LTP Hav ikon

Hav og kyst

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

The oceans are losing oxygen due to climate change. Among the largest impacts of oxygen loss may be in altering the behavior of zooplankton, the small animals that play a central role in marine ecosystems: as prey, predators, and carbon-flux mediators. The expansion of low-oxygen zones in deep waters may decrease the depth to which zooplankton migrate on a daily and seasonal basis. This change in their migratory behavior would impact the foraging success of their predators as well as reduce the ability of zooplankton to export carbon out of surface waters. O2ZOOM examines how the migratory behavior of krill, a key zooplankton species, is modified by low oxygen in a fjord habitat, and the ramifications for the global carbon pump, through a combination of novel acoustic observations, incubation experiments, and computational models. In O2ZOOM, I will 1) Investigate behavioral changes in krill in response to low oxygen through laboratory incubation experiments 2) Determine the migratory response of krill to low oxygen in a Norwegian fjord using novel acoustic techniques 3) Quantify the effect of low oxygen-induced behavioral changes in krill on carbon export in an individual-based model. O2ZOOM will produce a nuanced picture of the behavioral responses of krill to low oxygen, which would help disentangle the still-unquantified consequences of low oxygen for ecologically important fjord ecosystems, deep-ocean habitats, and, more broadly, the global carbon pump. Furthermore, through O2ZOOM, I will further develop my technical expertise (e.g. in acoustic tracking, advanced modeling, biogeochemistry analysis), expand my scientific network, and increase the impact of my research, steering my career towards answering big-picture questions on the cutting-edge of interdisciplinary ecology.

Impacts of ocean oxygen loss on zooplankton behavior and the carbon cycle

I REPUTATION skal vi undersøke om det er mulig å påvise virus som infiserer planteplankton i marine sedimenter som er rundt 100 000 år gamle.   Planteplankton er helt avgjørende for livet i havet. De utgjør grunnlaget for marine næringskjeder, produserer omtrent halvparten av oksygenet vi puster inn, og spiller en nøkkelrolle i reguleringen av jordens karbonkretsløp. Virus, som infiserer planteplankton, er ofte årsaken til at disse mikroskopiske organismene dør, og de finnes i millionvis i hver eneste dråpe sjøvann. Disse virusene påvirker mengde planteplankton i havet, hvordan planteplankton utvikler seg over tid, og hva som skjer med karbonet de tar opp.

Ved å få et bilde av hvordan samspillet mellom planteplankton og virus har endret seg gjennom historien, vil vi forstå mer om hvordan marine økosystemer, og evolusjon påvirkes av klimaendringer.

I prosjektet skal vi prøve å finne urgammelt DNA fra virusinfiserende planteplankton i sedimentkjerner som er samlet inn i Labradorhavet nær Grønland.   Sedimentet stammer fra den siste mellomistiden, rundt 130 000 år tilbake i tid. For å øke sjansene for å lykkes, vil vi kombinere målrettet søk etter DNA fra vanlige planteplanktonarter som danner store oppblomstringer og deres spesifikke virus, med en bred tilnærming der alt DNA i prøvene analyseres for å identifisere virus ved hjelp av moderne DNA-databaser og bioinformatiske verktøy.

Dette er første gang slike metoder brukes til å finne virus DNA i marine sedimenter som er så gamle. Dersom prosjektet lykkes, vil REPUTATION åpne helt nye muligheter for å studere samspillet mellom planteplankton og virus, deres felles evolusjon og hvordan havets «karbonpumpe» har fungert over tid. Slik kunnskap er viktig for å forstå hvordan havet vil respondere på framtidige klimaendringer.

In REPUTATION, we propose to target phytoplankton viruses in sedimentary ancient DNA to reconstruct past phytoplankton-virus interactions. This innovative approach has the potential to offer an unprecedented lens into historical ecological interactions between phytoplankton and viruses and expectantly an insight into how marine ecosystems have responded to major climate changes in the past. Viruses are key components of marine ecosystems, and regulate phytoplankton dynamics and diversity through mortality processes. However, we lack an understanding on how phytoplankton-virus interactions have changed through time.
We will test our idea by reconstructing past phytoplankton virus communities back to the last interglacial (ca. 130,000 years ago) using a well-dated and documented sediment core collected in the Labrador Sea. We will first use droplet digital PCR to target a model bloom forming phytoplankton-virus system (G. huxleyi - EhV), and then whole phytoplankton virus communities using DNA sequencing. We will determine how phytoplankton virus communities have changed during past climatic events. 
If successful, REPUTATION will open new paths to investigate phytoplankton-virus host interactions, evolutionary relationships between virus and host, and the functioning of the biological carbon pump through time. With our novel approach, we aim to create a transformative tool for paleoecological research with expectations for the improved ability to predict the future ecological consequences of climate change.

