LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Tillit og fellesskap

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet. For å løse dette forvalter Nav nær en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ulike velferdsordninger. Misbruk av ordningene forekommer, og anslag tyder at dette kan koste flere milliarder kroner årlig. Slikt misbruk utfordrer velferdsstatens økonomi, kan svekke tilliten til Nav og bidra til mistenksomhet mot stønadsmottakere. 

Forebygging og avdekking av trygdemisbruk kompliseres av hensynet til både kontroll og tillit. Nav skal sikre at brukere kun mottar ytelser de har krav på, men også møte dem med tillit og respekt. Denne balansegangen kan oppleves utfordrende, noe som blant annet kommer fram i mediefortellinger om brukere som føler seg mistenkeliggjort. 

Prosjektets hovedmål er å utvikle vitenskapelig kunnskap om veilederes og brukeres forhold til mulig trygdemisbruk. Det undersøker både årsaker og motivasjon bak misbruk og hvordan spenningen mellom tillit og kontroll utspiller seg på Nav-kontorene. Slik kunnskap kan bidra til en mer helhetlig og begrunnet tilnærming til forebygging og håndtering av trygdemisbruk. 

Studien er kvalitativ og består av fire arbeidspakker: 1) intervjuer med 10-15 veiledere, 2) intervjuer med 10-15 brukere som har mottatt tilbakebetalingskrav 3) tre fokusgrupper og 4) workshop med ledere og andre interessenter i Nav.  

Prosjektet vil gi nye bidrag til forskningsfeltet om bakkebyråkrati. Funnene vil settes i en internasjonal forskningskontekst gjennom sammenligning med eksisterende studier om velferdsforvaltning, tillitsreformer og kontrollmekanismer. Slik søker prosjektet å styrke både den den empiriske kunnskapsbasen og den teoretiske forståelsen på feltet.  

Prosjektet vil kunne møte metodiske utfordringer som rekruttering av deltakere til et sensitivt tema og risiko for at informanter tilpasser svarene.

Nav skal møte brukere med tillit og respekt. Samtidig anslås det at velferdsordningene misbrukes for minst fem milliarder kroner årlig (nav.no). Forskningsprosjektet skal bidra med empirisk og teoretisk innsikt i årsaker til trygdemisbruk, og hvordan trygdemisbruk forstås og håndteres i førstelinjen i Nav. 

Det finnes per i dag lite forskning om misbruk av velferdsytelser, herunder hvordan misbruk forstås og håndteres av aktørene som er tettest på brukerne. Prosjektet har som mål å utvikle vitenskapelig kunnskap om trygdemisbruk, slik at Nav får et bedre kunnskapsgrunnlag for å håndtere trygdemisbruk på en helhetlig og velbegrunnet måte. Spørsmål som søkes besvart er hvordan Nav-veiledere og brukere forstår og håndterer spennet mellom tillit og kontroll, hvordan uriktig informasjon forstås fra begge parter, hvordan brukere som har oppgitt uriktig informasjon reflekterer rundt dette, og hvordan de opplever og begrunner tilbakebetalingskrav og eventuelle sanksjoner. 

Prosjektet planlegges gjennomført som en kvalitativ studie bestående av fire arbeidspakker: intervjuer med 10-15 veiledere (arbeidspakke 1), intervjuer med10-15 brukere (arbeidspakke 2), tre fokusgrupper (arbeidspakke 3), samt workshop med ledere og andre interessenter i Nav (arbeidspakke 4). Aktuell teori vil særlig hentes fra litteratur om sosialt arbeid, fenomenologi og og teorier om bakkebyråkrati knyttet til moralsk resonnering og rettferdiggjøring.

Intervjuer med medarbeidere i Nav vil utgjøre mye av datagrunnlaget. Intervjuene er ikke tidkrevende, og det forventes ikke store utfordringer med å finne informanter. Men tematikken er kan være følsom, og vil kreve godt forberedte og gjennomførte intervjuer. Når det gjelder å finne brukere som vil la seg intervjue, kan dette bli mer krevende å rekruttere via Nav. En alternativ strategi for å finne informanter er å gå via interesseorganisasjoner eller oppslag i media.

