2023

2022

2021

2020

2019

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Olje- og energidepar

Matematikk og naturvitenskap

Agder

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Frittstående prosjekter

Tyskland

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Nanoteknologi/avanserte materialer

Grunnforskning

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

I den siste tiden før døden inntreffer er det vanlig at pasienter mister evnen til å gi uttrykk for hvordan de har det. I denne perioden er det derfor vanskelig å vite hva pasienten opplever. Siden god kunnskap om pasientens bevissthetstilstand er avgjørende for å kunne gi riktig behandling, vil ethvert tegn til vedvarende bevissthet være verdifullt. Både for pleierne, pårørende, og ikke minst pasientene selv. 

Selv om evnen til å kommunisere vanligvis sammenfaller med bevissthet har fremskritt innen bevissthetsforskningen de siste tiårene gitt god grunn til å tro at mange ikke-kommuniserende pasienter er ved bevissthet. Med andre ord er det tilfeller der pasienter som ikke er kontaktbare, og som lett kan antas å være bevisstløse, høyst sannsynlig fremdeles har bevisste opplevelser. For eksempel har studier vist at så mye som 70% av forsøksdeltagere i narkose kan rapportere drømmer (nøyaktige tall er avhengig av stoff og dosering), og 40% av hjerneskadede pasienter i såkalt “vegetativ tilstand” har vist tegn til vedvarende bevissthet. Dette kan også være tilfelle hos noen pasienter som ligger for døden, og har mistet sin evne til å kommunisere.

I vårt prosjekt ønsker vi å bruke nyere verktøy basert på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten om bevissthet for å studere omfanget av vedvarende bevissthet hos ikke-kommuniserende pasienter som ligger for døden. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder ønsker vi å utvikle verktøy som kan måle tegn til bevissthet direkte fra hjerneaktiviteten til slike pasienter, slik at pleierne kan være i bedre stand til å ivareta pasientenes velferd i deres siste tid. Vår gruppe, bestående av leger, etikere, og eksperter på hjernemåling vil jobbe i nært samarbeid med pleiere, pasientorganisasjoner, og pårørende for å forstå hvordan kunnskapen og verktøyene vi utvikler best kan brukes i klinisk praksis, til pasientenes beste.

In the terminal stage before death, patients often become partially or completely unresponsive and unable to communicate coherently with caretakers. Although unresponsiveness is often associated with unconsciousness, recent research has shown that a surprisingly high proportion of unresponsive patients retain consciousness in some patient populations (e.g. as much as 43% of unresponsive patients suffering from disorders of consciousness have been shown to be misclassified as unconscious). This may also be true for dying patients, meaning that they may suffer from symptoms such as pain, thirst, and anxiety, that are not recognized and treated. However, this potential issue has been largely ignored, and would benefit from being addressed using state-of-the art methods. Our cross-disciplinary team of experts on brain-based measures of consciousness, clinical palliative care, and medical ethics aims to contribute to solving this issue. 

Specifically, we will assess how the best brain-based measures of consciousness can be used in palliative care, to understand when and how often unresponsive dying patients retain consciousness covertly. In phase 1 of our project, we will select, adapt, and test theoretically and empirically sound candidate measures that are likely to be useful for detecting consciousness in unresponsive patients. These measures will be evaluated for use in the palliative care settings in control experiments with healthy volunteers and patients. In phase 2, we will apply the most promising candidate measures in unresponsive, dying patients, and evaluate their clinical value and apparent capacity to detect covert consciousness. 

Importantly, the project will be conducted in close collaboration with patients, their next of kin, interest organizations, and clinical staff, to ensure our tools can be used in ways that improve care for the dying and maintain dignity in a difficult time, rather than just adding to the interventional load at the end of life.

Assessing the presence of covert consciousness in unresponsive dying patients. 
A translational research project.

