2015

2014

2013

2012

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2011

Kunnskapsdepartement

Diverse

Olje- og energidepar

Ukjent

Utenriksdepartemente

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Globale utfordringer

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Bransjer og næringer

Polar

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Rettighetsbeskyttende intervensjonisme: ikke-militær beskyttelse av menneskerettigheter i andre land

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på år

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fylker

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fagområde

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan stater bør reagere på menneskerettighetsbrudd i andre stater. Brudd mot menneskerettighetene er ofte mest påfallende i tilfeller av svært alvorlige overgrep, slik som folkemord eller forbrytelser mot menneskeligheten. Majoriteten av menneskerettighetsbrudd handler derimot om brudd på politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Brudd mot denne typen rettigheter forekommer ikke bare i autokratiske og fattige stater, men også i rike stater med liberalt styresett. Gitt at overnasjonale mekanismer for å hindre brudd mot menneskerettigheter er lite utviklet er det viktig å undersøke om og hvordan andre stater bør opptre for å forhindre slike rettighetsbrudd.

Prosjektet utvikler en normativ teori om internasjonale intervensjoner der målet er å stoppe eller forhindre menneskerettighetsbrudd. I første fase av prosjektet kartlegges hvilke hensyn som bør tillegges vekt samt hvordan disse bør vektes mot hverandre. Et av de viktigste hensynene som har fremkommet i debatter om intervensjoner er hvordan nasjonal selvbestemmelse og suverenitet bør vektes mot muligheten for å forhindre rettighetsbrudd. Prosjektet undersøker hvordan disse hensynene bør vektes og utvikler i den forbindelse en ny forståelse av hvordan hensynet til selvbestemmelse kan ivaretas uten å fortrenge individers rettigheter. Videre undersøker prosjektet hvor grensen bør trekkes for hvilke positive og negative effekter av intervensjoner som bør tillegges vekt i vurderinger av intervensjoners forholdsmessighet, samt om det at en stat er et demokrati gir den en spesiell beskyttelse mot intervensjoner. 

Prosjektets andre fase har som formål å anvende det teoretiske apparatet utviklet i løpet av den første delen til å gjennomføre normative analyser av spørsmål som hvordan og hvor ofte internasjonale intervensjoner for å beskytte menneskerettigheter bør finne sted og hvilke aktører som bør ha ansvaret for å gjennomføre disse. I denne fasen av prosjektet undersøkes også hvordan intervensjoners alternativkostnader bør veies inn, samt hvorvidt det er mest rimelig at intervensjoner kun er tillatt i tilfeller der rettighetsbruddene når en viss terskel eller om intervensjoner kan være tillatt også mot små rettighetsbrudd, forutsatt at intervensjonen er forholdsmessig og nødvendig. I prosjektet argumenteres det for at den senere muligheten er mer rimelig. 

Prosjektet har blant annet bidratt til følgende funn og resultater:
-	Et nytt teoretisk rammeverk for å forstå vekten av nasjonal selvbestemmelse som argument mot intervensjoner. Rammeverket baseres på individers rett til selvbestemmelse og hvordan dette, justert for ansvar, bør vektes i vurderingen av intervensjoners forholdsmessighet. 
-	En ny teori om hvilke positive og negative effekter av intervensjoner som bør regnes med i forholdsmessighetsvurderinger, som viser at alle effekter, så vel positive som negative, bør regnes med. Dette har avgjørende betydning for hvilke intervensjoner som er moralsk tillatt. 
-	En ny forståelse av hvordan demokrati bør vektlegges i vurderinger av intervensjoner. 
-	Et bredere og forbedret forståelse av hva hvilke kriterier som bør tillegges vekt ved vurderinger av om intervensjoner bør tillates, med spesiell vekt på ikke-militære intervensjoner. 

Arbeidet med prosjektet har foregått med støtte fra forskningsgruppen i politisk teori (MANCEPT) ved Universitetet i Manchester og ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

This project investigates how states should respond to human rights violations in other states. Existing research has established the permissibility of military responses to genocide and crimes against humanity, but has mostly ignored how states should respond other rights violations, using means short of military force. To fill this gap this three-year project sees the investigator employ normative analysis to examine a novel view called Rights-Protecting Interventionism (RPI). RPI follows from a commitment to global justice and human rights, and says that external intervention is, in principle, morally permitted whenever human rights are violated by a state. RPI recognizes that there are different ways of intervening, and maintains that interventions are permissible so long as they are not disproportionately coercive. The project proceeds in two stages, evenly split in terms of time: The first step identifies the most plausible version of RPI. The second step focuses on normative guidance, investigating factors that speak against RPI, such as practical implementation, tolerance and self-determination, and epistemic uncertainty and humility, before considering if and how RPI should be applied. The project will offer normative conclusions about what states seeking to adopt an ethical foreign policy may and must do in order to protect human rights in other states, providing new knowledge of the nature and limits of external enforcement of rights in international politics.

