Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Innovasjonsprosjekt - Ingen søknadstypevariant

Nærings-ph.d.

Pilot

Demonstrasjon

Førkommersiell anskaffelse

Offentlig ph.d.

Forprosjekt for innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Helseforetak

Øvrige

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Vann husker klimaforholdene på sin vei gjennom vannsyklusen, og når vann fryser til snø og is, blir denne informasjonen bevart gjennom tidene. Så enhver snø- og isprøve har en klimahistorie å fortelle, og forskere lærer å knytte det kjemiske signalet i vannet til det tilsvarende klimasignalet. SnowDOGS-prosjektet vil studere hvordan et visst signal som vi finner i snøen, dannes og dermed identifisere hvordan klimaet har vært – omtrent som en hund, som snuser seg frem til begynnelsen av en sti når den følger løypa bakover; som ga oss ideen om å kalle prosjektet SnowDOGS.

I jordas polare områder har snø samlet seg i hundretusener av år, og dermed inneholder iskjerner boret i Grønlandsisen og Antarktis uvurderlig informasjon om jordas klimahistorie. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå det komplekse klimasystemet og prosessene som definerer den gjennomsnittlige klimatilstanden, men også svingningene rundt gjennomsnittet. Når vi først har forstått klimasystemet og kan bygge klimamodeller som kan reprodusere klimasignalet vi finner i iskjerner, kan vi ha tillit til klimamodellens spådommer om fremtidig klima. 
For øyeblikket klarer modellene ikke å reprodusere snøsignalet som er koblet til årlige og dekadale klimasvingninger. Derfor kan det hende at modellen ikke simulerer prosessene som danner klimasignalet i snøen – kanskje noe mangler i modellen?
Målet med SnowDOGS er å forbedre eksisterende modeller ved å ta med kjemiske prosesser som skjer i snøen etter at den har falt på bakken. SnowDOGS bygger dermed på ny forskning som har vist at disse prosessene kan være viktige. Den forbedrede modellen vil bli testet ved å sammenligne modellsimuleringer med snødata hentet fra forskjellige steder på Grønland og Antarktis. Vi håper at den forbedrede modellen vil forbedre våre muligheter å snuse frem opprinnelsen til klimasignalet i snøen, også for snøen som har falt for mange hundretusen år siden. Dette vil også forbedre våre muligheter å forutsi framtidig klima.

Ice core water isotope records from the polar areas are invaluable climate proxies providing information about the relationship between the climate mean state and it's variability. The secondary ice core water isotope "excess" parameters, d-excess and 17O-excess, are especially useful for climate reconstruction since they presumably contain climatic information from the precipitation source regions. However, when simulating excess records with state-of-the-art isotope-enabled climate models, simulated and observed records disagree in seasonal to decadal signal variability. 

Strikingly, the ability to simulate isotope variability in precipitation and isotope variability in ice cores is distinct, which suggests d-/17O-excess signal formation processes after deposition. Recently, it was demonstrated that post-depositional processes (PDP) can influence the snow isotopic composition, yet the impact of PDP on the ice core signal has not been quantified. Thus, PDP could be the missing link in our understanding of the transfer function between climate and ice core signal. SnowDOGS' hypothesis is thus that PDP, which are currently not implemented in climate models, define the ice core d-/17O-excess signals and overprint the original precipitation source region information.

SnowDOGS will quantify the impact of PDP on ice core excess signals by implementing multiple PDP in an existing snow model for the first time. Simulated d-/17O-excess records will be compared against observed ice core records from various locations on both ice sheets. SnowDOGS will clarify i) if PDP help in aligning simulated and observed isotope records, ii) to what extent PDP overprint the original source signal, and iii) what role PDP played in generating the high-frequency variability in d-/17O-excess records observed during both the current warm and the last glacial period. SnowDOGS will thus combine modeling and proxy records to improve the reconstruction and prediction of climate variability.

Snow D-excess OriGin Study

Samtidig som innovative offshore-teknologier for fornybar energi blir stadig mer og mer populært, er driften av dem i et tøft miljø til havs en kompleks og utfordrende prosess. Det betyr altså at potensielt vitkig teknologi for våre fremtidige genrasjoner kan bli holdt tilbake på grunn av miljøet vi opplever utenfor vår kyst. Wave Energy Conversion (WEC)-enheter er dynamiske strukturer med komponenter utsatt for flere typer belastninger og nedbrytningsmekanismer som alle kan virke sammen. Derfor kan de være utsatt for noe vi kaller for multi-degraderingsmekanismer, som per nå ikke er godt nok forstått til å ha gode løsninger lett tilgjengelig. Denne mangelen på grunnleggende kunnskap og mangelen på laboratorietester som er i stand til å simulere de komplekse multi-nedbrytningsmekanismene er en av hovedårsakene til at utviklingen og implementeringen av WEC-enheter bremses.
MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) foreslår å etablere av en ny robust metodikk med nye og forbedrede verktøy for materialvalg. Målet vil være å opprette forenkle testprosedyrer som er i stand til å generere og validere neste generasjon av materialer for Offshore Renewable Energy (ORE) enheter, å overkommne dagens energi- og miljøutfordringer. Gjennom den kombinerte effekten av korrosjon og slitasje (tribokorosjon) og multi-degradering (tribokorrosjon akselerert av utmatting) kan man potensielt oppnå en bedre forståelse til å nettop velge ut de best egnede materialene til et slikt formål. Nyskapningen til MORE-prosjektet er basert på harmoniserende små- og storskala multi-degraderingsrigger, for å skape et raskere forløp for validering av materialer, for å muliggjøre industriell bruk av nye metoder, og forbedre systemenes pålitelighet og levetid. MORE vil demonstrere en valideringsvei gjennom testing av multi-degradering for materialer og komponenter som skal brukes i den voksene fornybare energisektoren offshore.

MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) proposes the creation of a new robust methodology with improved tools for material selection and validation to harmonize testing procedures capable of generating the next generation of materials for Offshore Renewable Energy (ORE) devices, to overcome the present energy and environmental challenges.
This will be achieved by considering tribocorrosion (wear accelerated by corrosion) and multi-degradation (tribocorrosion accelerated by fatigue) in a field highly affected by these degradation mechanisms. This is a brand-new material selection methodology for the renewable energy sector compared to the current incomplete conventional material selection and validation process (DNV Guidelines1). This project will allow the offshore renewable energy sector to reach their milestones in a more resilient and realistic way, giving it an edge against its current fossil fuel competitors like the Oil and Gas (O&G) sector.
MORE’s methodology incorporates the functionality of small-scale testing, up to scaled-up devices. This approach is expected to contribute significantly to directly solving the ORE sector's challenges, making a step change improvement in the reliability, performance, lifetime predictability and longevity of their equipment.

Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices

Den atlantiske omveltningssirkulasjonen fører varmt, salt vann til høye breddegrader og er en nøkkelkomponent i den globale havsirkulasjonen og klimasystemet. Dannelsen av tungt vann (høy tetthet) på høye breddegrader er avgjørende for å opprettholde omveltningen. Tidligere har man antatt at denne produksjonen av tungt vann skjer gjennom dyp konveksjon i Labrador- og Grønlandshavet. Nyere observasjoner og modellresultater tyder imidlertid på at hovedkilden til tungt vann er atlantisk vann som gradvis forvandles til kaldere og tyngre vann på sin vei gjennom de Nordiske hav og Polhavet. Mens transformasjonen av atlantisk vann i de Nordiske hav er mye studert, er lite kjent om dannelsen av tunge vannmasser og omveltningssirkulasjonen i Polhavet.

Det arktiske klimaet endrer seg raskt, og er i ferd med å gå over til en varmere og isfri klimatilstand. Dette kan få store konsekvenser for den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den pågående tilbaketrekningen av havis langs randen av Polhavet har gjort det atlantiske vannet eksponert for atmosfæren om vinteren, noe som muliggjør ytterligere modifisering og produksjon av tungt vann. Etter hvert som overgangen mot et isfritt Polhavet fortsetter kan det forventes økt konveksjon, noe som kan føre til en mulig styrking av den arktiske omveltningssirkulasjonen. Den arktiske omveltningssirkulasjonen kan derfor være en stabiliserende faktor i en svekket global havsirkulasjon. Dette understreker viktigheten av å forstå hva som driver den arktiske omveltningssirkulasjonen og hvordan den reagerer på klimaendringer.

Dette prosjektet (ArMOC) vil gi ny, grunnleggende kunnskap om sentrale prosesser i den arktiske omveltningssirkulasjonen og dens følsomhet for klimaendringer. ArMOC vil dermed føre til redusert usikkerhet i framskrivninger av arktiske klimaendringer og en forbedret forståelse av Polhavets rolle i den globale havsirkulasjonen.

The Arctic overturning circulation involves the production of water masses that are key to the global ocean circulation associated with the Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). Arctic climate is, however, rapidly changing, and it is currently not known how the Arctic overturning circulation is responding. Dense-water formation that is a requirement to sustain the AMOC has canonically been thought to take place through deep convection in the Labrador and Greenland Seas. However, recent observations and model results suggest that the main source of dense water to the lower limb of the AMOC is Atlantic Water (AW) that gradually transforms to denser waters on its path along the Atlantic Water Boundary Current (AWBC) in the Nordic Seas and Arctic Ocean. The recent sea-ice retreat along the margins of the Arctic Ocean has partially uncovered the AWBC, exposing it to the atmosphere in winter and, hence, allowing further modification of the AW. As the transition towards a seasonally ice-free Arctic continues, more years of enhanced convection can be expected, leading to a possible strengthening of the Arctic overturning circulation. The Arctic overturning circulation could therefore be a stabilizing factor in a weakening AMOC, highlighting the importance of understanding its drivers and its response to climate change. ArMOC will accordingly provide:
- A step-change in our understanding of the Arctic overturning circulation in present and future climates by providing a first quantification using the approach of thermohaline streamfunctions.
- A comprehensive understanding of the entire AWBC system around the Nordic Seas and the Arctic Ocean from observations, including new, unique wintertime data from Argo floats, and high-resolution models.
- Novel insights on AW pathways and transformation within the Arctic Ocean, and whether these are expected to change under future global warming, through Lagrangian analysis with high- and low-resolution models.

Overturning circulation in the new Arctic

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Aviation is a hard-to-abate industry, meaning it is an industry where it is particularly challenging to reduce fossil emissions. The European Union has recognized the challenges related to reducing emissions in aviation, and as a response have developed a comprehensive framework detailing technologies contributing to emission reductions through Renewable Energy Directive II (REDII). Here, Sustainable Aviation Fuel (SAF) plays a key role, with clearly outlined production methods and renewable feedstock contributing to reducing CO2 emission. In addition, to ensure a level competitive playing field, the European Council and Parliament has agreed on a framework called ReFuelEU Aviation to implement SAF blending quotas on European aviation starting in 2025 (2% blending mandate), progressively increasing towards 2050 (70% blending mandate). Implementing blending mandates also ensures a European ramp-up of SAF production in line with the criteria in REDII, with an own blending mandate being implemented for synthetic fuels starting in 2030 at 1.2% and steadily increasing to 35% in 2050. 

The SAF industry is a new and emerging industry in Europe and Norway. Today, the yearly European SAF production is less than 100 000 tons, and demand far exceeds the availability. Norsk e-Fuel together with the airline Norwegian are currently working on developing a national value chain for SAF. There is a need to develop new knowledge within the industry regarding how international criteria will impact the national aviation industry and associated value chains. Additionally understanding key bottlenecks associated with development of the new SAF value chain. The background and aim of this project is to realize new industrial opportunities in Norway, and ensure the development of sustainable value chains allowing national actors to meet the coming criteria and to position Norway as a frontrunner in sustainable aviation.

