LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Generativ AI har gjort det enkelt å produsere overbevisende falske nyheter, deepfakes og målrettede svindelforsøk i stor skala. Dette endrer informasjonslandskapet. Folk blir eksponert for mer villedende innhold, raskere, og ofte i former som er vanskelige å oppdage ved første øyekast. Mye av dagens respons har vært rettet mot deteksjon, altså å avgjøre om noe er laget av AI. Problemet er at dette er et kappløp. Etter hvert som syntetisk innhold blir bedre, blir enkle vurderinger av "AI eller ikke" mindre pålitelige og mindre nyttige i hverdagen.
InfoSHIELD tar utgangspunkt i et praktisk premiss: Beskyttelse mot masseprodusert villedning kan ikke baseres på teknologi alene. Det må også støtte måten mennesker vurderer informasjon på i digitale omgivelser. Prosjektet kombinerer derfor to utfyllende tilnærminger. Den ene handler om å gi bedre grunnlag for å vurdere informasjonen folk møter i det daglige på nett. Den andre retter seg mot de menneskelige ferdighetene som trengs for å navigere i dette landskapet.
På den digitale siden utvikles verktøy som flytter oppmerksomheten bort fra å gjette hvem som har laget innholdet, og over til å gjenkjenne hvordan det forsøker å påvirke. Spørsmålet blir: Hva prøver dette budskapet å få meg til å gjøre? Villedende innhold følger ofte kjente mønstre, som å spille på sterke følelser, skape kunstig tidspress eller presentere bare én side av saken. Når slike signaler synliggjøres, får folk bedre mulighet til å stoppe opp, tenke og sjekke før de deler eller handler.
Samtidig tar infoSHIELD høyde for at folk er sårbare på ulike måter. Noen påvirkes mer av emosjonelt språk, andre av sosial bekreftelse, autoritet eller gjentakelse. Prosjektet fokuserer på å forstå disse forskjellene og bruke dem til å utforme målrettet og praktisk opplæring.
InfoSHIELD handler om å bygge et realistisk forsvar mot digital manipulering, der teknologiske løsninger kombineres med bedre støtte for menneskelig dømmekraft.

The growing sophistication of AI-generated disinformation presents an urgent challenge to democratic societies, and individual wellbeing. It also poses challenges regarding Digital Security and sovereignty. This project addresses that challenge by developing an integrated toolkit to understand, measure, and strengthen people’s cognitive defences against manipulative digital content. Our goal is not simply to detect falsehoods after the fact, but to proactively build the mental resilience that enables users to question, reflect, and resist manipulation in real time.

The project brings together psychology, neuroscience, human-computer interaction, and education to develop four main components: (1) a scientifically validated psychometric test (CRAID) that identifies individuals’ strengths and vulnerabilities in resisting disinformation; (2) personalised digital literacy interventions tailored to different cognitive profiles; (3) real-time technological tools that help users detect misleading content while browsing; and (4) an integrated framework that combines these elements and evaluates their effectiveness through experimental simulations.
The project addresses key challenges: identifying the cognitive traits that predict vulnerability to AI-driven manipulation, developing interventions that lead to real behavioural change, and creating technology that augment, not overrides, human judgement. It focuses in particular on adolescents and other at-risk groups, whose neurodevelopment makes them especially exposed in fast-paced digital environments.

Combining pressing applied goals directly serving the society, together with fundamental research, the project offers both practical tools and the potential for scientific breakthroughs. The project also contributes new methods for measuring cognitive resilience, tests personalised interventions at scale, and explores how psychology and technology can work together to strengthen democratic information systems.

