2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

2021

2022

2019

2023

2020

2018

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Annet

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Humaniora

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku - Tromssa ja Finmarkku

Vestland

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Innlandet

Møre og Romsdal

Vestfold og Telemark

Viken

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Livsvitenskap

Programmer

Nettverkstiltak

Andre frittstående prosjekter

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Danmark

Nederland

Sverige

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Kultur

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Forskning og innovasjon

Utviklingsarbeid

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Intensiv landbrukspraksis og klimaendringer er skyld i at jordsmonnet vårt brytes raskt ned over hele verden, slik at det blir næringsfattig. Med økende pris på handelsgjødsel er det nødvendig å skape nye løsninger for å gi jorda tilstrekkelige mengder næringsstoffer for å opprettholde dens fruktbarhet. I bærekraftig landbrukspraksis er resirkulering av næringsstoffer fra avfallsressurser til verdifull gjødsel en prioritet. Hovedmålet med AgroComposit er å skape en kostnadseffektiv, klimasmart komposittgjødsel gjennom samkompostering av biokull med lokalt tilgjengelige avfallskilder og biprodukter (f.eks. tang, avfallsstrømmer fra fiskeoppdrett, kloakkslam og den organisk delen av kommunalt fast avfall). Disse biokull-kompostkomposittene vil effektivt forbedre jordsmonn av lav kvalitet, og øke produktiviteten deres ved å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og ved å øke karbonbinding, biomangfold og effektiviteten av bruk av vann under tørkestress. Reduksjon i utslipp av klimagasser er en fordel som vil komme i tillegg. EJP prosjekten AgroComposit bygger på nyere fremskritt innen samkompostering med biokull, og har som mål å undersøke hull i den vitenskapelige litteraturen. 
I AgriComposit, som konsortium, vil vi: 
 
1) designe, produsere og karakterisere nye biokull-kompostkomposittgjødsler 
2) teste gjødselverdien til komposittene fra laboratorium til felt i en oppskalert teknologiutvikling 
3) utvikle en database med gunstige koblinger mellom visse typer biokull, organisk avfall, lavkvalitetsjord og avlingssystemer for å lette utformingen av stedsspesifikke jordforbedringsteknologier 
4) anvende livssyklusanalyse, vurdere kostnadseffektivitet og miljørisiko for å vurdere teknologienes effektivitet og potensielle ulemper, og 
5) skape arenaer for implementering av de nye gjødselteknologiene i landbruket. 
 
Prosjektet vil ta for seg fem av FNs bærekraftsmål, og vil være et avgjørende skritt mot bærekraftig landbrukspraksis.

In a climate-smart agriculture, it is necessary to recycle waste resources, however currently still only a small proportion of all organic wastes is recycled back into the soil. The main goal of the Agrocomposit project is to develop site-specific soil improvement technologies applying composite soil amendments produced from region-specific organic wastes and by-products. The composites will be suitable for the effective improvement of low-quality soils and their productivity focusing on the enhancement of nutrient availability, water use efficiency under drought stress, carbon sequestration and improving biodiversity. The project will primarily focus on co-composting biochar and various organic wastes, such as kelp, aquaculture waste streams, 
sewage sludge, and the organic fraction of municipal solid waste, which are produced in large quantities in the participant countries but are not effectively utilized. The European consortium will: 1) produce and characterize biochar-compost composite fertilisers 2) using a scale-up approach, test the efficacy of composites in lab-scale, greenhouse pot, and field scale studies against commercially available fertilizers 3) carry out Life Cycle Analysis (LCA) and assess the benefits of the technology in terms of climate mitigation, economic outcomes and assess the environmental risks 4) Establish multiple channels of dissemination to implement the new approach of utilizing locally available waste to create fertilizers. The project will support the transition towards a sustainable circular economy and answer six UN SDGs.
NIBIO in Norway will work closely together with the European consortium to help connect the aquaculture/marine industries with agriculture and create a waste-based innovative fertilizer - from co-composting e.g. fish sludge,  kelp residues or other locally available wastes - that can sustain national food production and is less affected by geopolitical disruptions than mineral fertilizers.

Biochar-compost composites for supporting site-specific soil agro-ecosystem functions and climate change mitigation

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

Europas energiforbruk øker for hvert år, og bygninger står for mer enn 40% av det totale energiforbruket (Europaparlamentet, 2022). 

