2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2005

2004

2016

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Barne- og familedepa

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Agder

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Rogaland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Muliggjørende teknologier

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Finland

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kjønnsperspektiver i forskning

Grunnforskning

Kultur

Globale utfordringer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Forskningssenter for barn og unges institusjonelle spor studerer barn og unges bevegelser inn i, mellom og ut av institusjoner og tjenester som barnevern, tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, helsetjenester for barn og unge, kriminalomsorgen og NAV. Senteret har et særlig fokus på barn og unges sårbarheter i møter med ulike institusjonelle logikker, hvordan barn og unge beveger seg og flyttes mellom ulike typer av institusjoner, hvordan de bebor og rømmer fra institusjoner og deres møter med sosial og hjelpetjenester knyttet til livsoverganger som f. eks overgangen ved 18 års alder. 
Senteret utforsker hvordan omsorgs- og kontrollfunksjoner innenfor ulike institusjoner og tjenester er vevet inn i hverandre og hvor de faglige praksisene er sterkt regulert, og analyserer disse ut fra et menneskerettighets og rettferdighetsperspektiv. Gjennom barne- og ungdomsrettet forskning har senteret som mål om å frembringe nye kunnskaper om institusjoner og tjenester. Arkitektur, design og brukermedvirkning står sentralt og senteret har som mål å utvikle innovative forslag som i større grad er tilpasset barn, unge og deres familier.

Forskningssenteret er et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole, KRUS, NORCE, NTNU og HIOF. Praksispartnere er BUF-etat øst, Kriminalomsorgen, Tverrfaglig.no, NAV, NAKU og Salto. Erfaringsekspertene inkluderer en tidligere fange og gjengmedlem, LBB, Brukerrådet ved Vestfold Friomsorgskontor og LUPE.

Employing a comparative, interdisciplinary and cross-professional approach, PATHWAYS undertakes child- and youth-centred research that will generate new knowledge and build practice capacity in supporting  and improving children and young people’s institutional experiences within and journeys through Child Welfare Services (CWS), Services for Children and Youth with Disabilities (DS), Health Services for Children and Youth (HS), Correctional Services (CS) and the welfare and employment centre (NAV). The concept of ‘vulnerable institutional pathways’ refers to children’s and young people’s movements in, between and out of institutions and services, involving exposure to different institutional logics, moves between institutions, escape from institutions and vulnerabilities connected to life transitions, e.g., turning 18 years old. PATHWAYS addresses a significant gap in the existing body of knowledge by focusing on cross-institutional experiences targeting the professions of social work, child welfare, social education, nursing, correctional care, and architecture, offering comprehensive insights to address the complex needs of children, young people and their families. Through active collaboration with partners in the practice field, children and youths as ‘experts by experience’ the overarching aim of the centre is to connect the fields of research, education and practice with users in order to develope innovative institutional settings. This comprise physical spaces that promote children and young people’s participation and facilitate the delivery of social work, milieu therapy, milieu work and relational practices that meet children and young people’s needs for care and control. Analytically, PATHWAYS explore the inter-twining of care and control functions in various institutional arenas where professional practices are highly regulated and will analyse these from a procedural justice perspective.

Centre for Research on Children and Young Peoples Vulnerable Institutional Pathways

Til tross for relativt høy velstand og gode i sosiale tjenester i Norge, lever mange norske barn og unge i sårbare livssituasjoner. Mange står også i fare for å falle utenfor skole og sosiale fellesskap. Senter for barn og unge og sosial beredskap samler innsatsen innen forskning, utdanning og praksis for å møte disse samfunnsutfordringene, der også barn og unge skal involveres både i forskningsdesign, utforskning, dataanalyse og formidling. Med søkelys på sårbare livssituasjoner og sosial beredskap retter det tverrfaglige senteret oppmerksomheten mot sosiale, snarere enn individuelle sårbarhetsfaktorer. 
Sosial beredskap handler både om å utvikle forståelse for det sosiale limet i samfunnet, om å mobilisere ressurser i det offentlige og i det sivile samfunn, og lage ordninger som motvirker utenforskap. Dette kan være kritiske hendelser i hverdagen, som mobbing eller overgrep, eller større samfunnskritiske hendelser, som koronaepidemien er et eksempel på. 
Senteret skal frambringe kunnskap om sosial beredskap som tilnærming til tidlig innsats rundt barn og unge i sårbare livssituasjoner. Vi vil bidra med kunnskap om hvordan "samarbeid" og "sårbarhet" har blitt definert, forstått og anvendt, og hvordan sårbarhet oppstår i praksis. 
Videre vil vi bidra med kunnskap om hvordan skolen sammen med barnet, familien, lokalsamfunnet og offentlige aktører kan etablere en tidlig sosial beredskap for å fange opp og gi støtte til de som står i fare for å kunne oppleve utenforskap tidlig og gi støtte. 
Sammen med studenter, en rekke aktører i praksisfeltet og vårt internasjonale samarbeidsnettverk, skal vi utvikle og prøve ut forskningsbaserte samarbeidsmodeller og beredskapsøvelser på tvers av fag, disipliner, tjenester og sektorer. Ideen er at kunnskapen skal kunne brukes til å forbedre både praksiser og systemer, samt danne grunnlaget for å utvikle undervisningstilbud som kan styrke både profesjonsutdanninger og -praksiser.