Technology-Enhanced Cognitive Resilience Toolkit for Disinformation Detection, Vulnerability Profiling, and Digital User Empowerment

Mangan er et metall som trengs i mange materialer vi bruker hver dag, først og fremst som legeringselement i stål. I flere tiår har mangan blitt produsert ved en reaksjon mellom karbon og manganmalm (manganoksid), noe som slipper ut store mengder karbondioksid og bidrar betydelig til global oppvarming. Derfor er det nødvendig å finne en ny metode for å produsere mangan som ikke slipper ut karbondioksid. I dette prosjektet skal en slik ny metode undersøkes. Metoden kalles smeltelektrolyse av oksider (Molten Oxide Electrolysis, MOE) og bruker elektrisitet til å omdanne manganoksid til manganmetall og oksygen. Manganet produseres ved den ene elektroden (katoden), mens oksygen dannes ved den andre elektroden (anoden). Det produseres ikke karbondioksid i denne prosessen. Den største utfordringen er anoden, som må tåle ekstremt høye temperaturer og etsende smeltet materiale, samtidig som den leder elektrisitet effektivt – en kombinasjon av krav som svært få materialer kan oppfylle. Fordi denne teknologien fortsatt er relativt ny, spesielt for mangan, finnes det lite forskning på anoder som kan håndtere slike krevende forhold. Dette prosjektet forsøker å løse problemet ved å utvikle anodematerialer som har god elektrisk ledningsevne og lite slitasje. Ved å øke forståelsen på dette området, bidrar prosjektet til å utvikle renere måter å produsere metaller på ved å eliminere direkte utslipp av karbondioksid og redusere avhengigheten av fossilt karbon.

For many decades, manganese has been produced by carbothermic reduction in submerged arc furnaces, even though this process generates large amounts of carbon dioxide and contributes to climate change. One of the most promising alternatives is the production of liquid manganese through molten oxide electrolysis using an oxygen-evolving anode, a method that eliminates direct carbon dioxide emissions and can produce a purer metal than carbothermic reduction. However, the anode in this process is fully exposed to the corrosive electrolyte and to oxygen at high partial pressure, making it one of the most vulnerable components of the cell. In addition, a suitable anode must conduct electricity extremely well and allow oxygen to form easily on its surface to maintain good energy efficiency, which makes the search for new materials particularly challenging. Despite the clear need for anodes tailored to liquid manganese production, very few studies have explored their development, partly because the technology itself is still new. This project has identified potential anode materials and strategies to improve their performance by building on results from molten oxide electrolysis research on iron and aluminum, and aims to develop durable and energy-efficient oxygen-evolving anodes by studying their electrical conductivity, anodic overpotential, degradation rate, and protection mechanisms. The development of molten oxide electrolysis has the potential to transform metal production by replacing the submerged arc furnaces currently used in industry, eliminating direct carbon dioxide emissions and reducing the need of fossil carbon.

Developing inert anodes for manganese deposition by molten oxide electrolysis

GROOVE stiller et enkelt spørsmål med stor rekkevidde: Hvorfor får noen rytmemønstre – og særlig bestemte kombinasjoner på tvers av instrumenter – oss til å bevege oss mer enn andre? Vi undersøker den musikalske «motoren» bak denne impulsen, og hva den forteller om hvordan mennesker ordner mønstre i tid, opplever lyst og knytter sosiale bånd. Kjerneideen er at groove ikke springer ut av ett mønster alene, men av samspillet mellom kontrasterende deler: Når både enkle og mer komplekse rytmer fordeles på tvers av instrumenter (f.eks. trommer, bass, gitar), oppstår en produktiv spenning som mange opplever som særlig lystbetont og bevegelsesdrivende. GROOVE vil klargjøre hvorfor noen rytmiske strukturer føles overbevisende mens andre oppleves flate eller forvirrende, om det finnes et «sweet spot» i kontrasten mellom delene, og om enkelte instrumenter har en nøkkelrolle. For å få dette frem utvikler prosjektet en teori om «groove-arketyper» – gjentakende kombinasjoner som finnes på tvers av sanger og stilarter – og undersøker hvor ofte de forekommer i et representativt materiale fra tradisjoner som har preget global populærmusikk, særlig afro-diasporiske uttrykk som funk, reggae og samba. Prosjektet kartlegger kombinasjoner på tvers av repertoarer, etablerer et systematisk rammeverk for å beskrive og klassifisere dem, og vurderer virkningen deres i lytterstudier med deltakere fra ulike kulturelle bakgrunner. Groove-basert musikk dominerer hverdagslytting og sosial dans, men er likevel lite beskrevet i forskning og utdanning. En tydeligere teori om groove kan styrke musikkundervisning, øvingspraksis og kreativt arbeid, og belyser samtidig grunnleggende spørsmål i kognitiv vitenskap om hvordan vi forutsier tid, opplever belønning og koordinerer handling gjennom musikk. Ved å gi en presis, men tilgjengelig forklaring på hvordan groove virker, utdyper prosjektet forståelsen av musikktradisjoner som lenge har formet global populærkultur.

