LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Rask elektrifisering av energi-, transport- og industrisystemer er avgjørende for å kutte utslipp. Samtidig krever dette to parallelle omstillinger: avkarbonisering og digitalisering. Sammenkoblingen av disse skaper nye muligheter, men også nye konflikter og usikkerheter. Mange omstillingstiltak ser gjennomførbare ut på papiret, men møter motstand, forsinkelser eller stopper helt i praksis.

FEASIBILITY undersøker hva som faktisk gjør energi- og klimaomstillinger gjennomførbare. Prosjektet tar utgangspunkt i at gjennomførbarhet ikke bare er et teknisk eller økonomisk spørsmål. Den formes også av politiske prioriteringer, institusjoner, kunnskapssyn, samfunnsverdier og hvordan ulike hensyn blir vurdert og målt. Slike vurderinger, ofte uttrykt gjennom mål, indikatorer og modeller, gjør at verdsetting blir sentralt for hvordan gjennomførbarhet forstås og praktiseres.

Prosjektet kombinerer energisystemmodellering med samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver. Vi studerer hvordan tekniske løsninger, økonomiske modeller, politiske prosesser og hverdagspraksiser virker sammen når energisystemer kobles tettere, for eksempel når kraft- og transportsystemene smelter sammen gjennom elektrifisering og digital styring.

Analysen tar utgangspunkt i Norge, som ligger langt fremme i den grønne omstillingen, og sammenlignes med Storbritannia, Tyskland og Portugal. Ved å studere ulike politiske systemer, energikulturer og kunnskapstradisjoner, vil FEASIBILITY gi ny innsikt i hvorfor noen omstillingsstrategier lykkes, mens andre møter motstand. Målet er å bidra til mer realistiske, robuste og samfunnsmessig forankrede beslutninger i Europas energi- og klimapolitikk.

FEASIBILITY: The socio-political and techno-economic craft of enabling twin transitions examines how ideas of what is feasible in climate and energy policy are formed, justified and contested. The project takes seriously the fact that energy transitions are not only technical undertakings but deeply political and social processes. As decarbonisation and digitalisation become increasingly urgent and contentious, feasibility must be understood as something that is shaped by values, interests and power, not just by models that assess technology maturity and costs.

The project addresses two central questions. What counts as a realistic assumption about what can be done? And how can we assess whether society is genuinely making progress toward its stated goals? To answer these questions, FEASIBILITY brings together expertise from science and technology studies, energy systems modelling, political science, and human geography. It investigates feasibility challenges across four countries: Norway, Germany, Portugal and the United Kingdom.

The research focuses on three strategic domains of the twin transition: renewable energy siting and industry integration, energy flexibility and prosumers, and transport electrification. Through qualitative and quantitative methods, the project traces how valuation practices and knowledge claims shape transition pathways.

A key ambition is to bridge modelling and non-modelling approaches. FEASIBILITY does this through model enhancement, making models more responsive to real-world constraints, and pluralisation, expanding what is considered relevant knowledge. By integrating diverse perspectives into feasibility assessments, the project supports more inclusive, realistic and just approaches to accelerating the twin transitions.

Feasibility: The socio-political & techno-economic craft of enabling twin transitions

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet. For å løse dette forvalter Nav nær en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ulike velferdsordninger. Misbruk av ordningene forekommer, og anslag tyder at dette kan koste flere milliarder kroner årlig. Slikt misbruk utfordrer velferdsstatens økonomi, kan svekke tilliten til Nav og bidra til mistenksomhet mot stønadsmottakere. 

Forebygging og avdekking av trygdemisbruk kompliseres av hensynet til både kontroll og tillit. Nav skal sikre at brukere kun mottar ytelser de har krav på, men også møte dem med tillit og respekt. Denne balansegangen kan oppleves utfordrende, noe som blant annet kommer fram i mediefortellinger om brukere som føler seg mistenkeliggjort. 