Despite the relatively high wealth and robust social services in Norway, more Norwegian children and youth (C&Y) live in vulnerable situations than we might or should expect. Poverty is one factor that increases vulnerability, as does domestic and sexual abuse, and bullying and exclusion in school. C&Y who have endured these adverse contexts and conditions have a greater incidence of contact with child welfare services, of becoming juvenile crime offenders, and of being over-represented among those with low school performance. This proposal aims to establish a research centre that will coalesce its efforts in research, education, and practice to respond to these prevailing social challenges. By focusing on "children and youth in vulnerable life situations" rather than "vulnerable youth" we aim to refocus attention onto social, rather than individual, factors of vulnerability. Rather than treating vulnerability as a static concept, we start from a rigorous examination of how it has been defined, applied, and understood both institutionally and by C&Y themselves, by involving C&Y in both research design, exploration, data- analysis and dissemination. The PrepChild centre will focus on public social preparedness and the need to prevent marginalisation by redeveloping and optimising the conditions – in domestic spheres, educational arenas, social & digital domains, and local communities – of the lives of C&Y. Doing so effectively, however, requires more rigorous and critically informed collaboration between sectors & institutions, and our centre begins from an analysis of how 'collaboration' and 'vulnerability' have been engaged, understood, misunderstood, and misapplied. 
The PrepChild centre will become the hub for a nexus of research, education, and practice on social preparedness that can be applied through up-to-date training & exercises and collaboration across subjects, disciplines, services, & sectors.

The Centre for Children & Youth, Vulnerability, and Social Preparedness

Museumsutstillinga ‘Havets Elfenbein’ er planlagt vist ved NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 2.mai 2025-31.januar 2026. Utstillinga vil konsentreres om hvalrossjakt og middelalderens handel med hvalrosstenner, fra Grønland via Norge til bl.a. England og Ukraina, og der både nordmenn og urbefolkninga i Arktis og i Norge har vært involvert. Utstillinga vil både ha et naturhistorisk og et kulturhistorisk perspektiv med utgangspunkt i gjenstander fra museets egne samlinger (hvalrosstenner, spillebrikker, figurer og et krusifiks laget av hvalrosstann) sammen med innlånte gjenstander fra England, Danmark og Ukraina og med tilknytning til Norge og Trondheim. Lånet omfatter de verdensberømte Lewis-sjakkbrikkene fra British Museum (sjakkbrikker av hvalrosstann, trolig laget i Trondheim), det s.k. Wingfield-Digby Crozier (toppen av et geistlig septer, utskjæringer i hvalrosstann, utført i Norge) fra Victoria and Albert Museum, et annet hode av et geistlig septer fra Nasjonalmuseet i Danmark (også dette laget i Norge), samt fragmenter av hvalrosskranier fra Nasjonalt Vitenskapsakademi i Kyiv, Ukraina og fra Universitetet i Bergen.  I tillegg vil vi også forklare forskningsmetoder som er benytta for å fastslå gjenstandenes opphav i tid og rom, bl.a. stabile isotoper, historisk DNA, 3D-bildeanalyse og C14-datering. 
I utstillingsperioden skal det gjennomføres omvisninger for skolelever i grunnskole og videregående opplæring, og for tilfeldig besøkende og forhåndsbestilte besøk.  Det skal produseres 10 utstillingsrelevante videoer som publiseres på sosiale medier, populærvitenskapelige artikler til Gemini.no og SPOR, og en katalog over gjenstandene og informasjon om utstillingas tema.  
Utstillinga har sitt kunnskapsgrunnlag fra ERC-prosjektet «4’Oceans: A Human History of Marine Life c.100 BCE to c.1860 CE».  Ny kunnskap fra dette prosjektet og nytt vitenskapelig samarbeid med British Museum vil være utgangspunkt for både skriftlig og muntlig formidling knyttet til utstillinga.