Rights-protecting interventionism beyond the use of military force

Det har i lengre tid vært kjent at overdreven og problematisk bruk av internettspill kan ha alvorlige negative konsekvenser for noen unge. I 2013 ble Internettspillingslidelse (Internet gaming disorder) foreslått som en mulig diagnostisk kategori som burde være gjenstand for videre undersøkelser i DSM-5. Kunnskapen om forekomst, forløp, samt beskyttelses- og risikofaktorer er begrenset dels på grunn av manglende prospektive undersøkelser og dels på grunn av manglende enighet om kriterier og valide diagnostiske intervjumetoder. Vi har derfor for første gang utarbeidet et semistrukturert diagnostisk intervju for internettspillingslidelse (Internet Gaming Disorder ? IGD) og har intervjuet deltagere i studien Tidlig trygg i Trondheim når de var 10 år (n = 702) og når de var 12 år (n=663). Dette er en studie av to fødselskohorter som startet da barna var 4 år gamle og de er blitt fulgt opp annet hvert år. Denne undersøkelsen inkluderer data fra tidligere tidspunkt samt intervjuer av barna om Internettspillingslidelse når de har blitt hhv 10 og 12 år. På den måten vil vi kunne kartlegge a) forekomst, b) forløp fra 10 til 12 år, c) prediktorer for hvem som får lidelsen eller mange symptomer på den og d) konsekvenser av høy grad av symptomer eller lidelse. I tillegg vil vi undersøke hvor godt de foreslåtte symptomene synes å fange opp en eventuell underliggende lidelse. Predikorer og mulige konsekvenser omfatter et bredt spekter av forhold slik som sosio-økonomi, foreldrefaktorer og samspill mellom foreldre og barn generelt sett og spesielt i fht internettspilling (som regler, grensesetting, foreldrenes egen internettbruk), faktorer hos barna (temperament og personlighet, psykisk helse, sosial kompetanse, inkludering, mobbing, selvbilde, skolefungering, intelligens og andre kognitive evner), samt hvilke typer spill barna spiller.

Den 5. datainnsamlingsrunden er blitt ferdigstilt oktober 2017, hvor i alt 663 unge og deres familier møtte (til sammenlikning møtte 702 ved den 4. runden og 699 ved den 3. runden). Ved 12 års alder var forekomsten av IGD 1,7% (3,0% hos guttene og 0,5% hos jentene). Symptomene som er foreslått i DSM-5 synes å tappe to dimensjoner, som bare delvis overlapper med hverandre: høye grad av involvering i spilling (overopptatt av spilling, problemer med å avstå fra å spille, økt toleranse/spille stadig mer, klarer ikke å kontrollere spillingen, spille for å unngå negative tanker/følelser) og negative konsekvenser av spilling (mistet interessen for andre fritidssysler, forsetter å spille på tross av negative konsekvenser, går ut over vennskap eller skole). Tre utpregede avhengighetssymptomer hang i bare beskjeden grad sammen med det å ha lidelsen, nemlig tilbaketrekningssymptomer («abstinens»), økt toleranse, og mangle evne til å kontrollere spillingen. Å ha mange symptomer på IGD hang i liten grad sammen med symptomer på andre psykiske lidelser (angst, depresjon, atferdsvansker, ADHD). Da deltagerne var 10 år ble en rekke forhold som var antatt å gå sammen med IGD undersøkt (se over), men det var det få forhold som predikerte hvem som ville utvikle mange symptomer på IGD, bortsett fra to: lav sosial kompetanse og dårlig regulering av følelser.

Problematic Internet gaming has been recognized a prevalent problem in youth with serious consequences. However, research on the prevalence, potential courses and consequences has been limited by the lack of commonly agreed upon criteria and prospective s tudies. Hence, it has not been possible to discern effects of the problem from its consequences. The DSM-5 which was launched fall 2013 and include Internet gaming disorder (IGD) as a condition for further study and describes its symptoms.  Based on these  DSM-5 criteria we have developed the first semi-structured clinical interview of IGD. In the current research we will:

1) estimate the prevalence and 2-year stability of IGD among 10-13 year olds

2) identify early risk and protective factors for IGD ac cording to a theoretical model of IGD consisting of background factors (e.g., SES and gender); opportunities to game (e.g., availability of games and gaming devices); parent and parenting characteristics (e.g., parental mental health, limit setting, own I nternet use); child characteristics (e.g., social competence, executive functioning, and alternate leisure activities) which may act directly or moderate the effect of other influences on IGD

3) identify consequences of IGD, including changes in risk and  protective factors (above), but also sleep, school adjustment, and additional psychopathologies

4) describe IGD comorbidity with other psychiatric disorders

5) evaluate to what extent the symptoms suggested in DSM-5 define the disorder.

