LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

GROOVE stiller et enkelt spørsmål med stor rekkevidde: Hvorfor får noen rytmemønstre – og særlig bestemte kombinasjoner på tvers av instrumenter – oss til å bevege oss mer enn andre? Vi undersøker den musikalske «motoren» bak denne impulsen, og hva den forteller om hvordan mennesker ordner mønstre i tid, opplever lyst og knytter sosiale bånd. Kjerneideen er at groove ikke springer ut av ett mønster alene, men av samspillet mellom kontrasterende deler: Når både enkle og mer komplekse rytmer fordeles på tvers av instrumenter (f.eks. trommer, bass, gitar), oppstår en produktiv spenning som mange opplever som særlig lystbetont og bevegelsesdrivende. GROOVE vil klargjøre hvorfor noen rytmiske strukturer føles overbevisende mens andre oppleves flate eller forvirrende, om det finnes et «sweet spot» i kontrasten mellom delene, og om enkelte instrumenter har en nøkkelrolle. For å få dette frem utvikler prosjektet en teori om «groove-arketyper» – gjentakende kombinasjoner som finnes på tvers av sanger og stilarter – og undersøker hvor ofte de forekommer i et representativt materiale fra tradisjoner som har preget global populærmusikk, særlig afro-diasporiske uttrykk som funk, reggae og samba. Prosjektet kartlegger kombinasjoner på tvers av repertoarer, etablerer et systematisk rammeverk for å beskrive og klassifisere dem, og vurderer virkningen deres i lytterstudier med deltakere fra ulike kulturelle bakgrunner. Groove-basert musikk dominerer hverdagslytting og sosial dans, men er likevel lite beskrevet i forskning og utdanning. En tydeligere teori om groove kan styrke musikkundervisning, øvingspraksis og kreativt arbeid, og belyser samtidig grunnleggende spørsmål i kognitiv vitenskap om hvordan vi forutsier tid, opplever belønning og koordinerer handling gjennom musikk. Ved å gi en presis, men tilgjengelig forklaring på hvordan groove virker, utdyper prosjektet forståelsen av musikktradisjoner som lenge har formet global populærkultur.

Groove-based musics are among the most globally distributed forms of participatory music-making and listening. Understanding how grooves are perceived and produced can offer insights into how we organize patterns in time, experience pleasure and reward, and build social connections across cultures. The GROOVE project aims to provide insights into “groove” as a ubiquitous musical phenomenon in contemporary culture and investigate how its aesthetic and affective power emanates from the combination of rhythmic patterns across ensemble parts. It will develop a novel theoretical-analytical framework of groove combinatorics by: 1) mapping how patterns are uniquely combined in key musical traditions; 2) modeling how such combinations can be systematically described and categorized; and 3) perceptually testing how they elicit positive affective experiences. The interdisciplinary synthesis of formal theory, automated analysis, and perceptual validation promises theoretical advances in cognitive science and musicology, alongside practical insights for scholars and practitioners. 
GROOVE explicitly centers Afro-diasporic musical practices, offering analytical recognition and preservation of traditions historically underrepresented in academic spheres. It will critically examine prevailing cognitive accounts that explain groove via ideas rooted in Eurocentric notions of syncopation from Western art-music composition. Crucially, GROOVE will situate the rich positive affect, bodily engagement, and social participation engendered by groove within the Afro-diasporic aesthetics of counter-rhythm—the integration of multiple rhythms with contrasting complexity (e.g. asymmetrically vs. symmetrically accented patterns). In parallel, GROOVE will deliver tools for music information retrieval (audio feature extraction, pattern discovery, genre attribution) for academic and commercial use and inform music pedagogy with inclusive, participatory approaches to complex musical practices.

