2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Helse- og omsorgsdep

Justis- og beredskap

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Ukjent Sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Frittstående prosjekter

Danmark

Finland

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Bransjer og næringer

Responsible Research & Innovation

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Arbeid

Utdanning

FNs Bærekraftsmål

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Bioenergiens rolle i det framtidige energisystemet

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Forsker

NorENS-prosjektet analyserer hvordan den europeiske energiomleggingen frem mot 2050 vil påvirke det norske energisystemet. Prosjektet har lagt vekt på å adressere (a) usikkerhet knyttet til den fremtidige kraftmarkedsutviklingen, (b) løsninger som kan sikre energisystemfleksibilitet i fornybare energisystemer og (c) virkningene ulik energi- og klimapolitikk har som er aktuell for å nå EU?s klimamål. Under oppsummerer vi hovedkonklusjoner fra prosjektet:

1.Europa trenger enorme mengder utslippsfri kraft 
Den europeiske energiomstillingen krever rask og kraftig vekst i utslippsfri kraftproduksjon dersom de ambisiøse klimamålene skal nås. I tillegg til å erstatte dagens fossilbaserte produksjon vil behovet for fossilfri kraftproduksjon øke kraftig som følge av direkte elektrifisering av oppvarming, transport og industriprosesser, og produksjon av grønt hydrogen. Modellstudier i NorENS viser at avkarbonisering av dagens nord-europeiske varmesystem alene øker elektrisitetsbehovet med en tredjedel, og at den samlede direkte og indirekte elektrifiseringen av alle sektorer kan mangedoble kraftbehovet til 2050. Fremtidens elektrisitetsbehov til oppvarming og produksjon av grønt hydrogen er de to største usikkerhetsmomentene i langsiktige prognoser for kraftforbruk. 
 
2.Legg til rette for nok fleksibilitet 
Når regulerbar kull- og gasskraft erstattes med væravhengig fornybar kraft kreves nye typer fleksibilitet for å sikre balanse i kraftsystemet. NorENS har sammenlignet de mest aktuelle fleksibilitetsløsningene i framtidens energisystem. Det ser ut til at paradigmet i elektrisitetssystemet kan skifte fra fleksibel produksjon som møter ufleksibel etterspørsel til fleksibel etterspørsel som møter ufleksibel produksjon. Regulert vannkraft vil riktignok få enda større verdi i energisystemet ettersom vind- og solkraftandeler øker. Men i tillegg vil det være behov andre fleksibilitetsløsninger som mer kraftnett, økt bruk av fleksible varmesystemer og økt kortsiktig forbrukefleksibilitet i husholdninger.
 
3.Europeisk politikk avgjør tempo og retning på omstillingen 
Karbonprisen er en viktig og uforutsigbare kraftprisdriver framover, men karbonmarkedet vil sannsynligvis bli supplert med andre virkemidler for å framskynde energiomstillingen. Dette kan feks være utfasingsprogrammer for fossil kraft, støtteordninger for fornybar energi og insentiver for raskere elektrifisering. En kvalitativ studie av Tysklands og Storbritannias kullutfasingspolitikk viser at en rettferdig omstilling i større grad ble vektlagt i Tyskland enn i Storbritannia. Økt elektrisitetshandel mellom europeiske land er nødvendig for energiomstillingen, men det fører til økende strømpriser i eksportland. Motstand mot økte strømpriser kan utgjøre en betydelig barriere for en rask og kostnadseffektiv energiomstilling. For en fremtidig utfasing av naturgass og utviklingen av det europeiske elektrisitetsnettet vil det være viktig å finne løsninger for fordeling av fordeler og ulemper som forhindrer for stor motstand i opinionen.  
 
4.Arealbrukskonfliktene vil øke ? og vi må finne gode kompromisser 
Landbasert vind er økonomisk konkurransedyktig i Norden og lengre sør i Europa er også solkraften lønnsom uten subsidier. Med økende fornybarutbygging øker også konfliktene knyttet til disse løsningene, særlig fordi vind- og solkraft er arealkrevende. Arealbruks- og miljøkonflikter kan i økende grad utgjøre en barriere for en kostnadseffektiv og rask energiomstilling. Havvindkraft og kjernekraft er trolig de mest sannsynlige alternativene for å redusere arealbruken. Å velge havvind og kjernekraft framfor landbasert vind og solkraft vil innebærer imidlertid svært høye ekstrakostnader per spart areal, og det øker betydelig usikkerheten for å nå klimamålene i tide. 
 
5.Regulerbar produksjon og vinterproduksjon vil lønne seg
Med et velfungerende kraftmarked, regulerbar vannkraft, gode vindenergiressurser og store arealer har den norske fornybarsektoren store muligheter for å lønnsomme bidrag til den europeiske energiomstillingen. NorENS har utført i alt tre langsiktige markedsanalyser hvor vi eksplisitt tar hensyn til usikkerhet i framtidige markedsdrivere. Den ene studien indikerer at relativt små mengder norsk havvindkraft vil være lønnsomt uten subsidier. En radiell tilknytning til Norge gir relativt lave markedsverdier for havvind, mens hybridforbindelser gir høyest. De to andre studiene fokuserer på de nordiske kraftprisene og markedsverdier for fornybarteknologier i 2040. I den ene studien har vi brukt forutsetninger for markedsdrivere fra tidligere langsiktige markedsanalyser som modellinput, mens den andre baserer modellforutsetningene på en spørreundersøkelse blant norske markedsaktører. Begge disse bekrefter den høye og økende verdien av regulerbar vannkraft i det framtidige kraftmarkedet. Norsk solkraft, og annen produksjon med høy andel av produksjonen om sommeren, må derimot forvente relativt lave priser i det framtidige kraftmarkedet.