I tidligere undersøkelser har vi beskrevet en nyoppdaget visuell illusjon som skaper en sterk følelse av at blindsonen bak en sikthindring er tom. Denne illusjonen av tomme blindsoner spiller en sentral rolle i tryllekunst: Siden blindsoner bak visse sikthindringer ser veldig overbevisende tomme ut, kan en tryllekunstner enkelt skape illusjonen av at noe dukker opp «fra løse luften» ved å hente det frem fra blindsonen bak sikthindringen. Et sentralt mål i BLINDZONES prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av de visuelle mekanismene som ligger til grunn for denne illusjonen. Et annet sentralt mål er å finne ut i hvilken grad og under hvilke omstendigheter denne illusjonen kan være en medvirkende faktor i trafikkulykker. Selv om takstolpene ved siden av frontruten i biler ser relativt smale ut, kan de skape store blindsoner hvor fotgjengere, syklister, motorsyklister eller til og med andre biler på kollisjonskurs kan ligge skjult helt til det er altfor sent å stoppe. En sentral hypotese som vi vil undersøke i prosjektet, er at frontrute-stolpene kan utløse en sterk illusjon av tomme blindsoner og at det er vanskelig for bilførere å forestille seg at en annen trafikant kan befinne seg i blindsonen og at denne til og med kan befinne seg på kollisjonskurs med den egne bilen. Hvis dette viser seg å stemme, vil det ha viktige implikasjoner for vurderinger om hvilke hvilken type tiltak som egner seg best for å redusere ulykkesrisikoen forbundet med slike sikthindringer. Resultatene fra prosjektet kan også ha viktige implikasjoner for troverdigheten av vitneutsagn og aktsomhetsvurderinger. I prosjektet bruker vi en rekke forskjellige undersøkelsesmetoder, slik som mål på nevrale korrelater av illusjonen, VR-simulasjoner av relevante scenarier i trafikken, og sammenfatninger av analyser av tidligere dødsulykker.

Seeing something suddenly appear out of thin air can be an awe-inspiring and pleasurable experience when enjoyed in the context of a magic show. A pedestrian, cyclist, motorcyclist or car appearing out of thin air right in front of the vehicle you are driving may be equally startling, but most likely frightening or even traumatic, rather than enjoyable. Of course, things never appear out of nowhere, neither in magic shows, nor in everyday life, but they do seem to appear out of nowhere in magic shows, and car drivers involved in accidents often report that another road user seemed to appear out of nowhere just before impact. Recent research suggests that a hitherto unknown visual illusion may play a common pivotal role in both magic tricks and traffic accidents. The illusion consists in a compelling and immediate experience that the blind zone behind an object in the foreground is empty. Although the illusion refers to a region of space which is invisible, there is evidence to suggest that it is nevertheless driven by visual mechanisms and that it can be just as deceptive and powerful as ordinary visual illusions. We aim to develop a basic scientific understanding of this anomalous phenomenon, to clarify its implications for basic vision theory, and also to determine its potential role in traffic accidents involving blind zones. Based on this research, we also aim to answer the question about what countermeasures are most effective for reducing the risk of accidents associated with blind zones. The BLINDZONES project is an interdisciplinary collaboration between experts in vision science, neuroscience and road safety and will use a combination of behavioral experiments, neurophysiological measurements and virtual reality simulations of traffic accidents. In order to assess to what extent and in what specific scenarios the illusion may have contributed to reported accidents, we also aim to analyze reports from in-depth analyses of fatal accidents.

The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents

Hvordan kan velferdsteknologi brukes mer i helsetjenesten i Tromsø kommune er et prosjekt som skal sette fokus på å styrke tildeling av teknologi i helsetjenesten. Behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi fremover er viktig. Demografiske endringer og tilgang på færre helsepersonell vil ikke kunne dekke alle helsetjenester for brukere som bor i eget hjem.
Velferdsteknologi har vært i kommunens søkelys i flere år og tidligere prosjekt har høstet gode resultat. Like vel innfrir ikke dagens tildeling av velferdsteknologi kommunens forventninger. Det er et samfunnsmessig mål at vi skal bo lengre i egen bolig og klare oss mest mulig selv. Utfordringen kommunen ser i dag, er at det ikke er bærekraftig å fortsette tildeling av helsetjenestene uten å satse på velferdsteknologi. 
Hovedmålet med prosjektet er gjennom kvalitativ metode å få kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bli en større del av helsetjenesten. Prosjektet skal sette søkelyset på hva som avgjør om et helsebehov dekkes av velferdsteknologi eller fysisk hjemmetjeneste, og styrke utviklingsarbeidet i kommunens helsetjeneste. 
Prosjektet er innovativt og et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT, Senter for omsorgsforskning. Resultater vil kunne generere kunnskap om hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere, og dekker velferdsteknologien helsetjenesteoppgaver. Basert på kunnskap som kommer frem i doktorgradsarbeidet, kan det utvikles nye måter å øke kvaliteten på helsetjenesten til Tromsø kommunes innbyggere.

Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet. 
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Atrieflimmer er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Behandling med antikoagulasjon (’blodfortynnende legemidler’) reduserer risikoen betydelig, men kan også føre til blødningskomplikasjoner. Kliniske retningslinjer anbefaler å balansere risikoen for hjerneslag mot risikoen for blødning ved valg av blodfortynnende behandling eller ikke. Det er en utfordring for leger å holde oversikt over hvordan hjerneslagrisiko endres over tid. 
Prosjektet har som mål å identifisere angrepspunkter og bedre verktøy for mer effektiv, presis og persontilpasset forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer. Prosjektet vil benytte anonymt sammenstilte helsedata fra en rekke ulike nasjonale registre. Her vil vi beregne individuell risiko for hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, samt hvordan denne endres dynamisk over tid. Prosjektet vil studere om det er særlige særtrekk ved enkelte pasientforløp som ender i sykehusinnleggelser for hjerneslag hos atrieflimmerpasienter. På denne måten håper vi å identifisere forløp med potensiale for bedre forebygging. Vi vil videre undersøke ulikhet i bruk av helsetjenester blant atrieflimmerpasienter, for å identifisere grupper som kan ha behov for mer målrettede forebyggende tiltak. Og til slutt vil vi undersøke om et registerbasert verktøy for hjerneslagrisiko kan ha potensiale for å veilede og forbedre kliniske beslutninger for slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer. 
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen epidemiologi, statistikk og helseøkonomi og samarbeidsaktører som skal bruke kunnskapen, fra pasientorganisasjoner til allmennpraktikere. Et langsiktig mål for prosjektet er å kunne bidra til innovative registerbaserte verktøy som kan brukes som beslutningsstøtte av allmennpraktikere innenfor rammene av eksisterende elektronisk pasientjournal. Det vil også utforskes hvorvidt pasienter selv kan ha nytte av tilgang til slik informasjon.

Atrial fibrillation (AF) is an important risk factor for stroke. Anticoagulant treatment reduces the risk substantially but may also lead to haemorrhagic complications. The recommended approach is to balance the risk of stroke against the risk of bleeding. It remains a clinical challenge to keep track of temporal changes in stroke risk in AF patients and decide for anticoagulant treatment or not. Recent registry data have indicated stable rates of ischemic stroke in atrial fibrillation patients, while rates of haemorrhagic strokes are increasing. There is an urgent need to establish more targeted and tailored preventive measures within the primary and secondary healthcare services.
Based on a novel clinical application of data-driven methods from real-life registry data, the project has the ambition identify targets and tools for more efficient, precise and personalized stroke prevention in AF patients. The current project will study clinical patterns of risk factors and treatment preceding hospitalizations for acute stroke in AF patients to identify potential action points to improve decision-making for stroke prevention.  We will further explore any disparity in health care follow up of AF patients to identify groups in need of more targeted preventive measures. Finally, the project will investigate whether a dynamic, personalized register-based stroke risk scoring tool can guide and improve clinical decision-making for stroke prevention in atrial fibrillation patients. 
Using an interdisciplinary approach, the project combines research traditions from epidemiology, biostatistics, health economics, and social medicine, and include user expertise from clinical specialist medicine, clinical general practice, interaction across sectors of care, quality tool development in general practice, in addition to technological solutions for innovation and development of primary care electronic medical records.

Registry tool for stroke prevention in atrial fibrillation in Norway – RegTool AFNOR

Avløpsrenseanlegg kan fungere som sensorer for å forstå hvordan menneskelig atferd påvirker utviklingen av antimikrobiell resistens. På renseanlegg er legemidler, tungmetaller og generell forurensning alle blandet sammen med patogene bakterier som frigjøres gjennom vårt avløp. IMPACT vil måle disse faktorene og beskrive virkningen disse legemidlene kan ha på resistensmekanismer som utvikler seg og potensiellt spre seg ved hjelp av våre handlinger. Norge har et moderne vann-system og kan utøve en høy grad av kontroll over avløpsvannet. Andre land har andre utfordringer, og IMPACT vil sammenligne noen parametere fra Norge med Indonesia, som har mye urenset avløpsvann. Vi antar at plastpartikler, i form av mikroplast, sprer bakterier som inneholder resistensgener og kan påvirke akvakultur og rekreasjonsområder. Disse menneskelige eksponeringsrutene må forstås bedre for å hindre spreding av slike uønskede gener. IMPACT adresserer dette ved å sammenligne biofilmer dannet i indonesiske avløpssystemer, rekreasjonsområder og kystnære akvakultur/fiskeplasser  med tilsvarende norske steder.
Spørsmålene om (mikro) plastforurensning, metallforurensning og antibiotikaresistens er komplekse problemstillinger i seg selv, når de kombineres, vil det neppe være enkelt å kommunisere dem, for ikke å snakke om å utvikle løsninger for å håndtere dem. Dette prosjektet engasjerer et utvidet publikum av lokale interessenter til å utvikle tilstrekkelige bærekraftige løsningsalternativer gjennom samarbeidsprosesser.