REPUTATION: Reconstruction of past virus and phytoplankton interactions using sedimentary ancient DNA

Lakselusen er en liten parasitt som skaper store problemer for oppdrettsnæringen og villaks. Den lever av fiskens hud og blod, og etterlater sår som gir stress og påfølgende infeksjoner. Dagens medisinske behandlinger mister effekt fordi lusa har utviklet resistens, mens alternative mekaniske metoder skader og stresser fisken. Derfor er det et stort behov for nye løsninger.

Prosjektet vårt fokuserer på et spennende spørsmål: Hvordan klarer hunnlus å fylle eggene med næringsstoffene som larvene trenger for å overleve før de finner en vert? Disse næringsstoffene produseres i én del av lusa og transporteres gjennom kroppen til eggene, men den nøyaktige opptaksmekanismen er ukjent. Vi skal identifisere proteinene som gjør denne prosessen mulig.

Å forstå dette systemet kan åpne for innovative strategier. Én tilnærming er å levere proteiner som ødelegger eggene, slik at hunnlus blir sterile. En annen er å bruke samme vei til å introdusere genredigeringsverktøy som CRISPR, noe som vil gjøre det mulig å studere lusas biologi i detalj og avdekke hvorfor den blir resistent mot behandling.
På sikt kan denne kunnskapen gi banebrytende metoder for å bekjempe lakselus og beskytte både oppdrettslaks og villaks.

Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) are parasitic copepods that pose a major challenge to Atlantic salmon aquaculture. Over time, the parasite has developed resistance to several delousing treatments, significantly reducing their effectiveness. To develop new and sustainable control strategies, a deeper understanding of salmon louse biology is essential.

One critical biological process is the transfer of nutrients into developing eggs (oocytes), which support embryo development. These nutrients are synthesized in a specialized organ, released into the hemolymph, and subsequently imported into the oocytes. This project aims to investigate and exploit the molecular mechanism underlying this uptake, which relies on specific oocyte-targeting peptides (OTPs) that direct attached proteins into the oocytes.

By identifying, characterizing, and synthesizing OTPs, we aim to develop a delivery system capable of transporting functional proteins into salmon louse oocytes. This could enable novel treatment strategies that impair fertility and reduce parasite pressure in salmon farms. Selected treatment concepts will be evaluated within the project.

In parallel, we will use OTPs to deliver the CRISPR-associated enzyme Cas9 into oocytes, enabling gene editing in salmon lice for the first time. This approach overcomes a major barrier in applying CRISPR/Cas9 technology to this species—efficient delivery into embryos. Using this method, we will investigate the roles of specific genes in development, survival, and drug resistance, providing new insights into salmon louse biology and potential targets for control.

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

Rømming av laks fra oppdrettsanlegg har en betydelig miljøpåvirkning som følge av akvakultur. Rømt laks konkurrerer ikke bare med viltbestander, men også avle med villaks, noe som resulterer i tap av genetisk mangfold innen villfiskpopulasjonen. Dette er spesielt skadelig ettersom de erstattende genene ble endret gjennom generasjoner av kunstig seleksjon med vekt på rask vekst og tidlig smoltifisering under oppdrettsforhold. Dette fører til at laks med blandete gener sannsynligvis er dårlig tilpasset de forholdene som villfisk møter. Dette fører til redusert evne til å overleve i naturen.
Derfor er det av stor betydning å overvåke og fjerne rømt oppdrettslaks fra miljøet der mulig. Dette er ikke så lett siden rømt laks kan være vanskelig å skille fra laks, spesielt uten kunnskap. 
En annen utfordring er at mange av forskjellene mellom vill- og oppdrettslaks forsvinner over tid. Der er dermed et presserende behov for å utvikle verktøy for å sikre rask og sikker identifisering av rømt oppdrettslaks. Verktøyene skal være tilgjengelig for folk flest.
Prosjektet Ecovision tar sikte på å svare på utfordringene og vil gjennomføres i tre trinn:
1.	Vi vil skape en landsdekkende annotert bildedatabase som representerer morfologien til laks fra både ville og oppdrettede miljøer.
2.	Vi vil deretter bruke databasen til å trene en KI-modell som pålitelig kan skille mellom rømt og vill laks i sanntid ved å utnytte de nyeste utviklingene innen maskinsyn. I tillegg er modellen utstyrt med algoritmer som sikker fremtidig og varig læring, som gjør det mulig å oppdatere KI-modellen og legge til data samlet inn etter mens systemet i bruk. Dette vil gjøre vår KI-modell fremtidssikker.
3.	Vi vil bygge en app for ha denne KI-en tilgjengelig på mobiltelefon. Dette vil ikke bare være et nyttig verktøy for folk i diverse offentlige etater, men vil også åpne for at allmennheten kan drive med folkeforskning og utvide omfanget av økologiske undersøkelser som overvåker problemet med rømt laks.

