachers with no previous exposure to CT have only a superficial understanding of its core concepts even after its introduction. These findings suggest that many of the student teachers will not be capable of designing lessons that integrate CT in a meaningful way, which indicates a future challenge for schools. Current research-based approaches to CT fail to address the interplay between CT as a generic and subject specific skill, both in teaching, learning and assessment.  Drawing on the different backgrounds from Nordic TE and schools, MASCOT addresses and examines these issues. As a design-based collaborative research project, MASCOT aims to develop significant knowledge about teaching, learning, and assessment processes of CT in TE and schools. MASCOT will use these theoretical insights to develop a foundation for the development of frameworks consolidating CT as a solid educational concept, across TE and school, making this knowledge relevant for the emerging practices.

Mathematics, Science and Computational Thinking (MASCOT)

MASCOT prosjektet bruker og utvikler metoder fra statistikk og robotikk for å kunne gjøre effektiv utforskning av havet. Spesielt ser vi på frontsystemer; elveutløp der ferskvann renner ut i fjorden eller områder der fjordvannet møter havet. Disse frontene har vist seg viktige innen for eksempel biologisk oceanografi. Ved effektiv kartlegging av slike områder kan man bidra til økt beslutningstøtte for fiskeri, havbruk og miljøovervåking av havet. Konkret har vi så langt gjort operasjoner i Trondheimsfjorden og i havet utenfor Porto, Portugal.

I MASCOT prosjektet bruker vi informasjon fra satellitter eller numeriske havmodeller til å lage a priori modeller for variabler av interesse, som temperatur, saltinnhold, intensitet av plankton, osv. En slik a priori modell er en statistisk representasjon som fanger opp viktige trender, usikkerheter og korrelasjoner i rom og tid. Det er viktig at modellen lett lar seg skalere og oppdatere med ny informasjon, da dette muliggjør datainnsamling i reell tid på en undervannsfarkost. Vi bruker videre disse typer modeller i algoritmer fra kunstig intelligens til å samle inn data på steder og tider som er viktige utfra et utforskningsmål og som da sannsynligvis har stor effekt på modellen.  

Website: https://wiki.math.ntnu.no/mascot

The project aims to build the scientific foundations of statistical sampling for oceanographic applications by formulating novel algorithmic methods in statistics and blending it with ocean model
predictions, to embed and test on autonomous vehicles. By sampling, we refer to the design of 
experiments in spatio-temporal domains, enabling autonomous platforms to decide on an optimal
strategy of where and when to gather data, in a cost-effective manner. 

Renowned oceanographer Walter Munk called the 20th century, the century
of undersampling, something particularly
relevant in ocean-facing Norway with its complex fjord systems
intermixed with coastal skerries.
To improve the state of sampling modern tools and methods, including
the use of autonomous platforms, oceanographic models and satellite
remote sensing at various spatio-temporal scales are
critical. However, without adequate understanding of the theoretical
underpinnings of how, when and where to sample, these
tools and methods are insufficient in our vast and harsh oceans.

The focus of this proposal is in designing, implementing and
 testing algorithms for efficient spatio-temporal sampling of the coastal oceans,
with a broader impact to commingling methods in spatial and computational statistics,
with oceanography, with novel methods in automatic control including
artificial intelligence for adaptive sampling. Deliverables
include testing of the new algorithms in field experiments in
Norwegian waters with existing robotic assets.

Maritime Autonomous Sampling and Control

Prosjektets overordnede mål var å redusere kostnader og time-to-market for plastsprøytestøping av prototyper og komponenter i små serier, ved innovativ bruk av forminnsatser som er rimelige og som kan fremstilles raskt. Slike forminnsatser kan også gi økt fleksibilitet med hensyn til senere geometriendringer eller spesialtilpasninger. Forbedrede forminnsatser og tilhørende teknologi fra dette FoU-prosjektet vil bidra til reduserte kostnader og økt verdiskapning for bedrifter som utvikler, produserer og bruker tekniske plastkomponenter.

Prosjektet fokuserte på forminnsatser lagd med additiv tilvirkning ("3D-printing") med egnede polymerbaserte materialer inklusive kompositter, og nyttiggjorde seg den internasjonale utviklingen innenfor additivteknologier og tilhørende materialer. Prosjektets hovedaktiviteter var rettet mot etterbehandling av forminnsatser før montering i stamformer, tester/analyser for å forstå og forutsi forminnsatsenes ytelse og levetid, samt nye formkonsepter.