Wastewater treatment plants are combining several known antimicrobial resistance drivers in one big melting pot. Residues, but still active antibiotic compounds may act in consort with metal residues and surfaces that promote horisontal gene transfer, namely microplastics. In addition, presence of human bacteria, that could become pathogens given uptake of AMRGs, are prevalent at WWTP due to the nature of sewage. The IMPACT project aims at investigating to what degree this happens under different conditions. We have chosen a comparative approach to a vastly different country, namely Indonesia. Norway and Indonesia obviously face different challenges when it comes to wastewater treatment. Norway have a relative modern wastewater treatment system, bit still faces problems with release of potential damaging agents and potential uptake in the human food chain through maricultures. Indonesia has only a low percentage of treated waste water and also have a different approach to antibiotic usage. In the first phase of the project, we want to decide on relevant sampling sites in Indonesia and Norway that would allow us to sample wastewater over time and describe AMRG drivers and the effects on microbiota. By comparing levels of metals, antibiotic residues and particles for biofilm formation, we will measure the effect on AMRGs presence in the particles and link that to the observed levels of pollutants. Next, we will assess the potential harm to human health by using blue mussels as a model organism for uptake of AMRGs through their filter feeding system. We will also investigate recreational areas, lakes etc. for presence of AMRGs that can be tracked to antibiotic usage.

Impact of administered drug use on development of environmental antibiotic resistance genes and risk for human exposure

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

Mange oppsøker helsehjelp for langvarig utmattelse. Ved omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer, og når annen årsak ikke blir funnet gjennom utredningen, kan diagnosen kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) stilles. Spesialisthelsetjenesten utreder pasienter under 18 år. Fastlegen kan stille diagnosen hos voksne, men henviser ofte til spesialisthelsetjenesten for utredning av annen årsak eller for en tverrfaglig utredning av sammensatte årsaker. Fordi det ikke finnes kurativ behandling, har pasientene ofte behov for tjenester fra kommunen, skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter sier de har opplevd mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp. Derfor er det behov for å øke kompetansen om langvarig utmattelse og CFS/ME i helsetjenesten, skolen og NAV. Dette innovasjonsprosjektet vil utvikle en ny strategi for samhandlingen mellom pasient og alle involverte tjenesteaktører gjennom samhandlingskonsultasjoner over video. Et mål med prosjektet er å øke kompetansen hos de ulike tjenesteaktørene. Et annet mål er å øke opplevelsen av en sammenhengende tjeneste for pasienter med langvarig utmattelse og CFS/ME. For ungdom 16 til 18 år vil samhandlingskonsultasjoner gjennomføres før, under og etter utredning. For voksne vil de gjennomføres etter utredning. For å ivareta ulike perspektiver og sørge for god kommunikasjon i samhandlingskonsultasjonene, vil et arbeidsutvalg utvikle struktur og innhold i samhandlingen basert på erfaringer fra pasienter og involverte tjenesteytere. Videre vil den nye strukturen og innholdet testes ut og pasienters og tjenesteaktørers erfaringer med gjennomføringen undersøkes med kvalitative intervju. Gjennom å opprette et elektronisk pasientregister, innhentes også informasjon om diagnoser, pasientrapporterte symptomer og funksjon, i tillegg til erfaringer med tjenesten. Informasjonen som blir innhentet drøftes så i arbeidsutvalget og vil bidra til av en modifisert standard for samhandling for denne pasientgruppen.

Langvarig utmattelse er en hyppig årsake til å søke helsehjelp og kan medføre et alvorlig funksjonstap. CFS/ME er en diagnose som stilles ved svært omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer etter at andre årsaker er utelukket. Vurdering av diagnosen gjøres ofte i spesialisthelsetjenesten, men det finnes ikke noen definitiv behandling, og mange pasienter har behov for koordinerte tjenester i kommunen og fra skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter angir mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp, og det er et behov for å øke kompetansen for langvarig utmattelse og CFS/ME i de ulike delene av helsetjenesten, velferdstjenesten og skole.  

 I dette prosjektet vil vi utvikle en ny måte for samhandling med målsetningen om å øke ulike aktørers kompetanse, og pasienters opplevelse av sammenheng i den komplekse helsetjeneste for pasienter med langvarig utmattelse uten kjent årsak og for pasienter med CFS/ME. Innovasjonen er at spesialisthelsetjenesten organiserer samhandlingskonsultasjoner før, under og etter utredning for ungdom mellom 16 og 18 år og etter utredning for voksne. 