Groove-based musics are among the most globally distributed forms of participatory music-making and listening. Understanding how grooves are perceived and produced can offer insights into how we organize patterns in time, experience pleasure and reward, and build social connections across cultures. The GROOVE project aims to provide insights into “groove” as a ubiquitous musical phenomenon in contemporary culture and investigate how its aesthetic and affective power emanates from the combination of rhythmic patterns across ensemble parts. It will develop a novel theoretical-analytical framework of groove combinatorics by: 1) mapping how patterns are uniquely combined in key musical traditions; 2) modeling how such combinations can be systematically described and categorized; and 3) perceptually testing how they elicit positive affective experiences. The interdisciplinary synthesis of formal theory, automated analysis, and perceptual validation promises theoretical advances in cognitive science and musicology, alongside practical insights for scholars and practitioners. 
GROOVE explicitly centers Afro-diasporic musical practices, offering analytical recognition and preservation of traditions historically underrepresented in academic spheres. It will critically examine prevailing cognitive accounts that explain groove via ideas rooted in Eurocentric notions of syncopation from Western art-music composition. Crucially, GROOVE will situate the rich positive affect, bodily engagement, and social participation engendered by groove within the Afro-diasporic aesthetics of counter-rhythm—the integration of multiple rhythms with contrasting complexity (e.g. asymmetrically vs. symmetrically accented patterns). In parallel, GROOVE will deliver tools for music information retrieval (audio feature extraction, pattern discovery, genre attribution) for academic and commercial use and inform music pedagogy with inclusive, participatory approaches to complex musical practices.

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Lakselusen er en liten parasitt som skaper store problemer for oppdrettsnæringen og villaks. Den lever av fiskens hud og blod, og etterlater sår som gir stress og påfølgende infeksjoner. Dagens medisinske behandlinger mister effekt fordi lusa har utviklet resistens, mens alternative mekaniske metoder skader og stresser fisken. Derfor er det et stort behov for nye løsninger.

Prosjektet vårt fokuserer på et spennende spørsmål: Hvordan klarer hunnlus å fylle eggene med næringsstoffene som larvene trenger for å overleve før de finner en vert? Disse næringsstoffene produseres i én del av lusa og transporteres gjennom kroppen til eggene, men den nøyaktige opptaksmekanismen er ukjent. Vi skal identifisere proteinene som gjør denne prosessen mulig.

Å forstå dette systemet kan åpne for innovative strategier. Én tilnærming er å levere proteiner som ødelegger eggene, slik at hunnlus blir sterile. En annen er å bruke samme vei til å introdusere genredigeringsverktøy som CRISPR, noe som vil gjøre det mulig å studere lusas biologi i detalj og avdekke hvorfor den blir resistent mot behandling.
På sikt kan denne kunnskapen gi banebrytende metoder for å bekjempe lakselus og beskytte både oppdrettslaks og villaks.

Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) are parasitic copepods that pose a major challenge to Atlantic salmon aquaculture. Over time, the parasite has developed resistance to several delousing treatments, significantly reducing their effectiveness. To develop new and sustainable control strategies, a deeper understanding of salmon louse biology is essential.

One critical biological process is the transfer of nutrients into developing eggs (oocytes), which support embryo development. These nutrients are synthesized in a specialized organ, released into the hemolymph, and subsequently imported into the oocytes. This project aims to investigate and exploit the molecular mechanism underlying this uptake, which relies on specific oocyte-targeting peptides (OTPs) that direct attached proteins into the oocytes.

By identifying, characterizing, and synthesizing OTPs, we aim to develop a delivery system capable of transporting functional proteins into salmon louse oocytes. This could enable novel treatment strategies that impair fertility and reduce parasite pressure in salmon farms. Selected treatment concepts will be evaluated within the project.