Tillit og kontroll i Nav. En kvalitativ studie av veilederes og brukeres erfaringer med trygdemisbruk

I 2025 var det totale sykefraværet i Norge på 6,6 prosent, hvorav psykiske lidelser utgjorde 26 prosent. Sykefravær medfører betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Utgiftene til sykepenger er anslått til 66,7 milliarder kroner i 2026, i tillegg til kostnader til tilrettelegging, vikarbruk, helsetjenester og oppfølging. Sykefravær med psykiske diagnoser er ofte av lang varighet, og mange risikerer derfor å bruke opp sykepengerettighetene og gå over på mer langvarige helserelaterte ytelser. 

En stor brukergruppe innen både Nav og helsetjenesten har sammensatte problemer som sektorene har utfordringer med å møte hver for seg. Blant disse er sykmeldte med psykiske diagnoser, og behovet for oppfølging varierer betydelig. Dagens oppfølging er preget av begrenset informasjonsdeling og sekvensielle prosesser mellom sykmelder, Nav og helsetjenesten. Dette kan føre til manglende informasjon, feil ressursbruk eller mindre treffsikker oppfølging. 

I dette prosjektet undersøker vi metoder for samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten, med mål om å redusere sykefravær blant personer med psykiske lidelser. Vi vil også analysere hvorvidt slik samhandling kan redusere overgangen til arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, samt øke retur til arbeid. 

Prosjektet kombinerer eksperimentelle, kvasieksperimentelle og registerbaserte studier. Teoretisk kombineres rammeverk innen samfunnsøkonomi, atferdsøkonomi og folkehelse. Først undersøker vi effekten av tidlig informasjon til sykmeldte på varigheten av sykefravær. Deretter evaluerer vi et koordinert samarbeidsprosjekt mellom Nav og helsetjenesten. Til slutt undersøker vi hvordan tilgang til utredning og behandling for gitte diagnoser henger sammen med sykefravær og andre helserelaterte ytelser. 

Samlet vil prosjektet gi ny kunnskap om hvordan bedre koordinering mellom velferdsforvaltningen og helsetjenestene kan gi mer treffsikker og effektiv oppfølging av en stor og sammensatt gruppe.

En dominerende brukergruppe innen Nav og helsetjenestene har sammensatte problemer som sektorene har utfordringer med å møte hver for seg (Helsedirektoratet, 2016). Blant disse er sykmeldte med psykiske diagnoser. Personer med sykmelding innen psykiske lidelser utgjør en svært heterogen gruppe, med mange og ulike årsaker til både sykmelding og helsetjenestebehov. Videre er årsakene til sykmelding til dels ukjente for både Nav og helsetjenesten. Det er behov for mer kunnskap om sammensetningen av denne bruker- og pasientgruppen, samtidig som gruppen har behov for koordinerte, og i større grad enn i dag, samtidige tjenester fra de to instansene. I prosjektet skal ph.d.-kandidaten evaluere betydningen av samtidig samhandling og tidlig informasjon mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske diagnoser.

Samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten: registerbaserte studier av sykmeldte med psykiske lidelser

Digitale teknologier som sosiale medier, generativ kunstig intelligens (KI) og mobilapper former hvordan vi ser og vurderer hverandre. Likes, vurderinger, følgere, merker og andre synlige eller skjulte statusmarkører påvirker muligheter og til tider også levebrød. Likevel vet vi overraskende lite om hvordan denne digitale statusen fungerer, og hvordan den kan forsterke sosiale ulikheter. DISTINCT-prosjektet undersøker hvordan status skapes og tolkes i det digitale samfunnet. Det analyserer hvordan mennesker forstår og bruker statusmarkører på plattformer som sosiale medier, markedsplasser og profesjonelle nettverk, og hvordan disse signalene omsettes til reelle fordeler som karrieremuligheter, inntekt eller sosial anerkjennelse. Prosjektet kombinerer ulike metoder, inkludert intervjuer, spørreundersøkelser og digitale analyser, for å gi solid empirisk kunnskap om hvordan digital status virker på tvers av grupper og kontekster, inkludert ulike yrker og sosiale bakgrunner. Et sentralt fokus er rollen til KI. Etter hvert som KI-systemer får økende betydning for informasjonsflyt og beslutninger, undersøker DISTINCT hvordan de tolker og gjenskaper sosiale hierarkier, for eksempel i hvordan yrker, livsstiler og identiteter representeres i tekst- og bildemodeller. Dette bidrar til å avdekke om KI-systemer forsterker eksisterende skjevheter eller skaper nye former for ulikhet. Ved å kombinere innsikter fra sosiologi, kommunikasjon og KI-forskning utvikler det tverrfaglige prosjektet en dypere forståelse av hvordan teknologi former sosiale hierarkier i dag. Basert på funnene vil DISTINCT utvikle konkrete anbefalinger for mer rettferdig plattformdesign og bedre politikk, inkludert råd til beslutningstakere, teknologutviklere og sivilsamfunnsaktører. Målet er å sikre at digital transformasjon ikke forsterker eksisterende eller skaper nye ulikheter, men bidrar til et mer inkluderende, transparent og rettferdig samfunn.