I samhandlingskonsultasjonene vil pasienten få anledning til å møte spesialister i tillegg til fastlege og eventuelt andre aktører, samtidig over video. For å ivareta de ulike perspektivene og god kommunikasjon, vil vi sette ned et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal bidra til å utforme struktur og innhold i samhandlingskonsultasjonene, blant annet gjennom heldags workshoper. Samhandlingskonsultasjoner blir videre testet ut og pasienters erfaringer undersøkes gjennom kvalitative intervju. I tillegg vil vi opprette et elektronisk register der både pasientrapporterte symptomer og funksjon, samt erfaringer med tjenesten inngår. I registeret samles data på diagnoser, tidsbruk, deltakelse og prosedyrer som er gjennomført ved utredningen i spesialisthelsetjenesten.  Erfaringene vil deretter drøftes i arbeidsutvalget som vil utforme en modifisert nasjonal eller regional standard.

Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME på tvers av offentlige sektorer

Kjemikalier med miljøskadelige effekter omfatter både gamle, forbudte stoffer, som PCB og DDT, og nye stoffer som utvikles og tas i bruk uten tilstrekkelig testing for giftighet. Slik testing blir tradisjonelt gjort på dyr, der blant annet krepsdyr, fisk og mus i store antall blir eksponert for nye kjemiske stoffer hvert år. Likevel er bare et fåtall av de rundt 350.000 stoffene som finnes på markedet i dag grundig testet. Samtidig er dyreforsøk etisk uønsket, og både EU og USA er i ferd med å fase ut bruken av dyr i kjemikalietesting. 

Giftigheten til et stoff starter som regel med at stoffet binder til bestemte komponenter i cellene til den eksponerte organismen. Dette er ofte proteiner som vi kaller reseptorer, en slags antenne som tar imot signaler som styrer viktige prosesser i organismen. Når disse prosessene forstyrres, oppstår ulike former for giftighet. Noen miljøgifter forstyrrer hormonbalanse og reproduksjonsevne. Disse kaller vi hormonforstyrrende stoffer. Andre kan forstyrre vekst, immunforsvar eller nervesystem, avhengig av hvilke reseptorer stoffene virker på.

XENOSENSE-prosjektet har som mål å utvikle en biosensor for miljøgifter basert på kunnskap om slike reseptorer fra ulike arter. Gjennom en unik kobling mellom miljøtoksikologisk forskning, modellering av reseptorer og potensielle miljøgifter, bioteknologi og kunnskap om sensorteknologi vil prosjektet utvikle et lite mikrolaboratorium, et såkalt Lab-on-a-Chip, som kan gi signaler om et stoff har en eller flere giftige egenskaper, og kan dermed være med på å erstatte bruken av dyr i kjemikalietesting. Biosensoren kan også brukes i miljøovervåking, til å kartlegge forurensete områder i havner og byområder, eller utslipp fra industri og kloakkrenseanlegg. 

Prosjektet ledes fra Universitetet i Bergen med NTNU som forskningspartner og STIM AS og Biosense Laboratories AS som næringslivspartnere.

In the XENOSENSE project, competencies in environmental toxicology, biotechnology, nanotechnology, and computational biology will converge to make radical progress towards ecotoxicology and environmental health research, and also towards regulatory toxicology and the 3Rs of animal research. A recent study suggested that the production and release of novel entities and chemicals has accelerated to a point where we have crossed a “planetary boundary,” threatening both human and environmental health. Around 350,000 different types of chemicals are currently on the international market, with production of existing and new chemicals set to substantially increase in the coming decades. The ultimate goal of 3R research has been the full replacement of animal testing with alternative methods. Yet, we are stille far away from reaching this goal, and our capacity to evaluate the risk of new and existing chemicals lags far behind the need.

The core concept of the XENOSENSE project is to develop a transformative method to taking toxicity testing towards not only animal-free, but also cell-free, testing methods, building on the ethical imperative of the 3R principles, by building on the convergence of environmental toxicology, computational biology, biotechnology and nanotechnology, and using collaborative research and co-design with relevant industrial partners directly integrated in the project to develop a versatile Lab-on-a-Chip-based xenosensing biosensor.