Escape of farmed salmon and their subsequent breeding within native populations is considered a major environmental impact resulting from aquaculture: Not only does the resulting genetic introgression will result in the loss of genetic diversity within the recipient populations, but the replacing genes are likely to be misadapted to wild environments, resulting in an overall loss of genetic fitness and reduced abilities to survive the challenges in the wild. 
It is therefore of great importance to monitor and whenever possible remove these farmed escaped fish from the natural environment. However, this is complicated by the fact that escaped fish might be difficult to differentiate from native wild ones, especially without specialized expertise. Furthermore, many of the changes between wild and farmed fish fade over time as the escaped fish gets better used to its new environment. Consequently, there is an urgent need to develop tools to ensure the rapid and confident identification of these escaped fish. 
As part of the current project, we will:
1.	Collect state-wide annotated photographic database representing the morphology of salmon from both wild and farmed settings
2.	Use this database to train an artificial intelligence suite to reliably differentiate in real-time between escaped and wild fish harnessing the latest developments in computer vision. The adoption of a lifelong learning AI model will allow to integrate data collected after the system goes online and will allow future-proofing our AI model.
3.	Build an app-interface to allow remote consultation of this AI using smartphones. This will not only be a useful tool for wildlife management professionals but will also empower citizen science and greatly expand the scope of ecological surveys monitoring this issue.
The resulting suite of tool is not only going to push the envelope in term of AI-models but will also constitute an invaluable tool in the protection of wild salmon in Norwegian waters.

Protecting wild salmon through computer vision: Lifelong AI tools for ecological monitoring & differentiating between wild & escaped salmon

The southeastern Atlantic hosts the Angola Benguela Upwelling System that supports important fisheries for Angola, Namibia, and South Africa. Every few years this region experiences extreme warm and cold events known as Benguela Niños and Niñas, hereafter Benguela variability. These events have great socio-economic importance for the countries of Southern Africa due to their drastic effects on nutrients and oxygen content along the continental shelf, and thus, the marine ecosystem. However, the impact of climate change on Benguela variability and its consequences for the marine ecosystem and economically relevant fish stocks have not been addressed so far. This is because current Earth system models have large errors in the Angola Benguela area that introduce large uncertainties in future climate projections of Benguela variability. EcoCLimEx seeks to address these limitations by applying a new method, namely the emergent constraint analysis, to reduce uncertainties in climate change projections, but also by quantifying the response of local marine biogeochemistry and ecosystem to future changes in the variability. This will facilitate the quantification of future changes in economically relevant fish stocks in this region. EcoCLimEx will be conducted at Geophysical Institute, University of Bergen, under the supervision of leading experts in climate dynamics, marine biogeochemistry and fishery. This unique synergy, in addition to the researcher’s own expertise in observational physical oceanography and Benguela variability, will facilitate a mutually beneficial, two-way transfer of knowledge. Collaborations with relevant stakeholders in Angola and Namibia will ensure the full exploitation of EcoCLimEx’s results.