Building a legitimate logistics and document system for e-Fuel in Norway

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

I tidligere undersøkelser har vi beskrevet en nyoppdaget visuell illusjon som skaper en sterk følelse av at blindsonen bak en sikthindring er tom. Denne illusjonen av tomme blindsoner spiller en sentral rolle i tryllekunst: Siden blindsoner bak visse sikthindringer ser veldig overbevisende tomme ut, kan en tryllekunstner enkelt skape illusjonen av at noe dukker opp «fra løse luften» ved å hente det frem fra blindsonen bak sikthindringen. Et sentralt mål i BLINDZONES prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av de visuelle mekanismene som ligger til grunn for denne illusjonen. Et annet sentralt mål er å finne ut i hvilken grad og under hvilke omstendigheter denne illusjonen kan være en medvirkende faktor i trafikkulykker. Selv om takstolpene ved siden av frontruten i biler ser relativt smale ut, kan de skape store blindsoner hvor fotgjengere, syklister, motorsyklister eller til og med andre biler på kollisjonskurs kan ligge skjult helt til det er altfor sent å stoppe. En sentral hypotese som vi vil undersøke i prosjektet, er at frontrute-stolpene kan utløse en sterk illusjon av tomme blindsoner og at det er vanskelig for bilførere å forestille seg at en annen trafikant kan befinne seg i blindsonen og at denne til og med kan befinne seg på kollisjonskurs med den egne bilen. Hvis dette viser seg å stemme, vil det ha viktige implikasjoner for vurderinger om hvilke hvilken type tiltak som egner seg best for å redusere ulykkesrisikoen forbundet med slike sikthindringer. Resultatene fra prosjektet kan også ha viktige implikasjoner for troverdigheten av vitneutsagn og aktsomhetsvurderinger. I prosjektet bruker vi en rekke forskjellige undersøkelsesmetoder, slik som mål på nevrale korrelater av illusjonen, VR-simulasjoner av relevante scenarier i trafikken, og sammenfatninger av analyser av tidligere dødsulykker.

Seeing something suddenly appear out of thin air can be an awe-inspiring and pleasurable experience when enjoyed in the context of a magic show. A pedestrian, cyclist, motorcyclist or car appearing out of thin air right in front of the vehicle you are driving may be equally startling, but most likely frightening or even traumatic, rather than enjoyable. Of course, things never appear out of nowhere, neither in magic shows, nor in everyday life, but they do seem to appear out of nowhere in magic shows, and car drivers involved in accidents often report that another road user seemed to appear out of nowhere just before impact. Recent research suggests that a hitherto unknown visual illusion may play a common pivotal role in both magic tricks and traffic accidents. The illusion consists in a compelling and immediate experience that the blind zone behind an object in the foreground is empty. Although the illusion refers to a region of space which is invisible, there is evidence to suggest that it is nevertheless driven by visual mechanisms and that it can be just as deceptive and powerful as ordinary visual illusions. We aim to develop a basic scientific understanding of this anomalous phenomenon, to clarify its implications for basic vision theory, and also to determine its potential role in traffic accidents involving blind zones. Based on this research, we also aim to answer the question about what countermeasures are most effective for reducing the risk of accidents associated with blind zones. The BLINDZONES project is an interdisciplinary collaboration between experts in vision science, neuroscience and road safety and will use a combination of behavioral experiments, neurophysiological measurements and virtual reality simulations of traffic accidents. In order to assess to what extent and in what specific scenarios the illusion may have contributed to reported accidents, we also aim to analyze reports from in-depth analyses of fatal accidents.

The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents

Norsk luftfart er et stort økosystem der mange ulike aktører samarbeider for å frakte passasjerer og gods trygt, punktlig og effektivt gjennom luften. Helt fra sin spede start, har luftfarten vært avhengig av fossilt flydrivstoff. I 2020 ble norske luftfartsaktører enige om å gjøre luftfarten i Norge fossilfri innen 2050. 

Omstillingen til null- og lavutslippsteknologier vil kreve store investeringer i nye fremdriftssystemer, energibærere og medfølgende infrastruktur de neste tiårene. Null- og lavutslippsteknologier vil også føre til at økosystemet rundt luftfarten vil se svært annerledes ut i fremtiden. Nye verdikjeder og samarbeidsformer skal etableres.  

Idéen til dette konsortiet er å kartlegge det utvidede potensialet for null- og lavutslippsløsninger i norsk luftfart. En slik kartlegging forutsetter kunnskap om en rekke kjernespørsmål som knytter seg til den teknologiske og samfunnsmessige omstillingen til fossilfri luftfart. Formålet er å lage en oversikt over hvilke null- og lavutslippsløsninger som er mulig å innføre på norske flystrekninger, når disse  løsningene kan tas i bruk, mengden energi som vil kreves, i hvilken form energien skal h a, hvor det er behov for energien, hvordan energien skal transporteres, hvem som kan levere energien, teknologiene og tjenestene, og hvilke politiske rammebetingelser og aktører som må være på plass for at det skal være kommersielt attraktivt å bytte fra fossile til null- og lavutslippsløsninger. Videre under hvilke forutsetninger slike endringsprosesser kan skje.

Potensialet for null- og lavutslippsteknologier i norsk innenriks luftfart

Midlene fra HOYKOM-Høyhastighetskommunikasjon fordelt på år

Midlene fra HOYKOM-Høyhastighetskommunikasjon fordelt på fylker

Midlene fra HOYKOM-Høyhastighetskommunikasjon fordelt på fagområde

Sandefjord kommune har gjennom sitt selskap Sandefjord Bredbånd KF etablert et fiberoptisk bredbåndsnett til alle kommunens virksomheter. I løpet av 2004 er det avtalt at ca. 2300 hjem får tilknytning til nettet, og antallet er hurtig økende. Skolene har fått et  tilordnet undervisningsnett med sentralisert serverløsning og tykke klienter, som er tilpasset multimedia formidling, og gjennom HØYKOM-prosjektet ”VIKOM” holder det på å kommet i gang regulære videokonferanser i samarbeidsvirksomheter mellom sko leklasser. Sammenkopling med fiberoptisk nettverk til andre skoler i Vestfold er under forberedelse.

For å  bistå de aktuelle lærende nettverk for undervisningspersonell og skoleklasser må det opprettes løpende funksjonell drift (kataloger, brukerstøtte,  avregninger, teknisk virksomhet, anskaffelser, spesialfunksjoner, m.v.) med en dedikert resurs. I prosjektet tar en sikte på å betjene om lag 15 skoler og institusjoner med system for videokommunikasjon seg imellom og til omverden i inn- og utland. Vider e tar en sikte på å medvirke til at om lag 10 fjernundervisningskurs støttet av videokommunikasjon blir igangsatt.

Det vil bli lagt vekt på konkret samvirke med Høgskolen i Vestfold og andre institusjoner som medvirker i kompetansereformen. Prosjektet sk al dessuten sørge for evaluering  og utstrakt formidling der erfaringer og gjenbruk av praktiske løsninger fokuseres.	


Kompetanseutvikling med videokommunikasjon - VIKOM Kompetanse

Kunstig intelligens brukes stadig mer på en rekke områder i samfunnet. Dette berører i økende grad også læring og undervisning i skolen. Fremtidens utdanning og arbeidsliv vil trolig være preget av at vi arbeider med programmer som tar i bruk kunstig intelligens (KI) på ulike måter.

Læring i algoritmenes tid (LAT) studerer læringsprosesser i dagens skole der elever bruker programmer med elementer av kunstig intelligens. Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan bidra til at lærere kan legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av slike programmer.

LAT-prosjektet skal oppnå målet gjennom tre ulike delprosjekter. Det vil gjennomføres studier i klasserommet, der lærere som medforskere kan utvikle kompetanse om KI med Asker kommunes modell - læringsløyper. Det skal gjøres en litteraturgjennomgang av tidligere nasjonal og internasjonal forskning om KI i skolen, og det skal kartlegges hvordan kommuner kan styre og lede utvikling av skolenes teknologibruk, hva gjelder organisering, etiske og juridiske forhold og elevens personvern.

Prosjekteier Asker kommune, med Universitetet i Oslo (UiO) som forskningspartner, har særlig ansvar for å synliggjøre arbeidet med elevenes personvern. Forskere fra UiO vil undersøke tidligere forskning om KI i skolen, og i samarbeid med kommunen undersøke elevens læring i klasserommet.

Innovasjonen skal gi nytte for kommunen og verdi for samfunnet. For å utarbeide didaktisk bruk av KI, bygger derfor LAT-prosjektet på forskning i klasserom, samt nasjonal og internasjonal forskning. Et viktig punkt er å videreutvikle de kritiske perspektivene på digitalisering generelt og bruk av KI spesielt. Denne didaktikken integreres i den etablerte strukturen for kompetanseutvikling av lærere i Asker kommune, og disse erfaringene vil formidles gjennom en nasjonal satsing. Dette er i tråd med hvordan “Strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage og skole” legger opp til Kompetanseutvikling.

Asker kommune er en av Norges største kommuner der de fleste elever har arbeidet med Google Workspace for Education med Chromebook siden 2017. Kunstig intelligens er innebygd i flere av disse programmene for å tilrettelegge søk, utvikle elevenes språk, sjangerforståelse, oversette og gi tilbakemelding på ord og setningsnivå. Dette gir didaktiske muligheter, men skaper også utfordringer. Det er derfor avgjørende å både opparbeide en didaktisk bruk og en kritisk tilnærming til bruken av kunstig intelligens, med særlig vekt på kunnskap, læring og elevens personvern. Gjennomtenkt didaktikk for programmer som bygger på kunstig intelligens kan skape nye former for læring, men slikt arbeid bør også skape refleksjon hos elever om hvordan kunstig intelligens påvirker utvikling av digital identitet, medborgerskap og dermed morgendagens demokrati.

Innovasjonsprosjektet Læring i algoritmens tidsalder (LAT) er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og forskere ved UiO. Prosjektet skaper en forskningsbasert innovasjon som i første omgang tilbyr 12000 elever og 1200 lærere i Asker en didaktikk for bruk av elevenes programmer som bygger på kunstig intelligens. Kunnskap om dette er relevant på tvers av tjenesteområder og knyttes til Asker kommunes lokale planer med FNs bærekraftsmål.

Hovedmålet med LAT-prosjektet er å belyse muligheter som kunstig intelligens (KI) i grunnskolens programvare kan gi for lærerens undervisning og elevenes læring. Gjennom å syntetisere forskning, vurdere etiske og personvernrelaterte problemstillinger for bruk av KI og studere elevers læringsarbeid med programvare som bygger på KI. Dette gir LAT-prosjektet et solid forskningsmessig grunnlag for virksomhetens innovasjon, som til slutt skal spres nasjonalt.

LAT-prosjektets har en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra universiteter, kommune-Norge, IKT-Norge, samt forlagsbransjen for digitale læremidler. Slik sikrer LAT-prosjektet nasjonal spredning og verdiskaping for samfunnet.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

Hvordan kan velferdsteknologi brukes mer i helsetjenesten i Tromsø kommune er et prosjekt som skal sette fokus på å styrke tildeling av teknologi i helsetjenesten. Behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi fremover er viktig. Demografiske endringer og tilgang på færre helsepersonell vil ikke kunne dekke alle helsetjenester for brukere som bor i eget hjem.
Velferdsteknologi har vært i kommunens søkelys i flere år og tidligere prosjekt har høstet gode resultat. Like vel innfrir ikke dagens tildeling av velferdsteknologi kommunens forventninger. Det er et samfunnsmessig mål at vi skal bo lengre i egen bolig og klare oss mest mulig selv. Utfordringen kommunen ser i dag, er at det ikke er bærekraftig å fortsette tildeling av helsetjenestene uten å satse på velferdsteknologi. 
Hovedmålet med prosjektet er gjennom kvalitativ metode å få kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bli en større del av helsetjenesten. Prosjektet skal sette søkelyset på hva som avgjør om et helsebehov dekkes av velferdsteknologi eller fysisk hjemmetjeneste, og styrke utviklingsarbeidet i kommunens helsetjeneste. 
Prosjektet er innovativt og et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT, Senter for omsorgsforskning. Resultater vil kunne generere kunnskap om hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere, og dekker velferdsteknologien helsetjenesteoppgaver. Basert på kunnskap som kommer frem i doktorgradsarbeidet, kan det utvikles nye måter å øke kvaliteten på helsetjenesten til Tromsø kommunes innbyggere.

Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet. 
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Med økende digitalisering av samfunnet, har de fleste elevene tilgang til en egen digital enhet i skolen. Det er et stort potensial i denne teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser i klasserommet, men lærere har ikke fått tilstrekkelig opplæring og bruken av teknologi i klasserommet viser seg å være ganske tradisjonell. Hvordan skal egentlig læreren gå frem for å bruke denne teknologien hensiktsmessig i klasserommet? Dette er et spørsmål som vi ønsker å finne svar på i dette prosjektet. 

Prosjektets hovedmål er å utvikle kunnskap om hvordan digitale verktøy kan brukes på en god måte i undervisning og læring. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) i tråd med både nasjonale planer og egen satsing i Agder fylkeskommune. I prosjektet vil en gruppe lærere fra seks videregående skoler i Agder møtes i Undervisningsverkstedet, et teknologirikt klasserom tilknyttet lærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Her vil de utforske digitale verktøy i trygge rammer og samarbeide om å utvikle undervisningsopplegg som tar disse i bruk. Lærerne gjennomfører så undervisningsoppleggene i sine klasser, før de møtes igjen for å reflektere rundt både gjennomføring og mulig læringsutbytte for både lærere og elever. På bakgrunn av disse erfaringene, justeres undervisningsoppleggene og nye verktøy prøves ut. Slik brukes aksjonsforskning som metode for å utvikle undervisningsoppleggene og reflektere rundt hvordan disse fungerer.

Lærernes og elevenes erfaringer vil undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer. Resultatene vil brukes til å utvikle lærernes PfDK på deltakernes egne skoler, i tillegg til å opprette en verktøykasse i form av en nettressurs som vil ligge åpent på Agder fylkeskommunes nettsider.

Økt digitalisering og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, nasjonale rammeverk og læreplaner krever bred digital kompetanse i klasserommet, og Agder fylkeskommune (Afk) ser et stort behov for systematisk kompetanseheving av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Gjennom aksjonsforskning vil prosjektet møte dette behovet, ved at lærere i en prosjektgruppe møtes i Undervisningsverkstedet på Universitetet i Agder (UiA) for å prøve ut digitale verktøy, samarbeide om å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg, samt reflektere rundt læringsutbyttet. Lærernes og elevens erfaringer vil så undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer, og elevenes faglige utvikling kartlegges. Resultatene fra utprøvingen deles av lærerne på egen skole og på Afks nettressurs; i en verktøykasse som fremmer aktiv, utforskende læring ved bruk av digitale verktøy. Bruk av aksjonsforskning vil bidra til erfaring med utprøving, refleksjon, forslag til endringer og deling av resultater. Prosjektet vil også gi erfaring med metoder for implementering av nye verktøy.

Prosjektet ledes av kandidaten, som har bred erfaring med deltakelse i skoleutviklingsprosjekt og har utprøving og veiledningserfaring fra lærerressursstilling ved Undervisningsverkstedet på UiA. Med denne bakgrunnen har kandidaten et stort nettverk i fylket og god kontakt med praksisfeltet, som er viktig for å kunne delta i prosjektgruppen på lik linje med de andre lærerne. Potensielle utfordringer med deltakelse og tilgang på utstyr møtes i form av Afks tilrettelegging for lærere i prosjektgruppen og at UiA stiller Undervisningsverkstedet til disposisjon.

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Mange personer, både unge og voksne kan oppleve utenforskap, at de av ulike grunner og i ulik grad ikke deltar på vanlige sosiale arenaer som arbeid, skole og fritidsaktiviteter. For barn og unge kan dette få konsekvenser i framtiden, ved at manglende deltagelse i skole har betydning for deltagelse i arbeidslivet. Det er kommunene som skal støtte personer i utenforskap som har behov for det, med å mestre hverdagen. Dette er ressurskrevende, og det er behov for bærekraftige løsninger som bidrar til økt inkludering. En slik løsning er virtuell virkelighet, som forkortes til VR. I VR kan man lage virkeligheter som ligner på den fysiske virkeligheten, slik at man kan trene og oppleve ting i en trygg situasjon. Det typiske er å bruke VR briller og håndkontroller som gjør at man opplever å være helt inne i den virtuelle virkeligheten og at man kan gjør ting selv der. I prosjektet vil VR løsninger bli tilpasset personer i utenforskap slik at de blir mer aktive deltagere på sosiale arenaer. Det gjøres gjennom at man kartlegger deres utfordringer og behov, og ser hvilke eksisterende VR-løsninger som kan bidra til å løse disse. I tillegg skal prosjektet bidra til at VR blir en del av det tilbudet som kommunen kan tilby der det passer.

Kommunene har et behov for å levere bedre tjenester til personer i utenforskap. Disse tjenestene må være rettet mot å inkludere disse personene i samfunnsdeltagelse. Dette innovasjonsprosjektet bygger direkte på erfaringer fra et annet prosjekt med lignende utgangspunkt hvor man fant at VR (virtuell virkelighet) har potensialet som en muliggjørende teknologi. Prosjektet vil rette seg mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser og andre som står i fare for å havne i utenforskap. Finner man gode løsninger for disse, vil det ha overføringsverdi til mange andre brukere av kommunale tjenester. Fordi VR er en relativt ny teknologi, og fordi bruk av muliggjørende teknologier i kommunal sammenheng er nybrottsarbeid, er det behov for FoU aktiviteter for å drive innovasjonen. FoU aktiviteten vil være fokusert på 1) tilpassing av VR-teknologi for den enkelte bruker, 2) bruk av VR som sosial arena for deltagelse og som forberedelse til deltagelse på eksisterende arenaer og 3) Bruk av VR-teknologi som samhandlingsobjekt og som del av ordinær drift. Aktiviteten i FoU arbeidet vil være basert på at brukere og tjenesteytere vil være involvert i en stegvis prosess hvor man først finner fram til en (del-)løsning som så prøves ut. Denne utprøvingen evalueres og løsningen justeres. Dette vil foregå til en omforent og god løsning er på plass. Arbeidspakkene i prosjektet er organisert etter stegene i en innovasjon, nytt – nyttig – nyttiggjort. Det betyr at prosjektet vil pågå helt til tjenesten er implementert i ordinær drift. Derigjennom oppnås det at prosjektet kan bidra med kunnskap om alle stegene, og at alt ligger til rette for gevinstrealisering og spredning.

Økt inkludering av personer i utenforskap. Utprøving av VR som muliggjørende teknologi. VRINK prosjektet

Elektroniske veiskilt (EV) er i dag teknologisk avanserte, med grafikk og tekst som gjør det lettere for trafikanter å forholde seg til informasjon og varsler.  Ytre eller indre påvirkning av det elektroniske systemet kan imidlertid føre til feilfunksjon.

Overvåking av trafikkskilt, inkludert EV,  utføres i dag manuelt gjennom periodisk visuell inspeksjon av operatører, og  informasjonen lagres senere  ved hjelp av IT-systemer. I dette prosjektet skal partnerskapet utvikle sensorikk og kommunikasjonsløsninger for overvåkning av  mikromiljøet i kapslingene. 

Vårt mål med AutoMERS er  å utvikle og industrialisere  verdens første system  for overvåking av elektroniske veiskilt for å lette  avviksdeteksjon og effektivisere  vedlikeholdet.

Many ERS today are technologically advanced, with graphics and text that make it easier for the motorist to detect and implement their alerts and instructions. However, faults in the electronic system can cause ERS to malfunction, shut down or decrease their lifespan.

Monitoring of traffic signs, including ERS, is currently performed manually through periodical visual inspection by operators and the information is later stored using IT systems. To our knowledge, no sensors exist today that can be placed inside ERS and monitor the microenvironment of the enclosures, specifically overheating (fire potential) or corrosion hazard.

Our aim within AutoMERS is to develop and industrialise the world’s first system for monitoring of ERS to facilitate anomaly detection and streamline their maintenance. Our solution will be based on:
a) a novel method to determine overheating and risk of fire from electronic devices based on detecting traces of hydrogen chloride (HCl) released by cables (containing Cl- groups) or PCBAs; b) a new method for continuous and non-intrusive monitoring of corrosion based on selected microenvironment measurements within ERS enclosures affecting the integrity of their elements; c) a new hardware product to be installed in ERS enclosures consisting of a miniature and cost-efficient sensor system that includes novel overheating and corrosion sensors, state-of-the-art (SoA) sensors for positioning, acceleration, temperature, humidity, etc. and a low-energy communication solution based on narrowband-internet of things (NB-IoT) protocols; d) a new service for remotely monitoring ERS based on intelligent AutoMERS software enabling early warning of failures while predicting maintenance needs; e) improved processes for ERS maintenance based on AI data analysis that will generate and update new knowledge on the ERS performance and lifetime.

Automatic Monitoring of Electronic Road signs towards smart roads (AutoMERS)

Prosjektet har som mål å øke den terapeutiske effekten av immunterapi for behandling av solide kreftformer ved bruk av Acoustic Cluster Therapy (ACT®) i kombinasjon med kontrollpunkthemmere. ACT® er en ny plattform for ultralydmediert, målrettet medikamentlevering, som har betydelig potensial for å forsterke effekten av en rekke terapeutiske midler.
ACT® har blitt evaluert i kombinasjon med standard kjemoterapeutika, og preklinisk utvikling innen dette segmentet har vist en bemerkelsesverdig økning i den terapeutiske effekten. ACT® er for tiden i klinisk utvikling i kombinasjon med standard kjemoterapi for behandling av levermetastaser fra tykktarmskreft. Immunterapi, spesielt checkpoint inhibitors, dukker opp som banebrytende kreftbehandling, men effektiviteten hemmes ofte av utilstrekkelig tilførsel til målvevet. Derfor er nye medikamentleveringssystemer som ACT® av stor interesse.
Virkningsmekanismen til sjekkpunkthemmere er forskjellig fra kjemoterapeutika, og prekliniske bevis på synergier er nødvendig før man kan evaluere klinisk utvikling av ACT® innen immunterapisegmentet. Målet med den prekliniske delen av prosjektet er å demonstrere pre-klinisk proof of concept for PD-1 behandling for tre ulike solide svulster. Det endelige målet med prosjektet vil være å sette i gang klinisk utvikling innenfor immun-onkologi-segmentet. For å gjennomføre programmet har EXACT Therapeutics AS inngått samarbeid med tre anerkjente prekliniske grupper ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institute of Cancer Research (ICR)/ Royal Marsden Hospital (UK) og Translational Genomics Research Institute (TGen)(USA).

