2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Hav

Portefølje Klima- og polarforskning

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Grunnbevilgninger

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Klima

Marin

Globale utfordringer

Miljøteknologi

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Samtidig som innovative offshore-teknologier for fornybar energi blir stadig mer og mer populært, er driften av dem i et tøft miljø til havs en kompleks og utfordrende prosess. Det betyr altså at potensielt vitkig teknologi for våre fremtidige genrasjoner kan bli holdt tilbake på grunn av miljøet vi opplever utenfor vår kyst. Wave Energy Conversion (WEC)-enheter er dynamiske strukturer med komponenter utsatt for flere typer belastninger og nedbrytningsmekanismer som alle kan virke sammen. Derfor kan de være utsatt for noe vi kaller for multi-degraderingsmekanismer, som per nå ikke er godt nok forstått til å ha gode løsninger lett tilgjengelig. Denne mangelen på grunnleggende kunnskap og mangelen på laboratorietester som er i stand til å simulere de komplekse multi-nedbrytningsmekanismene er en av hovedårsakene til at utviklingen og implementeringen av WEC-enheter bremses.
MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) foreslår å etablere av en ny robust metodikk med nye og forbedrede verktøy for materialvalg. Målet vil være å opprette forenkle testprosedyrer som er i stand til å generere og validere neste generasjon av materialer for Offshore Renewable Energy (ORE) enheter, å overkommne dagens energi- og miljøutfordringer. Gjennom den kombinerte effekten av korrosjon og slitasje (tribokorosjon) og multi-degradering (tribokorrosjon akselerert av utmatting) kan man potensielt oppnå en bedre forståelse til å nettop velge ut de best egnede materialene til et slikt formål. Nyskapningen til MORE-prosjektet er basert på harmoniserende små- og storskala multi-degraderingsrigger, for å skape et raskere forløp for validering av materialer, for å muliggjøre industriell bruk av nye metoder, og forbedre systemenes pålitelighet og levetid. MORE vil demonstrere en valideringsvei gjennom testing av multi-degradering for materialer og komponenter som skal brukes i den voksene fornybare energisektoren offshore.

MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) proposes the creation of a new robust methodology with improved tools for material selection and validation to harmonize testing procedures capable of generating the next generation of materials for Offshore Renewable Energy (ORE) devices, to overcome the present energy and environmental challenges.
This will be achieved by considering tribocorrosion (wear accelerated by corrosion) and multi-degradation (tribocorrosion accelerated by fatigue) in a field highly affected by these degradation mechanisms. This is a brand-new material selection methodology for the renewable energy sector compared to the current incomplete conventional material selection and validation process (DNV Guidelines1). This project will allow the offshore renewable energy sector to reach their milestones in a more resilient and realistic way, giving it an edge against its current fossil fuel competitors like the Oil and Gas (O&G) sector.
MORE’s methodology incorporates the functionality of small-scale testing, up to scaled-up devices. This approach is expected to contribute significantly to directly solving the ORE sector's challenges, making a step change improvement in the reliability, performance, lifetime predictability and longevity of their equipment.

Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Aviation is a hard-to-abate industry, meaning it is an industry where it is particularly challenging to reduce fossil emissions. The European Union has recognized the challenges related to reducing emissions in aviation, and as a response have developed a comprehensive framework detailing technologies contributing to emission reductions through Renewable Energy Directive II (REDII). Here, Sustainable Aviation Fuel (SAF) plays a key role, with clearly outlined production methods and renewable feedstock contributing to reducing CO2 emission. In addition, to ensure a level competitive playing field, the European Council and Parliament has agreed on a framework called ReFuelEU Aviation to implement SAF blending quotas on European aviation starting in 2025 (2% blending mandate), progressively increasing towards 2050 (70% blending mandate). Implementing blending mandates also ensures a European ramp-up of SAF production in line with the criteria in REDII, with an own blending mandate being implemented for synthetic fuels starting in 2030 at 1.2% and steadily increasing to 35% in 2050. 