Prosjektets hovedmål er å utvikle vitenskapelig kunnskap om veilederes og brukeres forhold til mulig trygdemisbruk. Det undersøker både årsaker og motivasjon bak misbruk og hvordan spenningen mellom tillit og kontroll utspiller seg på Nav-kontorene. Slik kunnskap kan bidra til en mer helhetlig og begrunnet tilnærming til forebygging og håndtering av trygdemisbruk. 

Studien er kvalitativ og består av fire arbeidspakker: 1) intervjuer med 10-15 veiledere, 2) intervjuer med 10-15 brukere som har mottatt tilbakebetalingskrav 3) tre fokusgrupper og 4) workshop med ledere og andre interessenter i Nav.  

Prosjektet vil gi nye bidrag til forskningsfeltet om bakkebyråkrati. Funnene vil settes i en internasjonal forskningskontekst gjennom sammenligning med eksisterende studier om velferdsforvaltning, tillitsreformer og kontrollmekanismer. Slik søker prosjektet å styrke både den den empiriske kunnskapsbasen og den teoretiske forståelsen på feltet.  

Prosjektet vil kunne møte metodiske utfordringer som rekruttering av deltakere til et sensitivt tema og risiko for at informanter tilpasser svarene.

Nav skal møte brukere med tillit og respekt. Samtidig anslås det at velferdsordningene misbrukes for minst fem milliarder kroner årlig (nav.no). Forskningsprosjektet skal bidra med empirisk og teoretisk innsikt i årsaker til trygdemisbruk, og hvordan trygdemisbruk forstås og håndteres i førstelinjen i Nav. 

Det finnes per i dag lite forskning om misbruk av velferdsytelser, herunder hvordan misbruk forstås og håndteres av aktørene som er tettest på brukerne. Prosjektet har som mål å utvikle vitenskapelig kunnskap om trygdemisbruk, slik at Nav får et bedre kunnskapsgrunnlag for å håndtere trygdemisbruk på en helhetlig og velbegrunnet måte. Spørsmål som søkes besvart er hvordan Nav-veiledere og brukere forstår og håndterer spennet mellom tillit og kontroll, hvordan uriktig informasjon forstås fra begge parter, hvordan brukere som har oppgitt uriktig informasjon reflekterer rundt dette, og hvordan de opplever og begrunner tilbakebetalingskrav og eventuelle sanksjoner. 

Prosjektet planlegges gjennomført som en kvalitativ studie bestående av fire arbeidspakker: intervjuer med 10-15 veiledere (arbeidspakke 1), intervjuer med10-15 brukere (arbeidspakke 2), tre fokusgrupper (arbeidspakke 3), samt workshop med ledere og andre interessenter i Nav (arbeidspakke 4). Aktuell teori vil særlig hentes fra litteratur om sosialt arbeid, fenomenologi og og teorier om bakkebyråkrati knyttet til moralsk resonnering og rettferdiggjøring.

Intervjuer med medarbeidere i Nav vil utgjøre mye av datagrunnlaget. Intervjuene er ikke tidkrevende, og det forventes ikke store utfordringer med å finne informanter. Men tematikken er kan være følsom, og vil kreve godt forberedte og gjennomførte intervjuer. Når det gjelder å finne brukere som vil la seg intervjue, kan dette bli mer krevende å rekruttere via Nav. En alternativ strategi for å finne informanter er å gå via interesseorganisasjoner eller oppslag i media.

Tillit og kontroll i Nav. En kvalitativ studie av veilederes og brukeres erfaringer med trygdemisbruk

Dette prosjektet studerer hydrodynamikken til moderne nedsenkede notposer for havbruk. Det er observerte avvik mellom simuleringer og fysiske tester ved høyere strømhastigheter, som indikerer at vanlige modeller med uniform strøm er for enkle for fullstendig lukkede nøter og deformerte, nedsenkede geometrier. Målet er å forbedre prediksjonen av notlaster, merdrespons og strømavbøyning, slik at designene blir mer pålitelige og praktisk anvendelige.
Arbeidet er delt i tre deler:

(1) laboratorieeksperimenter for å måle krefter på moderne notmaterialer over ulike strømhastigheter og innstrømningsvinkler, inkludert tandemoppsett av nøter, for å utvikle parametriserte modeller for notlast og reduksjon/gjenoppretting av strøm
(2) system­simuleringer som anvender disse modellene på komplette nedsenkede merder – inkludert vekter, støttekonstruksjoner, fortøyninger og flermerdsoppsett – for å vurdere deformasjon, begrense oppdrift og vertikal bevegelse, opprettholde produksjonsvolum og generere realistiske geometrier
(3) CFD-studier for å løse strømning gjennom og rundt deformerte merder, forklare løft- og strømningsavbøyning ved høyere strømhastigheter, og bringe simuleringer i samsvar med eksperimentelle resultater.

