2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2014

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Kultur- og likestill

Kommunal- og moderni

Klima- og miljødepar

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Danmark

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Kultur

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Nordområdene

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Velferd

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Ionekanaler i laks og lakselus: Fysiologi, farmakologi og immunologi

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på år

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fagområde

Professor

Ionekanaler er viktige cellulære mekanismer i alle levende organismer. De regulerer ionestrømmen over cellemembraner i celler som nevroner og muskelceller. Ionekanaler er målprotein for en lang rekke medikamenter. I dette fireårige prosjektet vil de forskjellige ionekanalene som er til stede i både Atlantisk laks og lakselus bli forsøkt identifisert. Genomene fra laks og lakselus er fullt sekvensert, og verktøyene for en grundig, komparativ bioinformatisk analyse i begge artene er nå tilgjengelige.

Målet for prosjektet er å identifisere ionekanalene som finnes i laks og lakselus, og å evaluere om noen av disse er mulige mål for kjemisk og/eller immunologisk kontroll. Dette vil bli gjort ved

1) Bioinformatisk identifisering og sammenligning av ionekanaler i laks og lakselus 
2) Evaluering av utvalgte ionekanaler som målproteiner for kjemiske midler, basert på toksisitetstester og RNA-interferensstudier, og etter ekspresjon i Xenopus egg og tester med modellsubstanser
3) Evaluering av utvalgte ionekanaler som mulige immunologiske målproteiner, basert på bioinformatisk evaluering av immunologiske egenskaper og immuniseringsforsøk

Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker.

WP 1 - Bioinformatikk
I den første perioden er aktuelle bioinformatiske verktøy brukt til søk i laksens og lakselusas genomer og transkriptomer for å identifisere gener som koder for ionekanaler. Flere åpne datakilder er brukt: Salmobase (https://salmobase.org/) og NCBI (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/Traces/wgs/?val=GIYK01) for laks, og Licebase (https://licebase.org/) og NCBI (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/genome/?term=Lepeophtheirus+salmonis) for lakselus. Gener som koder for spenningsstyrte natriumkanaler er undersøkt spesielt siden de er første fokus i WP 2 og WP 3. 

WP 2 - Ekspresjon av utvalgte ionekanaler i Xenopus egg
Før prosjektet startet var lakselusas nikotinerge acetylcholinreseptorer klonet. Dette er målproteinet for det nylig godkjente lakselusmidlet imidakloprid (Ectosan). I starten av dette prosjektet er gener som koder for den samme reseptoren i laks identifiserte, og cRNA som skal sprøytes inn i Xenopus-eggene er syntetisert. Kloning og testing med en rekke forbindelser blir gjort tidlig i 2022. I tillegg er det jobbet med spenningsstyrte natriumkanaler i lakselus, antatte målproteiner for pyretroider. Det var vanskelig å lage et plasmid som kunne bli oppformert i E. coli med dette genet. I stedet er deler av genet samt resten av plasmidet syntetisert ved hjelp av PCR, og bitene er spleiset sammen. Tilnærmingen ser ut til å fungere. Noen tester i laboratoriet gjenstår før cRNA kan isoleres og injiseres i Xenopus egg i begynnelsen av 2022.

WP 3 - Validering av Xenopus-modellen mot in vivo resultater
Ekspresjon av gener som koder for ionekanaler i Xenopus egg og testing av disse med elektrofysiologiske teknikker gir verdifull informasjon. Det er imidlertid ikke gitt at de har samme effekt i et helt individ. I WP 3 er det etablert effektive protokoller for å studere effekten av modellsubstanser og legemidler på copepoditter. Grupper med parasitter eksponeres for 2-folds fortynninger av middelet som undersøkes. Tidligere ble hver gruppe eksponert i 1-liters flasker med sjøvann, men vi har vist at dette enkelt kan gjøres i brønner à 350 mikroliter i 96-brønners mikrotiterplater uten at resultatene påvirkes. Hver brønn tilsettes 10 copepoditter. Tester med 15 ulike substanser som antas å virke på spenningsstyrte natriumkanaler er fullført. Resultatene sammenholdes med resultatene fra WP 2. 
I prosjektet venter vi at det identifiseres ionekanaler der forskjellen er stor mellom kanalene i laks og lakselus. Slike kan være målproteiner for legemidler eller vaksiner. For å teste om de er essensielle for overlevelsen har vi satt opp metoden RNA-interferens. Det første larvestadiet eksponeres for en variant av genet som skal undertrykkes med den nevnte metode. Parasitten mobiliserer en forsvarsmekanisme som kutter det opp i små biter. Samtidig kuttes parasittens egenproduserte mRNA for proteinet opp, og ionekanalen blir ikke produsert. Metoden er etablert i mikrotiterplater. Den fungerer, men det har vært utfordringer med å få larvene til å utvikle seg til copepoditter, også for kontrollene. Noe metodeutvikling gjenstår.

