2008

2007

2006

2005

2004

LTP Hav ikon

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Muliggjørende og industrielle teknologier

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Fornyelse i offentlig sektor

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnssikkerhet og samhørighet

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og miljøvennlig energi

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Et innovativt næringsliv ikon

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

Velferdstjenester

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Nærings- og handelsdepartementet

Ukjent

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Vestfold og Telemark

Viken

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Vestland

Instituttsektor

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Singapore

Tyskland

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

Privacy-aware Edge and Data Subjects

Regional adipose tissue depots in Atlantic salmon and their importance to fish health

Ammonia Production via Electrocatalytic Processes (AmPEP)

(DigiFishent): Digital phenotyping for more feed and resource efficient Atlantic salmon

Single Cell Data-derived European Study for Personalised Management of Chronic Kidney Disease (CKD) in Children and Adolescents

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

Kidney deposits in farmed salmon - a study of prevalence in mid-Norway with focus on risk factors.

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

FoU-koordinator

Høsten 2019 og vår 2020 ble det gjennomført en kartleggingsundersøkelse av forekomst og alvorlighetsgrad av nefrokalsinose i settefiskanlegg i Midt-Norge. Det ble undersøkt 390 friske laks fra 13 ulike fiskegrupper fra 12 settefiskanlegg. Av 11 anlegg, hadde 3 RAS-teknologi, mens de øvrige var tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg. Alle uttak ble foretatt så nært opp mot sjø-utsett som mulig, slik at smoltifiseringsgraden av fiskegruppene var høyest mulig på prøvetakingstidspunkt. Det ble undersøkt 360 friske fisk fra de samme gruppene 1 måned etter utsett i sjø.
Blant den undersøkte fisken, hadde 36% nefrokalsinose, men det var store forskjeller mellom anleggene, der enkelte anlegg hadde under 10% nefrokalsinose, mens andre hadde 100% av vurdert fisk. Det ble i all hovedsak funnet milde forandringer i nyrene, men også her var det enkelte anlegg som hadde mer alvorlige grader av tilstanden.
Det ble ikke funnet store forskjeller mellom RAS- og gjennomstrømningsanlegg.  Det var noe mer alvorlig nefrokalsinose i gjennomstrømning, men total andel fisk med nefrokalsinose var høyere i RAS.
Nefrokalsinose så ikke ut til å utvikle seg etter utsett i sjø, men ble heller redusert. Alvorlige grader av nefrokalsinose ble ikke redusert i sjø, dette tyder på at kraftige nyreforandringer ikke er reversible.
Sammenligning av visuell og histologisk skåring av nefrokalsinose viser at det er høy korrelasjon ved bruk av begge metoder på grad 0 (ingen nefrokalsinose) og grad 4 (alvorlig nefrokalsinose). Andre grader er vanskelig å identifisere visuelt og bør vurderes med histologi for bekreftelse. Alle videre undersøkelser i prosjektet ble derfor basert på histologiske funn.
Kartleggingen innebar også vurdering av vannmiljøet og fôret til fisken. Statistiske verktøy ble benyttet for å lete etter mulige risikofaktorer for nefrokalsinose i miljøet. Resultatene viste at felles for anlegg med mye nefrokalsinose er at de benytter sjøvann eller salt i produksjonen sin. 
I kartleggingsundersøkelsen tok vi ut prøver av nyresteinene hos laksen. Disse bestod i hovedsak av kalsium og fosfat. Resultatene peker på en ubalanse i håndtering av disse ionene i nyren.
Det ble undersøkte om fisk med nefrokalsinose hadde annerledes blodkjemi enn frisk fisk. Resultatene viste at både konsentrasjoner av enzymer, ioner og metabolitter var forskjellig fra frisk fisk. Spesielt hyperkalsemi, for mye kalsium i blodet, ble observert i en stor andel av fisk med nefrokalsinose.
Et utvalg av fisk med alvorlig nefrokalsinose ble undersøkt med RNA-sekvensering. Analysen viste at over 10 000 gener var forskjellig regulert sammenliknet med frisk fisk. Generelt var metabolisme slått av, mens celle-signalisering var kraftig økt, mest sannsynlig som en respons på store vevsskader i nyret hos fisken med alvorlig nefrokalsinose. 
Som en oppfølging av funnen i kartleggingsundersøkelsen, ble det gjennomført et kontrollert labforsøk, der fisk ble holdt på ulike brakkvannskonsentrasjoner. Det ble ikke påvist nefrokalsinose i forsøket, som kan skyldes at det er flere faktorer enn sjøvannstilsetting som må til for å utvikle nefrokalsinose.

