2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2025

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Frittstående prosjekter

Tilskudd

Italia

Nederland

Sør-Afrika

Forskerprosjekt

FNs Bærekraftsmål

Global helse

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Utenriks og internasjonale relasjoner

Utviklingsforskning

Anvendt forskning

Demokrati, makt og styring

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

Samiske vokaltradisjoner, blant de eldste i Europa, har møtt utfordringer på grunn av historisk undertrykkelse og marginalisering fra majoritetskulturene i Norden. Til tross for en oppblomstring av samisk kommersiell musikk, har tradisjonelle praksiser blitt truet, og er nesten helt fraværende i formelle utdanningsmiljøer. Prosjektet "Singing Maps" har som mål å bevare og fremme den tradisjonelle musikalske arven til det samiske folk, med fokus på samisk sang og joik. Det søker å engasjere samiske ungdommer i deres kulturelle røtter ved å bygge kunnskap om tradisjonelle læringspraksiser og sikre deres tilstedeværelse i nordisk musikkutdanning. Ved å undersøke spørsmål som kulturell bærekraft, urfolkets motstandsdyktighet, eierskap til arv og musikalsk identitet, utforsker "Singing Maps" hvordan samisk musikk kan deles og videreføres gjennom moderne utdanningsplattformer og nettbaserte læringssamfunn.
 
"Singing Maps"-prosjektet samler samiske kulturformidlere, pedagoger og forskere fra hele Norden for å skape en unik nettplattform som vil fungere som et levende arkiv og læringsknutepunkt for samiske musikalske tradisjoner. Nettplattformen, designet i samarbeid med samiske medforskere, vil tilby videotutorials, forestillinger og profiler av kulturformidlere, som lar brukerne interagere med innholdet og med hverandre. Plattformen vil fungere som et digitalt fellesskap hvor lærende kan skape innhold, knytte forbindelser med andre, og få tilgang til samisk musikk fra ulike regioner.
 
Dette prosjektet har ikke bare som mål å bevare truet samisk musikk, men også å skape etiske rammeverk for å dele denne arven. Ved å undersøke tradisjonelle samiske læringspraksiser søker prosjektet å forstå hvordan musikk har blitt undervist gjennom generasjoner og hvordan den ansvarlig kan deles med den yngre generasjonen. I tillegg legger prosjektet vekt på å dekolonisere musikkutdanningen ved å sikre at samiske stemmer er representert i globale diskusjoner om urfolks musikkutdanning.

There is an increasing awareness in the Nordic countries and worldwide of an urgent need to bring Indigenous musics into classrooms to sustain ancient cultural practices in danger of extinction, redress historical injustices, fulfill national curricular goals, and foster cultural resilience. This proposal aims to build knowledge of traditional learning practices to support broader participation of Sámi adolescents in musical heritage. It will do this by investigating key issues surrounding cultural sustainability and Indigenous resilience such as tradition and renewal, heritage ownership, rites of passage, and cultural identity in the Sámi context. In collaboration with culture bearers from across the Nordic region and a wide international network of Higher Learning institutions, this study will provide an empirical basis to better understand the ways in which Indigenous music has been and may be effectively shared with young people. These perspectives will form the basis for the development and implementation of a first-of-its-kind online music learning community for use in secondary education in Norway, Finland, and Sweden. As such, this project will engage Sámi adolescents in living musical communities, strengthen cultural resilience, and secure a sustainable Sámi voice in Nordic music education. 

The project has four specific objectives:

1)	Build knowledge of traditional learning practices and perspectives on sharing of cultural heritage among of Sámi culture bearers in Norway, Sweden, and Finland
2)	Establish ethical standards and frameworks for responsible sharing of traditional music that positions the Sámi context in an international Indigenous comparative perspective 
3)	Develop online music learning resources and practices collaboratively with culture bearers and their communities, and 
4)	Evaluate the effectiveness of the dedicated online learning community platform to support Sami adolescents’ cultural resilience through school music education

Singing Maps: developing online music communities to support Sámi adolescent cultural resilience.

EU Decarbonisation in Times of Crises: Exploring Social Innovations and Enhancing an Equitable Twin Transition

DeCrises addresses the complex challenges of the European Union (EU)'s twin transition that is reshaping society, the economy, and infrastructure at every level of governance. Through four case studies from the EU and European Economic Area, our primary goal is to pinpoint the gaps in the existing Multilevel Governance (MLG) framework guiding the twin transition and propose solutions that pave the way for an equitable transition.  While the EU committed to achieving carbon neutrality by 2050, recent global crises, such as the COVID-19 pandemic and geopolitical tensions, have added complexity to the twin transition. This underscores the importance of cross-border collaboration and coordinated strategies at various levels of governance. DeCrises focuses on five objectives: To conceptualise a bottom-up MLG framework to foster citizen participation and stimulate social innovation and collaboration for an inclusive twin transition; To develop a robust MLG implementation strategy to translate the vision of a just twin transition across all levels of governance within the EU; To develop an understanding of community-led social innovations as drivers of twin transition and their role in MLG processes; To identify strategies to enhance regional and intra-regional collaboration and resilience; To facilitate and establish channels of collaboration and knowledge exchange between a diverse set of actors and explore ways to enhance policy instruments at various levels of governance. Transitioning to a green future requires significant changes to institutions historically tied to fossil fuels and limited levels of digitalisation. We focus on a shift from top-down decision-making to a more inclusive, democratic approach involving various levels of governance, including governments, businesses, and civil society. Our project provides comprehensive policy recommendations for improvement of MLG to strengthen democratic governance in the EU and ensure a just twin transition.

