LTP3 Helse

Helse

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Svalbard

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Vestland

Akershus

Nordland - Nordlánnda

Buskerud

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Programmer

Frittstående prosjekter

Internasjonale nettverkstiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Italia

Tyskland

Polen

Russland

Sverige

Storbritannia

Nederland

Danmark

Frankrike

Sør-Korea

Tsjekkia

Spania

Canada

Japan

Sveits

Kina

Østerrike

Finland

Belgia

Australia

Litauen

Grønland

Hellas

Island

Estland

India

Koordinerings- og støtteaktivitet

Polar

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Anvendt forskning

Marin

Naturmangfold

Forurensning

Miljøteknologi

Utviklingsarbeid

Bransjer og næringer

Reiseliv

Samisk

Ettersom flere mennesker lever lenger, trenger vi flere helsetjenester, spesielt for akutte helseproblemer. Dette legger mye press på helsesystemet vårt, som inkluderer hjemmeomsorg, sykehjem, lokale klinikker og sykehus. For å sikre at vi kan ta vare på alle i fremtiden, må vi finne måter å hjelpe eldre mennesker med å holde seg sunne og unngå å trenge mye omsorg.
PAI-prosjektet jobber med dette problemet. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) for å forutsi hvilken type omsorg eldre mennesker kan trenge ved å se på helsedata. Ved å oppdage helseproblemer tidlig, kan vi ta skritt for å forhindre at de blir verre. Dette kan bety at vi forhindrer fall i sykehjem eller endrer en persons medisinering på deres lokale klinikk. Dette bidrar til å unngå sykehusopphold, som kan være dyre og stressende.
Imidlertid er det vanskelig å forutsi helsebehov fordi dataene vi har kan variere mye. Det kan være forskjellig avhengig av hvor personen bor, og hvilke helseproblemer de har. For å håndtere dette, jobber PAI-prosjektet med mennesker som mottar omsorg og helsearbeidere for å utvikle KI-verktøy. Prosjektet tester disse verktøyene i virkelige situasjoner i Spania, Sverige og Norge.
Prosjektet bruker en blanding av metoder for å samle inn og analysere data. Dette inkluderer både tall (kvantitative data) og folks erfaringer og meninger (kvalitative data). Målet er å hjelpe eldre mennesker ved å gi dem riktig omsorg til rett tid, forhindre at skader og sykdommer blir verre. Det hjelper også helsearbeidere ved å sørge for at ressursene brukes effektivt og skaper et godt arbeidsmiljø. Løsningene de finner kan brukes på mange forskjellige steder.

As the population ages, the demand for healthcare services increases, including acute care. This puts a strain on healthcare resources, making efficient care management crucial at all levels - home, nursing homes, primary care, and hospitals.
The PAI project aims to address this challenge by using artificial intelligence (AI) to predict the care needs of older individuals. By analyzing patient monitoring data, the project can detect early signs of health or functional decline. This allows for preventive measures to be taken, reducing the need for costly acute care and aftercare. For example, hospitalizations can be prevented by avoiding falls in nursing homes or adjusting medication in primary care.
However, predicting the care needs of older patients is not straightforward. It involves dealing with varying data availability, quality, and potential interventions across different care levels and diagnoses. To tackle this, the PAI project uses a design science approach and a multiple case study design. It develops analytics in collaboration with care recipients and healthcare practitioners and implements them in real-life settings in Spain, Sweden, and Norway.
The project uses a mixed-methods strategy for data collection and analysis, combining quantitative and qualitative elements. This includes the thematic interpretative analysis of meeting notes, interviews, and observations, as well as the statistical longitudinal trend analysis of Key Performance Indicators in the respective healthcare systems.
The benefits of the PAI project are twofold. Older individuals receive adequate early care, preventing injuries and the worsening of diseases. Healthcare staff can use their resources more effectively, creating a sustainable and satisfying work environment. The outcomes of the project are scalable and can be applied in various contexts, making it a valuable contribution to the future of European healthcare.