Det er et økende fokus på helse og velferd i akvakulturnæringen, både hos matfisk (i sjø) og hos settefisk (på land). En problemstilling i settefisknæringen er nefrokalsinose, som er en subletal tilstand som beskrives som en utfelling av kalsium- og magnesiumsalter i nyrene. Utfellingene på nyrene forstyrrer normal nyrefunksjon og medfører fysiologisk ubalanse blant annet hos laksen. Det er sannsynlig at den forstyrrede nyrefunksjonen svekker laksen og gjør den mer utsatt for stress og sykdom.
Nefrokalsinose er ikke en ny problemstilling i oppdrettet laks, og sees relativt hyppig i settefiskanlegg. Den opptrer både i anlegg med resirkulering av vannet (RAS) og i tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg. Bransjen melder om en økning av tilstanden i både RAS- og gjennomstrømningsanlegg, men også etter utsett i sjø. Tilstanden er også relativt vanlig hos andre anadrome laksefisk, som regnbueørret. Det er gjort svært lite undersøkelser av hva nyreutfellingene består av. Det er heller ikke kjent om utfellingene er forskjellige mellom enkelte individ eller anlegg.
Vi vet i dag ikke hvilke mekanismer som ligger til grunn for utviklingen av nefrokalsinose og kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Prosjektets hovedmål er derfor å øke kunnskapen om nefrokalsinose og hvilke faktorer som spiller inn i utvikling av tilstanden. Dette vil bli oppnådd ved å undersøke, i felt og i laboratorieeksperimenter, hvordan ulike miljøfaktorer, som vannkvalitet og fôrsammensetning, påvirker dannelse og utvikling av nyreforkalkninger hos laks.

Nyreforkalkninger hos oppdrettslaks - en studie av forekomst i Midt-Norge med fokus på årsakssammenhenger.

Optimization and environmental improvement of CO2-capture processes

Measurement and monitoring for safety of infrastructure, environmental protection and reduction of society risk

Modelling of Solar Grade Silicon Crystallization Processes

Multi-level modeling for design and optimization of fluidized bed processes - particle-fluid flow with chemical reaction

Development of a novel reactor system for mineral-leaching with CO2

Future Rehabilitation Strategies for Physical Infrastructure

Direct Metal Object Fabrication - A New Concept for the High Performance Manufacturing of Complex and Customized Parts

Norwegian value chain based on carbonic acid and mineral resources

CAB - Climate Adapted Buildings

Snow avalanche research

Theoretical and numerical hydrodynamics- Next generation of computational tools for hydroelastic analysis of ships and offshore structures

Improved methods for prediction and control of the behaviour of marine vehicles in extreme conditions

Geo-Sustainable Urban Development

Experimental and Simulation Studies of Gas-Particle Flow Systems

Moisture in concrete - transport forms, measurement methods and economic and environmental significance

Optimal Design and Operation of Gas Processing Plants

Development of the Metal Printing Process as a method for producing functional metal and ceramic objects on demand - phase 2

Integrated Innovation

From waste to value: New industrial process for mineral dressing by use of CO2

Atmospheric freeze drying - Modelling of heat and mass transfer

Climate 2000 - Weather protection in the construction process. Critical Decisions - Causes and Concequences - Protective Actions

RECON - Renewal of Concrete Infrastructure

Stability of Contaminated Sediments

Deepline - design, installation and operation of deepwater pipelines

Multivariable Process Control in High Temperature and High Pressure Environments using Multi Sensor Data Fusion

Statistical Analysis of Risk (StAR)

Stability of contaminated sediments

Climate 2000 - Impact of climate change on the built environment

Development and Experimental Verification of Numerical Models of Powder Flow (MODPOWFLO)

MS NAUTILUS

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År