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Bare en liten del av DNA blir til enhver tid transkribert og omgjort til fungerende molekyler, eller med andre ord, blir uttrykt. Friske celler har god kontroll over hvilke områder som er uttrykt, men kreftceller mister denne kontrollen så de kan vokse ukontrollert. Interessant nok fører dette til at kreftceller uttrykker et spesifikt molekyl kalt dobbeltrådet RNA. Dobbeltrådet RNA blir vanligvis bare laget av virus, så det er overraskende at dobbeltrådet RNA blir uttrykt fra vårt eget genom. Når dobbeltrådet RNA uttrykkes i kreftceller, kan det oppdages av immunsystemet og aktivere mekanismer som normalt brukes til å drepe celler infisert av virus. Å finne måter å aktivere denne antivirus-responsen i kreftceller er derfor en interessant tilnærming for fremtidig kreftbehandling.

Et problem er at vi ikke har gode verktøy for å måle dobbeltrådet RNA presist. I dette prosjektet vil vi utvikle en ny metode som kan måle dobbeltrådet RNA mer presist enn tidligere. Vi vil bruke metoden til å kartlegge dobbeltrådet RNA i det menneskelige genomet og måle dobbeltrådet RNA direkte i vev fra pasienter med tykktarmskreft og i nærliggende normalt vev. Disse målingene vil lære oss hvordan uttrykket av dobbeltrådet RNA endres når kreft utvikler seg og hvordan det varierer mellom pasientgrupper.

Vi vil også dyrke tarmorganoider fra pasienter for å modellere kreftbiologien. Tarmorganoider er «mini-tarmer». Disse små celleklumpene er dyrket i en gelé og inneholder mange av celletypene som finnes i tarmen, noe som gjør at vi kan studere tarmvevet i et kontrollert miljø. Vi vil derfor bruke organoidene sammen med vår nye metode for å måle dobbeltrådet RNA for å teste om bestemte legemidler kan indusere uttrykk av dobbeltrådet RNA. Sammen med våre målinger av dobbeltrådet RNA i kreftbiopsier vil dette prosjektet gjøre oss i stand til å forstå hvordan dobbeltrådet RNA uttrykkes i kreft, og hvordan vi kan utnytte det for å behandle kreft i fremtiden.

Double-stranded RNA (dsRNA) is a feature of viral replication and can be sensed by innate immune receptors. Interestingly, disruptions in cellular pathways in cancer can lead to induction of endogenous dsRNA from our own genome which can activate innate immune receptors and lead to the death of cancer cells. A major challenge in the field is the lack of precise  methods to measure dsRNA. We are therefore developing a novel method that can measure dsRNA with single molecule resolution and describe its properties. In this project, we will use this method to describe the dsRNA landscape in colorectal cancer. These results will demonstrate a new cutting edge-method to measure dsRNA and provide knowledge for the future therapeutic exploitation of endogenous dsRNA for cancer treatment.

Initially, we will describe regions in the human reference genome that can give endogenous dsRNA. Through collaboration with clinical partners we will also apply our novel method to measure dsRNA in tissue from colorectal cancer patients and adjacent normal tissue. This will be the first precise measurement of endogenous dsRNA in cancer. Based on the in detail dsRNA measurement, we will also develop a simplified dsRNA metric to estimate endogenous dsRNA in public datasets. This will allow us to estimate dsRNA levels as colorectal cancer progresses, variations across colorectal cancer subgroups, and impact of treatment on dsRNA levels. Finally, we have established protocols to grow intestinal organoids derived from colorectal cancer patients. We will treat these intestinal organoids with potential dsRNA inducing drugs to discover novel pathways that can be used to induce endogenous dsRNA. 

As our method is a computational pipeline based upon commercially available reagents, we expect our method to be readily taken up by other researchers in the field. Ultimately, the data from this project will contribute to future development of cancer treatments targeting endogenous dsRNA.