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

mSpider: a universal “digital adaptor” to extract physical activity and health data from wearable sensors

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Commercialisation of a beast cancer detection model developed for BreastScreen Norway

Developing Gene Therapy for Brain Diseases

Exploring ebselen Derivatives for Parkinson's Disease Therapy

Forecasting of bipolar episodes

Simulate flow in aortic stent grafts

I Europa finnes et betydelig antall voksne som har sammensatte og langvarige helsetjenestebehov (SLB), og mange håndterer flere slike tilstander (Multi-SLB). På grunn av tjenestenes reaktive natur, mangel på koordinering, begrensede tilgjengelighet og sykdomssentrerte fokus, er det ufordrende for de tradisjonelle tjenestene å møte denne gruppens behov.

Digital-CACTUS-prosjektet undersøker potensialet for digital støttede pasientforløp, som kombinerer tradisjonelle og digitale helsetjenester som videokonsultasjoner, avstandsoppfølging og digitale behandlinger. Denne tilnærmingen tar sikte på å gjøre helsetjenestene mer proaktive, personlige og tilgjengelige.

Prosjektet har tre hovedmål:
* Forstå forholdet mellom pasient og kliniker: Gjennom studier og undersøkelser utforsker vi hvordan digitale verktøy påvirker pasientforløpet og relasjonen mellom pasient og klinikere, med fokus på empati, støtte og personlig oppmerksomhet.
* Utvikle et verktøy for hvor pasienten rapporterer behov for digital støtte : Dette verktøyet vil identifisere hvor digitale løsninger kan forbedre omsorgen ved å peke ut systemfeil og foreslå passende digitale inngrep.
* Evaluere effekten av digitalt støttede pasientforløp: Kartlegging av bruken av digitale verktøy over hele Europa for å vurdere deres effektivitet og aksept i ulike helsetjenester.

Digital-CACTUS kombinerer ekspertise innen Multi-SLB, digital medisin og pasientsentrert omsorg, med mål om å gi helsemyndighetene evidensbaserte anbefalinger. Dette sikrer at digital helsetjeneste bevarer grunnleggende menneskelige verdier og styrker tjenestenes bærekraft.

In European countries 25% have multiple long-term chronic conditions (MLTCs). Persons with MLTC represent 2/3ds or more of health care spending, because care systems are designed to handle single disease patients. Innovation of care, in terms of blended care models that augment traditional face-to-face care with technology is key to sustainability and continued quality of care. Blended care tools form a continuum from video consultation, asynchronous message exchanges, to remote patient monitoring and automated just-in-time interventions. Blended care models can support person-centered, proactive care, reduce the need for face-to-face visits and tailor care to the patients’ lives. However, poor implementation of blended care may disrupt workflows, cause digital exclusion or alter patient-clinician relationships.

Our multidisciplinary research program aims at uncovering the potential gains and side effects of blended care at both patient and health system levels with a comprehensive research program with three work packages (WP).

WP1. How will the digital transformation change patient–clinician relationships?  The answer comes from an international survey eliciting patient and clinicians experiences. 

WP2. Which care-challenges could have been better supported by digital tools? Patients will recreate their care journey and indicate 1) “failures in care” and 2) whether blended care tools could have avoided or alleviated these failures.

WP3. Mapping the potential impact of blended care in Europe through a large international survey of patients using the tool from WP2. 

We are five renowned teams in MTLCs, digital medicine and patient centered care, as well as a private partner which will translate research results into actionable tools.
Our project provide decision makers with evidence on how technological tools should be implemented to optimize the delivery of health and care services while preserving the humanistic values of patient-clinician relationships.

Digital CACTUS, Digital CAre Contribution to the Transformation of User Services

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Supervision in Institutional Childcare: How to Increase Attunement and Reflection among Supervisors and Environmental Staff?"

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på år

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på fylker

Midlene fra OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d. fordelt på fagområde

Forskningskontakt

The Norwegian Child Welfare Service (Bufetat) is investing in supervision to promote competence development for environmental staff at child welfare institutions and care institutions (EMA). With this doctoral thesis, Bufetat Region East wants to gain more in-depth knowledge on how supervision can contribute to understandings and actions best adapted to relevant target groups and the individual child. The study will emphasize to take care of the child's perspective and "the child's voice", combined with experience-based and theoretical professionalism for a holistic understanding of the child in its life situation. Two interventions will be explored: Attunement and reflection. This includes seeing and meeting the child in his or her context with empathy and understanding on both a bodily/emotional level and a more cognitive/thinking level. Developing attunement and reflection through supervision is therefore useful for acquiring new perspectives and tailored approaches.