Prosjektet har bidratt til forbedrede forminnsatser og ny kompetanse:

- Studier av forminnsatsers ytelse og levetid i sprøytestøpeprosessen, og den resulterende kvaliteten til støpte deler

- Etablering av simuleringsmodeller for additivt tilvirkede forminnsatser i sprøytestøpeprosessen

- Metoder for polering av overflater og påføring av slippbelegg

- Hybridløsninger der additivt framstilte forminnsatser kombineres med maskinerte metalldeler

- Nye forminnsatsløsninger for effektiv sprøytestøping av geometrisk komplekse deler i små serier

- Nye forminnsatskonsepter der forminnsatsen støpes i en additivt tilvirket positiv form

- Nytt stamformsystem for raske bytter av forminnsatser

- Testing og analyse av nye spesialmaterialer for additiv tilvirkning: Prosjektet har funnet materialer som via printeparametere og post-prosessering har en god kombinasjon av styrke, bruddseighet og temperaturbestandighet.

- Beregninger av CO2-avtrykket til forminnsatser framstilt med ulike materialer og metoder: Additivt tilvirkede forminnsatser i polymermaterialer har mye lavere avtrykk enn forminnsatser maskinert i aluminium eller stål.

Den overordnede idéen er å redusere kostnader og time-to-market for sprøytestøping av plastkomponenter i små serier (både prototyper og komponenter for markedet) ved innovativ bruk av forminnsatser som er rimelige og som kan fremstilles raskt. 

Forminnsatsene vil hovedsakelig lages med additiv tilvirkning ("3D-printing") i plastbaserte materialer, men deler lagd med høyhastighetsmaskinering av spesielle aluminiumslegeringer vil også inngå i noen innsatsløsninger.

Det overordnede nyhetselementet er å lage additive forminnsatser som gir støpte deler med mye bedre overflatefinish enn i dag. En av utfordringene er å kombinere dette med å ha forminnsatser med god mekanisk ytelse, da de mest aktuelle materialene med best overflatefinish rett fra additivmaskinen er ganske sprø. Forskning på poleringsmetoder vil være en del av dette. Et annet sentralt tema er å forbedre dimensjonstoleransene til støpte deler. 

Forbedrede forminnsatser fra dette FoU-prosjektet vil bidra til verdiskapning for de som utvikler, produserer og bruker plastkomponenter.

I tillegg til prosjektlederen OM BE Plast er følgende partnere med i dette prosjektet: ABB, Mascot Electronics,                                             Nilssen 3D Service, Norbit ODM, Nordic 3D, NTNU, PLM Group, Rottefella, SINTEF, Sleipner Motor, Stokke og Ulefos Esco. SINTEF er den sentrale FoU-partneren.

Teknologi for rask og rimelig sprøytestøping av små produktserier -- FoU for en ny generasjon forminnsatser