Havets elfenbein

Å styrke situasjonen til barn og unge i sårbare livssituasjoner krever at hjelpetjenestene samarbeider godt. Samtidig viser forskning at samarbeid ofte er en utfordring for hjelpetjenestene. Formålet med dette prosjektet er å undersøke hvordan barnevernstjenesten og andre hjelpetjenester samarbeider, og hva som kan gjøres for å styrke samarbeidet. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid mellom forskere ved NOVA og Nord Universitet, Landsforeningen for barnevernsbarn og Sarpsborg kommune. Vi har valgt ut tre grupper barn og unge i sårbare livssituasjoner: Flyktningebarn, barn som utsatte og utøvere av vold og barn i barnevernsinstitusjoner. For å innhente kunnskap, vil vi både intervjue barn og unge og ansatte i hjelpetjenestene, og vi vil observere samarbeidsprosessene i samarbeidsfora rundt barna og de unge. Vi skal også analysere rammeverket rundt samarbeidet (offentlige dokumenter og rettsregler). Slik tar prosjektet sikte på å frembringe ny kunnskap om samarbeidets styrker, men også utfordringer i samarbeidet rundt barn og unge.

We aim to develop new insights and comprehensive knowledge on how cooperation around vulnerable children is done in practice and how collaborative practices can be improved to enhance the support necessary to fulfil children's rights. Our in-depth qualitative research is developed, and will be conducted in, close partnership with Sarpsborg municipality and the National Association for Children in Child Welfare. We combine methods to gain a multifaceted understanding of cooperative interactions, encompassing perspectives of children, youth, their families, welfare professionals, and national and local policymakers. Vulnerable children as a category serves as a recognition of children in need of support and services due to difficult circumstances. Our project narrows the focus to three specific situations of vulnerability: of refugee children, of children in contexts of violence, and of children living in Child Welfare Service (CWS) institutions that demand specific configurations of cooperation and present specific dilemmas: refugee children as children and refugees, children in violence as risky and at-risk, and children in institutions as spatially separated. CWS are involved with the three groups and will be our point of departure for our investigation of cooperative interactions. We will conduct ethnographic studies and co-analyses with practitioners in services and analyse national and local policy and legal documents in light of local practices, and employ innovative methods to access perspectives of children themselves. Expected outcomes: •Nuanced up-to-date descriptions of cooperative interactions to support children in three types of vulnerable situations •Understanding of frontline workers' dilemmas in their cooperative efforts to support children in vulnerable situations •Novel insights into childrens' experiences of collaborative efforts across services •Clear recommendations for future practice built on findings generated with children and practitioners

Doing cooperation: a co-study with Landsforeningen for barnevernsbarn and Sarpsborg to enhance support for vulnerable children and youth

MEMS micromirror licensing

Dette prosjektet er et nasjonalt samarbeid mellom fire kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og
barnevern (RKBU Midt-Norge, Vest, Nord og RBUP Øst Sør), fire universiteter (NTNU, UIB, UIS og UIT), to kommuner
(Stjørdal og Bjørnafjord kommune) og en brukerorganisasjon (ADHD Norge). Intervensjoner mot
skolefraværsproblemer hos unge er tilgjengelige internasjonalt, men bør videreutvikles for å gi større effekt og
brukervennlighet, samt tilpasses norske forhold (Maynard et al., 2018). En dansk intervensjon (Back2School; B2S) er
nylig utviklet og evaluert (Johnsen et al., 2024). Basert på erfaringer fra en nasjonal norsk pilotstudie med B2S, de
danske resultatene og kvalitative erfaringer vil dette prosjektet identifisere barrierer ved den utprøvde
intervensjonen, jobbe for å forbedre innhold knyttet til de identifiserte barrierene samt utarbeide og sikre
implementering gjennom en detaljert plan for intervensjonen, dens oppstart og drift, tilpasset norske kommuner og
tjenester. I dette arbeidet samskapningsprosesser stå sentralt.

Optimalisering av Back2School tiltaket for bruk i Norge

Målet med mobiliseringsprosjektet er å posisjonere og kvalifisere for et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor med det formål å kunne utvikle kreative og praktiske pedagogiske verktøy for å styrke et helsefremmende miljø i barnehager og skoler. Over flere år har det vært satsing på helsefremming i barnehager og skoler i Agder, men det er fortsatt et behov for å få til mer praktiske verktøy og en pedagogikk som både ivaretar kompetansemål i barnehage og skole, og bygger et helsefremmende miljø. Det er et behov for forskningsbasert kunnskap og partnerskap mellom flere aktører for å lykkes med dette. Birkenes kommune og NORCE er samarbeidspartnere i prosjektet, og vil samhandle med andre kommuner og fagmiljøer som RVTS Sør, KORUS Sør og Earthtree Media As, samt forskningsmiljøer ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen i mobiliseringsprosessen. Prosjektets aktiviteter vil gjennomføres ved samlinger der forskere deltar sammen med disse sentrale aktørene, der forskningsrådets anbefalte verktøy, prosjektkanvas, vil benyttes.