Ifølge Eurostat (2020) står innendørs oppvarming og kjøling, sammen med varmtvann, for opptil 80% av energiforbruket i boligsektoren. Med tanke på klimaendringene er det avgjørende å utvikle lokale og rimelige lavkarbonenergikilder med lav miljøpåvirkning for å kunne nå EUs klimamål for 2030, samt innfri den langsiktige strategien om å bli klimanøytrale i 2050 (2030 Climate Target Plan). 

Ettersom karbonavtrykket fra elektrisitet reduseres, er elektrifisering av oppvarming og kjøling gjennom bruk av høyeffektive jordvarmepumper nøkkelen til å redusere bruken av ikke-fornybar energi og bidra til reduksjon av CO2-utslipp. Imidlertid er høyere oppstartskostnader, installasjonstid og teknologiske utfordringer fortsatt betydelige barrierer for adopsjon.

Til tross for det enorme potensialet, installeres geotermiske systemer i lavere hastighet enn andre fornybare kilder. Siden 1980-tallet har utviklingen av Energy GeoStructures (EGS) gjort det mulig å utnytte grunn geotermisk energi fra betongstrukturelle elementer i kontakt med bakken (f.eks. pælefundamenter, støttemurer og tunneler) ved å installere varmevekslerrør i dem. EGS er dermed tekniske underkonstruksjoner som ikke bare kan brukes som bærende elementer, men også for varmeoverføring og lagring. Prinsippet er å installere varmevekslerrør koblet til armeringsburene for disse geostrukturene. Dette gjør at den termiske energien i bakken/fjellet kan benyttes til oppvarming og kjøling, i tillegg til den mekaniske støtten konstruksjonen uansett gir. Målet med LEG-DHC-prosjektet er å fremme utviklingen av EGS i Norge og Europa for å både redusere forhåndsinvestering, samt redusere karbonavtrykket betydelig.

In the light of low-carbon sustainable city, underground structure, such as retaining wall, pile, tunnel etc., can be equipped with ground heat exchangers to harness thermal energy stored by the ground for heating and/or cooling buildings, leading to a friendly technology namely Energy Geostructures (EGS). Previous investigations over the decades have significantly advanced the technological readiness level (TRL) of some EGS (thermo-active piles) to a higher 4+ level with a number of pilot sites. Despite this well-known interest, there still remains some technical barriers on the route of the implementation and integration of EGS at a large scale as mentioned below: 
• The lack of visibility on positive thermal and mechanical feedback for the stakeholders
• The integration of EGS into a district heating system at the regional scale 
• The collaborative operation and management of geothermal energy, solar and other local energy sources for a climate neutral regional community.
To breakdown the aforementioned barriers, this project will aim to: - Show the global feasibility in terms of thermal efficiency and mechanical impact on existing complex infrastructure. In particular, the energy production, carbon reduction and other existing data will be analysed to demonstrate the environmental protection over previous efforts. - Provide a structured, easily accessible and clear database presenting feedback on thermomechanical behaviour, energy performance, overall efficiency, durability, etc.

Large-scale climate neutral Energy Geostructures in District Heating & Cooling systems/networks. Funded by CETP2022, RCN Aage Stangeland.

Man0EUvRE will improve energy system modelling across Europe and provide open research-based answers with ambitions to: 1. Develop robust pathways for the European energy system that meet climate targets towards net-zero GHG emissions and consider current policies 2. Provide feedback and advice to the National Energy and Climate Plans (NECPs) of the individual EU countries. 3. Improve a set of models for conducting energy transition studies at European and national level,
which can support NECP generation, evaluation and future updates. 4. Publish consistent energy system modelling datasets and scenario projections at European and national level. 5. Strengthen coordination between national energy plans and EU-wide transition goals. Man0EUvRE will push the research frontier by: • Bridging the gap between academic energy system models and real-life applications that support the clean energy transition with model development, • New insights in
scenarios and pathways for Europe that lead us to a net-zero 2050 while incorporating the perspective of a secure energy supply described in the REPowerEU strategy and the Net Zero Industrial act, • Man0EUvRE will provide a pan-European perspective to the NECP development, enabling joint undertaking with lower costs. Man0EUvRE meets call module 1.1 objectives National vs European perspectives, Integrated energy system planning tools, Resilient planning and operation,
Market design and regulation and Energy-economy models.