Ecological repercussions of future changes of marine climate extremes at the eastern boundary of the South Atlantic

SOUNDTRACK is a project that combines deep learning methods in acoustic data analysis with field sampling and fisheries science to investigate the ecosystem impacts of the Antarctic krill fishery and to improve its management. Antarctic krill is a key species in the Antarctic marine ecosystem and the target of a growing commercial fishery. Given krill's ecological importance, concerns have been raised about potential negative ecosystem impacts from fishing. Resource-efficient approaches to support fisheries monitoring are particularly valuable in this context due to the high costs associated with data collection in Antarctica. In SOUNDTRACK, we will first develop a segmentation model to extract dives of air-breathing krill predators, such as whales, seals and penguins, from historical acoustic data recorded by krill fishing vessels during their operations. Acoustic data from fishing vessels are under-utilised, but provide a rich archive of observations of krill swarms and vessel interactions with krill predators. Analysing the frequency of vessel-predator interactions, and their temporal and spatial occurrence in relation to krill distribution and predator demand for krill, will provide new perspectives on the ecosystem impacts of the fishery, using cost-effective data and platforms as a co-benefit. We will complement the analysis of the acoustic data by conducting an ecosystem survey at the Antarctic Peninsula in autumn 2027, coinciding with the fishing season in this region. By combining the scientific survey data with acoustic observations from fishing vessels from the same region, their fleet movement patterns, and the life stage composition of the krill caught, this approach will allow us to provide a detailed analysis of ecosystem impacts of the fishery. The implications of our analyses for fishery management will be communicated directly to CCAMLR, the management body for the krill fishery, and the segmentation model will be provided as a new monitoring tool.

Using echoSOUNDer data from fishing vessels to TRACK ecosystem impacts of the krill fishery

Havbruk er Norges nest største eksportnæring og kan bidra til å dekke verdens behov for bærekraftige proteinkilder. Næringen er på vei mot mer datadrevet drift, men står fortsatt overfor utfordringer knyttet til fôrutnyttelse og håndtering av lakselus. Selv om bruken av overvåkningsteknologi øker, velger mange oppdrettere å begrense instrumenteringen i merdene, noe som reduserer muligheten for presisjonsoppdrett.
AquaWatch er utviklet for å møte disse utfordringene. Systemet er en fysikkbasert modell- og prediksjonsplattform som fungerer som en «soft sensor», og gir driftsinnsikt uten behov for omfattende fysisk instrumentering. Ved å kombinere modeller for miljøforhold, konstruksjoner og detaljert fiskeadferd kan AquaWatch forutsi tilstanden i et helt oppdrettsanlegg flere dager frem i tid. Disse prediksjonene støtter planlegging av fôring, gir tidlige indikasjoner på biologiske eller strukturelle risikoer og bidrar til mer effektive beslutningsprosesser. Systemet kan enkelt integreres i eksisterende overvåkings- og beslutningsstøttesystemer gjennom standardiserte grensesnitt.
Verifikasjonsprosjektet skal løfte AquaWatch fra TRL 3 til TRL 5, demonstrere teknologien under realistiske forhold og legge grunnlaget for kommersialisering. Den mest umiddelbare bruksverdien ligger i optimalisering av fôringsprosesser, som både er den største kostnadsdriveren i havbruk og den viktigste muligheten for effektiviseringsgevinster. Bedre fôrutnyttelse gir lavere produksjonskostnader, mindre utslipp av næringsstoffer og et redusert miljøavtrykk.
Kommersialiseringsstrategien bygger på samarbeid med etablerte programvareleverandører og tett dialog med oppdrettere og systemintegratorer. En mulig spin-off vurderes, og tidlig involvering av industrien skal bidra til raskere markedsadgang. AquaWatch har potensial til å bli en sentral teknologi for automatisert, datadrevet og bærekraftig produksjon i havbruksnæringen, og styrke både lønnsomhet og miljømessig bærekraft i norsk oppdrett.

AquaWatch - Soft Sensors and Data Fusion for Precision Fish Farming

Målet med dette forskningsprosjektet er å få en grundig forståelse av hvordan det norske konsesjonssystemet for areal- og ressursforvaltning fungerer, og hvordan det kan forbedres. To eksempler – akvakultur og vindkraft – skal undersøkes i sammenheng med konsesjonssystemets historiske, politiske og økonomiske kontekst. Det er ofte konkurrerende interesser i ressursforvaltningsprosesser – spesielt i en tid hvor natur- og klimakrisen skaper dilemmaer i forhold til arealbruk. Konsesjonssystemet forstås som et demokratisk verktøy for konflikthåndtering, basert på tidligere forskning av prosjektlederen, og prosjektet vil se på hvilke verdier, kompromisser og praksiser som ligger til grunn for og former konsesjonssystemet. Disse politiske og byråkratiske praksisene vil bli studert med en praksisorientert tilnærming med vekt på dokumentanalyse, intervjuer og workshops der refleksjon og innspill fra byråkrater som jobber med konsesjoner daglig vil utgjøre en del av den metodiske tilnærmingen.

