2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2023

2024

2025

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Miljøvennlig energi

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Alternative protein kan erstatte kjøt. Gitt at kjøttintensive dietar har betydelege helsemessige, miljømessige, klimatiske og dyrevelferdsmessige konsekvensar, skaper denne tanken mykje optimisme og betydelege investeringar. Enten det handlar om insekt, plantar, labframstilt kjøt eller andre ingrediensar, kjem alternative protein med høge forventningar. Men mykje har vorte teke for gitt innan dette feltet: berre fordi noko kan etast, betyr ikkje at det blir godteke som ønskjeleg og kulturelt passande mat. Så sjølv om alternative protein kan erstatte kjøt, er det framleis uklart korleis og i kva grad denne erstatninga faktisk vil finne stad. Forståinga av korleis denne prosessen skjer (eller ikkje skjer) er av avgjerande betyding for å oppnå dei kosthaldsmessige endringane som er naudsynte for global matvaresystemkraft.

Tidlegare forsking på alternative protein viser at det for mange kan vere utfordrande å erstatte kjøt i kosthaldet, og at det finst betydeleg skepsis blant forbrukarane mot erstatningsprodukt. Vi veit at denne skepsisen er forma av fleire faktorar, som smak og helseomsyn, faste matvanar og generell frykt for nye mattypar. Men vi veit ikkje heilt korleis og kvifor ting vert akseptert som etande, ønskjeleg mat eller ikkje. Vi veit heller ikkje heilt korleis vi skal studere dette. For å fylle dette viktige kunnskapsgapet, set prosjektet REPLACE seg føre å svare på eit tilsynelatande enkelt spørsmål: korleis vert mat til mat? For å gjere dette, utviklar prosjektet ein ny teoretisk og metodologisk tilnærming og utforskar kjøtt-erstatning i Aust-Asia, ein lite studert nøkkelregion i forsking på alternative protein. Ved å fokusere på eit utval av kjøtt-erstattarar som plantebaserte kjøtetterlikningar, insekt og laboratorieframstilt kjøt, zoomer prosjektet inn på to sentrale, men svært ulike land i Søraust-Asia, som representerer eit hovudinnovasjonssenter og viktig marknad (Singapore) og ein nykommar i industrien og framveksande marknad (Vietnam).

Alternative proteins can replace meat. Given that meat-intensive diets have significant health, environmental, climate and animal welfare impacts, this idea is generating hype, optimism and substantial investment. Whether involving insects, plants, lab-grown meat or other ingredients, alternative proteins come with high expectations. However, it has become increasingly evident that much has been taken for granted in this field: just because something can be eaten, this does not mean that it will qualify as desirable and culturally appropriate food. Hence, while alternative proteins can replace meat, it is still unclear how and to what extent this replacement will in fact take place. Understanding how this does (not) happen is of crucial importance to achieving the dietary changes required for global food system sustainability.

Extensive research on alternative protein consumption shows that replacing meat is challenging and that there is considerable scepticism among consumers towards replacement products. We know this scepticism is shaped by a range of factors, such as taste and health concerns, the habitual nature of food practices, and a general fear of new food types. But we do not know how and why things become accepted as edible, desirable food or not. We do not even know quite how to study this. Such knowledge is necessary and urgent. To address this knowledge gap, REPLACE sets out to answer a deceptively simple question: how does food become food? To do so, it develops a new theoretical and methodological approach and empirically explores meat replacement in Eastern Asia, a key but understudied region in the ‘protein transition’. Focusing on a range of meat replacers, such as plant-based meat analogues, insects and lab-grown meat, the project zooms in on two key but highly different case countries in Southeast Asia representing a main innovation hub and important market (Singapore) and a late industry entry and emerging market (Vietnam).