The title of the study, "Supervision in Institutional Childcare: How to Increase Attunement and Reflection among Supervisors and Environmental Staff?". This indicates a focus on how supervisors and environmental therapists (those receiving supervision) carry out and develop attunement and reflection in the supervisory sessions, both individually and together. Data are collected with video recordings of supervision sessions, where both non-verbal and verbal aspects of the supervision conversations are emphasized in the analysis. As part of the research process, interventions such as exercises, interviews and video feedback will contribute to practice-oriented knowledge and the development of the qualities of attunement and reflection in the participants, with benefits for the workplace. The research will also provide useful knowledge to other locations and to the supervision field in general.

Prosjektet har som mål å bidra til økt kvalitet på veiledning i institusjonsbarnevernet gjennom utvikling av inntoning og refleksjon for tilpasset veiledning av miljøpersonalet og de problemstillingene de har med seg til veiledningen. Studien tar utgangspunkt i veiledninger slik de utføres til vanlig. Deretter gis en opplærings-del til veilederne med øvelser som også vil bli introdusert i etterfølgende veiledninger, slik at det blir mulig å studere utvikling av inntoning og refleksjon hos veilederne og veilandene. Data samles med videoopptak av veiledningsøkter, supplert med intervjuer, videoavspillinger og spørreskjemaer i etterkant av øktene. Både nonverbale og verbale aspekter av veiledningssamtalene vektlegges i analysen - støttet av AI for å studere emosjonell kommunikasjon. Temaet for prosjektet vil bidra til ny kunnskap på feltet og til videreutvikling av veiledning, med betydning for tjenestetilbudet til barn og ungdom.

Bufetat legger vekt på ivaretakelse av barnets perspektiv og «barnets stemme». Å se og møte barnet som subjekt i sin kontekst innebærer innlevelse og empati på både et følelsesmessig/kroppslig plan – der inntoning er relevant – og på et kognitivt plan – der refleksjon er relevant. Utvikling av inntoning og refleksjon via veiledning er derfor nyttig for at miljøterapeutene skal tilegne seg nye handlingsmuligheter for tilpassede tilnærminger i miljøterapien.

Prosjektet har sin basis i psykologifaget med tett tilknytning til forskningsmiljøet på veiledning, ved UiO. Andre fagområder vil trekkes inn i refleksjonene. Utfordringer som kan oppstå: Få nok frivillige deltakere, avdekke funn med utfordringer for enkeltdeltakere og organisasjonen, og egen innvirkning på forskningen. Støtten til prosjektet fra Bufetat og samarbeid med forskningsdeltakerne (veiledere og miljøpersonalet) og andre forskere for å ivareta en etisk forsvarlighet i prosjektet, er derfor viktig. Risiko i prosjektet anses lav da studien vil foregå på allerede etablert praksis.

Veiledning i institusjonsbarnevernet: Hvordan øke inntoning og refleksjon hos veiledere og miljøpersonale?

Helse

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

3,0 mrd.

25,1 mrd.

Visning

Fordelt på

År

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

Tildelt: kr 4,6 mill.

Prosjektperiode: 2024-2027

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORNY20-FORNY2020

mSpider: a universal “digital adaptor” to extract physical activity and health data from wearable sensors

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2024-2025

Sted: Troms - Romsa - Tromssa

BIONÆR-Bionæringsprogram

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Tildelt: kr 0,98 mill.

Prosjektperiode: 2024-2027

Sted: Akershus

FORNY20-FORNY2020

Commercialisation of a beast cancer detection model developed for BreastScreen Norway

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2024-2025

Sted: Oslo

FORNY20-FORNY2020

Developing Gene Therapy for Brain Diseases

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2024-2025

Sted: Oslo