Discovering vulnerabilities in colorectal cancer by measuring double stranded RNA

Generativ AI har gjort det enkelt å produsere overbevisende falske nyheter, deepfakes og målrettede svindelforsøk i stor skala. Dette endrer informasjonslandskapet. Folk blir eksponert for mer villedende innhold, raskere, og ofte i former som er vanskelige å oppdage ved første øyekast. Mye av dagens respons har vært rettet mot deteksjon, altså å avgjøre om noe er laget av AI. Problemet er at dette er et kappløp. Etter hvert som syntetisk innhold blir bedre, blir enkle vurderinger av "AI eller ikke" mindre pålitelige og mindre nyttige i hverdagen.
InfoSHIELD tar utgangspunkt i et praktisk premiss: Beskyttelse mot masseprodusert villedning kan ikke baseres på teknologi alene. Det må også støtte måten mennesker vurderer informasjon på i digitale omgivelser. Prosjektet kombinerer derfor to utfyllende tilnærminger. Den ene handler om å gi bedre grunnlag for å vurdere informasjonen folk møter i det daglige på nett. Den andre retter seg mot de menneskelige ferdighetene som trengs for å navigere i dette landskapet.
På den digitale siden utvikles verktøy som flytter oppmerksomheten bort fra å gjette hvem som har laget innholdet, og over til å gjenkjenne hvordan det forsøker å påvirke. Spørsmålet blir: Hva prøver dette budskapet å få meg til å gjøre? Villedende innhold følger ofte kjente mønstre, som å spille på sterke følelser, skape kunstig tidspress eller presentere bare én side av saken. Når slike signaler synliggjøres, får folk bedre mulighet til å stoppe opp, tenke og sjekke før de deler eller handler.
Samtidig tar infoSHIELD høyde for at folk er sårbare på ulike måter. Noen påvirkes mer av emosjonelt språk, andre av sosial bekreftelse, autoritet eller gjentakelse. Prosjektet fokuserer på å forstå disse forskjellene og bruke dem til å utforme målrettet og praktisk opplæring.
InfoSHIELD handler om å bygge et realistisk forsvar mot digital manipulering, der teknologiske løsninger kombineres med bedre støtte for menneskelig dømmekraft.

The growing sophistication of AI-generated disinformation presents an urgent challenge to democratic societies, and individual wellbeing. It also poses challenges regarding Digital Security and sovereignty. This project addresses that challenge by developing an integrated toolkit to understand, measure, and strengthen people’s cognitive defences against manipulative digital content. Our goal is not simply to detect falsehoods after the fact, but to proactively build the mental resilience that enables users to question, reflect, and resist manipulation in real time.

The project brings together psychology, neuroscience, human-computer interaction, and education to develop four main components: (1) a scientifically validated psychometric test (CRAID) that identifies individuals’ strengths and vulnerabilities in resisting disinformation; (2) personalised digital literacy interventions tailored to different cognitive profiles; (3) real-time technological tools that help users detect misleading content while browsing; and (4) an integrated framework that combines these elements and evaluates their effectiveness through experimental simulations.
The project addresses key challenges: identifying the cognitive traits that predict vulnerability to AI-driven manipulation, developing interventions that lead to real behavioural change, and creating technology that augment, not overrides, human judgement. It focuses in particular on adolescents and other at-risk groups, whose neurodevelopment makes them especially exposed in fast-paced digital environments.

Combining pressing applied goals directly serving the society, together with fundamental research, the project offers both practical tools and the potential for scientific breakthroughs. The project also contributes new methods for measuring cognitive resilience, tests personalised interventions at scale, and explores how psychology and technology can work together to strengthen democratic information systems.

Technology-Enhanced Cognitive Resilience Toolkit for Disinformation Detection, Vulnerability Profiling, and Digital User Empowerment

This work package will focus on addressing the complementarity aspects of using bottom-up technology-rich energy system modelling approaches in tandem with macro-economic analysis with CGE modelling. Namely, we will utilize results and data from the IFE-TIMES-Norway model, using socio-technical transition scenarios developed under the context of the 
FME NTRANS. Using that as basis, macro-economic perspectives and analysis will be led by Statistic’s Norway using the CGE model SNoW.