The SAF industry is a new and emerging industry in Europe and Norway. Today, the yearly European SAF production is less than 100 000 tons, and demand far exceeds the availability. Norsk e-Fuel together with the airline Norwegian are currently working on developing a national value chain for SAF. There is a need to develop new knowledge within the industry regarding how international criteria will impact the national aviation industry and associated value chains. Additionally understanding key bottlenecks associated with development of the new SAF value chain. The background and aim of this project is to realize new industrial opportunities in Norway, and ensure the development of sustainable value chains allowing national actors to meet the coming criteria and to position Norway as a frontrunner in sustainable aviation.

Building a legitimate logistics and document system for e-Fuel in Norway

Klimaendringer sammen med fiskepress er allerede kjent for å være en viktig trussel mot hav og marine ressurser. I et miljø i endring trengs det mer kunnskap om konsekvensene av disse menneskeskapte stressorene på fiskers reproduksjonsbiologi og avkom, berettiget av den grunnleggende relevansen til disse livsstadiene for at fiskebestander skal kunne tilpasse seg disse stressorene. Våre foreløpige data har vist fascinerende og underutforskede, atypiske reproduksjonsmønstre hos nordøstatlantisk torsk som dagens kunnskap ikke kan forklare. Disse endringene i reproduksjonssyklusen, som potensielt er relatert til forhøyede temperaturer, kan føre til forskyvning av gytesesongen fra vår til høst. Under de pågående klimaendringene forventes det at forekomsten av disse atypiske fenomenene vil kunne øke hos atlantisk torsk. Konsekvensene av slike endringer på reproduksjonssuksess og avkom er imidlertid ukjent. Prosjektet er utformet for å undersøke potensielle menneskeskapte effekter av klimaendringer (dvs. temperatur) og fiskerier på torskens reproduksjonsbiologi og fysiologi, med spesielt fokus på om disse stressfaktorene forårsaker de observerte atypiske reproduksjonsmønstrene, og effektene dette har på avkommet. Ved å kombinere eksperimentelle, laboratorie- og feltstudier vil flere bestander av den ikoniske Atlantiske torsken bli undersøkt og resultater vil bli sammenlignet med andre fiskearter som Atlantisk hyse og sild, som har ulike vekst- og reproduksjonsegenskaper. Økt forståelse av effekter fra havoppvarming og fiskerier på fiskers biologi er avgjørende for å kunne evaluere økosystemkomponentenes sårbarhet for slike påkjenninger. Gjennom å utforske disse prosessene i Atlantisk torsk, har ANTHROCOD-prosjektet som mål å svare på spørsmål som danner grunnlaget for beslutninger om nåværende og fremtidig forvaltning av torskebestandene.

Climate change together with fishing pressure is already known to be an important threat to oceans and marine resources. In the context of a changing environment, consequences of these anthropogenic stressors on fish reproductive biology and offspring require further study, warranted by the fundamental relevance of these life stages for the population to be able to adapt to these stressors. Indeed, our preliminary data highlighted fascinating and underexplored atypical reproductive patterns in Northeast Atlantic cod that the current knowledge cannot explain. These changes in reproductive cycle, potentially related to elevated temperatures, could result in shifts in spawning season from spring to autumn. Under the ongoing climate change, the occurrence of these atypical phenomena in Atlantic cod would be expected to increase. However, the consequences of these changes on reproductive and offspring performance are unknown. The proposed project is designed to explore the potential anthropogenic impacts of climate change (i.e., temperature) and fisheries on male and female Atlantic cod reproductive biology and physiology, in particular examining if these stressors are drivers of the atypical patterns observed, and the consequences on offspring. By combining experimental, laboratory and field studies, several stocks across different latitudes of the iconic Atlantic cod will be investigated and findings will be compared to species presenting different life-history traits, the Atlantic haddock, and herring. Understanding ocean warming and fisheries effects on fish biology is decisive for assessing the vulnerability of ecosystem components to such pressures. Therefore, by exploring these processes in Atlantic cod, ANTHROCOD project will address questions of the highest priority from the perspective of phenological implications, but also of high ecological relevance involving key principles that form the basis for decisions about current, and future management of cod stocks.