Meat replacement and systems of edibility in Asia and beyond

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Antimikrobiell resistens (AMR) er en alvorlig trussel mot folkehelsa som er spådd å bli verre i fremtiden. En av de vanligste metodene som bakterier bruker for å kunne stå imot antibiotika, er å skaffe resistensgener. Disse sitter ofte på noen DNA-deler som heter plasmider. Plasmider som bærer resistensgener er vanligere i kliniske miljøer enn samfunnet ellers, og det å forstå hvorfor vi har denne forskjellen er svært viktig for å forstå hvordan resistente bakterier sprer seg. Men plasmider utvikler seg raskt, og kan spre seg mellom forskjellige bakteriestammer. Derfor er det vanskelig for oss å klassifisere og overvåke dem. I PEAK skal vi benytte oss av nye sekvenseringsteknologier og utvikle nye metoder for å forske på hvordan plasmider utvikler seg og sprer seg, med fokus på den viktige sykdomsfremkallende bakterien Klebsiella pneumoniae. Vi skal utvikle nye metoder for å klassifisere plasmider og analysere de genetiske forskjellene mellom plasmidgrupper. Deretter skal vi bruke disse plasmidgruppene til å forske på hvordan plasmider sprer seg mellom forskjellige miljøer og typer Klebsiella. Så skal vi utføre detaljerte analyser av de genetiske endringene som driver utviklingen av plasmider. Målet er å bruke de nye metodene og kunnskapen til å forbedre overvåkning, både av AMR Klebsiella pneumoniae og andre bakteriestammer.

Antimicrobial resistance (AMR) is a global threat to human health which is predicted to increase in the future. One of the most common ways that bacteria evolve resistance to antibiotics is by acquiring AMR genes; these are often carried on small pieces of DNA called plasmids. Understanding the mechanisms and conditions that promote AMR dissemination via plasmids is critical, but several knowledge gaps remain. AMR is unevenly distributed among environments, whilst the highest levels of AMR are typically found in clinical environments, the risk of AMR acquisition from environmental and animal settings remains less clear. Plasmids are important vectors for the transmission of AMR between environments, but plasmid evolution is complex, and lack of appropriate data and methods has to date largely precluded high-resolution study and surveillance of plasmids in most major pathogens.

In PEAK, we will use two newly generated long-read sequencing datasets to study the evolution and transmission of plasmids and AMR genes in Klebsiella. By combining the datasets, consisting of 1594 isolates from diverse one-health sources, we will establish a unique collection of hybrid assemblies, including thousands of complete plasmids. Next, we will develop novel methods to quantify the genetic structure and diversity of plasmids. By combining this information with genetic variation in the isolate chromosomes and metadata, we will then perform phylogenetic and association analyses to disentangle AMR distributions among environments. This will enable us to identify high-risk environments for AMR transmission, followed by detailed evolutionary analyses to gain insight into the tempo and mode of plasmid evolution, and how chromosomes coevolve with plasmids.

The overarching aims of PEAK are to uncover the drivers and mechanisms of the acquisition and maintenance of AMR, with the ultimate goal of enabling use of this knowledge to design interventions to combat the spread of AMR in the future.

PEAK: Plasmid Evolution and Antimicrobial resistance in Klebsiella pneumoniae

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

I europeisk jordbruk er ugrasbekjempelse hovedsakelig basert på kjemiske ugrasmidler og/eller intensiv jordarbeiding. Disse bekjempingsmetodene har imidlertid betydelige miljøpåvirkninger og kan ha negative effekter både på jordkvalitet og jordliv. I AGROSOIL-prosjektet skal ulike aktører samarbeide om å utarbeide og gjennomføre agroøkologiske strategier for ugrashåndtering i en «Living Lab»-tilnærming, der ugras bekjempes ved å utnytte og støtte jordlivet. En «Living Lab»-tilnærming kombinerer forskning og praktisk utprøving under virkelige feltforhold, hvor dyrkere, forskere og rådgivere samarbeider om å utvikle, teste og forbedre bærekraftige metoder for jord- og ugrashåndtering. Målet er å fremme overgang til et mer bærekraftig jordbruk med redusert avhengighet av kjemiske ugrasmidler og intensiv jordarbeiding.
AGROSOIL er et treårig EU-prosjekt som koordineres av Julius Kühn Institute (Tyskland) med åtte samarbeidspartnere fra Norge (Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)), Spania (University of Lleida og National Institute for Agricultural and Food Research and Technology), Sverige (Research Institutes of Sweden), Nederland (Wageningen University and Research og Wageningen Research), samt Tyskland (Julius Kühn Institute- Institute for Plant Protection in Field Crops and Grassland og Institute for Epidemiology and Pathogen Diagnostics).