In parallel, we will use OTPs to deliver the CRISPR-associated enzyme Cas9 into oocytes, enabling gene editing in salmon lice for the first time. This approach overcomes a major barrier in applying CRISPR/Cas9 technology to this species—efficient delivery into embryos. Using this method, we will investigate the roles of specific genes in development, survival, and drug resistance, providing new insights into salmon louse biology and potential targets for control.

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

This work package will focus on addressing the complementarity aspects of using bottom-up technology-rich energy system modelling approaches in tandem with macro-economic analysis with CGE modelling. Namely, we will utilize results and data from the IFE-TIMES-Norway model, using socio-technical transition scenarios developed under the context of the 
FME NTRANS. Using that as basis, macro-economic perspectives and analysis will be led by Statistic’s Norway using the CGE model SNoW.

WP2 will identify wider economic effects and potential trade-offs for numerous low-carbon pathways for Norway 
towards 2050. The work will thus require strategic interdisciplinary alignment from these different modelling perspectives, and will include close coordination for handling data exchange and for assessing key indicators from the scenarios, and eventually re-examining ESM model assumptions based on the results from the CGE analysis.

WP2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

This project addresses the Nordic region’s fossil-free transition by developing an advanced modelling framework that links the energy system model GENeSYS-MOD with the macroeconomic model REMES-EU. Traditionally, energy models assume fixed demand, limiting insight into economic feedbacks. By making energy demand endogenous via integration with REMES-EU, the project enables dynamic responses to prices, policies, and technological change, enhancing the realism and policy relevance of long-term scenarios.

The framework will simulate the EU Reference Scenario and at least one Energy Vision 2060 scenario (e.g., REPowerEU++ or Go RES), which explore diverse, plausible energy futures. These scenarios incorporate dimensions such as innovation, geopolitical uncertainty, and social acceptance, and are quantified through GENeSYS-MOD and a Qualitative-to-Quantitative (Q2Q) matrix.

Key research questions include: how endogenous demand reshapes electricity generation, employment, and sectoral impacts; and how model integration can inform infrastructure decisions like Nordic interconnectors. Focus areas span macroeconomic analysis, energy-economy feedbacks, and regional impacts of strategic investments.

The project employs a hybrid, iterative linking method, ensuring economic and technical consistency. It draws on open-source tools, robust data (Eurostat, ENTSO-E, TYNDP), and FAIR principles. Scenario ensembles will capture uncertainty.

A five-stage plan guides implementation: calibration, scenario design, model linking, policy analysis, and dissemination. The interdisciplinary team—experts in macroeconomics, energy modelling, and uncertainty—ensures methodological strength. Gender perspectives and inclusivity are also integrated into both team composition and research design. The project supports the Nordic Energy Systems Programme by delivering transferable insights for policy and cross-border coordination.

The Nordic Energy Systems Programme - WP 2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

Prosjektet fokuserer på å studere de rettslige rammene for skogbruk i Norge. Det undersøker eiendomsrett, prinsippet om "frihet under ansvar" som fastslår at ansvar for fortvalning av skogbruk ligger hos private aktorer, og arbeidsrettigheter blant annet.
Slik hjelper prosjektet å vise hvordan Statens gir juridiske formen til sosiale og økonomiske forhold, ved å definere og regulere hvem som har tilgang til og kontroll over naturressurser som jord og skog. I tillegg vil prosjektet vise hvordan juss fordeler makt og forhandlingsposisjoner mellom ulike aktører involvert i skogbruket. Aktører som skogeier, skogeiersamvirke, skogbrukselskaper, og arbeidere.
Videre skal rettsområdet for skogbruk analyseres i forbindelse med nasjonal, internasjonal og EU rammeverk knyttet til skogbruk. Analysen skal omfatte de rettslige rammene for skogbruk i nordiske land som Sverige og Finland, så vel som i et globalt perspektiv med casestudier fra Brasil, Chile og Canada.
Et videre mål for prosjektet er å sette norsk skogbruk i en global sammenheng, der skogbruk problematiseres som en form for ekstraktivisme, basert på planting av monokulturer som gran for eksport av produkter som sagtømmer og massevirke. Prosjektet vil undersøke i hvilken grad skogbruket i Norge bør forstås som en del av en global ekstraktivisme som finner sted både i det globale Nord og det globale Sør.
Avslutningsvis skal prosjektet bidra på en meningsfull måte til debatt i Norge om bærekraften i skogbruk og i hvilken grad dagens rettslige rammeverk for skogbruk bør reformeres slik det kan sikres vern av biomangfold og miljø som et fellesgode og en grunnleggende rettighet.