Anthropogenic impacts of climate change and fisheries on reproductive and offspring performance of high-latitude marine fishes

Epoksyresiner er en gruppe kjemikalier med bred bruk i bygg- og beleggapplikasjoner. Selv om de allerede bidrar til bærekraft ved å beskytte og utvide levetiden til blant annet offshoreinstallasjoner, skip, biler, fly og husholdningsapparater, er de nesten utelukkende laget fra fossile ressurser og basert på giftige forbindelser som kan utgjøre en trussel mot miljøet og helse. Mer bærekraftige og tryggere alternativer til konvensjonell epoksy med lignende ytelse som deres originale motparter er derfor etterspurt.
Samarbeidsprosjektet NordiCoats adresserer behovet for en grønn omstilling i kjemikalie- og materialsektoren ved å utvikle mer bærekraftige epoksybindemidler ved en unik kombinasjon av bioteknologi, nanoteknologi og kjemiske syntesemetoder, som fører til nye trygge og bærekraftige biobaserte epoksyforbindelser og resiner med unike egenskaper, mulig resirkulerbarhet, og redusert energiforbruk. De beste nye epoksyresinene vil bli vurdert som bindemidler i høyytelsesbelegg for den maritime sektoren.
NordiCoats implementeres av et konsortium av fire forskningspartnere i aktivt samarbeid med fire industrielle partnere, som med sin komplementære kompetanse og bidrag til prosjektet vil bane vei for nye, mer bærekraftige epoksyprodukter for en mengde ulike bruksområder og markeder.

Epoxy resins represent a highly developed group of chemicals with a broad use in building and coating applications. Although they in high-performance coatings already contribute to sustainability, e.g., by protecting and expanding lifetime of offshore installations, ships, cars, aircraft, and household appliances, etc., they are almost exclusively derived from fossil resources and based on toxic compounds that can pose a threat to the environment and health. More sustainable and safer alternatives to conventional epoxy with similar performances as their original counterparts are therefore in high demand.
The collaborative project NordiCoats addresses the need for a green transition in the chemicals and materials sector by assembling an innovative platform for the development of more sustainable epoxy binders by a highly interdisciplinary approach. Advanced biotechnology methods are applied to produce microbial oils and biopolymers from lignocellulosic sugars, and biorefinery by-products are sourced and upgraded to assemble a set of base compounds for subsequent upgrading. The base compounds are chemically and/or enzymatically activated and combined with advanced nanotechnology, in order to generate new bio-based epoxy compounds and resins with unique properties, possible recyclability, and reduced energy consumption. These new epoxies are then subjected to functional tests, accompanied by safety, environmental, and economic assessments, providing feedback for further material improvement in the project. Ultimately, the best new epoxy resins will be evaluated as binder additives or substitutes in high-performance coatings for the maritime sector. 
NordiCoats is implemented by a consortium of four research partners in active collaboration with four industrial partners, who with their complementary competences and contributions along the entire value chain will pave the way for new, more sustainable epoxy products for a plethora of different applications and markets.

New bio-based epoxy compounds for high performance applications  (NordiCoats)

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Europas energiforbruk øker for hvert år, og bygninger står for mer enn 40% av det totale energiforbruket (Europaparlamentet, 2022). 

Ifølge Eurostat (2020) står innendørs oppvarming og kjøling, sammen med varmtvann, for opptil 80% av energiforbruket i boligsektoren. Med tanke på klimaendringene er det avgjørende å utvikle lokale og rimelige lavkarbonenergikilder med lav miljøpåvirkning for å kunne nå EUs klimamål for 2030, samt innfri den langsiktige strategien om å bli klimanøytrale i 2050 (2030 Climate Target Plan). 

Ettersom karbonavtrykket fra elektrisitet reduseres, er elektrifisering av oppvarming og kjøling gjennom bruk av høyeffektive jordvarmepumper nøkkelen til å redusere bruken av ikke-fornybar energi og bidra til reduksjon av CO2-utslipp. Imidlertid er høyere oppstartskostnader, installasjonstid og teknologiske utfordringer fortsatt betydelige barrierer for adopsjon.