Previous research has stressed how digital technologies might exacerbate social inequalities. The DISTINCT project contributes to this debate and will offer in-depth empirical insights on digital status mechanisms. The topic will be approached from a multi-disciplinary perspective, including different methods, theories and research contexts, and in collaboration with five leading scholars. Through the following activities, the project will yield considerable impact.
1) DISTINCT establishes a solid understanding of digital status by conducting a scoping review, interviewing relevant experts (academics, technology practitioners), and analyzing important platforms in terms of their status markers.
2) DISTINCT explores the topic with qualitative approaches, carving out the cultural and social mechanisms that produce digital status via status markers (e.g., likes, endorsements, upvotes, views) on ten widely used digital platforms and four to six field-specific or sectoral platforms.
3) To reach generalizable and quantifiable evidence, DISTINCT follows up with a two-wave panel survey that provides in-depth evidence on how power and status are at play in the digital society and develop over time. The project team will also investigate important antecedents and outcomes of digital status perceptions and practices in a holistic fashion.
4) DISTINCT considers the role of artificial intelligence by researching the technological construction of digital status in generative AI systems such as OpenAI's GPT-4o and Google's Gemini. This investigation will involve an in-depth audit of text-to-text and text-to-image models.
5) DISTINCT studies the social status of digital economy occupations with focus groups, carving out meanings, narratives and status dynamics.
6) Finally, based on the empirical findings and through multi-stakeholder consultation, DISTINCT develops design interventions and policy recommendations that address status-based inequalities in the digital society.

Digital Status and Its Social and Technological Construction

Maktforholdet mellom arbeidsgivere og ansatte påvirker langt mer enn lønn og jobbmuligheter. Det former også grunnleggende sider ved samfunnet. Dette prosjektet bygger på en enkel idé: Hvem som har makt i arbeidslivet, har mye å si for hvordan vi har det – både fysisk, psykisk og sosialt. Målet er å utvikle ny kunnskap som kan gi bedre politikk for et sterkere lokalsamfunn, mindre kriminalitet og bedre helse.

Først undersøker prosjektet hvordan bedrifter med betydelig makt over ansatte kan la være å investere i sikkerhet og gi mindre støtte til ansatte. Det kan føre til at jobben har negativ påvirkning på både fysisk og psykisk helse. Når folk har få andre jobber å velge mellom, kan bedrifter ta større risiko, noe som øker stress, skader og helseplager.

Deretter ser prosjektet på hvordan svak konkurranse om arbeidskraft kan gi færre jobber og lavere lønn. Når ærlig arbeid gir lite igjen, kan kriminalitet bli mer fristende, og økonomisk press kan dytte flere til å begå kriminelle handlinger.

Så går prosjektet inn i bedriftene for å forstå hvordan makt former hierarki, arbeidskultur og ansattes følelse av trygghet og verdi. Til slutt utvikles et bredt rammeverk som knytter makt i arbeidslivet til samfunnsproblemer også utenfor jobben.

Studien bruker unike data: detaljerte norske registerdata, ny info om fusjoner og oppkjøp, innovative spørre­undersøkelser og metoder som gjør det mulig å finne klare årsakssammenhenger.

Hovedpoenget er at makt i arbeidslivet har bred påvirkning på samfunnet. Ved å koble arbeidsliv til helse, trivsel og kriminalitet, vil prosjektet gi en ny måte å forstå hvordan ulikhet skapes – og hvordan politikk kan løse dype utfordringer i arbeidslivet.

The dynamics of power between employers and employees have far-reaching consequences—not only for wages and employment opportunities, but for the very conditions that sustain the social fabric of society. This project develops a new framework built on the hypothesis that labor market power is a central driver of societal welfare, with effects extending well beyond wages and employment. Its findings will inform the design of more effective labor market policies aimed at improving health, reducing crime, and promoting long-term social resilience.