The European energy transition, which is largely driven by national energy policies, causes more intermittent power supply and hence increased need for energy system flexibility. Norway has large amounts of flexible hydro power and unexploited wind resources and are increasingly affected by this transition through increased market integration. The Norwegian renewable energy sector may thus to a larger degree both benefit from, and contribute to, the European energy transition. At the same time, Norwegian energy regulators and system operators need to account for challenges posed by the future intermittent supply in their energy planning. 
There are large uncertainties related to the technological and regulatory development of the European energy system, which in turn affect markets and the economy of renewable energy. The NORENS project will assist Norwegian stakeholders in making robust strategies and investments to achieve potential benefits and avoid negative impacts of future developments of the North European (N-E) electricity markets and energy policies by:
1)Explore technological and market driving forces and associated uncertainties in the N-E energy system 
2)Identify likely national energy policy developments in N-E
3)Asses the economic and regulatory implications of the European energy transition to the Norwegian energy system
NORENS develops and applies a multidisciplinary research strategy that combines technical analysis and analysis of market and policy frameworks with energy system modelling that quantifies impacts. NORENS will develop novel energy sector modelling techniques that couple the power, heat, gas and transportation sectors and are designed to assess the economic, political and technological uncertainty in the development of future energy systems. NORENS consist of leading researchers in energy economics and policy at NMBU and CICERO, supported by three international researchers and strong analytical competence among the user partners.

Utvikling av det norske energisystmet i den europeiske energiomleggingen

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Barnevernet har som mål å sikre gode oppvekst- og utviklingsvilkår for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. I Norge er barnevernets virkemidler først og fremst forskjellige typer hjelp i familien og plasseringer utenfor familien. 	 
	Prosjektet bygger på nasjonale registerdata med informasjon om en lang rekke sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, inntekt, arbeidsmarkedserfaring, familie og helse, og hvordan dette henger sammen med kontakt med barnevernet. Prosjektet er kvantitativt og benytter moderne kvantitative metoder for å estimere troverdige årsakssammenhenger. 
	Mottakere og ikke-mottakere av barneverntjenester er forskjellige både når det gjelder individuelle ressurser og historie og når det gjelder muligheter videre. Denne forskjellen gjør at vi ikke kan sammenlikne mottakere og ikke-mottakere direkte og er grunnen til at vi er nødt til å benytte økonometriske metoder. 
	For å sikre god faglig forankring i prosjektet kombinerer vi kompetanse fra Frischsenteret, internasjonalt samarbeid og en bredt sammensatt rådgivergruppe bestående av personer med personlig erfaring fra barnevernet.
	Prosjektet besto i oppstarten mest av et svært omfattende grunnleggende dataarbeid. Prosjektet undersøker variasjon i praksis i den norske barnevernstjeneste på lokalt og regionalt nivå, og prøver å finne virkninger av barnevernets intervensjoner på barn og unges skole-, helse-, kriminalitet- og arbeidsmarkedsutfall. Prosjektet foretar også detaljerte sammenlikninger mellom barn med ulike typer barnevernstiltak og analyserer deres utvikling på kort, middels og lang sikt. I tillegg jobbes det i prosjektet med et prosjekt om hvordan ungdommer på barnevernsinstitusjon påvirker hverandre, betydningen av ledere av barnevernskontorer og seleksjon av ungdommer inn i offentlige vs. private institusjoner.

Welfare state policies include Child Welfare Services (CWS) to improve living conditions and long run prospects of children and adolescents at risk. In Norway, the prime instruments are various types of assistance within the family and placements outside the family. Our project will 

(i) investigate variation in practices of the Norwegian Child Welfare Services (CWS) at the local and regional level  

(ii) estimate causal effects of various CWS interventions for children involved on a wide spectre of individual outcomes in the short- and long run. Outcomes include academic performance, educational attainment, health, crime, labor market outcomes and welfare program participation.  

The project builds on national administrative data based on personal identifiers that enable us to construct longitudinal data of individuals of up to 30 years, containing a wide range of socioeconomic characteristics  of  social background, including income, wealth, family and health, and how it relates to CWS status. Detailed information of children´s parent and living conditions are included as well. The project is quantitative and will combine data from a number of administrative registries and employ modern quantitative methods for credible effect evaluation with observational data not previously used in the CWS field in Norway.

The effects of CWS will be identified within a treatment effect framework of counterfactual outcomes. Receivers and non-receivers of CWS are different in terms of individual resources and potential outcomes. We aim at identifying causal effects of policy alternatives using state of the art techniques for large data sets. 

To provide reliable evidence of alternative policies, we combine complementary competencies from Frisch Centre of Economic Research, NOVA, international cooperation, as well as an advisory group consisting of individuals with personal experience from the CWS.

Effects of Child Welfare Services

EUI - Modeling interacting agents - 
4. år - tilleggsstipend

EUI - Modeling interacting agents

0 antall prosjekter

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2024-2029

Sted: Oslo

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Effects of Child Welfare Services

Tildelt: kr 15,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2024

Sted: Oslo

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI - Modeling interacting agents - 4. år - tilleggsstipend

Tildelt: kr 0,17 mill.

Prosjektperiode: 2013-2014

Sted: Ukjent Fylke

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI - Modeling interacting agents

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2010-2014

Sted: Ukjent Fylke