In response to deforestation, climate crisis, and increasing global demand for wood, the European Union has adopted the Deforestation Regulation and is promoting the adoption of the Forest Monitoring Regulation. Norway, a country with a long history of forestry, is considering adapting its current forestry regulation model based on the principle of “freedom with responsibility” to bring it in line with the EU initiatives and thus secure the sustainability of its forestry and wood industries. This project examines the relations between forestry as a political economy and law in Norway’s Inland region using the theoretical lens of extractivism. The goal is to understand the features of Norway’s forestry as a part of global mode of extractivism and to investigate how state legality has given shape to its extractive dimensions, who benefits and who loses out from the current legal framework, and how the law mediates the economic and social relations that emerge. The project also compares the relationship between forestry and law in Inland to that in other Nordic countries. In doing so, it critically assesses the assumptions underlying the current debates about regulatory frameworks and the extent to which they can redress the extractivist features of forestry, both in Norway and globally.

“Freedom with responsibility”: A play of legal regulation, forestry and extractivism in Norway

Protonterapi er ei avansert form for strålebehandling som brukar proton i staden for røntgenstrålar (foton). Proton kan justerast slik at dei avset mesteparten av energien sin der svulsten ligg. Dette gjer det mogleg å skåne friskt vev meir effektivt, men for å utnytte potensialet i protonterapi fullt ut, må to utfordringar løysast:

i) Proton er meir effektive enn foton, noko som betyr at dei skadar celler meir for same stråledose. Men vi veit framleis ikkje nøyaktig kvifor proton er meir skadelege, eller kor mykje meir effektive dei er. Ulike vevstypar og behandlings¬oppsett kan gi ulik respons på protonstråling, og sidan desse variasjonane enno ikkje er godt kartlagde, blir dei berre i avgrensa grad tatt omsyn til i klinisk praksis. Dette kan føre til at nokre pasientar ikkje får full nytte av protonterapi.

ii) Usikkerheit i protonrekkevidde, altså kvar protona stopper inne i pasienten, gjer det nødvendig med sikkerheitsmarginar. Desse marginane tek høgde for usikkerheit knytt til anatomi, bevegelse og avbilding og sikrar at svulsten blir treft, men kjem på bekostning av auka skade på friskt vev rundt svulsten.

BioPrecise Protons vil ta tak i desse utfordringane ved å kombinere avanserte datasimuleringar, strålebiologiske eksperiment og ny teknologi for stråledeteksjon.

For å utvikle vår kunnskap om strålebiologi og effekten til proton vidare skal vi utføre presise prekliniske eksperiment med proton. Datasimuleringar vil bli brukte til å optimalisere eksperimenta som vil bli gjennomført ved dei nye protonanlegga i Bergen og Oslo.

For å redusere usikkerheit i protonrekkevidde og mogleggjere presis behandling av stråleresistente svulstar, vil vi bruke ein ny type stråledetektor: NOVO Compact Detector Array (NOVCoDA). Denne målar stråling som forlèt pasienten under behandling. Signalet kan brukast til å berekne kvar protona faktisk stoppar, og dermed redusere behovet for marginar rundt svulsten.

Proton therapy is a cancer treatment modality with expanding indications anticipated in the years ahead. However, to fully utilize the potential of proton therapy two major challenges must be addressed:

i) The radiobiological properties of protons remain insufficiently understood and clinical protocols fail to account for variability in proton effectiveness across different tissues and proton deliveries, leading to suboptimal treatments. 

ii) Significant uncertainty in the proton range within the patient limits the precision of dose delivery and increases the risk of damage to healthy tissue surrounding and insufficient tumor control. 

This project addresses these major challenges by combining advanced Monte Carlo simulations, radiobiological experiments, and novel range and dose verification technologies to advance both biological and physical precision in proton therapy.
To advance proton radiobiology we will perform high-precision preclinical experiments to fill existing data and knowledge gaps, while also improving the precision and rigor in the design and execution of preclinical studies. State-of-the-art in silico methods will be used to optimize experimental design and experiments will be conducted at the novel proton facilities in Bergen and Oslo.