Forventede resultater inkluderer minst tre vitenskapelige publikasjoner, dokumenterte data og metoder, samt et industrielt modelleringsrammeverk med en optimalisert numerisk modul for notlaster som kan integreres i AKVA groups designarbeidsflyt. Resultatene skal bidra til å redusere unødvendige sikkerhetsmarginer, støtte Nautilus Next-konseptet og forbedre robustheten mot skader og uønsket kontakt med de øvre vannlagene.

Prosjektet går over fire år og kombinerer laboratorietesting, systemmodellering og CFD, og bygger videre på kandidatens masteroppgave.

This project studies the hydrodynamics of modern submerged net cages for aquaculture. It is motivated by observed mismatches between simulations and physical tests at higher current speeds, indicating that common uniform flow models are too simple for fully enclosed nets and deformed submerged geometries. The goal is to improve prediction of net loads, cage response, and flow deflection so that designs are more reliable and practical. The work has three parts: laboratory experiments to measure forces on contemporary netting across velocities and inflow angles, including tandem nets, to develop parameterized models for net loading and flow reduction/recovery; system simulations that apply these models to complete submerged cages—covering weights, supports, moorings, and multi-cage layouts—to assess deformation, limit upward movement, maintain cultivation volume, and generate realistic geometries; and CFD studies to resolve flow through and around deformed cages, explain lift and flow diversion at higher currents, and reconcile simulations with experiments. Expected outputs include at least three scientific publications, documented data and methods, and an industrial modelling framework with an optimized numerical module for net loads that can be integrated into AKVA group’s design workflows. The results aim to reduce unnecessary safety margins, support the Nautilus Next concept, and improve robustness against damage and unwanted contact with upper water layers. The project runs over four years combining lab testing, system modelling, and CFD, that builds on the candidate’s master thesis.

Experimental and Numerical Models for Netting Loads and Flow in Aquaculture Cages

I 2025 var det totale sykefraværet i Norge på 6,6 prosent, hvorav psykiske lidelser utgjorde 26 prosent. Sykefravær medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Utgiftene til sykepenger er anslått til 66,7 milliarder kroner i 2026, i tillegg til kostnader til tilrettelegging, vikarbruk, helsetjenester og oppfølging. Sykefravær med psykiske diagnoser er ofte av lang varighet, og mange risikerer derfor å bruke opp sykepengerettighetene og gå over på mer langvarige helserelaterte ytelser. 

En stor brukergruppe innen både Nav og helsetjenesten har sammensatte problemer som sektorene har utfordringer med å møte hver for seg. Blant disse er sykmeldte med psykiske diagnoser, og behovet for oppfølging varierer betydelig. Dagens oppfølging er preget av begrenset informasjonsdeling og sekvensielle prosesser mellom sykmelder, Nav og helsetjenesten. Dette kan føre til manglende informasjon, feil ressursbruk eller mindre treffsikker oppfølging. 

I dette prosjektet undersøker vi metoder for samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten, med mål om å redusere sykefravær blant personer med psykiske lidelser. Vi vil også analysere hvorvidt slik samhandling kan redusere overgangen til arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, samt øke retur til arbeid. 

Prosjektet kombinerer eksperimentelle, kvasieksperimentelle og registerbaserte studier. Teoretisk kombineres rammeverk innen samfunnsøkonomi, atferdsøkonomi og folkehelse. Først undersøker vi effekten av tidlig informasjon til sykmeldte på varigheten av sykefravær. Deretter evaluerer vi et koordinert samarbeidsprosjekt mellom Nav og helsetjenesten. Til slutt undersøker vi hvordan tilgang til utredning og behandling for gitte diagnoser henger sammen med sykefravær og andre helserelaterte ytelser. 