The projects aim is pre-clinical development of Acoustic Cluster Therapy (ACT®) combined with immune-oncology (IO) agents (checkpoint inhibitors - PD-1) for treatment of solid cancers. 
ACT® is a novel technology platform for ultrasound mediated, targeted drug delivery, offering a number of unique attributes compared to current standard of care approaches, therefore holding a significant potential for solving major healthcare challenges. ACT® has been evaluated in combination with standard of care chemotherapeutic agents and pre-clinical development within this segment has shown a remarkable increase in the therapeutic efficacy of this class of cancer drugs. ACT® is currently in clinical development in combination with Standard of Care chemotherapy for treatment of hepatic metastases from colon cancer.
IO-agents, checkpoint inhibitors in particular, represent an emerging and important class of cancer drugs, but efficacy is hampered by insufficient delivery to the target tissue. Novel drug delivery systems are therefore of great impact. 
The mechanism of action for IO-agents differ significantly from regular chemotherapeutics and comprehensive pre-clinical development and proof of synergies is needed prior to evaluating clinical development of ACT® within the IO segment.
The project comprises six pre-clinical work packages investigating PD-1 for treatment of liver cancer, colon and pancreatic cancer. The primary objective is to demonstrate pre-clinical proof of concept for treatment of one or more of these diseases. The project end point represents a milestone (work package 7) where EXACT Therapeutics AS will start planning for clinical development within the immune-oncology segment. 
To execute the program EXACT has partnered with three renowned pre-clinical groups at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU)(Norway), Institute of Cancer Research (ICR)/ Royal Marsden Hospital (UK) and Translational Genomics Research Institute (TGen)(USA).

Enhancing immune response in solid tumours with Acoustic Cluster Therapy (ACT®)

Gratulerer! Du har kjøpt enebolig med garasje! Noen år senere oppdager du at garasjen ikke er byggemeldt. Heller ikke tilbygget på huset. Forsikringsselskapet mener du har oppgitt feil opplysninger. Kommunale gebyr blir beregnet på feil grunnlag. Når du skal selge er det spørsmål om huset er lovlig. 

Eiendomsregisteret i Norge (matrikkelen) brukes til mye mer enn man tenker på. Feil og manglende kompletthet får store konsekvenser. Ny teknologi og innovasjon av dagens arbeidsprosesser kan øke kvaliteten betraktelig og sørge for mer effektive arbeidsprosesser i kommunen og høyere kvalitet på kartbaser og eiendomsregister. 

KartAi sitt hovedmål er å effektivisere kommunale arbeidsprosesser knyttet spesielt til matrikkel og byggesaksbehandling ved hjelp av automatiserte, avanserte datadrevne metoder, inkludert kunstig intelligens i kombinasjon med proaktiv innbyggerdialog. Arbeidsprosessene i kommunal sektor er i stor grad identiske i alle landets kommuner. Derfor vil kunnskap, teknologi og innovasjon fra prosjektet enkelt gjenbrukes i hele landet, og slik har prosjektet et utmerket skaleringspotensial. Det er gjennomført et regionalt prosjekt i Agder (KartAi 1.0) som har lagt grunnlaget for behovene og innovasjonsideen i prosjektet. KartAi 1.0 har skapt ny kunnskap, teknologi og oppmerksomhet og er en særdeles god plattform å bygge videre på i en nasjonal skala. 

Prosjektet vil utvikle nye innovative maskinlæringsmodeller, standarder for arkitektur/grensesnitt og ny teknologi for proaktiv datadrevet innbyggerdialog som sørger for mer effektiv saksbehandling og mer korrekte datagrunnlag i matrikkelen og FKB.

KartAi sitt hovedmål er å effektivisere kommunale arbeidsprosesser knyttet spesielt til matrikkel og byggesaksbehandling ved hjelp av automatiserte, avanserte datadrevne metoder, inkludert kunstig intelligens i kombinasjon med proaktiv innbyggerdialog. Arbeidsprosessene i kommunal sektor er i stor grad identiske i alle landets kommuner. Derfor vil kunnskap, teknologi og innovasjon fra prosjektet enkelt gjenbrukes i hele landet, og slik har prosjektet et utmerket skaleringspotensial. Det er gjennomført et regionalt prosjekt i Agder (KartAi 1.0) som har lagt grunnlaget for behovene og innovasjonsideen i prosjektet det søkes om. KartAi 1.0 har skapt ny kunnskap, teknologi og oppmerksomhet og er en særdeles god plattform å bygge videre på i en nasjonal skala. 

Detaljerte, oppdaterte og nøyaktige data om bygninger og eiendommer er sentrale beslutningsgrunnlag for effektiv saksbehandling hos kommunene i Norge – blant annet i byggesaksprosessen, takseringsprosesser og avgiftsberegninger. Det nasjonale eiendomsregisteret, Matrikkelen, sammen med felles kartdatabase (FKB) er offisielle registre som utgjør basisen for bygning- og eiendomsdata. Årlig investeres det flere titalls millioner i ajourføring og forvaltning av FKB og Matrikkelen i Norge. Dette gjøres regionalt i de enkelte kommuner og sentralt i samarbeid med Kartverket. I dag forvaltes og oppdateres kartbaser og matrikkelen separat.

Prosjektet vil utvikle nye innovative maskinlæringsmodeller, standarder for arkitektur/grensesnitt og ny teknologi for proaktiv datadrevet innbyggerdialog som sørger for mer effektiv saksbehandling og mer korrekte datagrunnlag i matrikkelen og FKB.

KartAi - demokratisk, pålitelig og fullstendig eiendomsdata

Oivi’s team av dyktige og innovative ingeniører utvikler banebrytende teknologi for screening av sykdomstilstander som truer synet. Den første sykdommen som skal oppdages er en netthinnesykdom som heter “Diabetes Retinopati” (DR). Teknologien bygger på Norges første netthinnekamera utviklet av Oivi AS, og inkluderer funksjonalitet for automatisert bildetaking og diagnostisering ved hjelp av kunstig intelligens. DR er den ledende årsaken til blindhet som kan forebygges hos voksne over hele verden. Med rundt 537 millioner mennesker berørt av diabetes globalt, og tallene forventes å stige til 650 millioner innen 2045, er DR en økende bekymring.  Etter to år med diabetes vil 81 % av pasientene oppleve en viss grad av DR. Imidlertid kan tidlig screening og rettidig behandling forhindre synstap i over 95 % av tilfellene.

Å oppdage diabetes retinopati i de tidlige stadiene er utfordrende, siden det ofte ikke gir noen symptomer. Derfor er screening avgjørende for å identifisere risikopasienter og forebygge blindhet. Til tross for anbefalinger fra American Diabetes Association, gjennomgår bare 50 % av diabetespasienter i utviklede land årlige screeninger. Gullstandarden for diagnostisering av DR er kostbar og ofte utilgjengelig i fjerntliggende regioner eller regioner i utvikling.

Oivi-kameraet adresserer dette gapet ved å tilby automatisert bildefangst, noe som gjør omfattende screening mulig. Oivi forenkler screening, tidlig diagnose og ved å oppdage sykdomsforløpet tidlig vil behandlingsalternativene ofte være mye mer kostnadseffektive. Dette vil kunne redusere tilfellene av synstap betraktelig. Det opprinnelige markedet inkluderer land som India, hvor tilgangen til screening er begrenset. Oivi-kameraet og tjenesten vil gi et rimeligere alternativ til eksisterende netthinnekameraer, og gjøre den tilgjengelig for primærhelsetjenesten og diabetesklinikker over hele verden.

The team is building an integrated screening ophthalmic device to detect preventable vision threatening pathologies, with the first focus being Diabetic Retinopathy (DR), to be used at a point-of-care. The solution will be based on Oivi AS' successful development of Norway's first retinal camera, from a previous project, and will further integrate artificial intelligence to automated image capture. The project will be a stepping stone for tackling +39 degenerative retinal conditions using machine learning.
 
DR is a microvascular complication of diabetes caused by long term damage due to uncontrolled blood glucose levels. It is the leading cause of preventable blindness among adults. An estimated 537 million people globally are affected by diabetes and this number is projected to increase to 650 million by 2045. Within 10 years of onset 81% of diabetics will have some degree of DR, but over 95% of patients in vision loss can be prevented with early screening and timely treatment.

Diabetic retinopathy is difficult to diagnose in its early stages as it is asymptomatic, and hence, screening is the only way to identify such patients to prevent them from going blind. In the developed world only 50% of patients with diabetes get screenings in a given year despite recommendations by the American Diabetes Association. The gold standard of diagnosing DR is expensive and often unavailable in remote or developing parts of the world. 

The Oivi camera addresses these unmet needs with its automated image capture and diagnosis thereby enabling widespread screening. Oivi enables early diagnosis and inexpensive and early treatment options, thus significantly preventing vision loss. Initial plans are emerging markets like India, where the population has very limited screening. The Oivi device and service will have significant cost advantages compared to existing retinal cameras thereby expanding the market to the vast majority of primary care facilities and diabetic clinics.

OneVision: Retinal Camera with Integrated Machine Learning Screening and Diagnostics

Nicoustic ble grunnlagt i juni 2022 basert på fremdragende forskningssamarbeid mellom Equinor og Fraunhofer IKTS i Tyskland. Produktet vårt er en utenpåliggende sensor der måleprinsippet baserer seg på ultralydsbølger. Våre sensorer skal klare å måle nivå av faststoffer og væsker inne i tanker og separatorer fra utsiden, uten behov for flenser. Vår hovedkunde i starten er olje & gassindustrien, men vi har også sett interesse for vår teknologi fra andre industrier (fornybar energi og kjemikalier).

Vi har allerede utviklet prototype av en sensor som klarer å måle nivå av faste stoffer og totalt væskenivå i laboratorie- og pilotskala. Denne prototypen skal snart testes ut på offshore plattform i Norge. Men vi må gjennomføre mer forskning for at vår teknologi skal bli kommersielt attraktiv. Dette prosjektet dekker følgende temaer:

1. Våre sensorer må klare å måle mer. Vi skal utvikle måling av forskjellige væskefaser i samme tank og grensesnitt mellom forskjellige væsker (emulsjoner) samt skumm som dannes på toppen av væske.

2. Det er mye tøffere forhold inne i en prosesstank i operasjon sammenlignet med laboratorie- og pilotutstyr. Vi skal undersøke hvordan forskjellige avleiringer på innsiden av tankveggen (scale, voks...) påvirker våre målinger. Kanskje gjør dem våre sensorer blinde - eller så kan vi bidra med verdifull karakterisering av disse avleiringer?

3. Vår teknologi blir mye mer verdifull hvis vi klarer å utføre flere forskjellige typer målinger med samme utstyr. Vi skal prøve å utvikle integritetsmåling med hjelp av våre sensorer, det vill si vi skal prøve å måle og karakterisere skader på innsiden av tanken som har oppstått grunnet korrosjon og erosjon.

4. Det ville være en stor fordel at i fremtiden lage våre sensorer i Trondheim. For å få det til må vi utvikle nye produksjonsmetoder.

There is an unmet need for reliable measurement of multiphase levels in oil & gas separation equipment, especially when it comes to measurement of sand/solid layers, liquid interface levels as well as emulsion and foam layers. This need comes from the fact that improved level measurement will lead to less equipment downtime and an opportunity to better optimize production.

The technology to be further developed in this project is a novel sensor system that has already been confirmed to provide accurate solids and oil/water interface measurements in pilot scale. Measurement principle utilizes Guided Ultrasonic Waves. The biggest differentiating factor compared with other measurement methods is that our sensors are non-intrusive (they are mounted on the outside of the vessel). This is a big advantage with respect to installation and maintenance cost and ease. 

Our technology was initially developed by the German research institute Fraunhofer IKTS, which responded to the Equinor innovation challenge. Nicoustic AS was formed in Trondheim in 2022 to carry on the development and to commercialize the R&D results. It is now becoming evident that other industries than oil & gas (for example biofuel and chemicals production) face many of the same challenges in their separation processes. Nicoustic is one of the finalists at Jump Start technology competition by PRIO, a leading biodiesel manufacturer in Portugal. There is also a potential for hydrogen and ammonia storage, which will be addressed later.