Energy System Modelling for Transition to a net-Zero 2050 for EU via REPowerEU

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.
TRAINING will provide solutions to achieve a resource-efficient and sustainable distribution, storage, and utilization of heating and cooling. It also considers the coupling of the heating sector with other sectors and thereby increasing flexibility, resource-efficiency, and climate-neutrality. Further, TRAINING will also strongly focus on utilization of digital and smart technologies in buildings and DH systems.
TRAINING is a joint effort among partners from academy, research, and industry. Partners from Sweden, Germany, and Norway are involved in the project.

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps (HPs)), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.

Thermal energy storing and digitalization in district heating to enable transition to renewable and resource efficient energy systems

Målet med prosjektet er å utvikle en ny fangstteknologi for lave CO2-konsentrasjoner fra luft og lave industrielle CO2-utslipp. Hovedutfordringene med lavkonsentrasjon CO2-fangst er høye kostnader og at de vanlige industrielle metodene ikke er energieffektive nok. På grunn av dette er det for tiden ingen fangstteknologi tilgjengelig for industrier med lave CO2-konsentrasjoner i avgassen, selv om den kumulative effekten av disse er betydelig. For å nå klimamålene, må teknologier for fangst av lavkonsentrasjon CO2, inkludert både fangst fra luft og fra industrier med lave CO2-konsentrasjoner i avgassen, implementeres i stor skala. Derfor trengs det videreutvikling av nye metoder, og vi mener å klare dette ved å benytte porøse- og funksjonaliserte faste stoffer (sorbenter) som reagerer med, og dermed fanger CO2 molekyler. For å få en kontinuerlig fangstprosess må stoffene regenereres for å brukes igjen etter at det er fylt med CO2. Siden det er store volum av gasser som må renses vil vi lage såkalte strukturerte enheter som igjen er bygget opp av ovennevnte utviklede materialer. De strukturerte enhetene har stor overflate og stor mekanisk styrke. De lages som moduler og kan derfor settes sammen som klosser til man oppnår ønsket størrelse på fangstanlegget. Ved å bruke slike strukturerte enheter vil man få en mer effektiv prosess. Når gode strukturerte enheter er fremstilt og testet på lab-skala vil vi utvikle en modell på en til to prosesser som inkluderer disse enhetenes karakteristikker. Modellene vil kunne gi oss svar på om prosessenes energieffektivitet og driftsøkonomi. Etter å ha valgt den mest optimale prosessen skal vi bygge et større testanlegg (såkalt pilotskala) for mer industrilike testbetingelser. Dette siste er viktig for å kunne oppskalere til effektive, store anlegg, med fangst av CO2 i milliontonn skala.

The overall objective of SENSATION is to develop a sorbent-based carbon capture technology tailored for low CO2 concentrations varying from 400 ppm in air (Direct Air Capture, DAC, application) to 1-3 vol% for industrial sources. This will be achieved by 1) Validating scalable, commercially available sorbent materials that have high capacity and selectivity at low concentrations of CO2 and have a long-term stability; 2) Structuring sorbents by coating the sorbent material onto a substrate monolith. This includes selection of a substrate and a coating process of the sorbent to maximize bed density while lowering the pressure drop and thereby reducing the cycle time; 3) Designing a compact system with optimized temperature swing adsorption (TSA) and vacuum temperature swing adsorption (VTSA) processes to reduce energy and capital costs; 4) Techno-economic analysis to link the experimental development to large-scale design; 5) TRL6 demonstration of the developed technology at two industrial locations to test carbon capture both at very low (from air; via DAC) and low CO2 concentrations (from industrial off gas). Lessons learned during the operation will be used for implementation at scale; 6) Life cycle assessment to identify which key indicators need to be addressed to limit the environmental impacts of the technology, and to assess social impacts; 7) Exploitation, including activities on commercialization and scalability, yielding a roadmap for commercial deployment by 2030.

Sorbent Assisted Carbon Capture Tailored for Low CO2 Concentrations from Air and Low Industrial CO2 Emissions

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Midlene fra DEMOSREG-Demokrati, styring og regional fordelt på år

Midlene fra DEMOSREG-Demokrati, styring og regional fordelt på fylker

Midlene fra DEMOSREG-Demokrati, styring og regional fordelt på fagområde

Seniorforsker

Hovedproblemstillingen er hvordan den statlige styringsformen påvirker valg av klima- og energistrategi på lokalt nivå. Prosjektet vil sammenlikne statlige virkemidler rettet mot kommunene med det formål å vurdere hvordan ulike former for statlig styring av det kommunale og regionale nivået påvirker iverksetting av en lokal klimapolitikk. Dette gjøres ved å undersøke hvordan statlige målsetninger, styringssignaler og styringsformer påvirker lokale strategier og dermed kan forklare forskjeller i den lokale  klima- og energipolitikken i Sverige og Norge.