To address range uncertainties and enable precise targeting of hypoxic tumors, we will utilize the NOVO Compact Detector Array (NOVCoDA) for gamma-ray spectroscopy. By adding spectroscopy to previously established methods of prompt gamma-ray and fast neutron imaging with the detector, we aim to demonstrate feasibility to reduce treatment margins, for reduced healthy dose exposure, and targeting hypoxic subvolumes.

The in silico studies, preclinical experiments and NOVCoDA measurements will be utilized in a translational work package to enable next-generation proton therapy with improved precision and biologically guided treatment optimization for enhanced efficacy and reduced toxicity in proton therapy.

BioPrecise Protons: Advancing physical and biological precision to enhance efficacy and reduce toxicity in proton therapy

Små biologiske og kunstige komponenter er konseptuelt tenkt å kommunisere via signalutveksling, inkludert molekyler. Å forstå disse nettverkene kan i fremtiden la leger koble seg til celler, overvåke tilstanden, diagnosere sykdommer og gi behandling på en svært presis måte. Allikevel er dette vanskelig å realisere. Menneskekroppen er kompleks, og teknologien er fortsatt under utvikling. I tillegg finnes det ingen felles standarder for å evaluere kommunikasjonen i slike systemer og informasjonen som styrer slike biologiske funksjoner.

SENSUS-prosjektet (fra latin, «betydning») ser på kommunikasjon i kroppen på en ny måte, ved å bringe inn begrepet betydning i molekylære signaler. Tradisjonelle kommunikasjonssystemer vurderer suksess ut fra om meldinger blir levert korrekt. SENSUS spør i stedet: gir meldingen riktig effekt? Et signal er bare nyttig hvis det utløser det tiltenkte resultatet, for eksempel å ødelegge en kreftcelle uten å skade friske celler.

For å teste denne ideen bruker SENSUS målrettet medikanmentlevering som eksempel. Prosjektet bygger datamodeller som viser hvordan medikamenter beveger seg i kroppen, når mottakercellene og påvirker dem. Suksess måles ut fra biologiske effekter, ikke bare hvor mange molekyler som når en celle. Disse modellene testes med data fra prostatakreftbehandlingen.

Målet med prosjektet er å gjøre det mulig å overføre meldinger inne i kroppen, for eksempel medikamentmolekyler eller sykdomsmarkører på en effektiv og tilpasningsdyktig måte. Dette reduserer unødvendige signaler, sparer energi og kan bidra til å redusere strømforbruket i miniatyrenheter inne i kroppen.

IDEA: SENSUS introduces the concept of meaning-centric bio-inspired communication systems as a new information and communication technology (ICT) paradigm for biomedical applications. It proposes a fundamental shift in how a communication system performance is evaluated: not by the accuracy or volume of data transmitted, but by the semantic relevance of the transmitted signals - a gap that Shannon’s information theory was not designed to fill. By integrating semantic information theory into the design, analysis and optimisation of bio-inspired communication systems, it distinguishes between what is ‘meaningful’ (semantic information) and ‘meaningless’ (syntactic information minus semantic information). This will be achieved by identifying and modifying system design factors that contribute to ‘meaningless’ information, thereby focusing exclusively on what matters - the ‘meaningful’ information that directly influences the message outcomes.

AGENDA: Drug delivery is selected as a representative biomedical application. SENSUS will aim to establish a semantic information-theoretic framework in which molecular signals are treated as `data’, where `data’ induces biologically meaningful action/change relevant to therapeutic outcomes. The framework will be built upon computational models of physiological mechanisms underlying drug transport and biodistribution (WP1), which will quantitatively characterise biological communication channels. It will also introduce a set of new semantic qualitative performance metrics focusing on the relevance, efficiency, and outcome of the transmitted molecular signals (WP2). Finally, the framework will be validated using a real-world dataset from in vitro studies focusing on the treatment of prostate cancer cells with chemotherapy-agent-loaded extracellular vesicles (WP3). The case study will demonstrate the framework’s potential for practical deployment in next-generation ICT systems for biomedical communications.