Prosjektetablering - Kreative og praktiske pedagogiske verktøy for helsefremming

ENGAGE blir det største forskningsprosjektet på Folkehøgskoler (FHS) i Norge, og skal undersøke betydningen av et folkehøgskoleår i lys av samfunnsengasjement og deltakelse blant norsk ungdom. 
Bakgrunnen for prosjektet handler om ungt utenforskap fra utdanning og arbeidsliv, men også om en økende anerkjennelse av den sosiale dimensjonen av ungt utenforskap i form av demokratisk og sosial deltakelse og at unge som står utenfor har mindre tillit til det politiske systemet. Norske FHS er et tillegg til det formelle utdanningssystemet, og når unge vurderer noe annet enn skole/jobb etter videregående, er det like mange som vurderer FHS som vurderer førstegangstjeneste. Et år på FHS er en arena for å utvikle sosiale evner, konfliktløsning og samarbeid. Man bor på internat på skolen med ansatte til stede hele døgnet, det er ingen karakterer eller eksamen, og det er fokus på demokratisk danning og allmennkunnskap. 
ENGAGE er et 5-årig prosjekt med prosjektperiode 1.11.2024–31.10.2029. Prosjektgruppen består av forskere fra NORCE i samarbeid med forskere fra USN og NOVA. Vi har et tett samarbeid med Folkehøgskolerådet, og en referansegruppe bestående av svenske og danske representanter samt representanter fra alle de 5 FHS-organisasjonene for de 83 FHS i Norge. 
Prosjektet består av tre arbeidspakker. I WP1 gjøres kvalitative longitudinelle dybdeintervju med elever. WP2 er en storskala surveyundersøkelse blant alle elever ved alle FHS i Norge, samt alle tidligere elever de siste 3 årene. WP3 ser på registerdata blant alle disse, i tillegg til registerdata for søkere til FHS som av ulike årsaker ikke startet på skolen. Vi vil samle inn data til å kunne se på utviklingen blant hele gruppen (rundt 30’000 unge) over en periode på 10 år. 
Ved å kombinere disse datakildene ønsker vi å svare på kunnskapsgapet om betydningen av FHS for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet, fra ulike perspektiver.

The primary objective of ENGAGE is to investigate the impact and meaning of Norwegian Folk High Schools (FHS) in the light of societal engagement and participation among Norwegian youth. The project objectives are pursued by a broad methodological approach organized into three work packages (WPs):

Longitudinal interviews (WP1): How does FHS as a bounded community shape young adults’ understandings of their “place in the world”, enable participation, belonging and a sense of mattering; and what aspects of an FHS year address or enable perceived conversion factors for life goal realization and aspects of active citizenship?

Large-scale survey (WP2): How do variables related to societal engagement, relational and psychological wellbeing, change over the schoolyear among young adults at Norwegian FHS; and how do they perceive the impact and meaning of the social and educational aspects of the FHS experience on their current and future participation in society?

Registry-based analyses (WP3): How do educational and working life pathways, and democratic and civic participation, of young adults who have attended FHS evolve in the years following the schoolyear, and how does it differ from their peers? And how do variables from the survey study relate to future participation in society?

ENGAGE is led by an interdisciplinary team of researchers with expertise in psychosocial sciences, educational sciences, health promotion, sociology, and psychology. The research team will use a mix of qualitative and quantitative methods to address established knowledge gaps in the scientific literature on the challenge of disengaged youth that is highly relevant to policy and practice fields in education, learning and competence development.