Studien vil sammenligne norske og svenske virkemidler rettet mot kommunene. I Sverige vil vi primært undersøke klimainvesteringsprogrammet (Klimp), som sektorovergripende virkemiddel, og sammenligne dette m ed Enovas energifond som sektorbasert virkemiddel. Det er interessante forskjeller mellom den norske og svenske styringsmodellen: Klimp utgjør et forsøk på å styre lokal klimapolitikk gjennom å bygge opp lokale nettverk med kommunen i sentrum, mens Enova- modellen er en mer markedsorientert modell der prosjekter tildeles etter søknad. Den siste modellen står i kontrast til en "governance"-preget modell der staten forsøker å styre gjennom tilrettelegging for offentlig/private horisontale nettverk, og kan me r ses på som en mer tradisjonell sentralistisk modell der staten fordeler midler direkte til private tiltakshavere. En kontrastering av disse casene kan på en og samme tid bidra til å kaste lys over effektiviteten til forskjellige modeller for styring av lokal klimapolitikk og mer teoretiske spørsmål knyttet til effektiviteten til statlig styring gjennom nettverk kontra mer sentraliserte former for "new public management"

Empirisk basis vil være en analyse av resultater fra Enovas støtteordninger og det svenske Klimainvesteringsprogrammet (Klimp), innsamling av data om tiltak med støtte fra Enova/Klimp, og dokumentanalyse, samt intervju med eksperter fra forvaltning og representanter fra NGOer og næringsliv.

Statlig styring og lokal iverksetting for en bærekraftig utvikling: En sammenligning av statlige incentiver for en kommunal klimapolitikk.

Mange kliniske forsøksstudier og intervjensjonsstudier ble utført under koronapandemien. Vi trengte vaksiner og helsehjelp så fort som mulig, men verden var ikke klar for en krise som denne. Pandemien har vist at under krisehendelser er det land med middels og lav inntekt som tar støyten. 

I tillegg til vaksinenasjonalisme, at land tilbyr vaksiner til sine egne innbyggere først, var det mangel på global og nasjonal styring under pandemien. Vi trenger styringsprosesser basert på rettferdighet, for å sikre at de mest sårbare får tilgang til helsehjelp i tide. Pandemic Etics vil bringe sammen beslutningstakere fra ulike land og kontinenter. For å forstå deres behov, tanker og ønsker om hvordan den globale ordningen burde være, utvikle nasjonale og globale styringsprosesser, og fordele ansvar for forsøksordninger under krisesituasjoner.

Målet med prosjektet er å utvikle nasjonale og globale retningslinjer for rettferdige og praktiske forsøksordninger, for land med lav eller middels inntekt, under epidemier og pandemier. Under, og til og med før, koronapandemien strevde verden med å tilby nødvendig helsehjelp til alle. Det manglet en agenda og et system, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Prosjektet vil gå over fire år, fra juli 2023 og frem til 2027. Forskerkonsortiet består av forskere fra fire kontinenter, Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika, med partnere fra Norge (Universitetet i Oslo som koordinator, Universitetet i Sørøst-Norge), Filipinene (University of the Philippines, Department of Health, and the Philippine Alliance of Patient Organizations), Nepal (Nepal Health Research Council, Tribhuvan University), India (King Edward Memorial Hospital), Kenya (University of Nairobi), Tanzania (National Institute for Medical Research) og Brasil (Universidade Federal de Santa Catarina).