Samlet vil prosjektet gi ny kunnskap om hvordan bedre koordinering mellom velferdsforvaltningen og helsetjenestene kan gi mer treffsikker og effektiv oppfølging av en stor og sammensatt gruppe.

En dominerende brukergruppe innen Nav og helsetjenestene har sammensatte problemer som sektorene har utfordringer med å møte hver for seg (Helsedirektoratet, 2016). Blant disse er sykmeldte med psykiske diagnoser. Personer med sykmelding innen psykiske lidelser utgjør en svært heterogen gruppe, med mange og ulike årsaker til både sykmelding og helsetjenestebehov. Videre er årsakene til sykmelding til dels ukjente for både Nav og helsetjenesten. Det er behov for mer kunnskap om sammensetningen av denne bruker- og pasientgruppen, samtidig som gruppen har behov for koordinerte, og i større grad enn i dag, samtidige tjenester fra de to instansene. I prosjektet skal ph.d.-kandidaten evaluere betydningen av samtidig samhandling og tidlig informasjon mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske diagnoser.

Samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten: registerbaserte studier av sykmeldte med psykiske lidelser

GROOVE stiller et enkelt spørsmål med stor rekkevidde: Hvorfor får noen rytmemønstre – og særlig bestemte kombinasjoner på tvers av instrumenter – oss til å bevege oss mer enn andre? Vi undersøker den musikalske «motoren» bak denne impulsen, og hva den forteller om hvordan mennesker ordner mønstre i tid, opplever lyst og knytter sosiale bånd. Kjerneideen er at groove ikke springer ut av ett mønster alene, men av samspillet mellom kontrasterende deler: Når både enkle og mer komplekse rytmer fordeles på tvers av instrumenter (f.eks. trommer, bass, gitar), oppstår en produktiv spenning som mange opplever som særlig lystbetont og bevegelsesdrivende. GROOVE vil klargjøre hvorfor noen rytmiske strukturer føles overbevisende mens andre oppleves flate eller forvirrende, om det finnes et «sweet spot» i kontrasten mellom delene, og om enkelte instrumenter har en nøkkelrolle. For å få dette frem utvikler prosjektet en teori om «groove-arketyper» – gjentakende kombinasjoner som finnes på tvers av sanger og stilarter – og undersøker hvor ofte de forekommer i et representativt materiale fra tradisjoner som har preget global populærmusikk, særlig afro-diasporiske uttrykk som funk, reggae og samba. Prosjektet kartlegger kombinasjoner på tvers av repertoarer, etablerer et systematisk rammeverk for å beskrive og klassifisere dem, og vurderer virkningen deres i lytterstudier med deltakere fra ulike kulturelle bakgrunner. Groove-basert musikk dominerer hverdagslytting og sosial dans, men er likevel lite beskrevet i forskning og utdanning. En tydeligere teori om groove kan styrke musikkundervisning, øvingspraksis og kreativt arbeid, og belyser samtidig grunnleggende spørsmål i kognitiv vitenskap om hvordan vi forutsier tid, opplever belønning og koordinerer handling gjennom musikk. Ved å gi en presis, men tilgjengelig forklaring på hvordan groove virker, utdyper prosjektet forståelsen av musikktradisjoner som lenge har formet global populærkultur.