First, the project examines how monopsonistic firms may underinvest in safe and supportive working conditions, exposing workers to risks that deteriorate their physical and mental health. 

Second, it investigates how monopsonistic markets may lead to underemployment and large wage markdowns, lowering the opportunity cost of crime and increasing the incentives for criminal behavior. Third, it opens the black box of firm behavior to analyze how employer power shapes internal hierarchies, organizational norms, and psychological security. Finally, it develops a theoretical framework that links firm behavior, institutional structures, and labor market power to broader societal harms.

All components rely on a unique empirical infrastructure that combines rich Norwegian administrative data, novel merger and acquisition data, new workplace surveys, and quasi-experimental research designs to isolate causal effects of labor market power.

The core insight is that the balance of power between firms and workers shapes outcomes—such as health, well-being, and crime—that are foundational to social cohesion. By bridging these domains, the project offers a unified framework to study how inequality is produced and sustained, and how policy can shift from treating symptoms to addressing structural causes within the labor market.

Labor Market Power, Institutional Structures, and Social Consequences

Prosjektets mål er å utvikle ny kunnskap om hvordan lederes motivasjon og atferd påvirker bruk av offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel for bærekraftig utvikling. Prosjektet undersøker hvordan statlige ledere forstår sin rolle, sitt handlingsrom og sine prioriteringer når anskaffelser skal brukes til å nå politiske mål.
I 2024 kjøpte norsk offentlig sektor varer og tjenester for om lag 835 milliarder kroner. Gjennom disse innkjøpene kan det offentlige påvirke markeder og produksjon, og bidra til både effektiv ressursbruk og bærekraftig utvikling. 
Ambisjonene for hva som kan oppnås gjennom offentlige anskaffelser er store, men flere rapporter og undersøkelser viser at implementeringen ikke alltid står i stil med ambisjonene. Manglende ledelsesforankring, svak oppfølging fra ledelsen, fragmentert arbeid med måloppnåelse rundt anskaffelser pekes på som sentrale årsaker til at målene ikke nås. 
Internasjonal forskning viser det samme. Politiske ambisjoner og regelverk alene er ikke tilstrekkelig for å endre praksis. Det henger sammen med organisering, kompetanse og ledelsesforankring. Samtidig vet vi fortsatt lite om hvordan offentlige ledere selv forstår sin rolle, sitt handlingsrom og sin motivasjon for å bruke anskaffelser som virkemiddel for bærekraftig utvikling. 
Prosjektet vil utforske dette gjennom tre artikler. Først gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang av relevant forskning. Deretter undersøkes hvordan statlige ledere vurderer og bruker anskaffelser i praksis gjennom kvalitative intervjuer og surveydata fra DFØs anskaffelsesundersøkelse. Til slutt sammenlignes virksomheter som lykkes med å realisere effekter gjennom anskaffelser med virksomheter som oppnår mindre grad av effekt.
Prosjektet søker å gi innsikt i hvordan bærekraftige anskaffelser forstås og brukes i statlige virksomheter. Kunnskapen fra prosjektet kan bidra til å styrke arbeidet med å utvikle offentlige anskaffelser som et virkemiddel for bærekraftig utvikling i staten.

Offentlig sektor står overfor betydelige utfordringer knyttet til press på offentlige finanser, forventninger til bærekraft og behov for mer effektiv ressursbruk. Offentlige anskaffelser er pekt på som et sentralt virkemiddel for å møte disse utfordringene, fordi det offentlige har mulighet til å påvirke gjennom en betydelig innkjøpsmakt. Samtidig viser både nasjonale rapporter og internasjonal forskning at ambisjonene ikke står helt i stil med effektene og manglende ledelsesforankring og svak styring pekes på som forklaringer på gapet mellom mål og gjennomføring.

Formålet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap om hva som motiverer ledere i statlige virksomheter til å bruke offentlige anskaffelser strategisk som virkemiddel for bærekraftig utvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i lederen som aktør, og undersøker hvordan lederes motivasjon, forståelser og atferd påvirker hvordan anskaffelser brukes og følges opp i praksis.