Defined propor tions of two birth cohorts in the city of Trondheim has been followed up bi-annually in 4 waves since they were 4 years old (n = 999). After 5 waves of data collection we estimate to still retain 65%. Parents and children complete a structured diagnostic  interview and a range of observational, laboratory, questionnaire and interview measures (4 hours per family). Teachers complete questionnaires as well.

Internet gaming disorders among youth:
Prevalence, course, predictors, outcome and evaluation of diagnostic criteria

Prosjektet har belyst faktorer som er relatert til start og opprettholdelse av problematisk pengespillatferd. Det har vært gjennomført en longitudinell survey med 17-19-åringer, en større befolkningsundersøkelse, og eksperimenter der effekten av negative gevinster, alkoholinntak og sosial fasilitering ble gjort. Registerdata fra spillterminaler fra Norsk Tipping ble også analysert. 
De som hadde pengespillproblem rapporterte å bli mer påvirket av reklame enn dem uten. Få tenåringer hadde problemer med pengespill. Holdninger til pengespill var influert av kjønn, venner/families aksept for og erfaring med pengespill. Endringer i holdninger til pengespill var påvirket av holdninger til nære andre, personlighet og atferd. Psykologiske problemer og pengespillproblem så ut til å påvirke hverandre gjensidig over tid. 
Eksperimentene viste at verken alkoholinntak eller negative gevinster påvirket pengespillatferden, mens når man spilte alene satset man oftere, spilte hurtigere og man tapte mindre over tid sammenliknet med å spille med flere tilstede. 
Registerdataene viste at pengespillatferd varierte mer der alkohol ble servert. Negative gevinster økte sannsynligheten for å fortsette å spille sammenliknet med tap. Antall spillterminaler i lokalet ser ut til å påvirke pengespillatferden. 
I alt 6 artikler fra prosjektet er publisert, 5 er innsendt for publisering.

Pathological gambling comprises gambling behavior that persists in spite of severe negative consequences. Identification of both contextual and individual factors that can predict and cause such behavior has important ramifications for prevention and trea tment of gambling problems. 
The present project has 3 main approaches: 1) A three wave longitudinal survey of 3000 adolescents from underage (17.5 yrs) gambling at T1, to legal gambling age at T2 (18.5 yrs) and T3 (19.5 yrs) comprising questions about de mography, friends who gamble, parental monitoring, family cohesion, personality, cognitive distortions, mental health, drugs use, gambling attitudes and motivations and gaming will be conducted. Specific actions (warning letters, reminders, and monetary r ewards) are taken to obtain a high response rate. 2) Tracking data: Data from all EMGs in Norway are stored on servers belonging to the state owned gambling monopolist (Norsk Tipping) where every gambler are identified by a card necessary to gamble with t he EMGs. We have gained access to these data by an exclusive research contract and will investigate whether negative wins (winning less than the stake) influence later gambling behavior (bet sizes and gambling frequency), whether gambling behavior (bet si zes and frequency) is influenced by 
alcohol serving (by comparing venues serving and not serving alcohol) and whether social facilitation (operationalized as number of EMGs at a specific venue) influences gambling behavior. 3) Laboratory experiments: a)  Comparing two conditions (one with 25% negative wins and one with 0% negative wins), b) comparing 2 x 2 conditions (with and without alcohol) and (with and without alcohol expectations) c) comparing three conditions (gambling alone, with two strangers, wi th two friends). The dependent variables across the three experiments comprise average bet size, number of games played, physiological activation and gambling related cognitions.

Contextual and individual factors associated with gambling problems and gambling behavior in adolescence and young adulthood

Adolescents' consumption and problems related to playing and gambling on electronic devices like tv, pc and the internet, here labelled egaming, are increasing. By using qualitative techniques, the proposed project aims to contextualise adolescents' egami ng and egaming problems. As such the project fills a gap in previous research dominated by statistical prevalence studies. One objective is to develop context-based knowledge about households' regulation of adolescents' egaming, including the role of hous eholds dynamics, adolescents' divides, gender, parents and peer groups. Another is to discuss the knowledge's implications for further research, prevention and treatment of adolescents' egaming problems, particularly focusing at household level. An underl ying idea is that parents, both as affected part ('patient') and as self-help resource ('therapist') should be included in prevention and treatment of adolescents' egaming problems. The project will be based on media and consumption theories, philosophy a nd anthropology, where Silverstone et al's concept of domestication, Wittgenstein's, language game, Helle-Valle's concept of divids, and Mauss' classical gift theory. Adolescents and parents of 24-32 households with egaming problems and about 32 household s without egaming problems will be personally interviewed. In addition focus groups of 16 peer groups will be conducted. The analysis will follow Glaser and Strauss' 'grounded theory'. The project proposal will be part of a strategic scientific priority a t SIFO on the study of ICT in a consumption perspective. The results will be reported in 5-10 articles published in scientific refereed journals.