WP 4 - Immunologisk potensial
Denne arbeidspakken er ikke planlagt startet før mot slutten av 2022.

Ion-channels are ancient cellular mechanisms present in all living organisms. A major function is regulation of ion flow across cell membranes in excitable cells like neurons and muscle cells. Ion-channels are targets for numerous drugs used against a wide variety of conditions such as elevated blood pressure, anxiety and parasites. The anti-sealice agents azamethiphos, deltamethrin and emamectin benzoate all act – by different mechanisms - on ion-channels. In this four-year project, the various ion-channels present in both Atlantic salmon and the salmon louse will be sought identified. The physiological function for the most relevant will be described using molecular, toxicological, electrophysiological and bioinformatics tools. Ion-channels in salmon lice that either are not present in the salmon, or show large differences between the species, can be potential targets for chemical or immunological control.

The project has four interacting work packages. In WP 1, the salmon and salmon louse genomes will be screened for genes coding for various ion-channels using bioinformatic tools. These will be compared to elucidate significant differences between the host (salmon) and the parasite (salmon louse). In WP 2, a selection of identified ion-channels from the host and the parasite will be attempted cloned into Xenopus laevis oocytes and tested with two-electrode voltage clamp electrophysiological techniques. The influence of model substances on the gating properties will be tested. WP 3 will be a validation of ex vivo results from WP 2 against in vivo toxic effects on different developmental stages of the parasite using model substances or RNAi. In WP 4, selected recombinant proteins will be tested as vaccine antigens in small-scale proof-of-concept challenge trials.

Physiology, pharmacology and immunology of ion-channels in Atlantic salmon and the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis

Hvordan håndterer byer økt immigrasjon og større kulturelt mangfold? Hvordan kan vi leve sammen i byer med slike forskjeller? Sustainable diverse cities: Innovation in integration har utforsket hvordan møter oppstår, arter seg og hvordan integrerende samhandling kan bidra til deltakelse og medvirkning i rettferdige byer. Dagens byer består av innbyggere med ulik etnisk og nasjonal bakgrunn, tilknytning og fremtidsplaner. Prosjektet har studert en rekke case og tiltak som har prøvd ut ulike møteplasser, aktiviteter, arena der innbyggere har møttes og forhandlet, eller ikke forhandlet forskjeller. Vi har sett hvordan forskjeller gir muligheter, men også at en ikke kan ta utgangspunkt i at forskjeller - som etniske eller nasjonale, faktisk spiller en rolle. Vi har studert hvordan innbyggernes adgang til byens mange steder, deltakelse og mulighet er nødvendig for deres rett til å være med å utforme byen, uavhengig av etnisk bakgrunn. I prosjektet har forskere, en rekke ulike organisasjoner, kommuner og bedrifter samarbeidet og produsert ny og brukbar kunnskap om integrering. 
Den økte tilstrømmingen av asylsøkere i forbindelse med den såkalte flyktningkrisen i Middelhavet i 2015, var viktig i oppstarten av prosjektet, og førte til mange nye og kreative tiltak som ville bidra til at folk møttes og ble kjent. Prosjektet har derfor studert både pop-uptiltak og lavterskeltilbud, samt godt planlagte og langsgående tiltak innenfor kreative næringer og i kunst og kulturfeltet for øvrig. Det har vi gjort sammen med samarbeidspartnere i byene Bodø og Tromsø i Norge og Halsnæs i Danmark. Mange av samarbeidspartene har også vært med å analysere, skrive og publisere resultatene fra prosjektet. 
Prosjektet har studert hvordan byrom brukes av innbyggere og har gjort et forsøk med digital kartlegging av bruk av byrom. Vi har analysert hvor møter finner sted, og hvordan nye møter mellom mennesker kan føre til deltakelse og tilhørighet. Vi utforsket betingelsene for at møter fører til integrerende samhandling. I noen tiltak og case var  samspillet mellom etnisitet, kjønn, alder, utdanning og klasse viktig. Vi har analysert hvordan møter og samhandling i organisasjoner og aktiviteter kan føre til deltakelse, medbestemmelse og utvikling av bærekraftige byer. Vi utforsket også hvilke muligheter og utfordringer dette representerer for kommuner og frivillige organisasjoners planlegging og organisering. 
Prosjektet var formelt et samarbeid mellom UIT Norges arktiske universitet, Nordlandsforskning, Snakk for deg sjøl AS, PurpleDinner, Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya, Bodø Røde Kors, Kirkens Bymisjon Bodø: Batteriet, HATS, Roskilde Universitets Center, Gæstfrie Halsnæs, Tromsø Kommune, Bodø kommune, ArtZone, NIBIO, Jussi Koitela, University of Cambridge og SPINX Organization. Vi har også samarbeidet i betydelig grad med Perspektivet Museum, Tromsø idrettsråd, Medkvinner i Tromsø, Tromsø Røde Kkors og Troms og Finnmark Fylkeskommune mfl. 