XENOSENSE – developing a cell-free biosensor for toxicity testing, environmental monitoring, and risk assessment

Forskningsprosjektet har som mål å skreddersy behandlingen til barn og unge som lever med kronisk nyresykdom. 
Barn og unge som i dag lider av sykdommen «Minimal Change Nefropati» har ofte nedsatt funksjonsevne som følge av bivirkninger fra glukokortikoider og andre betennelsesdempende medisiner. Minimal Change Nefropati (på engelsk «Minimal Change Disease») er ikke en folkesykdom på linje med for eksempel diabetes. Den rapporterte forekomsten globalt kan anslås til omtrent 10–50 tilfeller per 100 000 barn og tenåringer. Dette prosjektet vil nå bidra til å utvikle en persontilpasset behandling av det som er den hyppigste kroniske nyresykdommen i denne aldersgruppen. 
Per i dag er det initialt en «one fits all»-behandling med glukokortikoider, så det vi ønsker er en mer individualisert og målrettet terapi for å unngå unødvendige bivirkninger. En utfordring med behandlingen er at enkelte pasienter kan være såkalt sensitive, primær resistente eller i løpet av sykdommen sekundær resistente mot glukokortikoider (f. eks. prednisolone) som gis mot sykdommen. 
Vi ønsker å utvikle en omfattende test med hjelp av kunstig intelligens for å finne ut av dette før man setter i gang et behandlingsopplegg. Testen vil innebære nyrebiopsi (vevsprøve), som er utført uavhengig av dette prosjektet for å stille diagnosen av sykdommen, samt analyse av tilsvarende kliniske funn og analyser fra urin- og blodprøver. Målet ved analysene av vevsprøvene er i utgangspunkt å finne nyrecelle-markører basert på avansert single cell RNA seqkvesering av glomerulære podocytter fra formalin-fikserte, paraffin-innstøpte nyrebiopsier som kan være med på å forutsi om pasienten på diagnosetidspunktet vil respondere på behandlingen. 
Nyreforskningsmiljøet i Bergen vil samarbeide med forskere fra Bristol i England, Helsinki i Finland og Stockholm i Sverige. Til slutt vil vår test bli validert gjennom en klinisk studie som inkluderer tilsvarende pasienter fra Norge og dersom mulig også fra England og Sverige.

Minimal-change disease (MCD) is a renal pathology primarily affecting glomerular podocytes. MCD represents the most frequent chronic kidney disease (CKD) in children and adolescents, leading to nephrotic syndrome and potentially to kidney failure. Conventional treatment of the disease involves steroid therapy. However, children and adolescents with MCD may be resistant to steroids, and also depending on therapeutic response, the disease may show a stable or relapsing course.  Thus, an adequate prediction of the individual type of MCD development would allow a more personal allocation of immunosuppressive therapy preventing under- and overtreatment. Unfortunately, the initial diagnostic kidney biopsy has no intrinsic prognostic power. 
These issues raise the need to add prognostic value to the kidney biopsy and to design a reliable non-invasive MCD test allowing serial patient monitoring. We start to approach these challenges by the first-time, cutting-edge application of podocyte single-cell RNA sequencing and proteomics from microdissected glomerular podocytes obtained from archival kidney biopsies with MCD of a local detection cohort and of two external validation cohorts from Bristol, UK, and Stockholm, Sweden. Thereby, we will investigate which omics-derived features of MCD i) add prognostic value to the renal biopsy, and ii) can also be detected and subsequently be validated in serum and/or urine specimens of our young MCD patients.
Thereafter, statistical machine learning methods will be developed and applied to integrate key omics-based findings of serum and/or urine samples with more routine clinical (e.g. blood pressure), laboratory (e.g. serum creatinine, albuminuria, and anti-nephrin antibodies) and personal (e.g. sex, age) patient features to define a prognostic non-invasive MCD test. Finally, a prospective national - possibly international including UK/Sweden - multicentric clinical trial to validate the  prognostic MCD test will be initiated in Bergen.

Single Cell Data-derived European Study for Personalised Management of Chronic Kidney Disease (CKD) in Children and Adolescents

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på år

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUST-EONR-statsvitenskap fordelt på fagområde

Hverven, Marit, eonr stat. kat 1

Konvensjonelle termoelektriske enheter består av halvledende materialer som direkte konverterer termisk energi til elektrisitet eller, motsatt, elektrisitet til varmestrøm. Disse to gjensidige fenomenene er kjent som henholdsvis Seebeck-effekten og Peltier-effekten, oppdaget tidlig på 1800-tallet av Thomas J. Seebeck og Jean Peltier. I dag brukes den termoelektriske effekten i ulike applikasjoner, som for eksempel kjøleskap, varmemotorer og varmestrømsensorer. En spennende ny anvendelse av Seebeck-effekten er i utviklingen av teknologi for energihøsting. Grunnprinsippet for denne teknologien er en rekke termoelementer som kobles elektrisk i serie for å oppnå en rimelig termoelektrisk utgangsspenning. Den resulterende termoelektriske modulen er en tynn film som kan limes til varme overflater for å fange opp overskuddsvarme og konvertere denne til elektrisitet.