In European cropping systems, most weed management practices rely on herbicides and/or intensive tillage. However, these practices have great environmental impacts and may negatively affect soil quality and the soil microbiome (SM). Reducing the reliance on these practices is one of the key ways to make crop production more environmentally and socioeconomically sustainable. So far, transitioning to agroecological weed management (AEWM) at the farm level is hampered by knowledge gaps and insufficient practical evidence. AGROSOIL will use a living lab (LL) approach to co-create and co-implement AEWM strategies that manage weeds by utilising and supporting the SM. This will support the transition to more ecologically-based crop production with less reliance on chemical inputs and intensive tillage.
This project will explore the beneficial potential of soil and plant microbiomes, integrating functional and ecological principles into practical AEWM strategies. The objective is to foster a significant shift towards agroecology across Europe by 1) optimising the diversity and functionality of the SM through AEWM, 2) identifying soil-microbial communities and pathways that support AEWM and 3) developing holistic AEWM systems that significantly reduce chemical inputs and tillage-intensity and support ecosystem services and beneficial biological interactions within agro-ecological cropping systems.
The project intends to build and strengthen regional networks of stakeholders in a LL setting to promote the adoption of AEWM. In the LLs, agro-ecological research is combined with real-world experimental settings where farmers, researchers, and other stakeholders collaboratively create, implement, evaluate and refine sustainable soil and weed management practices. This participatory methodology ensures that innovations are not only scientifically sound but also practically viable and tailored to the diverse needs of European crop production systems.

AGROECOL 1 AGROSOIL Agro-Ecological Soil Optimization for Integrated Weed Management

De første ukene i en fiskelarves liv setter premissene for videre vekst og utvikling. Yngelproduksjon er den største flaskehalsen i oppdrett av marin fisk, og oppdrettere mangler verktøy for å kontrollere denne sårbare fasen av verdikjeden. Dette skal vi løse dette med vårt innovative verktøy for landbaserte oppdrettsmiljø kalt "Smart Yngelovervåking (SLRS)". 

Akvakultur er den raskest voksende sektoren for matproduksjon, og FN anslår at to tredjedeler av all sjømat vil komme fra oppdrett i 2030. For de fleste marine fiskearter er yngelproduksjonen preget av høy og uforutsigbar dødelighet. Fordi fisken er så liten, og det samtidig kan være millioner i ett eneste kar, er det veldig tidkrevende å følge opp for eksempel hvor mye fisken vokser eller hvor mange fisk man har i karet. Her mangler det gode verktøy, og det er bakgrunnen for dette prosjektet. SINTEF Ocean har utviklet patentert teknologi som automatisk logger og analyserer utviklingen hos fiskelarver, kalt Smart Yngelovervåking. Teknologien har som mål å gi oppdrettere informasjon om fiskelarvenes vekst og utvikling uten at det er behov for manuelle operasjoner og målinger. Kombinert med registrering av andre miljøforhold skal teknologien gi oppdretterne et beslutningsstøtteverktøy som gir økt kontroll, forutsigbarhet og lønnsomhet i produksjonen.

I dette verifiseringsprosjektet skal vi verifisere funksjonaliteten av hardware- og softwareløsninger for den patenterte prototypen ved å gjennomføre tester ute i industrien hos utvalgte pilotkunder. Disse testene vil danne grunnlaget for den nødvendige markedsinnsikten som trengs for å etablere en tilpasset forretnings- og kommersialiseringsplan.

Smart Larval Rearing System (SLRS) for healthy marine aquaculture production

Hovedmålet i AllEcoSys er å skape bærekraftige og robuste landbrukssystemer ved å implementere et nettverk av ’living labs’ i Europa, noe som vil lette etablering av agroøkologiske tiltak med tanke på forbedret jordhelse, øket biologisk mangfold og fremme av naturlig skadedyrs- og sykdoms-kontroll. Herved søker AllEcoSys å skape fremgangsrike jordbruksbedrifter som bidrar til en bærekraftig matproduksjon og ivaretar miljøet. Prosjektet koordineres av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Konsortiet består av universiteter, forskningsinstitutter og produsenter i Norge, Danmark, Irland, Tyskland, Frankrike og Romania.

Living Labs vil bli etablert i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike og Romania og prosjektet vil være dedikert til samskaping og interessent engasjement med felles forsøk og eksperimenter for å teste og forbedre agroøkologiske metoder.

AllEcoSys vil vise hvordan ulike jordbruksmetoder påvirker jordkvalitet og mikroorganismer  i jorden,  og karbonlagring i jord, viktig med tanke på å redusere klimaendringer. Vi vil utforske hvordan diversifisering i dyrking og biologisk kontroll kan brukes til å øke plantenes robusthet, understøtte naturlige fiender av skadedyr, øke funksjonelt biologisk mangfold i dyrkingen og minke bruk av pesticider.  Effekten av agroøkologiske jordbruksmetoder på sosiale og økonomiske faktorer vil bli analysert. Resultater fra prosjektet vil bli formidlet nasjonalt og internasjonalt i form av artikler, nyhetsbrev, gårdsbesøk, workshops med mer.