Reduksjon av klimagassutslipp fra matindustri i et norsk perspektiv

Midlene fra FORSTERK-Forsterkningsmidler fordelt på år

Midlene fra FORSTERK-Forsterkningsmidler fordelt på fylker

Midlene fra FORSTERK-Forsterkningsmidler fordelt på fagområde

Master of Science

The food industry is a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. To solve this urgent problem, we have to develop and implement new solutions and technology and ensure a more sustainable food production. The CONNECT project worked to make the H2020 project ENOUGH more visible and relevant to the Norwegian food industry. This was done through communication with the industry to map their needs, share results from the main project and working with how the results can be implemented in Norway.

The main project ENOUGH is developing new technology and methods for the European food chain to ensure reduction in GHG emissions. CONNECT aimed to tailor these solutions to the Norwegian industry by connecting with two of the largest food sectors in the country, namely the seafood and meat sector. Workshops were arranged to build a strong network with a common understanding and motivation towards a sustainable food production, and also to map the needs of the current production practice. Later workshops focused on solutions - how can promising technology be implemented in the given sector to obtain emission reduction, and where is the need for more research?

During the project lifetime, there was a focus on communication to different target groups. To ensure a true change, results from research are not enough - they need to be implemented by the industry, and the consumers must take active choices to support them. Relevant and transferable results from both projects were therefore actively shared to demonstrate promising solutions for emission reduction to the industry. This was done through written information material and participation in relevant conferences and events. To create awareness about sustainable food production and the importance of consumer choices, information was shared through blogs, news articles and other media.

CONNECT will investigate the challenges and potential in reduction of GHG emissions from the Norwegian food chain as a part of strengthening the Norwegian participation and boosting impact in the H2020 project ENOUGH. During a period of 2 years, stakeholders in the meat and seafood sector will be targeted through 4 workshops (2 per sector) and produced information material. The first workshops will focus on building network in the Norwegian food industry in addition to mapping the needs and challenges in the specific sector. The last workshops will assess potential solutions to reduce GHG emissions. The information material will disseminate results from CONNECT as well as relevant emerging results from ENOUGH. Communication will also happen through participation in relevant trade conferences/meetings. To communicate the importance of the project and increase awareness among the public, consumers will be targeted through blogs, popular science papers, trade journals and other media. Through these activities, impact will be boosted by making the results more applicable in addition to increasing the interest and awareness within the industry.

Reducing food chain GHG emissions through a Norwegian industry perspective

Internasjonale organisasjoner blir skapt under kriser for å løse felles globale problemer. Likevel etablerer stater stadig nye ad hoc kriseløsninger for å løse kriser hvor man ville forventet at etablerte internasjonale organisasjoner skulle spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner. På denne måten vil ADHOCISM bidra til å fylle et kunnskapsbehov gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseløsninger innenfor to domener: sikkerhet og helse. Gjennom en slik sammenligning vil ADHOCISM skape innsikt i et videre empirisk fenomen i globalt styresett. Ad hoc kriseløsninger er her definert som løse grupper av aktører som blir enige om å løse en krise til gitt tid og sted istedenfor eller i tillegg til en eksisterende internasjonal organisasjon innenfor samme policy-domene. Ad hoc kriseløsninger kan på kort sikt lede til raskere og mer effektive kriseløsninger, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger blir sett som de viktigste instrumentene til å løse globale utfordringer, så er risikoen også at relevansen til disse internasjonale organisasjonene vil minske, og lignende trender kan utvikle seg innenfor andre domener. 

For å utvikle mer kunnskap om ad hoc kriseløsninger vil ADHOCISM etablere et datasett på ad hoc kriseløsninger innenfor sikkerhet. Innenfor sikkerhet vil vi studere Afrikanske Unions African Standby Force (ASF) og EUs Battlegroups (internasjonale organisasjoner) og ad hoc koalisjonene Multinational Joint Task Force (MNJTF), Joint Force of the Group of Five Sahel (JF-G5S), Task Force Takuba, så vel som European Maritime Awareness i Hormuz-stredet og Maritime Capability Coalition i Svartehavet. ADHOCISM vil også gjøre arkivstudier i arkivene til Folkeforbundet, FN og EU og se på hvordan koalisjoner historisk har utviklet seg innenfor sikkerhet og helse.

Most international organisations (IOs) are created with the aim of solving collective action problems when a crisis arises. Yet, member states have repeatedly established ad hoc crisis responses (AHCRs) in situations where IOs might be expected to play a central role. AHCRs are here understood as loose groups of actors that agree to solve a particular crisis at a given time and location outside of an existing IO in the same policy domain. Surprisingly, this key characteristic of current-day global governance has so far attracted little scholarly attention.

ADHOCISM asks what is the impact of ad hoc crisis responses on international organisations and on international crisis response mechanisms in particular? ADHOCISM wants to contribute to filling this gap through a systematic study of ad hoc crisis responses in areas such as security and health. Across domains, crises occur which often require immediate and coordinated responses. Security is characterized by a high politics logic – where states are prone to guard their portfolios and hesitant to share sensitive information, for example. Other domains, such as health, are often considered low politics where state and non-state actors have established formal arrangements for cooperation. By looking beyond a single policy domain and across time, ADHOCISM wants to tap into a broader empirical governance phenomenon. If IOs are no longer seen as the principal instruments to confront global challenges, the risk is also that the relevance of these IOs will diminish, and similar trends may unfold in other domains.

Bringing a gender-balanced team with a proven academic track record on IOs and inter-organisational relations, ADHOCISM examines a diverse and robust set of cases to offer possible explanations for this puzzle, drawing from three distinct theoretical International Relations (IR) schools – rational institutionalism, sociological institutionalism and power-based explanations.

0 antall prosjekter

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Ad hoc crisis response and international organisations

Tildelt: kr 12,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Oslo