WP2 will identify wider economic effects and potential trade-offs for numerous low-carbon pathways for Norway 
towards 2050. The work will thus require strategic interdisciplinary alignment from these different modelling perspectives, and will include close coordination for handling data exchange and for assessing key indicators from the scenarios, and eventually re-examining ESM model assumptions based on the results from the CGE analysis.

WP2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

Lakselusen er en liten parasitt som skaper store problemer for oppdrettsnæringen og villaks. Den lever av fiskens hud og blod, og etterlater sår som gir stress og påfølgende infeksjoner. Dagens medisinske behandlinger mister effekt fordi lusa har utviklet resistens, mens alternative mekaniske metoder skader og stresser fisken. Derfor er det et stort behov for nye løsninger.

Prosjektet vårt fokuserer på et spennende spørsmål: Hvordan klarer hunnlus å fylle eggene med næringsstoffene som larvene trenger for å overleve før de finner en vert? Disse næringsstoffene produseres i én del av lusa og transporteres gjennom kroppen til eggene, men den nøyaktige opptaksmekanismen er ukjent. Vi skal identifisere proteinene som gjør denne prosessen mulig.

Å forstå dette systemet kan åpne for innovative strategier. Én tilnærming er å levere proteiner som ødelegger eggene, slik at hunnlus blir sterile. En annen er å bruke samme vei til å introdusere genredigeringsverktøy som CRISPR, noe som vil gjøre det mulig å studere lusas biologi i detalj og avdekke hvorfor den blir resistent mot behandling.
På sikt kan denne kunnskapen gi banebrytende metoder for å bekjempe lakselus og beskytte både oppdrettslaks og villaks.

Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) are parasitic copepods that pose a major challenge to Atlantic salmon aquaculture. Over time, the parasite has developed resistance to several delousing treatments, significantly reducing their effectiveness. To develop new and sustainable control strategies, a deeper understanding of salmon louse biology is essential.

One critical biological process is the transfer of nutrients into developing eggs (oocytes), which support embryo development. These nutrients are synthesized in a specialized organ, released into the hemolymph, and subsequently imported into the oocytes. This project aims to investigate and exploit the molecular mechanism underlying this uptake, which relies on specific oocyte-targeting peptides (OTPs) that direct attached proteins into the oocytes.

By identifying, characterizing, and synthesizing OTPs, we aim to develop a delivery system capable of transporting functional proteins into salmon louse oocytes. This could enable novel treatment strategies that impair fertility and reduce parasite pressure in salmon farms. Selected treatment concepts will be evaluated within the project.

In parallel, we will use OTPs to deliver the CRISPR-associated enzyme Cas9 into oocytes, enabling gene editing in salmon lice for the first time. This approach overcomes a major barrier in applying CRISPR/Cas9 technology to this species—efficient delivery into embryos. Using this method, we will investigate the roles of specific genes in development, survival, and drug resistance, providing new insights into salmon louse biology and potential targets for control.

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

This project addresses the Nordic region’s fossil-free transition by developing an advanced modelling framework that links the energy system model GENeSYS-MOD with the macroeconomic model REMES-EU. Traditionally, energy models assume fixed demand, limiting insight into economic feedbacks. By making energy demand endogenous via integration with REMES-EU, the project enables dynamic responses to prices, policies, and technological change, enhancing the realism and policy relevance of long-term scenarios.

The framework will simulate the EU Reference Scenario and at least one Energy Vision 2060 scenario (e.g., REPowerEU++ or Go RES), which explore diverse, plausible energy futures. These scenarios incorporate dimensions such as innovation, geopolitical uncertainty, and social acceptance, and are quantified through GENeSYS-MOD and a Qualitative-to-Quantitative (Q2Q) matrix.

Key research questions include: how endogenous demand reshapes electricity generation, employment, and sectoral impacts; and how model integration can inform infrastructure decisions like Nordic interconnectors. Focus areas span macroeconomic analysis, energy-economy feedbacks, and regional impacts of strategic investments.