Forventede resultatene av AllEcoSys er agroøkologiske innovasjoner basert på samskaping, økt kunnskap og kapasitet blant bønder, forbedret sosioøkonomisk og miljømessig potensial for agroøkologisk praksis. AllEcoSys vil bidra til å skape et mer bærekraftig jordbruk, sikre matsikkerhet samtidig som miljø- og samfunnsutfordringer tas opp. I tillegg bidrar prosjektet til mer overordnede mål, om klimaendringer, biologisk mangfold og målene til det europeiske grønne skiftet.

AllEcoSys aims to promote sustainable and resilient agricultural systems by implementing a network of living labs across Europe, one in Norway, facilitating adoption of agroecological practices that enhance soil health, increase biodiversity, and natural pest control. Through these practices, AllEcoSys seeks to create prosperous agro-businesses contributing to sustainable food production and environmental conservation. The co-creation process, combining traditional and indigenous knowledge with scientific insights, highlighting the role of producers' expertise and their close collaboration with the research infrastructure is at the core of AllEcoSys project.

The project's specific objectives are to increase soil health and carbon storage, promote crop diversification for resilience against environmental stresses, enhance functional biodiversity for natural regulation, reduce energy, water, and nutrient losses, and strengthen key ecological processes through biological interactions. Additionally, AllEcoSys will assess the socioeconomic impact of agroecology-led farming methods, focusing on drivers, trade-offs, and barriers to implementing new practices.

The expected outcomes of AllEcoSys include agroecological innovations based on co-creation, increased knowledge and capacity among farmers, improved socio-economic and environmental potential of agroecological practices, and methods to implement a co-creation process in a living lab approach. Additionally, the project aims to contribute to broader goals, such as addressing climate change, preserving biodiversity, and supporting the European Green Deal's targets.

By promoting agroecological practices, AllEcoSys aims to create a more sustainable agricultural landscape, ensuring food security while addressing environmental and societal challenges. The project will bring together a diverse consortium of stakeholders, researchers, and farmers to drive the transition towards a more sustainable future for agriculture.

AGROECOL 1 AllEcoSys Agroecology living labs fostering prosperous and sustainable agri-food systems

Dette prosjektet har som mål å optimalisere spektralkvaliteten på lys for å øke energieffektiviteten og forbedre avlingskvaliteten innen landbruk i kontrollerte miljøer (CEA), og adresserer globale utfordringer som f. eks. sårbarhet i forsyningskjeden og klimaendringer. I innendørs landbruk, spesielt vertikalt landbruk, er kunstig belysning en kritisk faktor som i stor grad påvirker driftskostnader. Ved å forbedre elektrisk bruksutnyttelse (EUE, g. KWh-1), definert som forholdet mellom tørrstoffproduksjon (g) og elektrisk energiforbruk (EEC, KWh-1), vil dette prosjektet bidra til å redusere energiforbruket uten å gå på bekostning av avlingsutbyttet.

Forskningen fokuserer på å studere hvordan ulike arter og sorter, spesielt bladgrønnsaker som salat (grønn og rød), reagerer på forskjellige lysspektre. Salat er ideell som modellart på grunn av sin følsomhet for lyskvalitet samt relativt korte vekstsyklus, og fordi den er vanlig å produsere i hydroponiske systemer. Ved hjelp av en spesialbygget "hydroponisk FoU-lab enhet" vil prosjektet utforske hvordan man kan optimalisere spektralkvaliteten, samt hvordan gjøre romlig og tidsmessig lysfordeling for å bedre energieffektivitet.

De primære målene inkluderer:
1. Optimalisere lysspektralkvaliteten for å finne de mest effektive bølgelengdene for plantevekst.
2. Evaluere romlige og tidsmessige lysmønstre, og undersøke hvordan lysfordeling og tidsbruk påvirker energiforbruket.
3. Utvikle en integrert belysningsstrategi som kombinerer spektralkvalitet med optimale romlige og tidsmessige belysningsmønstre for å maksimere planteveksten samtidig som energiforbruket minimeres.