APPROPRIATE investigates issues related to land and areas under pressure through the Norwegian licensing system, an essential mechanism for land and resource management. Despite the system's central role in the appropriation of land and natural resources for economic and social ends, our understanding of the practical functioning of the concession system is limited. Specifically, we lack insight into how concessions value and justify resource use and land use, what compromises they enable, and which values they support and negotiate. The project has a clear focus on area management through in-dept studies of aquaculture and wind power, two areas where nature is under particularly intense pressure. The studies will provide insights into how the demands for transitioning the economy into a post-fossil economy engenders possible conflicts between preservation and land use issues and the climate issue. The aim is for the chosen in-depth studies to provide input on how these arrangements, which are rarely viewed in a cross-sectoral context, can be best applied in other and new areas of land use such as mining and mineral extraction on land and off-shore and at the deep sea.
The notion "democratic innovation" is used as an umbrella to facilitate a broad set of interactions and exchanges with relevant target groups. The project aims to reach key target groups through workshops and meetings where APPROPRIATE will stage dissemination and discussions with bureaucrats about experiences related to licensing practices and processing procedures; a podcast series that addresses power relations and controversies surrounding land management, and a profiled seminar series and conference on the licensing mechanism as a tool of democracy. A high profiled international and Scandinavian advisory board will make sure that the Norwegian case is seen in a broad historical, international and political context and developed analytically in exchanges with leading scholarship on the subject.

Licenses to appropriate land for societal ends

Arktis er i rask endring, og fjordene på Svalbard er blant stedene der dette merkes tydeligst. Varmere atlanterhavsvann strømmer lenger nord, sjøisen forsvinner, og nye fiskearter som torsk og hyse etablerer seg i større antall. Samtidig står polartorsken, en nøkkelart i det arktiske økosystemet, overfor stadig større press. ROPES-prosjektet undersøker hvordan slike fysiske og biologiske endringer påvirker robustheten i økosystemet. Vi følger fisk i felt ved hjelp av avanserte akustiske sendere og små hjerterytmeloggere for å forstå hvordan oppvarming påvirker energibruk, atferd og overlevelse. Ved å studere polartorsk både i kontrollerte nedsenkede bur og direkte i fjorden, kan vi måle fysiologiske tålegrenser under realistiske miljøforhold. Samtidig sporer vi atlantiske arter for å se hvordan de bruker fjordene, hvor langt de vandrer, og hvordan de påvirker de arktiske artene. Predasjonssensorer gjør det mulig å registrere når en polartorsk blir spist og av hva slags predator, noe som gir unik innsikt i endrede næringsnett. Samlet gir dette kunnskapen som trengs for å forstå om økosystemet er i gradvis endring eller nærmer seg et mer dramatisk skifte. Målet er å bidra med vitenskapelig grunnlag for bærekraftig forvaltning, fiskeriplanlegging og naturvern i et Arktis som varmes opp raskt.

The Arctic is transforming with climate change and with the increasing prevalence of Atlantic species, fisheries, tourism, and shipping. In the high Arctic of Norway, the marine ecosystem is shifting from polar species towards a more temperate fish community with higher biodiversity. This project combines expertise from Norway, Germany, Canada, and Sweden to study the ecosystem of Svalbard as it teeters on the edge of a tipping point from an Arctic to a boreal community. Using the hierarchical response framework, we aim to investigate physiological responses at the base of the polar food web using polar cod, reorganisation of the food web in two fjords in western Svalbard, and the impacts of immigrant species cod and haddock. The hierarchical response framework offers an ideal template to evaluate the status of ecological change in Svalbard as the fjords encounter rapid environmental stress from the cumulative effects of climate change. By applying this framework, ROPES aims to dramatically improve our understanding of tipping points in these high Arctic ecosystems and provide knowledge about the regulatory needs for fisheries, marine spatial planning, and species at risk conservation in an increasingly dynamic Arctic ecosystem.