The project employs a hybrid, iterative linking method, ensuring economic and technical consistency. It draws on open-source tools, robust data (Eurostat, ENTSO-E, TYNDP), and FAIR principles. Scenario ensembles will capture uncertainty.

A five-stage plan guides implementation: calibration, scenario design, model linking, policy analysis, and dissemination. The interdisciplinary team—experts in macroeconomics, energy modelling, and uncertainty—ensures methodological strength. Gender perspectives and inclusivity are also integrated into both team composition and research design. The project supports the Nordic Energy Systems Programme by delivering transferable insights for policy and cross-border coordination.

The Nordic Energy Systems Programme - WP 2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

Små biologiske og kunstige komponenter er konseptuelt tenkt å kommunisere via signalutveksling, inkludert molekyler. Å forstå disse nettverkene kan i fremtiden la leger koble seg til celler, overvåke tilstanden, diagnosere sykdommer og gi behandling på en svært presis måte. Allikevel er dette vanskelig å realisere. Menneskekroppen er kompleks, og teknologien er fortsatt under utvikling. I tillegg finnes det ingen felles standarder for å evaluere kommunikasjonen i slike systemer og informasjonen som styrer slike biologiske funksjoner.

SENSUS-prosjektet (fra latin, «betydning») ser på kommunikasjon i kroppen på en ny måte, ved å bringe inn begrepet betydning i molekylære signaler. Tradisjonelle kommunikasjonssystemer vurderer suksess ut fra om meldinger blir levert korrekt. SENSUS spør i stedet: gir meldingen riktig effekt? Et signal er bare nyttig hvis det utløser det tiltenkte resultatet, for eksempel å ødelegge en kreftcelle uten å skade friske celler.

For å teste denne ideen bruker SENSUS målrettet medikanmentlevering som eksempel. Prosjektet bygger datamodeller som viser hvordan medikamenter beveger seg i kroppen, når mottakercellene og påvirker dem. Suksess måles ut fra biologiske effekter, ikke bare hvor mange molekyler som når en celle. Disse modellene testes med data fra prostatakreftbehandlingen.

Målet med prosjektet er å gjøre det mulig å overføre meldinger inne i kroppen, for eksempel medikamentmolekyler eller sykdomsmarkører på en effektiv og tilpasningsdyktig måte. Dette reduserer unødvendige signaler, sparer energi og kan bidra til å redusere strømforbruket i miniatyrenheter inne i kroppen.

IDEA: SENSUS introduces the concept of meaning-centric bio-inspired communication systems as a new information and communication technology (ICT) paradigm for biomedical applications. It proposes a fundamental shift in how a communication system performance is evaluated: not by the accuracy or volume of data transmitted, but by the semantic relevance of the transmitted signals - a gap that Shannon’s information theory was not designed to fill. By integrating semantic information theory into the design, analysis and optimisation of bio-inspired communication systems, it distinguishes between what is ‘meaningful’ (semantic information) and ‘meaningless’ (syntactic information minus semantic information). This will be achieved by identifying and modifying system design factors that contribute to ‘meaningless’ information, thereby focusing exclusively on what matters - the ‘meaningful’ information that directly influences the message outcomes.

AGENDA: Drug delivery is selected as a representative biomedical application. SENSUS will aim to establish a semantic information-theoretic framework in which molecular signals are treated as `data’, where `data’ induces biologically meaningful action/change relevant to therapeutic outcomes. The framework will be built upon computational models of physiological mechanisms underlying drug transport and biodistribution (WP1), which will quantitatively characterise biological communication channels. It will also introduce a set of new semantic qualitative performance metrics focusing on the relevance, efficiency, and outcome of the transmitted molecular signals (WP2). Finally, the framework will be validated using a real-world dataset from in vitro studies focusing on the treatment of prostate cancer cells with chemotherapy-agent-loaded extracellular vesicles (WP3). The case study will demonstrate the framework’s potential for practical deployment in next-generation ICT systems for biomedical communications.