Contextualising adolescents' egaming

Project1 consists of three experiments (all involve a sequence of 25 single games on a modified slot machine). The dependent variables will all be the same for every experiment (heart rate and heart rate variability, self-reported mood and gambling urge).  In the first experiment, 100 subjects will be randomized to one of two different conditions (one win of 500 NOK at game no. 3 in the sequence or a win of 500 NOK at game no. 22). In the second experiment, 100 subjects will be randomized to one of two dif ferent experimental conditions (a 32% near-miss condition or a 0% near-miss condition. In the third experiment, 100 subjects will be randomized to one of two different experimental conditions (one condition where the slot machine emits game-related light and auditory stimuli and one condition where the slot machine does not emit any light or auditory stimuli). 

In project2, 30 pathological gamblers and 30 non-pathological controls will participate in 3 basic learning experiments. In the first experiment 15 1000 Hz tones followed by one dishabituation trial with a 1500Hz tone will be presented. The second study consists of a habituation phase with five presentations of the to be CS. Half of the subjects (both the pathological gambling and the non-patholog ical gambling group) will randomly be assigned to two conditions. In one condition a 1000Hz tone will act as the CS+ (i.e. CS is always followed by the UCS). During this condition, the 1200Hz tone will serve as the CS- (i.e. never followed by the UCS). Fo r the second condition this is reversed. The third phase of the paradigm consists of an extinction phase. In this phase 15 CS+ and 15 CS- are presented randomly without the UCS. White noise (90 db) will operate as the unconditioned stimulus (UCS). Experim ent3 is identical to experiment2 but here 15 sensitization control stimuli (2000 Hz) will be presented additionally. All the dependent variables comprise measures of cardiovascular and electrodermal responses.

Learning mechanisms in pathological gambling

Aims. The study aims at recruiting and offering adequate help for persons with a primary gambling addiction in Helse Vest. A positive treatment outcome is defined as a reduction in a number of gambling addiction symptoms, psychologically, socially and eco nomically. 

Design and setting. This randomized clinical trial addresses the following question: What will be the comparative treatment outcomes of two intervention strategies? A cognitive behavioral treatment program will be applied in an outpatient set ting, and will be compared with a minimal intervention condition, including a self help program. Will a minimal intervention approach, demanding less personell resources, be as effective as a comprehensive treatment program? All the participants will be e xamined at pre-treatment, post-treatment and at 12 months follow-up. 

Participants/recruitment.  A total of  60  participants will be recruited and randomly assigned to one of the two intervention conditions. To secure an even gender distribution in the two groups, gender will be a matching variable. 

.Measurements  The most important instruments are: The South Oaks
Gambling Screen: The questionnaire measures the severity of the gambling problem. Both life-time prevalence data and data for the last thre e months will be collected. Random Events Knowledge Test: Measures the extent of cognitive misperceptions associated with gambling and likelihood of winning SCL-90-R: Assessment of mental health symptoms and complaints AUDIT: Screening questionnaire for a lcohol dependence Diagnostic Interview for Gambling Severity: Measures the DSM-IV diagnostic criteria Potential for application Since there are 1-3 percent prevalence rates of gambling addiction in Norway, higher in the younger groups, it is important to develop cost-effective methods to reduce this problem. There is a great need of a treatment evaluation studies on this issue, focusing on both the outcome as well as the efectiveness.

0 antall prosjekter

BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering

Internet gaming disorders among youth: Prevalence, course, predictors, outcome and evaluation of diagnostic criteria

Tildelt: kr 4,0 mill.

Prosjektperiode: 2015-2018

Sted: Trøndelag - Trööndelage

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Contextual and individual factors associated with gambling problems and gambling behavior in adolescence and young adulthood

Tildelt: kr 7,6 mill.

Prosjektperiode: 2012-2017

Sted: Vestland

PENGESPILL-Kunnsk.gr.lag pengespill-probl

Contextualising adolescents' egaming

Tildelt: kr 2,9 mill.

Prosjektperiode: 2007-2010

Sted: Oslo

PENGESPILL-Kunnsk.gr.lag pengespill-probl

Learning mechanisms in pathological gambling

Tildelt: kr 4,6 mill.

Prosjektperiode: 2007-2012

Sted: Vestland

PENGESPILL-Kunnsk.gr.lag pengespill-probl

Treatment of pathological gambling: A comparative study between a cognitive behavioral program and a minimal intervention program

Tildelt: kr 4,3 mill.

Prosjektperiode: 2006-2010

Sted: Vestland