Aktiviteter og resultater i 2021-2022
I 2021 og 22 har vi presentert prosjektet på en rekke fysiske og digitale arrangement og vi har kommunisert dette på facebook og vår hjemmeside. Det viser at prosjektet, til tross for begrensede muligheter til fysiske møter, fortsatt skaper møteplasser i byen og utforsker hvordan slike skapes og bidrar til å skape rettferdige byer. Prosjektets hjemmeside har vært oppdatert jevnlig og inneholder gode ressurser, presentasjoner av case, korte videoer, kronikker og tekster om aktiviteter og resultater. Sida gir også en oversikt over aktiviteter og formidling: https://www.cit-egration.no/aktiviteter. 
Feltarbeid er på hell, men på grunn av prosjektets art har vi fortsatt å følge en del tiltak, også etter at prosjektet er avsluttet. Forskerne i prosjektet har jobbet med analyser av casene i avslutningsperioden. Vi har skrevet og skriver videre på flere vitenskapelige artikler- og bokkapitler om møter og improvisasjon, broderi, Flere farger, om urbane integreringspolicier, migrasjon og kjønn og migrasjon om pandemi. Ikke minst jobbet vi hardt med å ferdigstille en egen antologi på norsk fra Cit-egrationprosjektet Retten til byen som er gitt ut både i papirversjon og open access på Spartacus forlag. Boka er rette mot ei brei målgruppe og var ferdig til prosjektets avslutningsarrangement i mai 2022. Vi har også ferdigstilt og lansert  vårt et eget spesialnummer med bidrag fra prosjektet i Nordic Journal of Migration Research. I avslutningsfasen har funn fra prosjektet blitt presentert på mange ulike arena for idrett, frivillighet, kommunal og fylkeskommunale arenaer, museums-, filmarenaer mm. Avslutningskonferansen var i tråd med prosjektet arrangert som en mangfoldsfestival, der vi prøvde ut forumteater, frokostsalong, kaffesermoni, Silent Sofa, paneldebatter  i frivillighetens år mm og var en fantastisk form for erfaringsutveksling og læringsarena for de som deltok. Vi presenterer og publiserer fortsatt fra prosjektet.