Resilience of polar ecosystems to the cumulative effects of physical and biological changes in Norway’s high Arctic (ROPES)

Etter hvert som menneskelig aktivitet i Arktis øker, blir skip i stadig større grad utsatt for farlige og raskt skiftende forhold knyttet til sjøis og vær. Fra kommersiell skipsfart og turisme til søk- og redningsoperasjoner avhenger sikker navigasjon i polarområdene av tilgang til presis, tidsriktig og lokalt relevant miljøinformasjon. Dagens varslingssystemer har imidlertid ofte begrensninger i Arktis. Sjøisprognoser har som regel for grov oppløsning til å fange opp småskala strukturer som smale råker eller raskt bevegelige isflak, og feil i beregningene av iskanten kan være på flere titalls kilometer. Satellittbilder er verdifulle, men er ofte allerede foreldet når de når frem til brukerne om bord.
IceBox har som mål å revolusjonere arktisk navigasjon ved å bringe kraftige, AI-baserte prognoser direkte om bord på skip. Prosjektet vil utvikle et bærbart «Forecast-in-a-Box»-system,  en kompakt dataplattform utstyrt med moderne grafikkprosessorer som kan samle inn data, kjøre avanserte maskinlæringsmodeller og levere sjøis- og værvarsler i sanntid med ultra-høy oppløsning. Ved å kombinere satellittbilder, målinger fra drivbøyer og sensorer om bord vil IceBox produsere detaljerte prognoser med oppløsning helt ned mot 100 meter, tilpasset fartøyets umiddelbare omgivelser.
En sentral innovasjon er at hele varslingsarbeidsflyten kan kjøres lokalt gjennom såkalt edge computing. Dette gjør det mulig for skip å generere prognoser på forespørsel, selv i avsidesliggende områder med begrenset nettilgang. Systemet vil bli utviklet og testet i tett samarbeid med brukere for å sikre at det møter reelle operative behov i krevende arktiske miljøer.
Ved å gjøre høyoppløselige prognoser i sanntid direkte tilgjengelige for dem som ferdes i Arktis, vil IceBox bidra til økt sikkerhet, redusert miljørisiko og mer effektiv maritim drift. Prosjektet vil også dele data, verktøy og resultater åpent, og dermed støtte vitenskapelig framgang av neste generasjons digitale tjenester for Arktis.

IceBox – "Sea Ice Forecasts-in-a-Box for Informed Arctic Navigation" aims to develop a portable, AI-driven forecasting system that can deliver real-time, ultra-high-resolution sea-ice and weather forecasts directly onboard ships operating in the Arctic. As maritime activity in polar regions increases, so does the need for accurate, timely, and localized information to navigate safely through hazardous and rapidly changing sea-ice conditions.
Today’s operational forecast systems often lack the necessary detail and timeliness for tactical Arctic navigation. Forecast errors in ice edge location can exceed 50km, and current models often struggle to capture fast-changing patterns of sea-ice movement. To address this, IceBox will combine cutting-edge machine learning (ML) with satellite data, drifting buoys, and onboard sensors to generate forecasts at resolutions down to 100 meters.
The project’s core innovation is the Forecast-in-a-Box concept: a compact, GPU-powered forecasting platform that integrates data collection, processing, prediction, and visualization into a single unit that can run locally or remotely, enabling an on-demand forecast generation even in remote regions with unprecedented accuracy.
Key R&D challenges include developing ML models that can handle diverse and high-resolution data sources, ensuring real-time performance on limited hardware, and designing a system that is robust and intuitive for end users. The project will be co-developed and tested with the Norwegian Coast Guard to ensure it meets real-world needs.
IceBox brings together experts in forecasting, remote sensing, computer science, and operational navigation. It serves as a flagship for next-generation digital services in the Arctic, contributing to improved safety, sustainability, and resilience in polar maritime operations. Open data, tools, and results will be shared with the scientific community and operational services, supporting broader societal and environmental goals.

Hav og kyst

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

3,2 mrd.

30,6 mrd.

Visning

Fordelt på

År

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Impacts of ocean oxygen loss on zooplankton behavior and the carbon cycle

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2026-2028

Sted: Oslo - Oslove

BANEBRYTENDE-BANEBRYTENDE

REPUTATION: Reconstruction of past virus and phytoplankton interactions using sedimentary ancient DNA

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2027

Sted: Vestland

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Vestland

IKTFORSKNING-IKTFORSKNING

Protecting wild salmon through computer vision: Lifelong AI tools for ecological monitoring & differentiating between wild & escaped salmon

Tildelt: kr 5,5 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Vestland

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Ecological repercussions of future changes of marine climate extremes at the eastern boundary of the South Atlantic

Tildelt: kr 3,1 mill.

Prosjektperiode: 2026-2028

Sted: Vestland