Engagement, Growth And General Education in Norwegian folk high schools (ENGAGE)

Målet med Arktisk forskningssenter for barn og unge i risiko er å drive forskning som svarer på det positive spørsmålet hva som kan gjøres for å øke trivselen til barn og unge. Barn som vokser opp i familier med knappe ressurser, har statistisk sett en høyere risiko for å oppleve nedsatt livskvalitet, vold, misbruk, dårligere helse, utfordringer på skolen og er mer utsatt for rus- og psykiske lidelser seinere i livet. Større sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen, og sosiale ulikheter blant barn og unge i Norge krever handling. Vi trenger mer forskning på feltet som kan fremme medvirkning, myndiggjøring og deltakelse for barn og unge. Profesjonsfagene barnevern og sosialt arbeid, lærerutdanningen og helse- og velferdsutdanningene, er sentrale for å kunne tilnærme seg problemstillingen på en helhetlig måte. I Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk ved UiT Norges arktiske universitet, vil Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for helsefag samarbeide om kunnskap som gir bedre, mer forskningsbaserte utdanninger og mer effektive tjenester og tilbud. Vi skal også ha søkelys på innovasjon mellom forskere, profesjonsutøvere, tjenesteutøvere og brukere. Vi er opptatt av hvordan vi sammen kan skape forskning som fremmer god livskvalitet og myndiggjøring for utsatte barn og unge, og deres familier, i nord – på tvers av profesjonsutdanningene -  og vil arbeide med dette i årene fremover. Senteret, med sin tverrfaglige profil, vil fremme myndiggjøring og brukermedvirkning for de norske og samiske barna og unge dette gjelder. Formidlingen fra senteret vil rette seg til barn, unge og deres familier, brukerorganisasjoner som arbeider med tematikken, studenter og ansatte innenfor de involverte profesjonsutdanningene, praktikere og forskere. Aktivitetene i senteret har som mål å fremme inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

The 3 departments Child welfare and Social work, Education and Pedagogy, and Health Care Sciences at UiT, the Arctic University of Norway propose The Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk. Collaboration with external research partners from Sweden & Finland, the practice field and user organizations in the region emphasizes a joint Nordic effort. Participating research communities in Europe, South Africa, Canada & USA strengthen the international scope. Increasing inequalities in Norwegian society continue to challenge the living conditions for children and adolescents (C&A), giving rise to a need for up-to-date educations, in the Arctic, that enhance research-informed professionalism and educare expertise, that serve to reduce vulnerability and improve C&A’s wellbeing. The Centre have 3 core values: (1) Responsible Innovation (2) Co-production (3) Meaningful Engagement. An interdisciplinary approach requires methodological inventiveness, which is achieved through (1) Participant collaboration (2) Interaction across traditional knowledge ‘boundaries’ (3) Facilitation of bridge-building activities that support impact in the North. The Arctic Research Centre has 6 work packages (WP), related to innovative interdisciplinary education and professional practice in social work & child welfare (WP1), education (WP2), in social work for Sami children and youth (WP3), school health services and public health nursing, and for service users participating in education and research (WP5). WP 6 is project management. The Centre seek to achieve positive impacts in 3 specific and critical areas: (1) demonstrate reductions in mental ill-health and substance misuse in the principal beneficiaries (2) to increase individual and collective feelings of ‘mattering’ which is a fundamental component of wellbeing (3) to build character strengths in children and youth at risk. The Centre will carry out activities that ensure the participation of Norwegian and Sami C&As.

ARCTIC Research Centre for Children and Youth at Risk

Forskningssenter for barn og unge i Arktis

Midlene fra PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger fordelt på år

Midlene fra PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger fordelt på fylker

Midlene fra PROFESJON-Forskningskompetanse for utvalgte profesjonsutdanninger fordelt på fagområde

Professor

The aim of the Arctic Research Center for Children and Youth at Risk is to create research that answers the positive question of what can be done to increase the well-being of children and youth. Children who grow up in families with scarce resources have a higher risk of experiencing a reduced quality of life, violence, abuse, poorer health, challenges at school and are more exposed to substance abuse and mental disorders later in life. Social inequalities among children and young people require action. We need more research in the field that can promote involvement, empowerment and participation for children and young people. The professional subjects of child protection and social work, teacher education and health and welfare education are central to being able to approach the issue in a holistic way. In the Arctic Research Center for Children and Youth at Risk, UiT the Arctic University of Norway, the Departments of Child welfare and Social work, Education and Pedagogy, and Health Care Sciences will collaborate on knowledge that provides better, more research-based educations and more effective services and offers. We also focus on innovation between researchers, professionals, service providers and users. We are concerned with how we can together create research that promotes a good quality of life and empowerment for vulnerable children and young people, and their families, in the north - across professional education - and will work on this in the years ahead. The Centre, with its interdisciplinary profile, will promote empowerment and user participation for the Norwegian and Sami children and young people concerned. The communication from the center will be aimed at children, young people and their families, user organizations, students and employees within the professional educations involved, practitioners and researchers. The activities in the center aim to promote the inclusion of more children and young people in education, work, and social life.

0 antall prosjekter