Denne forskningen er et samarbeid mellom Rift Labs og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som vil gi verdifull innsikt i bærekraftige metoder for innendørs landbruk. Ved å finjustere lysmiljøet kan vi redusere energiforbruket og bidra til å gjøre lokal matproduksjon mer bærekraftig og motstandsdyktig.

The project aims to optimize spectral light quality for enhanced energy use efficiency and improved crop quality in Controlled Environment Agriculture (CEA). It addresses global challenges like supply chain vulnerabilities and climate change, focusing on indoor farming technologies. Light, being a critical factor in vertical farming, significantly impacts operating costs. The project will investigate species and cultivar-specific responses to different light spectra to improve electrical use efficiency (EUE). The research will use leafy vegetables such as lettuce (green and red) as a model cultivar because it is a common crop in hydroponic, sensitive to light quality, model species for leaf responses, day-neutral and relatively short growth cycle. Using a custom-built "Photosynthetic R&D lab-pod," the project will explore optimal spectral, spatial, and temporal lighting patterns. The primary objectives include optimizing light spectral quality, evaluating spatial and temporal light distributions, and developing an integrated lighting strategy. Secondary objectives involve demonstrating cost savings and validating the features of 'Photosynthetic R&D lab pods'.

Optimization of Spectral Light Quality for Increased Energy Use Efficiency and Quality of the Produced in Controlled Environment Agriculture

Midlene fra PESORDNING-PESORDNING fordelt på år

Midlene fra PESORDNING-PESORDNING fordelt på fylker

Midlene fra PESORDNING-PESORDNING fordelt på fagområde

CX Manager

Gjelder etablering av en søknad rettet mot en utlysning fra EDF-programmet.

AURIGA

Autostack-prosjektet har som formål å redusere kostnadene for grønn hydrogen gjennom masseproduksjon av PEM-elektrolyse stacker. De nåværende produksjonsmetodene er designet for lavt volum og basert manuelle prosesser, og en implementasjon av masseproduksjonsprinsipper har betydelig besparingspotensiale.
________________________________________________________________________________
Dette prosjektet har som formål å redusere CAPEX for PEM-elektrolysører for produksjon av grønt hydrogen, ved å muliggjøre stordriftsfordeler gjennom automatisert produksjon av elektrolysører i stort volum. Masseproduksjon er nødvendig, ikke bare for å gjøre utslippsfritt grønt hydrogen konkurransedyktig med CO2 intensivt grått hydrogen, men også for å møte den forventede økningen i forespørsel av grønt hydrogen.
Den største forskningsutfordringen som dette prosjektet vil løse, er hvordan masseproduksjon av PEM-elektrolyse stacker kan iverksettes som en kosteffektiv prosess som samtidig gir høy kvalitet. Den automatiserte montasjeprosessen er kompleks med flere individuelle steg per celle. Hver celle består av ultratynne komponenter som skal sammenstilles med meget høye krav til posisjonering og innretting. 
Videre er hver enkelt celle-komponent laget av materialer som gir ytterligere utfordringer i montasjeprosessen.
Forsknings- og utviklings utfordringen består også i å designe en optimal smart og lean supply chain som holder bundet kapital på et minimum og iverksetter sirkulærøkonomi-modeller i stack-produksjon for gjenbruk av material.

This project aims at reducing the CAPEX of PEM electrolysers for green hydrogen production by enabling high-volume automated manufacturing of electrolyser stacks. Mass production is necessary to meet the future demand for electrolysers. The Autostack project will build upon the results from the ongoing NFR project Hystack and develop innovative solutions for high volume, zero-defect production of advanced PEM electrolysers. The main goal of the project is to design and validate an automated assembly process for PEM electrolyser stacks enabling up to 500MW/year of stack production

The most prominent research challenge that this project will solve is how mass production of PEM electrolyser stacks can be performed in a cost-efficient manner with the required quality.  The automated assembly process is complex, with several individual steps per cell and very high requirements on positioning and alignment of these components. It is therefore necessary to investigate possibilities for using pre-assembled cell modules or sub-assemblies to increase the final stack assembly efficiency and quality. This R&D challenge can be divided into three categories
•	What is the most cost-effective production line for mass production of PEM electrolyser stacks? 
•	How can quality control be included in an automated production line for PEM electrolysers? 
•	How should production planning be conducted to minimize delivery time for customers, while simultaneously mitigate holding cost for Hystar?

0 antall prosjekter

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

Autostack – Optimised and automated Norwegian production of low cost, high efficiency PEM electrolysers

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Akershus