Groove-based musics are among the most globally distributed forms of participatory music-making and listening. Understanding how grooves are perceived and produced can offer insights into how we organize patterns in time, experience pleasure and reward, and build social connections across cultures. The GROOVE project aims to provide insights into “groove” as a ubiquitous musical phenomenon in contemporary culture and investigate how its aesthetic and affective power emanates from the combination of rhythmic patterns across ensemble parts. It will develop a novel theoretical-analytical framework of groove combinatorics by: 1) mapping how patterns are uniquely combined in key musical traditions; 2) modeling how such combinations can be systematically described and categorized; and 3) perceptually testing how they elicit positive affective experiences. The interdisciplinary synthesis of formal theory, automated analysis, and perceptual validation promises theoretical advances in cognitive science and musicology, alongside practical insights for scholars and practitioners. 
GROOVE explicitly centers Afro-diasporic musical practices, offering analytical recognition and preservation of traditions historically underrepresented in academic spheres. It will critically examine prevailing cognitive accounts that explain groove via ideas rooted in Eurocentric notions of syncopation from Western art-music composition. Crucially, GROOVE will situate the rich positive affect, bodily engagement, and social participation engendered by groove within the Afro-diasporic aesthetics of counter-rhythm—the integration of multiple rhythms with contrasting complexity (e.g. asymmetrically vs. symmetrically accented patterns). In parallel, GROOVE will deliver tools for music information retrieval (audio feature extraction, pattern discovery, genre attribution) for academic and commercial use and inform music pedagogy with inclusive, participatory approaches to complex musical practices.

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Mangan er et metall som trengs i mange materialer vi bruker hver dag, først og fremst som legeringselement i stål. I flere tiår har mangan blitt produsert ved en reaksjon mellom karbon og manganmalm (manganoksid), noe som slipper ut store mengder karbondioksid og bidrar betydelig til global oppvarming. Derfor er det nødvendig å finne en ny metode for å produsere mangan som ikke slipper ut karbondioksid. I dette prosjektet skal en slik ny metode undersøkes. Metoden kalles smeltelektrolyse av oksider (Molten Oxide Electrolysis, MOE) og bruker elektrisitet til å omdanne manganoksid til manganmetall og oksygen. Manganet produseres ved den ene elektroden (katoden), mens oksygen dannes ved den andre elektroden (anoden). Det produseres ikke karbondioksid i denne prosessen. Den største utfordringen er anoden, som må tåle ekstremt høye temperaturer og etsende smeltet materiale, samtidig som den leder elektrisitet effektivt – en kombinasjon av krav som svært få materialer kan oppfylle. Fordi denne teknologien fortsatt er relativt ny, spesielt for mangan, finnes det lite forskning på anoder som kan håndtere slike krevende forhold. Dette prosjektet forsøker å løse problemet ved å utvikle anodematerialer som har god elektrisk ledningsevne og lite slitasje. Ved å øke forståelsen på dette området, bidrar prosjektet til å utvikle renere måter å produsere metaller på ved å eliminere direkte utslipp av karbondioksid og redusere avhengigheten av fossilt karbon.

For many decades, manganese has been produced by carbothermic reduction in submerged arc furnaces, even though this process generates large amounts of carbon dioxide and contributes to climate change. One of the most promising alternatives is the production of liquid manganese through molten oxide electrolysis using an oxygen-evolving anode, a method that eliminates direct carbon dioxide emissions and can produce a purer metal than carbothermic reduction. However, the anode in this process is fully exposed to the corrosive electrolyte and to oxygen at high partial pressure, making it one of the most vulnerable components of the cell. In addition, a suitable anode must conduct electricity extremely well and allow oxygen to form easily on its surface to maintain good energy efficiency, which makes the search for new materials particularly challenging. Despite the clear need for anodes tailored to liquid manganese production, very few studies have explored their development, partly because the technology itself is still new. This project has identified potential anode materials and strategies to improve their performance by building on results from molten oxide electrolysis research on iron and aluminum, and aims to develop durable and energy-efficient oxygen-evolving anodes by studying their electrical conductivity, anodic overpotential, degradation rate, and protection mechanisms. The development of molten oxide electrolysis has the potential to transform metal production by replacing the submerged arc furnaces currently used in industry, eliminating direct carbon dioxide emissions and reducing the need of fossil carbon.