In this project we seek to develop capabilities to measure liquid, foam and emulsion interface layers, explore how fouling on the inside of the separator wall influences our measurements, conduct research in integrity measurement using the same hardware as level measurement and prepare industrialization of our hardware and software manufacturing methods.

Non-intrusive separator level monitoring

Fensfeltet i Telemark er tilførselsrøret til en 580 millioner år gammel vulkan, som hadde et spesielt og karbonatrikt magma, og som inneholder forholdsvis mye sjeldne jordartselementer (rare earth elements), som er noen spesielle grunnstoffer i det periodiske system. Selv om disse elementene egentlig ikke er så sjeldne, opptrer de sjelden i konsentrasjoner og på måter som gjør det mulig å utvinne dem, og Fensfeltet er antagelig Europas største forekomst av disse grunnstoffene. De sjeldne jordartselementene er metaller, og de inngår i mange høyteknologiske bruksområder innen fornybar energi, medisin og transport. Særlig viktig er grunnstoffene neodym og praseodym, som er nødvendige for å lage supermagneter til for eksempel elektriske biler og vindturbiner. På grunn av det grønne skiftet, har Norge og Europa et enormt behov for disse elementene, men vi er i dag helt avhengige av å importere dem fra andre verdensdeler. Derfor har vi nå en unik mulighet til å utvikle en norsk verdikjede fra gruve til magnetproduksjon basert på Fensfeltet. Prosjektet skal gjøre det mulig å fremstille disse grunnstoffene fra Fensfeltet på en bærekraftig og miljøvennlig måte, i tråd med norsk regelverk og med respekt for lokalsamfunnet. Dette innebærer blant annet å utvikle ny og miljøvennlig kjemisk prosessteknologi, og å minimere fotavtrykket ved å utvikle biprodukter, samt å håndtere de naturlig radioaktive elementene som finnes i malmen på en trygg måte. Prosjektet skal også utvikle metoder for å rense og konsentrere thorium, slik at dette kan benyttes som råstoff for kreftmedisin. Bedriftene som deltar i prosjektet er Rare Earths Norway AS, som har undersøkelsesrettene til størstedelen av Fensfeltet, REEtec AS som har utviklet ny teknologi for separasjon av de ulike sjeldne jordartene, samt Thor Medical AS som spesialiserer seg på thorium for kreftmedisin. Av forskningsinstitusjoner deltar Institutt for energiteknikk, NTNU og Nordlandsforskning.

The Fen Carbonatite Complex, located in the Telemark area (Norway), is a unique geological formation and one of the largest known deposits of Rare Earth Elements (REE) in Europe, which will provide Europe with domestic supply of some of the most critical materials for the Green Transition. REE are of crucial importance, since they are used for the manufacturing of high-intensity magnets and other key components for electronics, renewable energy devices, aerospace, automotive and other energy-related applications. Additionally, the ore contains key components for producing radiopharmaceutical products against cancer, and other valuable elements suitable for innovative applications like catalysts and CO2 sorbents. 
The goal is to develop a world-class unseen mine, with minimum environmental footprint, which promotes positive social impact and engagement from early stage. The REEsilience project will determine the most sustainable technology to exploit this deposit in a holistic manner, for maximum value creation, by:
•Design and optimization of the most suitable process along the value chain for REE-bearing fluoro-carbonates and phosphates from the Fen complex, harmonizing innovative routes to maximize the number and quality of potential products.
•Implementation of the first environmental and social impact assessment, exploring new added-value end products towards Zero-Waste goals.
•Definition of a robust radioactivity management plan to ensure safe production and environmental protection with no radioactive tailings discharge. 
REEsilience will define a strategic, large new business in Norwegian mineral exploitation, anchored to key industry in downstream processes (i.e. magnets and radiopharmacy).  As a result, this initiative will strengthen Norway´s position at the forefront of sustainable mining and metallurgical industry for Critical Raw Materials supply, crucial for the EU´s green growth.

REEsilience - Sustainable production of Rare Earth Elements and other products from the Fen Carbonatite Complex

I den rådende geopolitiske situasjonen oppstår stadig nye utfordringer med råvaretilgang og i forsyningskjeden av disse. Kritiske legeringselementer for produksjon av støperilegeringer kan derfor bli vanskelig å skaffe tilveie med nødvendig kvalitet og tilstrekkelig stabilitet. Det kan på kort varsel bli nødvendig å endre produksjonsmetoder og sammensetning på ferdige produkter, for å kunne sikre stabile leveranser til jernstøperiene. Støperilegeringer av riktig sammensetning og kvalitet er avgjørende for egenskapene til støpejernet og for å kunne produsere støpegods av høy kvalitet. Ved hjelp av toppmoderne instrumenterings- og modelleringsverktøy, går Elkem og Mandal Castings går sammen med sine partnere SINTEF og NTNU for å få grunnleggende forståelse for rollen til kritiske elementer og undersøke mulighetene for å erstatte disse med andre produksjonsmetoder og/eller sammensetninger på ferdige produkter.

Elkem’s state-of-the-art products and technical support ensure that foundries worldwide can achieve prime quality and consistency in their steel production and iron castings.
New challenges are arising due to supply chain issues and geopolitical tensions. Active elements in Elkem products might become difficult to find and foundry additives' recipes might need to evolve on relatively short notice. 
Elkem aims at a fundamental understanding at atomic level of the graphite nucleation that determines the final properties of the cast iron, systematize that knowledge, and offer scientifically-based recommendations for internal product development and client foundries. 
This project will rely on in depth knowledge about the graphite seeding and nucleation obtained with state-of-the-art instrumentation and modelling tools to improve inoculation practices and replace critical elements.
Mandal Castings AS will study the impact of these changes, and how to manage varying supplies in order to demonstrate the feasibility at industrial scale, as well as test new inoculation procedures.
To achieve that goal, the team of experts from Elkem and Mandal Castings supported by the resources from the Catapult Center Future Materials will work closely with research scientists from NTNU and SINTEF providing access to top level experimental facilities, advanced characterization and numerical modelling.

SIDI - Sustainable graphite Inoculants for Ductile cast Iron

Det eksisterer i dag et stort behov for økt kunnskap om ballasten i jernbanespor og dens vedlikehold. Formålet med dette prosjektet er å utvikle en metodikk for vurdering av ballastkvalitet basert på lokale forhold som klima, terreng, vegetasjon og trafikkbelastning, og kvalitative data om ballastpukken i sporet, samlet inn ved hjelp av tilgjengelige analysemetoder som spormålinger, georadar og LiDAR. Forskningsarbeidet vil også innebære en grundig undersøkelse av de underliggende mekanismene som fører til nedbrytning av ballastkvaliteten, med det formål å estimere egnede vedlikeholdstiltak.

Ballastpukken, som omgir og støtter svillene i jernbanespor, skal sikre riktig fundamentering av sporet samt drenering av regnvann og smeltevann. Dagens metoder for å vurdere ballastkvalitet varierer avhengig av geografi, kultur og tilgjengelighet, og gjør at Bane NOR står for tiden uten en sentralisert og standardisert metodikk for å vurdere ballastkvalitet og forutse vedlikeholdsbehovet. Den manglende presise vurderingen kan føre til unødvendig bruk av kostbart og tidkrevende vedlikehold. Resultatene av forskningen vil være av betydning for Bane NOR, samt andre forvaltere av jernbaneinfrastruktur og jernbaneentreprenører, og kan bidra til kostnadsbesparelser, økt oppetid og forbedret levetid for ballasten.

Ballastpukk er steinmassene som ligger i ballastlaget som er steinene som ligger under og rundt sporet (Svillene og skinnene). Jernbanen trenger god ballast for sikre oss at sporet er godt fundamentert og ligger der det skal, at regnvann og smeltet snø renner vekk. Ballast av høy kvalitet er også nødvendig for å vedlikehold av sporet. 

Det eksisterer per. i dag ikke noen standardisert metodikk for å avgjøre ballastkvalitet i sporet og nedbrytningen over tid. Vurdering av ballastkvalitet gjøres på skjønn og avhenger etter bane, kultur og sted, og ikke minst erfaring hos vedlikeholdspersonell. Man greier ikke å forutsi i god nok tid behovet for ballastvedlikehold, og hvilke tiltak som egentlig er nødvendig. Og risikerer å havne i en situasjon der man bruker en tidkrevende og meget dyr vedlikeholdemetode på et problem man kunne løst tidligere med en billigere og mer tidseffektiv metode.

Bane NOR trenger metoder og kunnskap til å avdekke tilstanden til ballasten i sporet og vedlikeholdet av den. Formålet med dette forskningsprosjektet er å forstå ballastens nedbrytning, samt å forbedre Bane NORs vurdering av ballastkvalitet for å muliggjøre et smartere vedlikeholdsprogram. Arbeidet skal utvikle en metodikk som avdekker ballastkvalitet som en funksjon av påvirkning fra togtrafikk, ytre faktorer som klima og terreng, og analyseresultat fra kjente målemetoder av sporet. Et sentralt poeng i denne sammenhengen er å undersøke de bakenforliggende årsakene til redusert ballastkvalitet for å kunne gi en vurdering av fremtidig nedbrytning, og hvilket vedlikehold som er tilstrekkelig.

Forskningsarbeidet er tverrfaglig i sin natur og avhengig av kunnskap fra flere fagfelt. Sentralt er jernbaneteknikk, geofag og datateknologi. En utfordring er datainnsamling. Forskningsarbeidet kommer til å avhenge av nok tid til å gjennomføre prøvetaking. Datainnsamlingen må trolig tilpasses etter hvor man får tilgang til sporet.

Metodikk for vurdering av ballastpukk i eksisterende spor.

Den store bekymringen for global oppvarming og stadig økende etterspørsel etter energi har utløst et presserende skifte fra fossile brensler mot fornybare energikilder. Drevet av denne pågående overgangen til ren energi, forventes etterspørselen etter batterier å vokse raskt i de kommende årene. Batterier gir en svært konkret mulighet til å lagre og levere energi pålitelig og raskt på forespørsel til sluttbrukere for ulike bruksområder. Som et strategisk handlingsområde forventes batterier å spille en langt viktigere rolle enn i dag. Og denne trenden vil bli forsterket med utgivelsen og implementeringen av nye og omfattende lovgivnings- og styringsrammer globalt og innenlands. 
BIOANODE-prosjektet svarer på EUs og nasjonale batteristrategier ved å fokusere på bærekraftig produksjon av bærekraftige biobaserte anoder for natriumionbatterier. Prosjektet skal bidra til verdikjeden for batteriproduksjon ved å tilpasse fornybare råvarer og videreutvikle produksjonsprosessene. I BIOANODE planlegges pilotproduksjon av biokarbon og anodekarbon i kiloskala, som vil foregå under industrielt relevante forhold. En systematisk tverrfaglig studie og omfattende karakterisering av materialet vil bli gjennomført for å undersøke fysio-kjemiske egenskaper og elektrokjemisk ytelse av karbonmaterialene produsert fra pilotskalaprosessen. Gjennom innovasjonsprosjektet har WAI, sammen med SINTEF Energi og NTNU, som mål å utvikle sin kompetanse innen produksjonsprosesen, og kompakthet og anvendelse av fornybart karbon som anodemateriale for batteriproduksjon. En postdok ressurs skal ansettes ved NTNU og delta aktivt i FoU-aktivitetene.

Developing advanced and environmentally friendly anode materials is a corner stone to enable sustainable, competitive, and innovative battery value chain. The main energy storage technology currently used for electric vehicles and other mobile applications is Li-ion batteries (LIB), which has naturally been the focus for the development of a European battery value chain. However, with the increase in electrification and intermittent renewable energy production, there is also an exponential growth in the need for affordable stationary energy storage. Other battery technologies such as saltwater, redox flow or sodium-ion batteries (SIBs) have great potential to fill that gap and be a complimentary solution to LIBs.