Meaning-Centric Bio-Inspired Communication Systems

Rømming av laks fra oppdrettsanlegg har en betydelig miljøpåvirkning som følge av akvakultur. Rømt laks konkurrerer ikke bare med viltbestander, men også avle med villaks, noe som resulterer i tap av genetisk mangfold innen villfiskpopulasjonen. Dette er spesielt skadelig ettersom de erstattende genene ble endret gjennom generasjoner av kunstig seleksjon med vekt på rask vekst og tidlig smoltifisering under oppdrettsforhold. Dette fører til at laks med blandete gener sannsynligvis er dårlig tilpasset de forholdene som villfisk møter. Dette fører til redusert evne til å overleve i naturen.
Derfor er det av stor betydning å overvåke og fjerne rømt oppdrettslaks fra miljøet der mulig. Dette er ikke så lett siden rømt laks kan være vanskelig å skille fra laks, spesielt uten kunnskap. 
En annen utfordring er at mange av forskjellene mellom vill- og oppdrettslaks forsvinner over tid. Der er dermed et presserende behov for å utvikle verktøy for å sikre rask og sikker identifisering av rømt oppdrettslaks. Verktøyene skal være tilgjengelig for folk flest.
Prosjektet Ecovision tar sikte på å svare på utfordringene og vil gjennomføres i tre trinn:
1.	Vi vil skape en landsdekkende annotert bildedatabase som representerer morfologien til laks fra både ville og oppdrettede miljøer.
2.	Vi vil deretter bruke databasen til å trene en KI-modell som pålitelig kan skille mellom rømt og vill laks i sanntid ved å utnytte de nyeste utviklingene innen maskinsyn. I tillegg er modellen utstyrt med algoritmer som sikker fremtidig og varig læring, som gjør det mulig å oppdatere KI-modellen og legge til data samlet inn etter mens systemet i bruk. Dette vil gjøre vår KI-modell fremtidssikker.
3.	Vi vil bygge en app for ha denne KI-en tilgjengelig på mobiltelefon. Dette vil ikke bare være et nyttig verktøy for folk i diverse offentlige etater, men vil også åpne for at allmennheten kan drive med folkeforskning og utvide omfanget av økologiske undersøkelser som overvåker problemet med rømt laks.

Escape of farmed salmon and their subsequent breeding within native populations is considered a major environmental impact resulting from aquaculture: Not only does the resulting genetic introgression will result in the loss of genetic diversity within the recipient populations, but the replacing genes are likely to be misadapted to wild environments, resulting in an overall loss of genetic fitness and reduced abilities to survive the challenges in the wild. 
It is therefore of great importance to monitor and whenever possible remove these farmed escaped fish from the natural environment. However, this is complicated by the fact that escaped fish might be difficult to differentiate from native wild ones, especially without specialized expertise. Furthermore, many of the changes between wild and farmed fish fade over time as the escaped fish gets better used to its new environment. Consequently, there is an urgent need to develop tools to ensure the rapid and confident identification of these escaped fish. 
As part of the current project, we will:
1.	Collect state-wide annotated photographic database representing the morphology of salmon from both wild and farmed settings
2.	Use this database to train an artificial intelligence suite to reliably differentiate in real-time between escaped and wild fish harnessing the latest developments in computer vision. The adoption of a lifelong learning AI model will allow to integrate data collected after the system goes online and will allow future-proofing our AI model.
3.	Build an app-interface to allow remote consultation of this AI using smartphones. This will not only be a useful tool for wildlife management professionals but will also empower citizen science and greatly expand the scope of ecological surveys monitoring this issue.
The resulting suite of tool is not only going to push the envelope in term of AI-models but will also constitute an invaluable tool in the protection of wild salmon in Norwegian waters.