Til tross for det enorme potensialet, installeres geotermiske systemer i lavere hastighet enn andre fornybare kilder. Siden 1980-tallet har utviklingen av Energy GeoStructures (EGS) gjort det mulig å utnytte grunn geotermisk energi fra betongstrukturelle elementer i kontakt med bakken (f.eks. pælefundamenter, støttemurer og tunneler) ved å installere varmevekslerrør i dem. EGS er dermed tekniske underkonstruksjoner som ikke bare kan brukes som bærende elementer, men også for varmeoverføring og lagring. Prinsippet er å installere varmevekslerrør koblet til armeringsburene for disse geostrukturene. Dette gjør at den termiske energien i bakken/fjellet kan benyttes til oppvarming og kjøling, i tillegg til den mekaniske støtten konstruksjonen uansett gir. Målet med LEG-DHC-prosjektet er å fremme utviklingen av EGS i Norge og Europa for å både redusere forhåndsinvestering, samt redusere karbonavtrykket betydelig.

In the light of low-carbon sustainable city, underground structure, such as retaining wall, pile, tunnel etc., can be equipped with ground heat exchangers to harness thermal energy stored by the ground for heating and/or cooling buildings, leading to a friendly technology namely Energy Geostructures (EGS). Previous investigations over the decades have significantly advanced the technological readiness level (TRL) of some EGS (thermo-active piles) to a higher 4+ level with a number of pilot sites. Despite this well-known interest, there still remains some technical barriers on the route of the implementation and integration of EGS at a large scale as mentioned below: 
• The lack of visibility on positive thermal and mechanical feedback for the stakeholders
• The integration of EGS into a district heating system at the regional scale 
• The collaborative operation and management of geothermal energy, solar and other local energy sources for a climate neutral regional community.
To breakdown the aforementioned barriers, this project will aim to: - Show the global feasibility in terms of thermal efficiency and mechanical impact on existing complex infrastructure. In particular, the energy production, carbon reduction and other existing data will be analysed to demonstrate the environmental protection over previous efforts. - Provide a structured, easily accessible and clear database presenting feedback on thermomechanical behaviour, energy performance, overall efficiency, durability, etc.

Large-scale climate neutral Energy Geostructures in District Heating & Cooling systems/networks. Funded by CETP2022, RCN Aage Stangeland.

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på år

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på fylker

Midlene fra IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada fordelt på fagområde

The Norwegian industry and society are increasingly becoming dependent on the fields akin to Information and Communication Technology (ICT). It is pertinent to mention that a recent study concerning ICT, initiated by the Norwegian Resource Council - UTSIK T - stated that the development of solid knowledge and skills in ICT will be of critical importance for future Norwegian culture, welfare, and growth. The study unequivocally emphasized that rapid advances in ICT make international research cooperation a deciding criterion for success. Furthermore, it noted that accelerating competition renders the exchange of competence between academic research environments and industry increasingly important. One particular prioritized research area, that was both high lighted and recommended, is the management of large amounts of digital information, crucial for successful management - both in the industry and society.

Multidimensional Scaling (MDS) is a method to present multidimensional data in a spatial fashion or to view the data as relations between points in a space.  Recent research has turned MDS into a method applicable in such diverse disciplines as architecture and zoology, geography and political science, psychology and business administration 

During the  three month stay we will investigate how MDS analysis can be used to classify articles and to organize articles in a two-dimensional picture. The latter area has emerged as particularly important both with respect to the needs of national ICT industry as  well as to regional industry in Agder. 
 
The results from the project will be published in a high quality outlet, and will include the following planned contributions: (1) An overview of MDS, including metric and non-metric models, their algorithms, fit  measures and interpretations. (2) A novel technique for applying MDS on a collection of documents. (3) An empirical evaluation and analysis of the technique.

Text and Literature Classification Using Multidimensional Scaling

Algeoppblomstring er en del av den naturlige årlige sessongvariasjonen i hav- og kystvann og spiller en viktig rolle i det marine økosystemet. Målet med dette institusjonelle doktorgradsstudiet initiert av Nansensenteret er å kunne varsle utvikling av mulige skadelige algeoppblomstringer i norske kystvann fra én til tre uker frem i tid (sesong varsler). Tidligere varsler vil gi bedre overvåkingen og mulighet for tidlig identifisering av skadelige algeoppblomstringer. Fiskeri og akvakultur næringene vil få bedre tid på å planlegge nødvendige tiltak.