The BIOANDE project responds EU and national strategies by focusing on sustainable production of affordable biobased anodes for SIBs. The overall objective of the BIOANODE project is to realize conversion of biomass resource from forest industry into hard carbons as anode materials for greener SIB production. The BIOANODE project aims to assess the production process from raw biomass feedstock to the final anode carbon focusing on understanding links between each subprocess and conversion of materials. The results are valuable to bridge state-of-the-art R&D results with industry applications, realize production of greener anode carbon and enable the value chain of the Norwegian battery industry. Anticipated project impacts include reducing high dependence of battery production on petrochemical materials, production of low-costs and high-performance anode materials from sustainable raw feedstock, boosting development and adaption of novel technology in industry sector, accelerate the commercialization of production of high-quality biomass-derived anode materials and increase domestic and international marketability of SIBs.

Conversion of BIOmass resource from forest industry into hard carbons as greener sodium ion battery ANODE (BIOANODE)

Matrester er en betydelig komponent i avfall fra husholdninger og næringsliv, og håndteringen medfører store utslipp av drivhusgasser og forurensing av luft og vann. Samtidig har akvakultur næringen store utfordringer med å finne bærekraftige råvarer for å erstatte fiskeolje som omega-3 kilde i fôr. I dette prosjektet skal vi utvikle en industrielle løsninger for å utnytte næringsstoffene i blandet organisk matavfall som gjødsel for produksjon av omega- 3 rike mikroalger. Algene kan brukes i fôr til akvakultur, inkludert laksefôr. Prosjektet er delt inn i tre deler som er utvikling av en metode for fermentering av mikroalger, dokumentasjon av algene i fôr til laks, og livssyklusanalyse av hele verdikjeden for å vise at dette er en bærekraftig løsning for bruk av matrester.

Food waste is a significant component of solid waste and its management poses increasing challenges. Concomitantly, the aquaculture sector struggles to find sustainable sources of omega-3 that can replace the limited fish oils. This project focuses on the development of industrial protocols that will up cycle the nutrients in mixed organic wastes (such as catering and households) as fertilizer for the production of omega-3 rich micro algae (Schizochytrium) which can be used in main aquaculture feed formulations, including salmon feed. The project is divided into 1) development of the microalgal fermentation protocol, 2) product demonstration in feeding trials, and 3) life cycle analysis of the complete value-chain from waste to feed.

Microalgal omega-3 rich feed ingredient from mixed organic wastes

Flytende installasjoner til havs er oppankret med et system av ankerkjetting som trenger regelmessig tilstandskontroll. Prosjektet SeeMoor skal utvikle en robot som gjør det mulig å rengjøre kjetting for marin groe og overflaterust, og skal fungere uavhengig av vanndybde.
Det finnes mange kjente metoder for rengjøring. Felles for alle er at de fungerer bra på land, men effekten avtar raskt jo dypere man beveger seg under vann, og da vil man ikke kunne klare å fjerne overflaterust på store havdyp.
OceanTech har utviklet et rengjøringskonsept der man bruker samme prinsipp som sandblåsing. Forskjellen er at man fører partikler i en vannstrøm mot overflaten som skal rengjøres. I tillegg er systemet designet slik at partiklene kan gjenbrukes, noe som er vesentlig for å utføre en slik rengjøringsprosess under vann.
Dette rengjøringskonseptet fungerer svært bra, og en av hovedoppgavene er å verifisere at det ikke skader stålets overflate. Her vil Sintef Industri ved avdeling for Materialer og nanoteknologi ha en viktig rolle med sin unike kompetanse innen analyse av strukturer og materialer.
I tillegg skal prosjektet lage dataprogrammer for bildebehandling, slik at man kan avgjøre når rengjøringen er tilstrekkelig. Det skal samles inn data fra testing som man videre skal bruke i maskinlæring for å vurdere at ankerkjettingen er tilstrekkelig rengjort.
Rengjøring ned til bart stål øker korrosjonshastigheten, og det er derfor viktig at man ikke rengjør mer enn nødvendig. Det samme bildebehandlingsprogrammet skal kunne styre rengjøringsdysen slik at man rengjør bare akkurat der det er nødvendig.
Dagens metode for inspeksjon av ankerkjetting er at man transporterer den til land for kontroll. Ved å gjøre det mulig å inspisere ankerkjetting under vann vil man spare utslipp av klimagasser fra langvarige marine operasjoner. Man vil også kunne øke kjettingens levetid da man vil få sikrere inspeksjonsdata gjennom, at man kan gjøre inspeksjon oftere og fra et større utvalg kjettinger.

Flytende installasjoner til havs er oppankret med et system av kjetting. Dette kan være plattformer og skip som produserer olje og gass, men vi ser også at det vil komme et enda større volum av flytende enheter når vi skal starte med energiproduksjon fra flytende vindmøller, samt at vi flytter fiskeoppdrett til store merder ute i havet.
Det er et kontinuerlig behov for å kunne utføre tilstandskontroll av ankerkjetting. Med dagens tilgjengelige teknologi er det ikke mulig å utføre effektiv rengjøring og inspeksjon da dette er svært tidkrevende. Inspeksjon utføres i dag ved å ta opp ankerkjettingen, og inspisere den på land. Dette gjøres med store ankerhåndteringsfartøy. Inspeksjonsintervallene med bruk av fartøy utføres sjeldent på grunn av at dette er kostbare maritime operasjoner, og derfor blir også estimert levetid for kjetting unødvendig konservativ.
Prosjektet skal utvikle en rengjøringsrobot som gjør det mulig å fjerne marin groe og overflaterust, og deretter inspisere ankerkjetting effektivt uten å ta kjettingen opp av vannet. Systemet skal fungere uavhengig av vanndybde. Valgt konsept for rengjøring vil påvirke kjettingens ståloverflate, og ved overeksponering vil man potensielt redusere kjettingens utmattingslevetid. En av de største utfordringene i prosjektet er derfor å sikre at man ikke skalder ankerkjettingen.  Utviklingen vil gjennomføres i samarbeid med SINTEF som vil være ansvarlig for forskningen. De ligger langt fremme i forskning innen utmattingsanalyser av ankerkjetting og hvilke faktorer som påvirker levetiden for ankerkjetting. I tillegg skal det utvikles 3D-kamerateknologi som gjøre det mulig å posisjonere rengjøringsroboten og optimalisere rengjøringen. SINTEF vil også være sentrale innen dette området.
Redusert bruk av marine operasjoner med store fartøy, samt at en forlenget levetid vil redusere behovet for produksjon av ny ankerkjetting. Dette til sammen vil gi en stor miljøgevinst i form av et betydelig redusert utslipp av CO2.

Rengjøringsrobot for ankerkjetting (SeeMoor)

VitriPig prosjektet starter 1. april 2023. I løpet av de første månedene vil vi bygge opp praktisk kunnskap med en embryovitrifiseringsmetode som brukes i noen humane IVF-klinikker. Denne metoden har også vist seg å være vellykket for frysing av griseembryoer, men vi har ingen erfaring ennå. Deretter vil vi utføre ikke-kirurgiske embryooverføringer med de frosne embryoene og får vi forhåpentligvis de første levendefødte grisungene i Norge etter frysing.

Videre vil vi starte opp produksjon av embryoer på laboratoriet. Disse embryoene vil bli brukt til trening og til første studier der vi skal studere effekten av forskjellige konsentrasjoner av kryobeskyttelsesmidler og timing under fryse- og vasketrinn på embryokvalitet og overlevelse. Vi skal også undersøke og begynne å etablere protokoller for embryokvalitet og overlevelsesparametere av interesse. Dette vil skje i nært samarbeid med Wageningen Universitet og Høgskolen i Innlandet.

I tillegg vil vi starte opp samarbeidet med Wageningen University for matematisk modellering av fryse- og tinekurver basert på erfaringene vi har samlet under de første fryseforsøkene.

As an international pig breeding company, Norsvin is dependent on exporting genetics worldwide. Currently, this is mainly achieved with export of semen doses, but it slows down the customers’ progress by at least 50% compared to export of live animals. However, distribution of genetics through live animals has several challenges, so as a global breeding company we see distribution through embryos as the future solution. We will then obtain a faster increase in genetic gain, higher biosecurity and minimized risk of disease transmission, increased animal welfare and reduced carbon footprint, which all together positively impacts sustainable food production. However, implementation of embryo transfer in pig breeding is still a challenge, among other things due to the large number of embryos required for a successful embryo transfer and synchronization of the recipient sows. The ability to vitrify embryos will solve those challenges and will make it possible for us to distribute genetics through embryos. 

Therefore, the objective of this project is to establish and optimize pig embryo vitrification protocols that eventually can be used on farm. Within this project we will first gain knowledge about vitrification of embryos to obtain the first live born piglets after non-surgical transfer in Norway. Furthermore, we will optimize freezing and thawing curves by using mathematical modelling for achieving the highest possible embryo survival so that the protocols can be used on farm. In vitro embryo quality parameters will be assessed from the most optimal protocols, followed by an in vivo non-surgical embryo transfer study with vitrified embryos. If results are not promising, changes will be made again with the mathematical modelling. This project will provide us with new expertise, and it will contribute to the final implementation of embryo technology in pig breeding. This will greatly increase the competition advantages of Norsvin as a global pig breeding company.

Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology

Gjentatte seismiske undersøkelser og analyse av disse innsamlede data (time-lapse seismikk) er en nøkkelteknikk for å overvåke og optimalisere produksjon av hydrokarbonreservoarer. Denne teknikken vil spille en nøkkelrolle i forståelse av  CO2- og energilagringsprosjekter. Tradisjonell time-lapse seismikkinnsamling for reservoarovervåking krever nøyaktig repetering av innsamlingsgeometrien, dvs. kilde- og mottakerposisjoner. Vi foreslår et paradigmeskifte i time-lapse seismikkinnsamling og prosessering. Dette vil være fordelaktig for både tradisjonell hydrokarbonovervåking og også de raskt voksende feltene for CO2 og energilagring. Vi tar sikte på å redusere behovet for nøyaktig repeterbarhet. Takket være fremskritt innen databehandlingsevne, tar vi sikte på å redusere geometrisk repeterbarhet, og dermed redusere kostnadene. Samtidig reduseres miljøpåvirkningen betydelig og datakvaliteten for time-lapse-overvåking forbedres. Dette vil bidra til optimal produksjon av hydrokarbonreservoarer og kan betraktes som en muliggjører for CO2- og energilagringsprosjekter. Siden utbredte feltdata er utilgjengelige og svært kostbare å utføre, vil prosjektet primært fokusere på omfattende modellering og prosessering av syntetiske data. Dette for å evaluere hvor godt ulike kombinasjoner av innsamlings- og prosesseringsteknikker kan avbilde det kjente time-lapse-signalet samtidig som det tar hensyn til usikkerheter i reservoartilstand. Strategier for optimal design av innsamlingsgeometrien vil bli implementert og testet. Vi vil tilpasse og bruke verdi-av-informasjonskonsepter for å identifisere den beste avveiningen mellom merverdi og kostnad, inkludert bidraget til å redusere CO2-utslipp knyttet til time-lapse seismikkinnsamling. Selv om syntetiske eksperimenter vil være hovedfokus for FoU, vil tilgjengelige feltdata fra Sleipner CO2-overvåkingsprosjektet bli brukt til å validere noen av implementeringene og funnene fra den syntetiske øvelsen mot slutten av prosjektet.