Protecting wild salmon through computer vision: Lifelong AI tools for ecological monitoring & differentiating between wild & escaped salmon

Digital kommunikasjon underbygger et hvert moderne samfunn, fra myndigheter og helsevesen til finans og nasjonal sikkerhet. Fremvoksende kvanteteknologier vil endre måten vi kommuniserer og behandler informasjon. Mens storskala kvantedatamaskiner trolig vil gjøre dagens kryptografiske mekanismer sårbare, gir kvantefysikken nye måter for sikker kommunikasjon og utvikling av avanserte digitale tjenester. Å forberede seg på denne overgangen er både en teknologisk nødvendighet og en strategisk mulighet.

Senter for Kvantekommunikasjonsnettverk og Applikasjoner (QCNA) er Norges første dedikerte forskningssenter for kvantekommunikasjon. Formålet er å bygge nasjonal kunnskap, kompetanse og praktisk evne til å designe, implementere og evaluere fremtidige kvantekommunikasjonsnettverk, protokoller og applikasjoner. Et sentralt mål er å levere konkrete resultater som kan brukes av forskere, industri og offentlige aktører.

QCNA skal utvikle Norges første eksperimentelle testmiljø for kvantekommunikasjon, som vil muliggjøre testing av nye metoder for sikker kommunikasjon og nettverksteknologier. Senteret vil fremme den vitenskapelige kunnskapen som kreves for å gjøre kvanteteknologier skalerbare og nyttige i virkelige nettverk, gå utover dagens løsninger og utforske nye kryptografiske protokoller og applikasjoner basert på kvantefenomen. Senteret vil også designe og evaluere fremtidige hybride nettverk der klassiske og kvanteteknologier samvirker.

Utdanning og kompetansebygging er sentralt. QCNA vil utdanne studenter og tidligkarriereforskere, støtte nye akademiske studieprogrammer og tilby målrettet videreutdanning for ingeniører og fagfolk over hele Norge. Dette vil bidra til at Norges arbeidsstyrke er forberedt på kvantealderen.

Ved å kombinere sterk norsk ekspertise med internasjonalt samarbeid, skal QCNA styrke nasjonal sikkerhet, innovasjon og konkurranseevne, og posisjonere Norge som en aktiv bidragsyter til europeiske og globale initiativer innen kvantekommunikasjon.

The QCNA – Centre for Quantum Communication Networks and Applications will establish Norway’s first dedicated research hub for quantum communications, addressing urgent challenges and opportunities of the quantum era. Large-scale quantum computers threaten to break today’s cryptographic foundations, while quantum phenomena enable entirely new protocols, applications and network functionalities. QCNA will position Norway to contribute meaningfully to global initiatives such as EuroQCI and the Quantum Internet Alliance, ensuring national engagement in shaping emerging standards and infrastructures.

Building on Norway’s strong expertise in applied mathematics, information theory, cryptography and communication systems, the Centre will fill critical gaps by developing the country’s first quantum communication test bed, creating a coordinated research, training and innovation platform. The Centre will advance the state-of-the-art in quantum cryptographic primitives, protocols and applications, while also contributing to architectures for future hybrid classical–quantum networks. Its research will integrate complementary expertise spanning networking theory, quantum information science, distributed computing, cryptography and quantum error correction.

Capacity building is central: QCNA will educate students and early-career researchers, support academic programme development, and deliver tailored upskilling training for engineers and industry professionals. This will prepare Norway’s workforce to be quantum-ready, addressing the growing international talent gap.

With its collaborative structure, ambitious scope and national test bed, the QCNA Centre will significantly strengthen Norway’s scientific capabilities, workforce readiness and international role in the emerging field of quantum communications.

Centre for Quantum Communication Networks and Applications

Å omprogrammere svulstens miljø for å hjelpe immunforsvaret i kampen mot kreft

Kreft vokser ikke alene. Svulster former aktivt sitt eget nærmiljø for å svekke immunforsvaret og beskytte seg selv. En av svulstens viktigste allierte er makrofager: immunceller som, i stedet for å angripe kreft, ofte blir kapret og omdannet til medhjelpere som støtter svulstvekst, dannelse av blodårer og immunundertrykking.