Elektroner har tre hovedegenskaper: masse, ladning og spinn. Ladningsegenskapen til elektroner er den underliggende drivmekanismen til all tradisjonell elektronikk, som for eksempel konvensjonelle termoelektriske enheter. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke en ny type termoelektrisk effekt som i tillegg tar hensyn til spinnegenskapene til elektroner. Effekten eksisterer i magnetiske materialer i kontakt med tungmetaller, der termiske energier produserer spinnstrømmer som videre omdannes til elektrisitet via en effekt kjent som den inverse spinn Hall-effekten. Dette prosjektet vil undersøke denne nye spinnbaserte termoelektriske effekten i antiferromagnetiske materialer. Ved å utvikle nye teorier, som vil bli eksperimentelt testet og verifisert, vil prosjektet utforske effektiviteten til den spinnbaserte effekten og hvordan den kan brukes til å forbedre virkningsgraden til fremtidige termoelektriske generatorer.

The need for smaller, faster, and more efficient devices has put a considerable demand on the thermal management of electronics. In this context, energy-harvesting technology is exciting. The energy-harvesting technology captures the waste heat produced by the electronics and converts it into electricity. Therefore, the technology is expected to be a powerful approach to produce renewable and clean energy and improve the sustainability of electronic infrastructure. Potential applications range from self-powered wireless sensor networks to mobile phones and computers that recycle their own waste heat to improve their overall energy efficiency. The ultimate goal of this project is to take thermoelectric technology to a new level by exploiting the unique spin-based thermoelectric properties of antiferromagnets (AFs). The antiferromagnetic thermoelectric generators are nano-thin heterostructures comprised of layers of AFs and heavy metals (HMs), making them easy to fabricate and attach to various types of surfaces compared to conventional thermoelectric converters based on thermocouples. Potentially, the antiferromagnetic devices can have a figure of merit that is an order of magnitude larger than today's cutting-edge thermoelectric technology, which will make antiferromagnetic thermoelectrics commercially competitive. The project aims to develop a unified theoretical and experimental description of the proposed antiferromagnetic thermoelectric generators and investigate the optimization of the devices. The anticipated application potential of our findings is in developing novel spin-based thermoelectric generators with ultra-high heat-to-electricity conversion efficiencies, which are easily integrable in CMOS devices and wireless sensor networks.

Ultra-Efficient Energy Harvesting with Antiferromagnetic Thermoelectrics

De fleste er kjent med at elektroner har egenskaper som ladning og masse, men de har også en tredje egenskap kalt spinn. Spinnegenskapen til elektronet ble først demonstrert i det berømte Stern-Gerlach-eksperimentet i 1922. I dette eksperimentet ble en partikkelstråle sendt gjennom et inhomogent magnetfelt, og avbøyning av partikler med motsatt spinn ble observert. Mens ladning og masse er skalare størrelser, er spinn en vektor, og hvert spinn er assosiert med et magnetisk moment. Hvert elektron har derfor et lite magnetisk moment. I ferromagneter er disse momentene polarisert i samme retning, mens i antiferromagneter er spinnene ordnet slik at nærliggende spinn peker i motsatte retninger.

Spinnmekatronikk er en teknologi som utnytter elektronenes spinnegenskaper til å produsere nanoskala mekaniske enheter, for eksempel små motorer og spinn- og ladningspumper. Disse enhetene drives ved hjelp av kollektive spinneksitasjoner, også kjent som spinnbølger, i magnetiske materialer. Tidligere har fokuset innen spinnmekatronikk primært vært på å implementere ferromagnetiske elementer. Hovedmålet til dette forskningsprosjektet har vært å åpne et nytt forskningsområde som utforsker bruken av antiferromagneter i spinnmekatronikk. Antiferromagneter har særegne egenskaper som gjør dem spesielt attraktive for bruk innen denne teknologien. For eksempel, har de svært hurtig spinndynamikk og høy stabilitet med hensyn til eksterne magnetfelt. Den forventede anvendelsen av denne forskningen er å utvikle ny, ultrarask, nanoskala spinnmekatronikk med forbedret stabilitet og nye former for utgangssignaler.

Dette prosjektet har utforsket følgende fire hovedproblemstillinger: 1) Likevektsegenskapene til antiferromagneter, 2) hvordan spinnbølger og spinnstrømmer kobler til antiferromagnetiske domenevegger, dvs., grenseflatene som skiller områder med ulik spinnordning, 3) hvordan antiferromagneter kan brukes til å pumpe spinnstrømmer, og 4) hvordan antiferromagneter kan benyttes til å utvikle høyfrekvensgeneratorer som opererer i terahertz (THz)-området. 