Cit-egration`s main objective is to produce new applicable knowledge on innovative multicultural integration activities that help us to live with difference, enhance integrative interaction and develop just cities - granting diverse populations rights to physical spaces, participate in urban life, and shape the city as equals. The study assesses new approaches to integration in terms of understanding the complex dynamics of diverse integration initiatives; how they work, and what kinds of interactions they may provide with regard to people in different socio-economic and juridical situations. This implies specifying the social, spatial (including physical and climatic), cultural and organisational conditions under which different initiatives can add to processes of integration and development of just cities. To better understand and plan for integration in urban spaces, we ask: 1) How do migrants use urban space for cross-cultural interaction? 2) Under what conditions do integration initiatives encourage cross-cultural interactions? 3) How do encounters and interactions transfer into participation and development of cities? 4) What are challenges and solutions to planning for integration in the context of changing organizational patterns of voluntary organizations? The project analyses and develops innovations in integration from two key northern cities with significant immigrant populations: Bodø and Tromsø. The research questions will be answered in close cooperation with actors involved in integration initiatives, including voluntary organisations, local government, private persons, and entrepreneurial businesses. Together we will study and analyse, test and develop innovations in integration, and aims to generate knowledge and solutions that support social, economic and environmental responsibility. A wide range of new tools and methods to be developed in the project, based on skills and competence represented by the ?in-house? artists and cultural workers.

BYFORSK - Sustainable diverse cities: Innovation in integration

"Stedsnettverket" har arranger to workshops, i Kristiansand og Trondheim. I første workshop
var det stor enighet om at en ønsker å samarbeide om konkrete prosjekt, og flere modeller og
typer prosjekt ble diskutert. Blogginnlegg og nettdiskusjoner ble drøftet inngående. Nettverket
har Facebookside og opprettet også en hjemmeside, som nå har blitt lagt ned. Det har i praksis
vist seg å være relativt liten interesse for dette. Nettverket fungerer derfor rundt aktiviteter, slik
deltakerne ønsket.
Hovedktiviteten i dette nettverket er nå å produsere en bok om nyere stedsteori i en norsk
kontekst. Dette har ført til en rekke teoretiske og empiriske diskujoner om hva som er relevant
og aktuelt for norske problemstillinger. Boka er under arbeid har en målgruppe som inkluderer
studenter, forskere og andre fagfolk, blant annet i kommunesektoren. Boka har som målsetting og
ta opp noen viktige teorietsike nyvinninger og persentere disse med empiriske eksempler.

I Demosreg-prosjektet « Flyttemotiver og bostedsvalg» tematiseres sted og betydning av ulike stedsteorier for forståelse av flytting, bostedsvalg og stedstilknytting. I denne surveyen fremstår sted- og miljøfaktorer som en av de viktigste kategoriene for  å forklare hvorfor folk blir boende (Sørlie, Aure og Langset 2012). I arbeidet med dette prosjektet har vi identifisert en svært fragmentert men også manglende utvikling i stedsteorier, til tross for at stedsbegrepet og arbeidet med steder i praksisfeltet  er aktuelt som aldri før.  

En rekke stedsforskere fra de sentrale miljøene i Norge har samarbeidet i bokprosjektet  «Å finne sted- Metodologiske perspektiver i stedsanalyser» .  I forlengelsen av dette bokprosjektet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som  skulle utrede muligheten for dannelsen av et nettverk innen stedsforskning, samt kartlegge behovet for en bok med oppdatert norsk gjennomgang og "oversetting" til norske forhold av stedsteorier og stedsutvikling. Vi ønsker å arrangere en serie med worksh ops hvor de norske miljøene på stedsforskning (med internasjonale bidragsytere) inviteres til å diskutere nyere teorier på feltet samt drøfte innholdet, målgruppen og finansieringen av et eventuelt bokprosjekt. 


Vi mener det er behov for et fora for dis kusjon og videreutvikling av disse og andre nyere teorier om sted, samt en samlet presentasjon av denne type teori, og mener etableringen av et nettverk av norske miljøer innen stedforskning er en god måte å adressere denne utfordringen på.

0 antall prosjekter

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

BYFORSK - Sustainable diverse cities: Innovation in integration

Tildelt: kr 10,8 mill.

Prosjektperiode: 2017-2022

Sted: Troms - Romsa - Tromssa

DEMOSREG-Demokrati, styring og regional

Utvikling av nettverk innen stedsforskning

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2013-2015

Sted: Troms - Romsa - Tromssa