Developing inert anodes for manganese deposition by molten oxide electrolysis

Moderne produkter, fra fly og biler til systemer for fornybar energi, er avhengige av avanserte materialer som må tåle høye mekaniske belastninger samtidig som de er lette og pålitelige. For å sikre dette blir materialer utsatt for standardiserte trykktester som viser hvordan de deformeres og til slutt svikter under belastning. Dagens testoppsett er imidlertid ofte basert på fysiske sensorer som festes direkte på materialet. Dette kan være tidkrevende, begrense hvilke materialer som kan testes, og vanskeliggjøre bruk av moderne optiske målemetoder. Dette prosjektet har som mål å videreutvikle og validere en ny fixtur for trykktesting som muliggjør kontaktfrie, kamerabaserte målinger av deformasjon under testing. Ved å gjøre materialoverflaten direkte synlig mens prøven belastes, kan forskere registrere detaljerte deformasjonmønstre over hele prøven, i stedet for kun i noen få målepunkter. Dette gir et mer helhetlig bilde av materialoppførsel og bidrar til høyere kvalitet og pålitelighet i testresultatene.

De planlagte prosjektaktivitetene vil i første omgang fokusere på teknisk validering. En serie standardiserte trykktester vil bli gjennomført på ulike materialtyper for å bekrefte at den nye fixturen presterer minst like pålitelig som eksisterende løsninger, samtidig som den gir bedre optisk tilgang. Testdataene vil bli analysert nøye for å vurdere målenøyaktighet, repeterbarhet og robusthet under realistiske testforhold. Parallelt vil prosjektet involvere industrielle aktører innen mekanisk testing for å kartlegge praktiske behov, brukervennlighet og markedsinteresse. Ved å forbedre hvordan trykktester gjennomføres, bidrar prosjektet til mer effektiv materialutvikling, redusert forberedelsestid og bedre utnyttelse av eksperimentelle data. På lengre sikt kan dette støtte utviklingen av tryggere, lettere og mer bærekraftige teknologier på tvers av flere industrier.

Enabling Digital Image Correlation (DIC) in Compression Testing with the CLC 2.0 fixture

Ultra-performance AM prosjektet har som mål å utvikle en ny generasjon 3D printteknologi som muliggjør produksjon av sterke og pålitelige polymerkomponenter for krevende anvendelser innen blant annet energi, forsvar og luft- og romfart. I dag er en av hovedutfordringene ved bruk av 3D printede polymerer i kritiske strukturer manglende jevn kvalitet og begrensede muligheter for å dokumentere og sertifisere produksjonsprosessen. Dette prosjektet tar sikte på å løse disse utfordringene.
Representative industrikomponenter vil bli produsert og testet for å verifisere at de oppfyller kravene til styrke, pålitelighet og repeterbarhet. Parallelt vil prosjektet utvikle et omfattende dokumentasjonssystem som registrerer den termiske historikken til hver enkelt komponent under produksjon og kobler dette til de mekaniske egenskapene, noe som er et avgjørende steg mot sertifisering. Prosjektet inkluderer også tett samarbeid med industrielle partnere. Gjennom dialog med selskaper innen energi, forsvar og avansert produksjon vil teamet identifisere relevante bruksområder og gjennomføre pilotprosjekter. Målet er å demonstrere teknologien i reelle anvendelser og sikre minst en pilotkunde som kan bekrefte teknologiens industrielle relevans. I tillegg vil det gjennomføres kartlegging av potensielle kunder og dialog med etablerte produsenter av 3D printere for å utforske lisensieringsmuligheter. Samtidig vil det utvikles en tydelig strategi for immaterielle rettigheter for å beskytte de teknologiske innovasjonene og legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping. De planlagte aktivitetene vil bidra til å ta teknologien fra et forskningsbasert prototypestadie til industriell implementering, med ambisjon om å gjøre additiv produksjon av høyytelsespolymerer til et sertifiserbart, konkurransedyktig og bærekraftig alternativ til tradisjonelle produksjonsmetoder.

Certifiable High-Temperature Polymer Additive Manufacturing for Critical Components

Generativ AI har gjort det enkelt å produsere overbevisende falske nyheter, deepfakes og målrettede svindelforsøk i stor skala. Dette endrer informasjonslandskapet. Folk blir eksponert for mer villedende innhold, raskere, og ofte i former som er vanskelige å oppdage ved første øyekast. Mye av dagens respons har vært rettet mot deteksjon, altså å avgjøre om noe er laget av AI. Problemet er at dette er et kappløp. Etter hvert som syntetisk innhold blir bedre, blir enkle vurderinger av "AI eller ikke" mindre pålitelige og mindre nyttige i hverdagen.
InfoSHIELD tar utgangspunkt i et praktisk premiss: Beskyttelse mot masseprodusert villedning kan ikke baseres på teknologi alene. Det må også støtte måten mennesker vurderer informasjon på i digitale omgivelser. Prosjektet kombinerer derfor to utfyllende tilnærminger. Den ene handler om å gi bedre grunnlag for å vurdere informasjonen folk møter i det daglige på nett. Den andre retter seg mot de menneskelige ferdighetene som trengs for å navigere i dette landskapet.
På den digitale siden utvikles verktøy som flytter oppmerksomheten bort fra å gjette hvem som har laget innholdet, og over til å gjenkjenne hvordan det forsøker å påvirke. Spørsmålet blir: Hva prøver dette budskapet å få meg til å gjøre? Villedende innhold følger ofte kjente mønstre, som å spille på sterke følelser, skape kunstig tidspress eller presentere bare én side av saken. Når slike signaler synliggjøres, får folk bedre mulighet til å stoppe opp, tenke og sjekke før de deler eller handler.
Samtidig tar infoSHIELD høyde for at folk er sårbare på ulike måter. Noen påvirkes mer av emosjonelt språk, andre av sosial bekreftelse, autoritet eller gjentakelse. Prosjektet fokuserer på å forstå disse forskjellene og bruke dem til å utforme målrettet og praktisk opplæring.
InfoSHIELD handler om å bygge et realistisk forsvar mot digital manipulering, der teknologiske løsninger kombineres med bedre støtte for menneskelig dømmekraft.

The growing sophistication of AI-generated disinformation presents an urgent challenge to democratic societies, and individual wellbeing. It also poses challenges regarding Digital Security and sovereignty. This project addresses that challenge by developing an integrated toolkit to understand, measure, and strengthen people’s cognitive defences against manipulative digital content. Our goal is not simply to detect falsehoods after the fact, but to proactively build the mental resilience that enables users to question, reflect, and resist manipulation in real time.

The project brings together psychology, neuroscience, human-computer interaction, and education to develop four main components: (1) a scientifically validated psychometric test (CRAID) that identifies individuals’ strengths and vulnerabilities in resisting disinformation; (2) personalised digital literacy interventions tailored to different cognitive profiles; (3) real-time technological tools that help users detect misleading content while browsing; and (4) an integrated framework that combines these elements and evaluates their effectiveness through experimental simulations.
The project addresses key challenges: identifying the cognitive traits that predict vulnerability to AI-driven manipulation, developing interventions that lead to real behavioural change, and creating technology that augment, not overrides, human judgement. It focuses in particular on adolescents and other at-risk groups, whose neurodevelopment makes them especially exposed in fast-paced digital environments.

Combining pressing applied goals directly serving the society, together with fundamental research, the project offers both practical tools and the potential for scientific breakthroughs. The project also contributes new methods for measuring cognitive resilience, tests personalised interventions at scale, and explores how psychology and technology can work together to strengthen democratic information systems.

Technology-Enhanced Cognitive Resilience Toolkit for Disinformation Detection, Vulnerability Profiling, and Digital User Empowerment

Prosjektets mål er å utvikle ny kunnskap om hvordan lederes motivasjon og atferd påvirker bruk av offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel for bærekraftig utvikling. Prosjektet undersøker hvordan statlige ledere forstår sin rolle, sitt handlingsrom og sine prioriteringer når anskaffelser skal brukes til å nå politiske mål.
I 2024 kjøpte norsk offentlig sektor varer og tjenester for om lag 835 milliarder kroner. Gjennom disse innkjøpene kan det offentlige påvirke markeder og produksjon, og bidra til både effektiv ressursbruk og bærekraftig utvikling. 
Ambisjonene for hva som kan oppnås gjennom offentlige anskaffelser er store, men flere rapporter og undersøkelser viser at implementeringen ikke alltid står i stil med ambisjonene. Manglende ledelsesforankring, svak oppfølging fra ledelsen, fragmentert arbeid med måloppnåelse rundt anskaffelser pekes på som sentrale årsaker til at målene ikke nås. 
Internasjonal forskning viser det samme. Politiske ambisjoner og regelverk alene er ikke tilstrekkelig for å endre praksis. Det henger sammen med organisering, kompetanse og ledelsesforankring. Samtidig vet vi fortsatt lite om hvordan offentlige ledere selv forstår sin rolle, sitt handlingsrom og sin motivasjon for å bruke anskaffelser som virkemiddel for bærekraftig utvikling. 
Prosjektet vil utforske dette gjennom tre artikler. Først gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang av relevant forskning. Deretter undersøkes hvordan statlige ledere vurderer og bruker anskaffelser i praksis gjennom kvalitative intervjuer og surveydata fra DFØs anskaffelsesundersøkelse. Til slutt sammenlignes virksomheter som lykkes med å realisere effekter gjennom anskaffelser med virksomheter som oppnår mindre grad av effekt.
Prosjektet søker å gi innsikt i hvordan bærekraftige anskaffelser forstås og brukes i statlige virksomheter. Kunnskapen fra prosjektet kan bidra til å styrke arbeidet med å utvikle offentlige anskaffelser som et virkemiddel for bærekraftig utvikling i staten.

Offentlig sektor står overfor betydelige utfordringer knyttet til press på offentlige finanser, forventninger til bærekraft og behov for mer effektiv ressursbruk. Offentlige anskaffelser er pekt på som et sentralt virkemiddel for å møte disse utfordringene, fordi det offentlige har mulighet til å påvirke gjennom en betydelig innkjøpsmakt. Samtidig viser både nasjonale rapporter og internasjonal forskning at ambisjonene ikke står helt i stil med effektene og manglende ledelsesforankring og svak styring pekes på som forklaringer på gapet mellom mål og gjennomføring.

Formålet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap om hva som motiverer ledere i statlige virksomheter til å bruke offentlige anskaffelser strategisk som virkemiddel for bærekraftig utvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i lederen som aktør, og undersøker hvordan lederes motivasjon, forståelser og atferd påvirker hvordan anskaffelser brukes og følges opp i praksis.

Eksisterende forskning på offentlige anskaffelser i stor grad har fokusert på regelverk, prosesser og systemnivå og mindre på lederes motivasjon og atferd, særlig i en offentlig kontekst. Det er begrenset kunnskap om hvordan ledere oppfatter sitt handlingsrom, hvilke hensyn de vektlegger, og hvordan dette påvirker bruk av anskaffelser som strategisk virkemiddel. Prosjektet ønsker å belyse dette ved å koble innsikt fra ledelses- og motivasjonsforskning opp mot forskning og empirisk kunnskap om offentlige anskaffelser.

Prosjektet er tverrfaglig og befinner seg i skjæringspunktet mellom forskning på ledelse, motivasjon og bærekraftige offentlige anskaffelser. Bærekraft brukes som analytisk ramme fordi området har klare nasjonale forventninger og egner seg godt til å studere spenningen mellom politiske ambisjoner, organisatoriske rammer og lederes faktiske prioriteringer. Gjennom å belyse disse sammenhengene skal prosjektet gi ny innsikt i hvordan lederes motivasjon og atferd virker inn på bruk av offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel.

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

11,5 mrd.

106,9 mrd.

Visning

Fordelt på

År

BANEBRYTENDE-BANEBRYTENDE

Feasibility: The socio-political & techno-economic craft of enabling twin transitions

Tildelt: kr 40,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Trøndelag - Trööndelage

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Tillit og kontroll i Nav. En kvalitativ studie av veilederes og brukeres erfaringer med trygdemisbruk

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Nordland - Nordlánnda

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Experimental and Numerical Models for Netting Loads and Flow in Aquaculture Cages

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Rogaland

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten: registerbaserte studier av sykmeldte med psykiske lidelser

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Nordland - Nordlánnda

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

GROOVE: Mapping, Modeling, and Perceiving the Combinatorics of Groove-Based Rhythms

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Oslo - Oslove