Det finnes to hovedgrupper av antiferromagnetiske materialer: kollineære antiferromagneter og ikke-kollineære antiferromagneter. Dette prosjektet har undersøkt likevektsegenskapene til begge disse materialklassene.

I tilfelle av kollineære antiferromagneter med brutt inversjonssymmetri har prosjektet avdekket at materialet utvikler betydelig magnetisering langs kantene. Dette funnet har stor betydning for spinn-elektronikk basert på antiferromagneter, da den antiferromagnetiske spinnordningen tradisjonelt har vært svært vanskelig å kontrollere ved hjelp av eksterne kraftfelt som magnetiske felt. Magnetiseringen langs kantene gjør det derimot lettere å manipulere antiferromagneter ved bruk av elektriske pulser og magnetiske felt.

Når det gjelder ikke-kollineære antiferromagneter, har vi oppdaget at brutt inversjonssymmetri deformerer domeneveggene. Dette fører til en ny koblingsmekanisme mellom spinnstrømmer og domenevegger, som kan utnyttes til å flytte domeneveggene ved hjelp av spinnstrømmer.

Videre har vi utviklet et numerisk simuleringsprogram for å studere spinnsystemer med en vilkårlig symmetri. Dette programmet har blitt anvendt til å demonstrere muligheten for å flytte antiferromagnetiske domenevegger ved hjelp av spinnbølger, samt å kontrollere bevegelsesretningen til disse domeneveggene ved å variere spinnbølgefrekvensen. Dette funnet er særlig relevant for datalagringsteknologien kjent som "racetrack memory", hvor lesing av informasjon (bits) involverer bevegelse av slike domenevegger. Vår oppdagelse kan forenkle denne leseprosessen og gjelder en spesiell gruppe ikke-kollineære antiferromagnetiske materialer kjent som kagome antiferromagneter.

Vi har også studert interaksjonen mellom spinnbølger og ledningselektroner i kagome antiferromagneter og påvist at spinnbølgene genererer spinnstrømmer. Dette gjør det mulig å utnytte kagome antiferromagneter som spinnstrømgeneratorer, der man kan justere polariseringsretningen til spinnstrømmene ved å justere spinnbølgefrekvensen.

Konvensjonell elektronikk har utfordringer med å generere og detektere elektromagnetisk stråling med frekvenser i THz-området. Derfor har dette frekvensområdet blitt kjent som "THz-teknologigapet". I dette prosjektet har vi demonstrert at kagome antiferromagneter kan brukes som THz-frekvensgeneratorer ved å utnytte en elektrisk likestrøm til å generere en høyfrekvent vekselstrøm. Våre resultater viser at høyfrekvensgeneratorer basert på kagome antiferromagneter har en imponerende båndbredde, hvor vekselstrømmen kan justeres fra svært lave frekvenser til frekvenser langt inn i THz-området. Dette antyder at ikke-kollineære antiferromagneter, som kagome antiferromagneter, kan brukes til å utvikle unike elektriske komponenter for THz-applikasjoner som kan spille en betydelig rolle i å fylle dagens THz-teknologigap.

Spinmechatronics is a technology that exploits the spin property of the electron to produce nanoscale mechanical devices. Important examples of such devices include ultra-small magnetic engines and charge/spin pumps that are driven by the collective spin excitations of the magnetic material. So far, this technology has mainly concentrated on implementing ferromagnetic elements in spinmechatronic devices. The ultimate goal of the proposed research is to open a significant new area of research, which concentrates on the usage of antiferromagnets in spinmechatronics. We will refer to this new direction as antiferromagnetic spinmechatronics. The research project is developed in six work packages that cover the fundamental physics of antiferromagnets as well as the stability and functionality of actual spinmechatronic devices. The basic physics will concentrate on the equilibrium properties, theory development, and theoretical investigations of new experimental probes of antiferromagnetic spin dynamics and textures. With regard to the equilibrium properties, we will set  particular focus on the possible existence of novel topological phases in noncollinear antiferromagnets. Motivated by the results and theory developed for the fundamental physical properties of antiferromagnets, we aim to explore charge and spin pumping phenomena and mechanical torques that are driven by antiferromagnetic spin precessions. The insights from these results will be used to theoretically demonstrate new ultra-fast nanoscale spinmechatronic devices with improved stability and novel forms of output signals.

0 antall prosjekter

Visning

Fordelt på

År