Meaning-Centric Bio-Inspired Communication Systems

Rømming av laks fra oppdrettsanlegg har en betydelig miljøpåvirkning som følge av akvakultur. Rømt laks konkurrerer ikke bare med viltbestander, men også avle med villaks, noe som resulterer i tap av genetisk mangfold innen villfiskpopulasjonen. Dette er spesielt skadelig ettersom de erstattende genene ble endret gjennom generasjoner av kunstig seleksjon med vekt på rask vekst og tidlig smoltifisering under oppdrettsforhold. Dette fører til at laks med blandete gener sannsynligvis er dårlig tilpasset de forholdene som villfisk møter. Dette fører til redusert evne til å overleve i naturen.
Derfor er det av stor betydning å overvåke og fjerne rømt oppdrettslaks fra miljøet der mulig. Dette er ikke så lett siden rømt laks kan være vanskelig å skille fra laks, spesielt uten kunnskap. 
En annen utfordring er at mange av forskjellene mellom vill- og oppdrettslaks forsvinner over tid. Der er dermed et presserende behov for å utvikle verktøy for å sikre rask og sikker identifisering av rømt oppdrettslaks. Verktøyene skal være tilgjengelig for folk flest.
Prosjektet Ecovision tar sikte på å svare på utfordringene og vil gjennomføres i tre trinn:
1.	Vi vil skape en landsdekkende annotert bildedatabase som representerer morfologien til laks fra både ville og oppdrettede miljøer.
2.	Vi vil deretter bruke databasen til å trene en KI-modell som pålitelig kan skille mellom rømt og vill laks i sanntid ved å utnytte de nyeste utviklingene innen maskinsyn. I tillegg er modellen utstyrt med algoritmer som sikker fremtidig og varig læring, som gjør det mulig å oppdatere KI-modellen og legge til data samlet inn etter mens systemet i bruk. Dette vil gjøre vår KI-modell fremtidssikker.
3.	Vi vil bygge en app for ha denne KI-en tilgjengelig på mobiltelefon. Dette vil ikke bare være et nyttig verktøy for folk i diverse offentlige etater, men vil også åpne for at allmennheten kan drive med folkeforskning og utvide omfanget av økologiske undersøkelser som overvåker problemet med rømt laks.

Escape of farmed salmon and their subsequent breeding within native populations is considered a major environmental impact resulting from aquaculture: Not only does the resulting genetic introgression will result in the loss of genetic diversity within the recipient populations, but the replacing genes are likely to be misadapted to wild environments, resulting in an overall loss of genetic fitness and reduced abilities to survive the challenges in the wild. 
It is therefore of great importance to monitor and whenever possible remove these farmed escaped fish from the natural environment. However, this is complicated by the fact that escaped fish might be difficult to differentiate from native wild ones, especially without specialized expertise. Furthermore, many of the changes between wild and farmed fish fade over time as the escaped fish gets better used to its new environment. Consequently, there is an urgent need to develop tools to ensure the rapid and confident identification of these escaped fish. 
As part of the current project, we will:
1.	Collect state-wide annotated photographic database representing the morphology of salmon from both wild and farmed settings
2.	Use this database to train an artificial intelligence suite to reliably differentiate in real-time between escaped and wild fish harnessing the latest developments in computer vision. The adoption of a lifelong learning AI model will allow to integrate data collected after the system goes online and will allow future-proofing our AI model.
3.	Build an app-interface to allow remote consultation of this AI using smartphones. This will not only be a useful tool for wildlife management professionals but will also empower citizen science and greatly expand the scope of ecological surveys monitoring this issue.
The resulting suite of tool is not only going to push the envelope in term of AI-models but will also constitute an invaluable tool in the protection of wild salmon in Norwegian waters.

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

11,4 mrd.

106,9 mrd.

Visning

Fordelt på

År

IKTFORSKNING-IKTFORSKNING

Technology-Enhanced Cognitive Resilience Toolkit for Disinformation Detection, Vulnerability Profiling, and Digital User Empowerment

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2031

Sted: Vestland

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Developing inert anodes for manganese deposition by molten oxide electrolysis

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Oslo - Oslove

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Vestland

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

WP2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

Tildelt: Skjult

Prosjektperiode: 2026-2027

Sted: Akershus