The CLEAN project seeks to develop innovative approaches to address the challenge of enabling time-lapse surveys using any acquisition technique that provides sufficient illumination to image the reservoir (or a specific target within the reservoir) to the required resolution, without the need to closely reproduce the acquisition geometry of previous surveys as per current standard. A realistic 3-D model of a hydrocarbon reservoir and its overburden will be built. Using visco-acoustic finite-difference modelling in this model, seismic data will be synthesized for different candidate acquisition geometries. Reservoir properties will then be modified to simulate the effects of production of oil or gas from a hydrocarbon reservoir, and of injection of CO2 into the reservoir and subsequent plume evolution. Further synthetic seismic datasets, representing monitor surveys, will be modelled with different acquisition geometries which have improved survey efficiency and/or reduced impact. The differences between acquisition geometries lead to substantial deviations from current state-of-the-art survey repeatability. Survey combinations will be processed using advanced imaging methodologies to establish how well such deviations can be mitigated in processing, allowing to relax constraints on repeatability in acquisition, and how well different combinations of acquisition and processing techniques can resolve the known time-lapse signal while accounting for uncertainties in reservoir behaviour. Based on these results, strategies for optimum acquisition design will be implemented and tested. We will adapt and use Value Of Information (VOI) concepts to identify the best trade-off between added value and cost, including the contribution to reducing CO2 emissions related to time-lapse seismic acquisition. The implementation and findings will be validated using synthetic and real data.

Cost-efficient, Low-Emission, Acquisition of time-lapse seismic for the Petroleum and New energy sectors (CLEAN)

For at industrien skal oppnå karbonnøytralitet innen 2050 der fossilt brensel erstattes som råstoff og energikilde, må mange nye funksjonelle materialer utvikles. Den klassiske tilnærmingen til materialutvikling har vært screeningsprogrammer der et begrenset antall materialer syntetiseres og testes. Denne tilnærmingen er ressurs- og tidkrevende, og nye metoder for raskere utvikling av nye materialer har utviklet seg i løpet av de siste 30 årene. To motsatte tilnærminger er høy-kapasitets syntese og  testing av materialer, og det andre kvantemekanisk modellering rettet mot å forstå prosesser på et molekylært nivå. De første prinsippene for kvantemekanisk modellering, slik som tetthetsfunksjonsteori (DFT), har gjort store fremskritt de siste 20 årene med kapasitet til å modellere fysiske egenskaper og reaksjonsmikrokinetikk, men er allikevel fortsatt tidkrevende. 

FUNMAT har som mål å øke effektiviteten av DFT-modellering av materialer og reaksjoner gjennom validert modellering av egenskaper til nøkkelmaterialer, kombinert med maskinlæring og endring av modellene fra en beskrivende til en prediktiv modus. Fokuset til FUNMAT vil være utvikling av funksjonelle materialer til en elektrokjemisk celle som produserer grønt hydrogen med høy effektivitet. Modellering vil bli kombinert med avanserte operando analysemetoder på modellprøver for å få innsikt i overflatestrukturen til materialene, noe som gir ytterligere validering av modelleringen. Nye materialer oppdaget i FUNMAT vil bli syntetisert og testet i fungerende elektrokjemiske celler. Vellykket resultat av dette prosjektet vil være effektive metoder for å finne nye materialer som vil hjelpe Yara til å nå sin målsetning om å produsere karbonnøytral mineralgjødsel innen 2050. Et annet viktig resultat vil være å demonstrere bruken av avansert modellering og maskinlæring i oppdagelsen av nye funksjonelle materialer.

The FUNMAT project aims to develop a fast and rigorous methodology for the development of new functional materials that will be necessary to transition the chemical and energy industries to carbon neutral production processes by 2050. The classical experimental screening method, where a limited numbers of materials are synthesized and tested for the target application, is inefficient in terms if resources and critically time.  It still relies, to a large extent on intuition to select candidates. ; with advanced computational tools. First principles quantum mechanical calculations, such as Density Functional Theory (DFT) have been proven to be reliable for obtaining a wide range of materials properties. However, even with modern computational power, screening a large matrix of candidate materials is too time consuming to be practical. The approach in this project is to use machine learning, so that the outcome of calculations may be reliably predicted, leading to the so-called High-Throughput Virtual Screening (HTVS). The target test case is a novel electrode for a high temperature electrochemical cell that will co-produce green hydrogen and useful chemicals, when excess renewable electrical power is available; and useful chemicals and electrical power, when intermittent electrical power is absent. This system will reduce the power requirement to produce green hydrogen compared to conventional electrolyzers.  Information used in the machine learning process will be validated with experimental data of materials properties; including surface and near surface structure composition and structure, and experimental kinetic data of key reactions. The successful development of this methodology is transferable to many chemical and electrochemical processes, that must to change to meet climate targets; including catalysis, power generation and energy storage. Success may encourage other industrial groups to consider advanced modelling as a tool for materials discovery

Fast discovery of new functional materials for greening industry

Ettersom teknologi blir mer integrert og viktig i hverdagen vår, er det mer press på utviklere for å lage ny programvare raskere og med høyere kvalitet. Men denne raske utviklingen kan føre til noe som kalles "teknisk gjeld". Teknisk gjeld er som en snøball som stadig blir større og større, hvis den ikke blir adressert tidlig nok og på en riktig måte, ettersom flere og flere snarveier (både tilsiktede og utilsiktede) blir tatt under utviklingsprosessen. Dette kan skape problemer i det lange løp for personer som bruker programvaren, i form av ustabile tjenester og opplagte feil, og for selskapene som lager programvaren slik at det blir stadig vanskeligere å legge til nye funksjoner, forbedringer og holde tjenesten operativ. I følge tidligere studier kan teknisk gjeld forårsake et gjennomsnittlig produktivitetstap på 40% (90% i enkelte tilfeller), og potensielt koste verden billioner av dollar hvert år.

For øyeblikket er det ikke mange gode måter for utviklere å holde styr på og redusere teknisk gjeld. Det er derfor prosjektet har som mål å hjelpe bedrifter med å proaktivt visualisere og håndtere teknisk gjeld. Vi vil samarbeide med bedrifter for å forstå deres spesifikke behov og bruk av teknologi, verktøy og bruke teorier fra vitenskapelig litteratur for å utvikle nye metoder og verktøy for å kontinuerlig overvåke og håndtere teknisk gjeld. Disse metodene og verktøyene vil bli prøvd ut og forbedret i industrien.

Bedrifter som bruker disse metodene og eventuelle verktøy vil kunne oppnå en stor fordel i markedet. Dette prosjektet kan også føre til mer bærekraftige programvareutvikling.

The more important, ubiquitous, and complex software is becoming in our society, the more pressure of time-to-market and quality requirements for software development. Today's fast iteration of software deliveries, in a matter of hours if not less, foment Technical Debt (TD) to be created and accumulated into "snowballs". TD creates a constant and increasing risk of disruption, both for the users of the systems and for the future business of the organizations. TD causes an average productivity loss of 40% (peaking at 90% in some projects) costing the world $5.82 trillion. 

Despite the strong interest in both industry and academia, existing methods and commercial tools (e.g., Veracode, Coverity, SonarQube) for software developers to proactively monitor and reduce TD are limited and fragmented. Moreover, modern software engineering practices and architectures represented by DevOps and microservices, provide new challenges to manage TD, which are not yet tackled.

Our project aims to empower companies with a competitive edge to systematically deal with the serious invisible problem of TD, by enabling the proactive management of TD for all software products. Our research towards realizing the planned innovation will follow a design science approach. We will empirically elicit requirements and business needs from the industrial contexts, to understand how DevOps teams can exploit the available data to continuously measure, avoid, and deal with TD and its impact. Technologies, related tools, and existing theories from scientific literature will provide the foundation to develop novel methods and tools. Such methods and tools will be evaluated and continuously refined with input from their practical application at the industrial partners contexts. 

The companies that successfully implement such methods will benefit from a major competitive edge in the market. The project results can lead to more sustainable ways of software development in the software industry.

Data-driven continuous management of technical debts for sustainable software development

Veiprising i Norge er aktualisert gjennom konseptutvalgsutredningen som var ferdig høsten 2022. Den fokuserte på hvordan reduserte inntekter fra veibruksavgift kan kompenseres med veiprising. I dag gir veibruksavgiften staten inntekter fra drivstoff på ca. 15 milliarder kroner i året. Når flere og flere kjører nullutslippsbiler så vil dette til slutt bortfalle. Denne særavgiften kompenserer for ca 30% av eksterne marginalkostnader (lokal forurensing, støy, kø, vegvedlikehold, ulykker, m.m.) for bilkjøring. En omlegging av denne avgiften er nødvendig for statsfinansene og for å la veibrukerne betale for ulempene. Dersom avgiften bortfaller vil det relativt sett blir billigere å kjøre bil og dette vil ha uheldige samfunnsmessige konsekvenser. I Europa er drivstoffavgifter stort sett bygget opp på samme måte og EU's mål om 30 millioner el-biler i 2030 med forbud mot salg av biler med forbrenningsmotor etter 2035 vil måtte medføre en bred omlegging av bilbruksbeskatningen i mange land. Produkter som er i bruk for tungbiler kan ikke overføres direkte til personbilmarkedet på grunn av utfordringer med kostnader, personvern, installasjon og estetikk. Særlig tror vi at det vil være utfordringer med aksept i befolkningen for systemer som er inngripende i personvernet. Datatilsynet har tidligere uttalt at AutoPASS samler inn for mye informasjon, da er det viktig at ett nytt system for veiprising samler inn mindre. Én designfilosofi for veiprising er "tykk klient" der all prosessering av personlig steds- og tidsinformasjon skjer distribuert ute i kjøretøyene. Det andre designet er "tynn klient" der all prosessering skjer sentral i en server (eller skyløsning) som systemeieren kontroller. Tykk og tynne henspiller på behovet for lagring og regnekraft i de to designfilosofiene, men med dagens mikrokontrollerteknologi er ikke denne forskjellen lenger relevant. Prosjektet vil gjennomføre en pilot. Prosjektet skal undersøke hva som skal til teknologisk for å iverksette veiprising.

Prosjektet "Veiprising for massemarkedet" skal undersøke hva som skal til teknologisk for å iverksette veiprising primært i Norge, men også i andre land. I dag gir veibruksavgiften staten inntekter fra drivstoff på ca. 15 milliarder kroner i året. Når flere og flere kjører nullutslippsbiler så vil dette til slutt bortfalle. Denne særavgiften kompenserer for ca 30% av eksterne marginalkostnader (lokal forurensing, støy, kø, vegvedlikehold, ulykker, m.m.) for bilkjøring. En omlegging av denne avgiften er nødvendig for statsfinansene og for å la veibrukerne betale for ulempene. Dersom avgiften bortfaller vil det relativt sett blir billigere å kjøre egen bil, vil dette ha uheldige samfunnsmessige konsekvenser. I Europa er drivstoffavgifter stort sett bygget opp på samme måte og EU's mål om 30 millioner el-biler i 2030 med forbud mot salg av biler med forbrenningsmotor etter 2035 vil måtte medføre en bred omlegging av bilbruksbeskatningen i mange land. Systemer og utstyr som er i bruk for tungbiler kan ikke overføres direkte til personbilmarkedet på grunn av utfordringer med enhetskostnad, personvern, installasjon, driftskostnader og estetikk. Dette må løses før innføring i personbilmarkedet Norge. Særlig tror vi at det vil være utfordringer med aksept i befolkningen for systemer som er inngripende i personvernet. Datatilsynet har tidligere uttalt at AutoPASS samler inn for mye informasjon, da er det viktig at ett nytt system for veiprising samler inn mindre. Én designfilosofi for veiprising er "tykk klient" der all prosessering av personlig steds- og tidsinformasjon skjer distribuert ute i kjøretøyene. Det andre designet er "tynn klient" der all prosessering skjer sentral i en server (eller skyløsning) som systemeieren kontroller. Tykk og tynne henspiller på behovet for lagring og regnekraft i de to designfilosofiene, men med dagens mikrokontrollerteknologi er ikke denne forskjellen lenger relevant. Prosjektet vil gjennomføre en pilot.