Algeoppblomstring skjer når planteplankton vokser raskt i antall. Planteplankton er mikroskopiske organismer som lever i vannet og danner grunnlaget for den marine næringskjeden samt at de bidrar til karbonkretsløpet. På grunn av fotosyntesen og deres fargepigmenter endrer algene fargen på havvannet og i tilstrekkelige store mengder er algene synlige fra verdensrommet. I en studie publisert i Frontiers in Marine Science, har vi brukt en ny teknikk for å identifisere optisk homogene havområder og analysert en 21 år lang tidsserie av satellitt målinger for å undersøke variasjoner i algeoppblomstringer i Barents-, Norskehavet og i Nordsjøen. Studien ga klimatologi, trender og interårlig naturlig variasjon av framveksten av alger, det vil si når vår- og sommeroppblomstringene startet, deres intensitet, høyeste biomassen, og hvor lenge oppblomstringene varte. I løpet av de siste tyve årene har algeoppblomstringene om sommeren startet senere på året og de har vart lenger. Potensielle mekanismer som fører til den mellomårlige variasjoner, ble også undersøkt for de forskjellige havområdene. Tykkelsen på blandingslaget skiller seg ut som den viktigste faktoren for når våroppblomstringen starter og dens maksimale biomasse, og statistisk sett bidrar den til å forklare mer enn halvparten av den årlige variabiliteten. Dette baner vei for kunne benytte tykkelsen på blandingslaget til å forutsi endringer i det årlige variasjonen av algeoppblomstringer i våre havområder, ved å analysere både observasjoner og modellresultater.

Mattilsynets «Blåskjellvarsel»-tjenesten gir råd om giftstoffer i blåskjell langs hele norskekysten for å hindre sjømatforgiftning. Biomassen til Dinophysis-arten (en type alger), samt toksinkonsentrasjon, overvåkes rutinemessig lange hele norske kysten og er tilgjengelig på deres nettside. I en påfølgende studie har vi som mål å prediktere framveksten av skadelige Dinophysis oppblomstring i Nord-Norge. Hovedmålet er å anvende maskinlæringsteknikker (Support vector machine) på in-situ data fra tidligere skadelige oppblomstringer og satellittfjernmålingsdata for å utvikle et prediksjonssystem. De viktigste miljøfaktorene som er funnet å påvirke variasjoner av forekomsten av skadelige oppblomstringer for er havoverflatetemperatur, sollys (PAR-fotosyntetisk tilgjengelig stråling) og vindhastighet på overflaten. Denne statistiske metoden har blitt testet opp mot tidligere indentifiserte skadelige algeoppblomstringer. Den gir lovende resultater og er mer nøyaktig enn både klimatologiske prognoser og varslingsprognoser - opptil 3 uker fram i tid. De overnevnte miljøfaktorene ble funnet å være viktigst for å forutsi tidspunktet for oppblomstringene, mens initial biomasse er viktigst for å prediktere hvor kraftig oppblomstringen vil bli. Resultatene har blitt presentert på flere møter og en vitenskapleig artikkel er under review i Harmfull algae aviser. Denne aktiviteten har satt i gang et pilotprosjekt innenfor det norske senteret for forskningsdrevet innovasjon «Climate Futures» i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI). Målet er i) å utforske potensialet til verktøyet med HI, som leder overvåkingsprogrammet og skreddersy varsler til næringen og forvalting, ii) å utforske andre målinger og observasjoner som ytterligere kan forbedre nøyaktigheten av varslene, og iii) å teste hvor godt metoden virker i andre havområder.

I en tredje studie, brukes det igjen dataen fra Mattilsynets «Blåskjellvarsel»-tjenesten og bruker maskin læring til å finne ut hvilken environmental faktor påvirke hvert av skadelige algeoppblomstringen type. Modellen kan brukes til å varsle sannsynlighet til å ha en  skadelige algeoppblomstringen event. En artikler utarbeides.