I ECHO-prosjektet tar vi sikte på å utvikle en radikalt ny måte å omprogrammere disse svulststøttende makrofagene direkte inne i svulsten. Vi vil konstruere immunceller kalt naturlige drepeceller (NK-celler) slik at de ikke bare fungerer som kreftdrepere, men også som intelligente leveringssystemer. Disse genmodifiserte NK-cellene vil utstyres med kunstige sensorer som gjenkjenner kreftceller og, kun når de er i direkte kontakt med svulsten, frigjør små biologiske pakker kalt eksosomer. Eksosomene vil inneholde molekylære verktøy som kan slå gener av eller på inne i makrofager, og dermed omprogrammere dem fra kreftens medhjelpere til aktive kreftbekjempere.

Denne tilnærmingen kombinerer celleterapi, syntetisk biologi og genregulering på en ny måte. Ved å gjøre immunceller både til angripere og omprogrammerere, har ECHO som mål å utvikle en svært målrettet, lokal og kontrollerbar strategi for å overvinne svulstens immunundertrykking. Dersom prosjektet lykkes, kan denne teknologien åpne for en ny generasjon presisjonsimmunterapier som omformer svulstens mikromiljø innenfra.

Cancer immunotherapies fail in many solid tumors because suppressive signals in the tumor microenvironment (TME) silence effector cells. Current gene-editing vectors cannot switch on or off in situ, nor deliver epigenetic modulators selectively to by-stander immune cells. ECHO tackles this gap with a radical yet testable design:

Step 1) Targeting. CAR19 or CAR-MUC1 guides engineered NK cells to the tumor site and ensures selective engagement with tumor.
Step 2) Delivery. A customised SynNotch receptor detects a TME ligand (HLA-E or CD206) and triggers circuit activation, leading to the transcription of nuclease-dead Cas9 fused to chromatin modifiers plus tumor-relevant sgRNA and the packing into exosomes.
Step 3) Reprogramming. These exosomes are taken up by neighboring M2-like TAMs, where dCas9 editors epigenetically silence immunosuppressive genes (e.g., TGFB1), promoting a stable M1-like phenotype and amplifying anti-tumor immunity.

Work package 1 (month 0-8).
– Build SynNotch-CAR NK cells with GFP/dCas9 read-out
– Measure specificity, circuit activation, exosome loading and secretion kinetics
– Advance to a dual-input solid-tumor setup (CAR-MUC1 + SynNotch-CD206)

Work package 2 (month 8-12).
– Track exosome uptake and nuclear localisation in TAMs
– Quantify promoter-specific silencing of TGF-ß1 by ATAC-seq/qPCR
– Confirm functional M1 shift in cytokine profile and tumour-cell killing (future)

Two binary read-outs define success of the ECHO project: (i) SynNotch-inducible exosome release from NK cells, and (ii) functional dCas9 delivery to M2-like TAMs leading to measurable TGF-ß1 suppression. If these deliverables are met, specific and targeted delivery of in vivo editing through the ECHO platform will be further developed for potential implementation in immuno-oncology but also other diseases including autoimmunity.

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

11,5 mrd.

106,9 mrd.

Visning

Fordelt på

År

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Oslo - Oslove

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Discovering vulnerabilities in colorectal cancer by measuring double stranded RNA

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Oslo - Oslove

IKTFORSKNING-IKTFORSKNING

Technology-Enhanced Cognitive Resilience Toolkit for Disinformation Detection, Vulnerability Profiling, and Digital User Empowerment

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2031

Sted: Vestland

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

WP2 – Energy System modelling and Socioeconomic models

Tildelt: Skjult

Prosjektperiode: 2026-2027

Sted: Akershus

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Deciphering Nutrient Uptake Mechanisms in Salmon Louse Oocytes for Gene Editing and Treatment Development

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Vestland