Post-trial arrangement (PTA), otherwise known as post-trial access, is an ethical intervention designed to address inequity in terms of access to new therapies and knowledge after clinical trials. Immediately, it addresses the needs of patient participants to access not only the new knowledge gained but also the studied therapy post-trial. However, as an intervention to address health inequities, it also refers to access to both knowledge and new therapy by the community/host country, especially in regions suffering from health inequalities. However, the application of PTA has been patchy and more an exception than the rule as enabling legislations have also been wanting. The deeper reason for this is the bilateral, inconsistent, and contractual interpretation of PTA, i.e., PTA interpretations suffer from myopia and so will its application. Pandemic Ethics will refocus PTA discussions to bring it back to its original intent by FIRST, describing, investigating and making explicit the complex pandemic/epidemic PTA socio-ecological landscape in 6 LMICs from a legal/regulatory, stakeholder-based, and popular perspective. THEN, formulating research ethics foundations and proposing country-based and global agendas on a just and practicable PTA system during epidemics/pandemics. The project will use document review, qualitative methodology, and ethical reflection to address these objectives. Pandemic Ethics has 6 WPs, the first three will map the socio-ecological landscape through scoping reviews (WP1); investigation of stakeholders' experiences, roles, responsibilities, and perceptions (WP2); and document reviews of research ethics committee dossiers and minutes (WP3). WP4 will consolidate the findings of WPs 1-3 and provide a research ethics framework as well as propose country-based and global agendas for PTA for LMICs during epidemics/pandemics. WP5 will communicate, disseminate, and exploit results and WP6 is project management.

Developing national and global agendas for the ethics of post-trial arrangements in LMICs during pandemics/epidemics

Digitalisering har fundamentalt forandret verden, og utviklingen av nye teknologier har vært preget av hyppige og alvorlige feilsteg. Innen helse er det særlig mye som står på spill. Dette er tydelig i lav- og mellominntektsland som tar i bruk digitale teknologier for å styrke helsevesenet, for eksempel innen sykdomsovervåkning, diagnostikk, behandlingstilbud og logistikk. I Tanzania, for eksempel, bryter ofte teknologien sammen, virker ikke slik den er tiltenkt, og når ikke de som trenger den mest, noe som ofte resulterer i at eksisterende ulikheter forsterkes.  

En populær strategi for å redusere sannsynligheten for slike feil er å fremme lokal innovasjon, og på den måten bli mindre avhengig av importert utenlandsk teknologi. I Tanzania er det mange dataanalytikere, helsepersonell og pasienter som driver med innovasjon i helsesektoren. Med en sosialantropologisk tilnærming vil vi i dette prosjektet  studere lokal innovasjon og hvordan den formes av folk, institusjoner, praksis, verdier og relasjoner.. Prosjektet vil fokusere på tre områder: 1) dataanalytikere som designer digitale helseløsninger og eksperimenterer med kunstig intelligens og maskinlæring, 2) måten pasienter og helsepersonell uformelt bidrar til innovasjon ved å bruke mobiltelefoner, og 3) hvordan nasjonale og internasjonale politiske aktører forsøker å fremme lokal innovasjon.  

Prosjektet vil bidra til diskusjoner knyttet til digital helse, og mer generelt om digital innovasjon. Ved å engasjere beslutningstakere på nasjonalt og internasjonalt nivå og samtidig samarbeide tett med dataanalytikere i Tanzania, vil prosjektet kunne tilføre verdifull og anvendelig innsikt. 

Prosjektet vil bli utført av universitetet i Dar es Salaam (Tanzania) og Universitetet i Oslo (Norge).

The WHO says harnessing the power of digital technologies is essential to achieve universal health coverage. Recently, there have been large investments in the development of digital technology to improve healthcare in low- and lower middle-income countries. But there are concerns that high costs, weak regulations and design that is poorly suited to local social and cultural contexts challenge the potential of the digital revolution to improve health equity. These concerns have led to global initiatives to foster ‘local innovation’ to meet the needs of end-users and health systems rather than those of outside foreign experts or private investors. We unpack what ‘local innovation’ means in practice, asking if ‘locally’ created digital health is a donor-driven technological band aid to intractable health system challenges or whether it offers opportunities for appropriate technological solutions that strengthen healthcare systems, outcomes and equity? 

We address such questions through a study of local innovation of digital health in Tanzania, the third most innovative country in sub-Saharan Africa. We will study the efforts, ingenuity and critical reflections of Tanzanian actors creating digital health solutions – government officials, data scientists, healthcare workers and patients – and analyze these in relation to the innovation and capacity building policies of donors, international partners and private investors. 

We move beyond critiques of foreign expertise or the depiction of African populations as recipients of foreign technology transfer. Drawing on health policy research, social anthropology and science and technology studies, we will use ethnographic methods to examine how technologies are designed, used, and governed from Tanzania. We will make an important contribution to policy audiences in Tanzania and internationally, and to cutting-edge social scientific conversations around digitalization, technology and science.

Bits, bytes and bodies: Local innovation and digital healthcare in Tanzania

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År