Stipendiatstilling 1 NERSC (2020-2023)

Globalt havnivåendringer er en sentral indikator på et varmere klima. Havnivået er en viktig indikator  overvåke tilstanden til jordens klima og endringer i ulike komponenter av klimasystemet, som for eks. Temperaturøkningen i  havet og smelting av landis og isbreer. Klimaprojeksjoner viser at det midlere globale havnivået vil stige, og til og med akselerere, i løpet av den siste halvdelen av dette århundret. Endringer i det globale havnivået vil påvirke kystområdene og infrastruktur, og vil forårsake tap av liv og betydelig økonomisk skade. Lokale havnivå variasjoner kan imidlertid avvike betydelig fra det globale gjennomsnittet. Derfor er det nødvendig å gjennomføre  regionale havnivåstudier for å vurdere sårbarheten til kystområdene for fremtidige havnivåendringer og for å vurdere optimale tilpasningstiltak . Tiltakene kan  for eksempel bidra til å redusere sannsynligheten for oversvømmelser og stormflo, kysterosjon og inntrenging av saltvann. Regionale havnivåstudier gir mer pålitelige estimat av fremtidige  havnivåeendringer og økt kunnskap om mekanismene for regionale havnivåvariasjoner. Havnivået består av  en sterisk og manometrisk komponent, i tillegg til meteorologiske variasjoner (stormflo). Steriske havnivåvariasjoner skyldes endringer i havets temperatur og saltholdighet  som forårsaker termisk ekspansjon eller sammentrekning av vannet. Manometriske havnivåvariasjoner skyldes globale og lokale endringer i havets masse, som igjen følger av omfordelingen av vann i havet eller fra utvekslingen av vann mellom havet, atmosfæren og land, for eksempel gjennom avsmelting av landis. 

I dette institutt stipendiat studiet initiert av Nansensenteret har vi fokusert  på havnivåvariasjoner i Nord-Europa og spesielt langs kysten av Norge. Med en steinete kyst er Norge lite påvirket av kysterosjon. De fleste store norske byer ligger imidlertid ved havnivå og har gjennomgått en betydelig byutvikling de siste årene, spesielt langs vannkanten. Økt kunnskap om havnivåendringer vil være nyttig for kystsoneplanlegging. I denne studien har vi anvendt satellittbasert radar altimetri og gravimetri til å bedre kunnskapen om endringere i havnivået langs norskekysten. Altimetri måler havnivået fra verdensrommet, mens gravimetri måler jordens tygdefelt og det bidrag til havnivået. Begge disse satelittebaserte observasjonsteknikkene har revolusjonert havnivåstudier og gir kontinuerlige og globale observasjoner av store deler av verdenshavene, i områder som tidligere var lite tilgjengelige for feltobservasjoner. Forståelsen av variasjoner i havnivået har størst samfunnsmessig betydning i de kystnære områder, de samme områder hvor kvaliteten på satellittobservasjonene er dårligere på grunn av interferens fra land. Denne studien av altimetri og gravimetri gir oppmuntrende resultater. Resultatene basert på satellittdata  viser generelt god overensstemmelse med de som er hentet fra de oseanografiske målestasjonene langs kysten av Norge. Studien demonstrerer videre den gode kvaliteten på satellitt altimetri og gravimetri i regionen, og de metodiske framskritt som er gjort for å korrigere denne type satellitt målinger  for effekter i kystnære områder. Studien bekrefter også den gode kvaliteten som er på vannstandsobservasjonene langs norskekysten. Det også er behov for økt forskning innen og bruk av integrerte anvendelser av satellitt observasjoner for regionale havnivåstudier, siden det fortsatt er forskjeller mellom felt og satelttmplingeneger av trendene in havnivåendringer.  For det andre viser resultatene våre at satellittgravimetri fanger opp år-til-år variasjoner havnivåendringene langs kysten av Norge bedre enn de eksisterende felt målinger. Satellittgravimetri kan være nyttig for  å forstå prosessene som påvirker for havnivåvariasjoner langs norskekysten. Sist, men ikke minst, viser studien  at satellitt altimetri og gravimetri kan brukes til å kartlegge havnivåvariasjoner i kystområder på andre deler av kloden. Dette vil har stor betydning for områder hvor det er mangelfullt eller fravær av regulære vannstandsmålinger, slik som kysten av Afrika. I disse områdene vil tilsvarende analyser for økt  kunnskap om lokale havnivåendinger være nyttig.

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År