Veiprising for massemarkedet

Aker Biomarine (AKBM) er et norsk fiskeri- og bioteknologiselskap med visjon om å forbedre både mennesker og planetens helse. Selskapet høster og produserer krillprodukter i tre hovedvertikaler: fôr til akvakultur, fôr til kjæledyr og omega-3 olje for humant konsum. Restråstoff avledet fra Aker Biomarine sin omega-3 oljeproduksjon danner et avfettet krillmel som for tiden selges til en lavere pris som ingrediens i fôr til akvakulturindustrien. AKBM har utviklet en prosess bygget på enzymatisk proteinhydrolyse som resulterer i en ny proteinisolat ingrediens fra krill. AKBM er i ferd med å bygge et pilotproduksjonsanlegg og innovasjonssenter i Ski, beregnet å være i drift i midten av 2023. Selskapet har sett potensialet til å øke verdipotensialet til proteiningrediensen rettet mot kostilskuddmarkedet, ved å undersøke muligheten for å avdekke en verdiøkende egenskap hos produktet, nemlig bioaktivitet. . Dette prosjektet dreier seg om utviklingen av disse mulige bioaktive ingredienser for mat og drikke, med helsemessige fordeler utover deres ernæringsmessige verdi, for å skape produkter og markedsføre seg mot det såkalte funksjonell mat- og drikke markedet. Prosjektet er tett forankret i AKBMs misjon om å adressere flere av FNs bærekraftsmål (SDG). Å akselerere innføringen av nye helsefremmende marine ingredienser, vil redusere avhengigheten av landbaserte ingredienser, fremme samfunnshelse og støtte oppunder bærekraftige initiativ rettet mot havbruk.

Aker Biomarine (AKBM) is a Norwegian fishery- and biotechnology company with a vision to improve human and planetary health. The company currently harvests and produce krill-derived products into three main verticals: feed for aquaculture, feed for pets and a human supplement omega 3 phospholipid-rich oil. The core process for AKBM omega-3 oil production results in a side stream defatted krill meal, currently sold as a low-value aquaculture feed ingredient. AKBM has been developing a mild process built on enzymatic protein hydrolysis resulting in a krill protein isolate ingredient. AKBM is in the process of building a pilot production plant & innovation center in Ski (Norway), estimated to be functional in mid-2023. AKBM has seen the potential to move beyond the nutritionally existing excellent protein isolate ingredient targeted for the food supplement market, towards the development of a new set of products exhibiting an even more attractive marketable feature, namely bioactivity. This project revolves around the development of these potential bioactive ingredients for foods and beverages with health benefits beyond their nutritional value, creating so-called functional foods and beverages. The project is closely aligned with AKBM’s mission to achieving several of the UN Sustainability Development Goals (SDG). Accelerating adoption of new health promoting marine ingredients, will reduce dependency on land-based ingredients, promote societal health and support conservation of oceans.

Realizing the full potential of krill processing side streams in  
sustainable health-promoting ingredients (RealKrill)

Det grønne skiftet innebærer blant annet en overgang fra bruk av fossile til fornybare ressurser. Det betyr at vi i større grad enn før må basere oss på biologisk material – biomasse - som dyrkes på et så lavt nivå som mulig i næringskjeden. Makroalger – som tang og tare – kan dyrkes i havet og får all energien sin fra solen gjennom fotosyntese og utgjør en slik fornybar ressurs. Årlig dyrkes det over 35 millioner tonn makroalger på verdensbasis, mens det i Norge og Europa foreløpig bare dyrkes noen hundre tonn. Vi vet at potensialet for taredyrking i Norge og Europa er stort, men biomassen må brukes på riktig måte for å utgjøre noen forskjell. Det må også være et marked for biomassen og produktene den inngår i. Målet med prosjektet GP Seaweed er å utvikle miljø- og klimavennlige produkter fra tare innen fire markeder og verdikjeder: mat, fôringredienser, biologisk nedbrytbar plast, og gjødsel og biokull for jordforbedring og klimapositiv karbonlagring. Vi vil fokusere på produkter med kortest mulig vei til markedet, men også skaffe til veie kunnskap som kan danne basis for helt nye produkter. Dette vil bidra til at norsk tarenæring ikke bare er en viktig råvareleverandør, men også leverandør av etterspurte sluttprodukter og kompetanse. Produksjonen skal utnytte tarebiomassen fullstendig, uten svinn. GP Seaweed skal bidra til utvikling som er nødvendig for å oppskalere teknologi, redusere prosesseringskostnader og for å tilpasse råvaren best mulig til sluttproduktene.

GP Seaweed skal gjennomføres i løpet av tre år (2023-2025) av syv industribedrifter og seks forsknings- og utviklingsmiljøer. Industripartnerne er Circle Green, B'ZEOS, MIKO Innovation, Felleskjøpet fôrutvikling, Seaweed Solutions (SES), Ocean Forest og Algea, mens forsknings- og utviklingspartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Energi, SINTEF Industri, NTNU, NIVA og Mære landbruksskole.

GP Seaweed will develop new products based on cultivated kelps, which can expand the markets and accelerate the growth in the seaweed farming, and at the same time contribute to climate regulation and mitigation. The consortium consists of seven industry partners and five R&D-partners. The industry partners consist of companies with the green transition as their business idea (Circle Green, B'Zeos, MIKO Innovasjon), companies that consider seaweed as a new feedstock for existing, or new products (Felleskjøpet Fôrutvikling), and seaweed producers and biorefineries (SES, Ocean Forest, Algea). Four value chains and markets are represented: Biodegradable plastics; fertilizers and biochar for soil improvement and carbon storage; food, which currently is the main market for Norwegian cultivated seaweed; and feed ingredients. Within each of the four markets, products with varying time perspective for commercialization have been identified by the respective industry partners. 
The project will consider essential steps from efficient cultivation of environmentally friendly and tailored high quality kelp biomass via storage and conditioning to end products. Cost and energy efficient production processes will be developed, including pre-processing methods to ensure high-quality biomass for food applications; separation and extraction methods to produce crude and purified polysaccharides for plastics and feed applications; and pyrolysis or combustion processes to prepare biochar. The effects of industrial kelp cultivation on marine ecosystems will be assessed, ensuring a sustainable, environmental growth of this – in Norway – new industry. Further, the potential of seaweed farming for carbon sequestration and thus climate regulation and mitigation will be quantified.
The expected innovations will contribute to value creation in the industries, as well as contributing significantly to accelerate the green shift in Norway and beyond by combining blue and green value chains.

New products from cultivated seaweed for blue-green value-chains

Selvkjørende og utslippsfrie ferger vil kunne tilby bærekraftig transport for å dekke innbyggeres reisebehov og møte viktige miljøhensyn for byer og lokalsamfunn. Samtidig kan dette føre til mer bærekraftig utbygging av bolig- og næringsareal når nye områder blir tilgjengelig uten de store økonomiske og økologiske kostnadene som spesielt veitransport fører til. En forutsetning for at slik fergetransport kan lykkes og benyttes fullt ut, er at innbyggere og passasjerer har tillit til løsningen. Denne tilliten må baseres på vitenskapelig og etterprøvbar erfaring, kunnskap og bevis for å sikre at fergesystemene er trygge og effektive. Slik erfaring, kunnskap og bevis kan ikke kun samles inn fra fysisk testing og drift da dette er sterkt begrensende og fører til økt risiko. Det er derfor et stort tilleggsbehov å gjennomføre trygg og grundig testing og utforskning av dynamisk drifts- og systemadferd ved hjelp av simuleringsteknologi.
Hovedmålet i SIMPLEX er derfor å utforske og utvikle en mer helhetlig og effektiv teststrategi ved bruk av simulering for autonome systemer. Målet er å utnytte det fulle potensialet til autonome og bærekraftige transportløsninger. Sentralt i SIMPLEX er bruken av transportkonseptet til Zeabuz og fergepiloten milliAmpere 2, eid av NTNU. SIMPLEX vil spesielt fokusere på nye prosesser for utvikling og validering av egnede simulatorer, på forbedring av metoder og verktøy for automatisk simulering i stor skala, og på å samtidig sikre at samarbeidet mellom menneske og simulator gir fullt utbytte

The innovation of this proposal concerns a holistic and efficient development, testing and verification strategy with the integrated use of simulations, deploying multiple test platforms combining multiple test methodologies. The main target is to build trust in the deployment of autonomous vessels into society.
Significant innovation is required to find a strategy for combining different test platforms and test methodologies in a structured and coordinated way. Simulations are an approximate representation of reality, and it is of critical importance that the simulations accurately represent the real world and captures all relevant interactions. The innovation comprises methods and processes for the development and validation of fit-for-purpose simulators to support the full test scope necessary to establish the required trust in the system.
Due to an infinite set of possible operating scenarios and the complexity both internally in autonomous vessel systems and in their external interactions with humans and the operative environment, the use of automatic large-scale simulations is necessary to obtain sufficient test coverage. Autonomous vessels will also be subject to continuous changes through e.g. software updates, and changes in their operating environment. The test scope will, therefore, need to continuously be kept up-to-date throughout its lifecycle. This makes test automation critical to enable continuous assurance of the system. The proposed innovation will therefore also include methodology to automate scenario generation and exploration, test evaluation, and test coverage assessment.

The role of SIMulation in assurance of intelligent and comPLEX systems

Introduserer PROCITY: Revolusjonerer Mikromobilitet for Effektivitet og Bærekraft

PROCITY er et banebrytende forskningsprosjekt som fokuserer på å forbedre mikromobilitet, som for eksempel sykkel- og sparkesykkel-deling programmer. Ved å ta tak i kostnadsdrivere som rebalansering, vedlikehold og energistyring, har PROCITY som mål å gjøre mikromobilitet mer effektivt og kostnadseffektivt.

Med et mangfoldig team som inkluderer Urban Sharing, Ryde, UIP Drift, forskere fra NTNU og Bergen kommune, utvikler PROCITY avanserte verktøy og en unik lønnsomhetsalgoritme for mikromobilitetsoperatører. Samarbeid blant operatører oppfordres, noe som fører til reduserte kostnader og bedre ressursutnyttelse.

Prosjektet har betydelig potensial for verdiskaping og planer om å utvide til europeiske markeder etter vellykket implementering.

Oppsummert revolusjonerer PROCITY mikromobilitet gjennom effektivitet, kostnadsreduksjon og samarbeid, og skaper et mer tilgjengelig og bærekraftig transportalternativ.

PROCITY will address the three main cost drivers in modern-day micromobility fleet operations; namely rebalancing, maintenance, and energy management. The project will enable operators, like Ryde and Oslo, Bergen, and Trondheim City Bike, to optimise their efforts across these cost drivers, while still complying with local policies and regulations. The project results will be a set of new premium modules implemented in Urban Sharing's state-of-the-art fleet management platform with validated profitability improvement for micromobility operators. Together with our partners, we will also identify common challenges amongst operators and facilitate cooperation, resulting in more sustainable use of resources and reduced costs for all parties involved.

PROCITY is the first project 
- combining the three main cost drivers
- developing a unique profitability algorithm for micromobility
- encouraging and incentivizing collaboration among micromobility operators

The project is a collaboration between the leading micromobility software platform, Urban Sharing, the operator Ryde, UIP Drift (owners of Oslo, Bergen, and Trondheim City Bike), expert researchers at NTNU and Bergen Municipality as a regulator.  Together, they represent all relevant stakeholders to create a new, collaborative standard in the market and help make efficient and environmentally friendly micromobility offerings available to the public. 

The total value creation potential from the project alone is 200 MNOK+. Given a successful project, we expect that an expansion to the European markets will be done shortly after the end of the project

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

Søknadstype