Brann fører hvert år til store skader både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Som et svar på denne utfordringen startet forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC) opp våren 2019. Hovedmålet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å kunne ta optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC skal styrke samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.  
Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Forskningssenteret har partnere fra offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, og i tillegg innen eiendomsutvikling og -forvaltning. 
Forskningsprosjektene er organisert i fire arbeidspakker. Alle publikasjoner, inkludert opptak av webinarer, er tilgjengelige på nettsiden https://fric.no/forside. 
Arbeidspakke 1: Kunnskapsbasert beslutningsunderlag. I prosjektet Læring fra branner er det utført en studie av hvem som er involvert i brannundersøkelser i Norge, og hvilke forhold som fremmer eller hemmer felles læring fra branner. En tverrfaglig studie av en brann i et kommunalt leilighetsbygg i Bergen, der det ikke var noen personskader eller omkomne, til tross for en uvanlig rask og intens brannutvikling er presentert i en rapport. 
Arbeidspakke 2: Branndynamikk og modellering. I prosjektet Modellering av turbulenskjemi-interaksjoner ved reduserte oksygenkonsentrasjoner er det publisert en artikkel om modellformuleringer for flammer med svak turbulens og sene reaksjoner, noe som er relevant  i rom med lite oksygen.  I prosjektet Ulmebrann: effekter av kjøling blir resultater fra småskala- og mellomskala-forsøk nå rapportert og klargjort for publisering. I prosjektet Pyrolyse, forgassing, dannelse og spredning av giftige gasser og røyk fra branner er det utført to forsøksserier, og utarbeidelse av artikkel for publisering blir klar innen utgangen av 2023.
Arbeidspakke 3: Bygningsteknologi og prosjektering. I prosjektet Innovative byggeprodukter er det gjennomført en rekke brannforsøk for å studere brannegenskapene til ulike typer brennbar isolasjon. Resultater fra brannforsøk på trerammer av I-bjelker isolert med brennbar isolasjon ble publisert i en vitenskapelig artikkel i 2023. Veiledningen «Brannteknisk oppgradering av verneverdige tredører» er publisert som både engelsk og norsk rapport, og også som en vitenskapelig artikkel. To brannforsøk i et stort rom med synlig krysslimte treelementer ble utført i prosjektet Trekonstruksjoner. Resultatene er publisert i to vitenskapelige artikler, og presentert på World Conference of Timber Engineering 2023. En vitenskapelig artikkel om numerisk modellering av forsøkene er innsendt for publisering. En veiledning for analytisk brannprosjektering av større trebygninger er klar for publisering. 
Arbeidspakke 4: Brannsikringstiltak og ny teknologi. Prosjektet Brannslokking inkluderer en studie av slokkeutstyr for brannvesenet effektivt, skånsom og miljøvennlig slokking av brann. En vitenskapelig artikkel der effekten av fastmonterte sprinkler- og vanntåkesystemer på fasadebrann er beskrevet er sendt til publisering. Det er nylig gjennomført forsøk med ulike slokkesystemer for batterier, og resultatene blir nå analysert og rapportert.
I prosjektet Personlig verneutstyr for slokkemannskaper er en testmetode for å dokumentere gjennomtrenging av røykpartikler i bekledningen til brannkonstabler under utvikling. Resultater fra forsøk på hvordan eksponering for varme påvirker termisk stress og arbeidsbelastning hos brannkonstabler under simulert røykdykking er presentert for flere brannvesen, og på en internasjonal konferanse.
I prosjektet Brannsikkerhetstiltak for boliger er tiltak kartlagt med tanke på mennesker som er sårbare i en brannsituasjon. Eksperimenter for å finne frem til enkle, kostnadseffektive løsninger for å forbedre brannegenskapene til stoppete møbler er utført, og en artikkel er klar til publisering. På bakgrunn av forsøk med røykdeteksjon blir det utarbeidet retningslinjer for hvordan ulike tekniske og menneskelige aspekter bør vurderes for å redusere det store antallet unødige brannalarmer i boliger. En rapport på hvordan brannvesen i Norge kommuniserer brannsikkerhet til publikum er publisert, og effekten Brannbamsen Bjørnis har på brannsikkerheten i norske hjem er under vurdering. 
I prosjektet Bygningsintegrerte energisystemer of SMART-teknologi er brannsikkerhet i forbindelse med   solcelleinstallasjoner på bygninger undersøkt gjennom eksperimenter og simuleringer. Målsettingen er å finne frem til monteringsmetoder for solcelleinstallasjoner som ikke fører til uakseptable konsekvenser ved brann i en bygning. Andre teknologier, som energilagring og -produksjon, kjøretøy-til-nett-teknologi, og smarte ventilasjonssystemer, er også vurdert mht. brannsikkerhet.

The FRIC centre vision is to contribute significantly to improved fire safety of people, reduced risks for fire and rescue services, reduced fire loss of properties and values, and reduced negative impact on the environment. The primary objective is to provide a knowledge base and transferable tools to make better evidence-based decisions to improve fire safety in a cost-efficient way. The main R&D challenges addressed include:
- Enhancing fundamental understanding of fire dynamics and validation and improvement of models.
- Improving building technology and design: Timber structures, including fire safety during construction; novel building designs, construction materials and products; new, sustainable energy solutions and smart technologies; and building information models.
- Improving fire safety measures: Extinguishing systems in buildings; extinguishing systems for external fire protection; extinguishing equipment for fire fighters; fire detection; personal protective equipment for fire fighters; and analysis of the efficiency of fire safety measures, especially for vulnerable groups.

FRIC delivers high impact findings beyond the state-of-the-art in the centre's research and innovation areas. New approaches, tools, models, data, etc. are developed that can readily be incorporated into end user partners' and others’ fire safety and fire protection related decision-making activities. FRIC achieves and maintains scientific and technical excellence, as demonstrated through publication in peer-reviewed journals and conference proceedings. Centre results and advances provide data, recommendations and guidance in support of new and better rules, regulations, test methods and standards for fire safety in society. FRIC partners and collaborators include leading research and academic institutions, and a diverse group of public and private sector organizations. 3 PhD-candidates and 20 MSc students are trained in the first 5 years of the centre.

Fire Research and Innovation Centre

0 antall prosjekter

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Mathematics, Science and Computational Thinking (MASCOT)

Tildelt: kr 12,3 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Oslo

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Maritime Autonomous Sampling and Control

Tildelt: kr 12,7 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Trøndelag - Trööndelage

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Teknologi for rask og rimelig sprøytestøping av små produktserier -- FoU for en ny generasjon forminnsatser

Tildelt: kr 7,9 mill.

Prosjektperiode: 2018-2022

Sted: Østfold

BRANNSIKKERHET-Forsknings- og innovasjonssentre for brannsikkerhet

Fire Research and Innovation Centre

Tildelt: kr 30,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage