LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Tillit og fellesskap

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Exploring Talkwall as a service

Pengespillproblemer er et globalt helseproblem med alvorlige konsekvenser for både den som spiller og familien. Skam og stigma rammer både spilleren og de nærmeste, og det er gode grunner til å anta at omfang og konsekvenser er underrapportert. For hver person med alvorlige spilleproblemer anslås det at rundt seks nærstående blir betydelig berørt. Barn med foreldre som sliter med pengespill er særlig utsatt. De kan oppleve sterke følelsesmessige, økonomiske og sosiale belastninger. Konsekvensene kan vare i årevis, selv etter at spillingen er under kontroll, og har ofte størst innvirkning på barna.

Til tross for dette finnes det lite forskning på hvordan barns liv påvirkes, og hjelpetiltak rettet mot disse barna er nærmest fraværende.

Dette forskningsprosjektet utforsker hvordan barn påvirkes når en forelder har spilleproblemer, og hva som kan være til hjelp for barna og familiene. Prosjektet har som mål å:

Skape ny kunnskap om barns erfaringer.
Utvikle verktøy og metoder for helse- og velferdstjenester.
Styrke barns forståelse av egen helse og livssituasjon.
Fremme positivt foreldreskap og samarbeid mellom tjenester, foreldre og barn.
Prosjektet kombinerer spørreundersøkelser og intervjuer, og bygger på en samarbeidsbasert tilnærming der barn og voksne med egenerfaring deltar som medforskere. Det samarbeides tett med nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

Et viktig resultat blir utvikling av alderstilpasset informasjonsmateriell og samtaleverktøy for bruk i helsevesen, skole, sosialtjenester og familier. Målet er å gjøre forskningen nyttig for praksisfeltet og berørte familier – og gi en stemme til barn som sjelden blir hørt.

This project aims to generate new knowledge on the impacts of parental problem gambling on children and families. The direct effects of parental problem gambling include emotional burden, financial instability, disturbed relationships, mental and physical health issues, family violence, housing difficulties, and the intergenerational transmission of problem gambling. Despite the significant harms to children's development and wellbeing, research and adequate clinical measures in health and welfare services targeting these needs are nearly non-existent. There is an urgent need to enhance knowledge in this field and develop evidence-based approaches to assess, support, and treat affected children and their families, and to contribute to children’s health literacy and understanding of their situation, health, and well-being needs. This study aims to strengthen the knowledge base and develop and implement evidence-informed tools and measures to meet the needs of children experiencing parental problem gambling, using a child-focused, co-creative methodology, while also supporting positive parenting practices. The project will develop, implement, and evaluate a conversation template and mapping tool in routine mental health care services that is evidence-based, context-sensitive, and user-centered. Through a collaborative approach involving co-researchers with lived experience, societal partners, and national and international researchers, the project aims to bridge the gap between research and practice, bringing project outputs into clinical and societal use. It will create new platforms for cooperation and knowledge dissemination between different welfare and health services, and between services, parents, and children, benefiting a long-neglected group of vulnerable children.

Developing KNOWledge on needs and MEasures aimed at children experiencing parental problem gambling

Hvordan ville du kledd en helgen i en kunstnerisk framstilling? Dette spørsmålet ble nok lenge ansett som unødvendig å stille: Kongelige helgener, biskophelgener og helgener fra ulike religiøse ordener hadde alle sine foreskrevne "uniformer" og selv om de mange tidlig-kristne martyrene ikke hadde det, valgte mange indirekte å ta utgangspunkt i det eneste Bibelverset som omtaler helgeners bekledning: "Og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdige gjerninger" (Åpenbaringen 19:8). Dette innebar at helgener lenge ble fremstilt med enkle klær og en materiell tilbakeholdenhet. Rundt 1430 begynte man gradvis å gå bort fra denne strenge normen og helgeners bekledning - spesielt tidlig-kristne kvinnelige helgenes bekledning – ble et rom for kreativ utfoldelse. Dette er særlig synlig i nederlandsk kunst. På samme tid som kleskoden ble friere fikk kunstnerne også en ny bevissthet om "de andre." Mens møter mellom hvite europeere og mørke afrikanere i den virkelig verden førte til vitenskapelig stereotypisering av "de andre" som nettopp annerledes, er inkluderingen av svarte mennesker i religiøse scener også et bevis på et endret syn på mangfold og et ønske om å observere verden rundt seg med en økende grad av virkelighetstro gjengivelse. En langt mer mangfoldig religious visuell kultur kommer derfor til syne i det vestlige Europa helt til kravet om fornyet materiell tilbakeholdenhet ble utferdiget av Tridentinerkonsilet (1545-1563) og implementert i religiøs kunst rundt 1580. Hovedmålet med DRESS er å identifisere hvordan nederlandske kunstnere navigerte mellom et kommersielt-globalisert marked; deres egen og oppdragsgiverens tilgang til et bredt spekter av tekstiler og tidlige motefenomen; samt de lokale variantene av "sumptuos laws" i Nederland i løpet av disse omtrent 150 årene med mindre rigide kleskoder i kunsten.

How would you dress a saint in art? Working within a historically unparalleled amalgam of an interconnected world and regional religious- and legal reforms, Netherlandish  artists active at the dawn of the ‘first globalisation’ (Gunn 2003) were among the first to create consummate solutions to this question. Re-conceptualizing hermeneutical geographies they ordered anew the ever-expanding ‘world of things’ into their religious scenes. DRESS provides a novel research agenda for art history and material culture studies, working from the hypothesis that before the conception of non-European lands as an ‘agreeable exotic world’ (Schmidt 2015), all textiles enrobing bodies of the heavenly hosts harboured dynamic and flexible ontologies. 
Applying a multidisciplinary approach that cross-fertilizes art history, Kleiderkunde (visual anthropology), archival studies, careful interpretation of data from recent advances in art technology and re-created historical artistic practices on art works, DRESS breaks new methodological ground by (1) highlighting the agency of the artist, as painter, sculptor and poet; and by (2) probing the interpretive potential from the unheeded descriptions of costumes worn by the saints’ ‘avatars’ in religious plays. The project is divided in three inter-connected work packages: "Beyond Allure: Dressing the Saints in Netherlandish Altarpieces, 1480-1530" (WP1), "Dressing the Other: The Black Magus in Netherlandish Art, 1480-1530" (WP2), "The Material Magdalene in the Early Modern Parish" (WP3), and a coda, "’All that Arachne’s Art Produces Fully’: Netherlandish Poet-Painters on Textile Metaphors" (WP4).
Testing its hypotheses across production sites, artistic media and moving beyond the dichotomy of high- and popular art, DRESS also develop new methodological models for the transcultural comparative scientific study of historical dress through visual and haptic (relating to the sense of touch) investigation.

Dressing the Saints: Gendering and Othering in Netherlandish Art at the Dawn of a Globalised World

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

Professor Anne Lindblom ved Universitetet i Innlandet (INN) har mottatt 11 millioner norske kroner fra Norges forskningsråd til det banebrytende forskningsprosjektet Samiske Erfaringer Med Autisme (SEA). Prosjektet er et samarbeid med Samisk Høgskole (SA). Det fireårige prosjektet har fire forskere: professor Lindblom, førsteamanuensis Bente Ovedie Skogvang og høgskolelektor Silje Hokstad fra INN, og førsteamanuensis Ylva Jannok Nutti fra SA. Det vil bli rekruttert en doktorstipendiat. Hovedmålet med SEA-prosjektet er å lære mer om og forstå de levde erfaringene og opplevelsene til autistiske samiske barn og unge samt deres familier siden det ikke er mye kjent om det tidligere. Samene som er urfolk og minoritet i Norge lever fortsatt med konsekvensene av kolonisering som førte til tap av språk og kultur. SEA-prosjektet har som mål å utvikle pedagogiske støttemodeller for autistiske samiske barn, unge og familier som er kulturelt relevante og basert på samiske levemåter og verdier. Det vil være tre studier i SEA-prosjektet med bruk av kreative metoder. Den første studien er med autistiske samiske barn og unge, den andre er med foreldre og storfamilien og fagpersoner som for eksempel lærere. Den tredje studien vil bruke kreative workshops for unge autistiske samer hvor de kan teste ut ulike måter å uttrykke seg på som musikk, kunst eller håndverk. Resultatene vil bli presentert i samfunns- og skolemøter, forskningsartikler, bokkapitler og konferanser. SEA-prosjektet starter i august 2025 og avsluttes i juni 2029.

The Sámi Experiences of Autism (SEA) project addresses the lack of knowledge on Sámi experiences of autism in Norway, focusing on developing culturally relevant, Sámi-specific educational support models for autistic children, youth, families and professionals. The project explores lived experiences, addressing challenges in family and educational contexts while emphasizing Sámi ways of knowing, being, and doing. This groundbreaking initiative employs innovative Indigenous research methodologies, amplifying autistic Sámi voices through photovoice, empathy-based storytelling, and creative workshops, aligning with Sámi oral traditions. The project is structured into five work packages (WPs): project management (WP1), data collection on autistic Sámi children and youth (WP2), family and professional experiences (WP3), creative workshops to amplify youth voices (WP4), and dissemination (WP5). WP2 and WP3 use culturally adapted qualitative methods, including thematic analysis, to understand perspectives and challenges. WP4 integrates Sámi cultural expressions to empower autistic youth, and WP5 ensures findings inform teacher education, professional development, and policy recommendations. SEA emphasizes ethical research in Indigenous contexts, prioritizing Sámi cultural paradigms, and engaging stakeholders such as the Sámi Parliament, Sámi Special Needs Education Support (SEAD), and the Autism Society in Norway. The project aspires to decolonize and indigenize special education, informing global Indigenous autism research. Outcomes will include peer-reviewed articles, Sámi-specific support models, professional training programs, and exhibitions showcasing creative outputs. With a multidisciplinary team of Sámi and Indigenous researchers, SEA advances inclusive, equitable education and challenges colonial assumptions about autism. By bridging knowledge gaps, SEA aligns with the United Nations SDGs, contributing to sustainable, culturally sensitive educational practices.

Sámi Experiences of Autism

MOSAIC addresses a significant challenge to European competitiveness: technological dependence in the rapidly evolving field of automated systems. By fostering innovation in Electronic Components and Systems (ECS), MOSAIC aims to propel Europe to a leadership position.
The project achieves this through a comprehensive strategy. It will develop next-generation semiconductor technologies and novel architectures that offer superior cognitive system intelligence, enabling energy efficiency and robustness. These results will be tailored to the demands of automated systems, enabling rapid data processing and intuitive, AI-enabled decision-making.
MOSAIC tackles the challenge of integrating diverse perception hardware configurations, ensuring that automated systems can perceive their surroundings in a non-invasive manner, avoiding a single point of failure, with unparalleled accuracy and decreased complexity. Additionally, the project emphasises standardised communication protocols and interoperability, fostering a collaborative ecosystem across several industries, namely automotive, aerospace, maritime, industrial automation and infrastructure. By spearheading advancements in these crucial areas, MOSAIC empowers European ECS manufacturers to gain a competitive advantage in the global market. 
The project's achievements will be demonstrably validated through 31 cutting-edge technical showcases, including 360° distributed radar, magnetic field signature and non-terrestrial networks. These, alongside 2 accompanying impact studies, will solidify Europe's position as a leader in automated systems.
MOSAIC leverages a pan-European consortium encompassing the entire ECS value chain, ensuring a comprehensive effort towards achieving European digital sovereignty in the automated systems industry. 
MOSAIC will position Europe for preeminence in the development of next-generation automated systems, fostering economic growth, technological self-reliance, and a secure digital future.

Tillit og fellesskap

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

2,0 mrd.

13,5 mrd.

Visning

Fordelt på

År

NYSKAPNING-NYSKAPNING

Exploring Talkwall as a service

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2025-2026

Sted: Oslo

HELSEFORSKNING-Helseforskning

Developing KNOWledge on needs and MEasures aimed at children experiencing parental problem gambling

Tildelt: kr 9,7 mill.

Prosjektperiode: 2025-2029

Sted: Akershus

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Dressing the Saints: Gendering and Othering in Netherlandish Art at the Dawn of a Globalised World

Tildelt: kr 11,7 mill.

Prosjektperiode: 2025-2029

Sted: Oslo

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2029

Sted: Oslo

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2031

Sted: Oslo