Eksisterende forskning på offentlige anskaffelser i stor grad har fokusert på regelverk, prosesser og systemnivå og mindre på lederes motivasjon og atferd, særlig i en offentlig kontekst. Det er begrenset kunnskap om hvordan ledere oppfatter sitt handlingsrom, hvilke hensyn de vektlegger, og hvordan dette påvirker bruk av anskaffelser som strategisk virkemiddel. Prosjektet ønsker å belyse dette ved å koble innsikt fra ledelses- og motivasjonsforskning opp mot forskning og empirisk kunnskap om offentlige anskaffelser.

Prosjektet er tverrfaglig og befinner seg i skjæringspunktet mellom forskning på ledelse, motivasjon og bærekraftige offentlige anskaffelser. Bærekraft brukes som analytisk ramme fordi området har klare nasjonale forventninger og egner seg godt til å studere spenningen mellom politiske ambisjoner, organisatoriske rammer og lederes faktiske prioriteringer. Gjennom å belyse disse sammenhengene skal prosjektet gi ny innsikt i hvordan lederes motivasjon og atferd virker inn på bruk av offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel.

Hva motiverer ledere til å bruke anskaffelser strategisk for bærekraftig utvikling?

Democracies in the Climate Crisis: Redefining Citizenship and Statehood in Sinking States

RESIST will be the first research to redefine our current legal categories of citizenship and statehood in the extreme case of sea level rise submerging the whole territory of a state. The international community has no experience in managing the disappearance of whole territorial states as a result of environmental disruptions, nor has it designed international legal norms to account for such an eventuality. In this view, RESIST first examines a real-world case, namely the unique case study of Tuvalu, where recent constitutional amendments (2023) have innovated the notion of statehood in light of the impacts of climate change or other causes resulting in loss to its physical territory. More specifically, Tuvalu is the first State to introduce a novel definition of statehood in its Constitution that does not require physical territory as a necessary condition for being recognized as an independent state. Second, it shows the shortcomings of these current legal categories in tackling present and future challenges deriving from the climate crisis and climate-induced migration in particular.Third, it develops alternative and/or broader understandings of citizenship and statehood to better cope with these challenges.Finally,it formulates policy recommendations for how to address the challenge of climate-induced migration of whole states and states that lose a significant part of their territory in a fair manner. The main goal of RESIST is to equip democracies with new conceptual and legal instruments to prevent climate emergencies from being tackled in a way that violates basic human rights. Such a goal is achieved through the following methodology: literature review and legal mapping exercise conducted through the research desk over open-access documents, collection of further contributions through a Special Issue, and semi-structured interviews conducted during a secondment in Australia at the Australian National University College of Law and fieldwork in Tuvalu.

Både nasjonale og internasjonale lesekartleggingar viser at lesedugleiken til norske elevar blir stadig lågare. Vi veit også at barn og unge i dag les færre bøker og brukar mindre tid på analog lesing enn før. Samstundes er samfunnet rundt oss meir komplekst, og når internett og sosiale medium gir alle høve til å publisere, blir det òg vanskelegare å skilje mellom påliteleg informasjon og innhald av varierande kvalitet. Dette krev meir av lesarane og gjer at barn og unge også må øvast i å bli kritiske lesarar, både analogt og digitalt. Det er ikkje nok å lære å lese, ein må også lære å vurdere kritisk, navigere og kunne ta i bruk det ein les.

Dette prosjektet tek for seg nettopp dette. Målet er å undersøkje korleis opplæring i bruk av generativ kunstig intelligens kan støtte utviklinga av kritisk lesing hos elevar på mellomtrinnet. Generativ KI skil seg frå tidlegare digitale verktøy ved at systema sjølve kan skape nytt innhald. Det stiller nye krav til elevane si evne til refleksjon, vurdering og kritisk tenking.

Prosjektet blir gjennomført i Øygarden kommune i samarbeid med Høgskulen i Volda og involverer både lærarar og elevar. Først blir det kartlagt korleis skular i dag arbeider med digital kompetanse, lesing og KI-relaterte verktøy. Deretter blir det utvikla og prøvd ut eit forskingsbasert undervisningsopplegg om generativ KI literacy i utvalde klassar, medan andre klassar fungerer som kontrollgrupper. Elevane sin lesedugleik og evne til kritisk vurdering blir undersøkte før og etter intervensjonen.

Resultata frå prosjektet skal gi ny kunnskap om korleis skulen kan ruste elevar til å forstå og vurdere komplekse tekstar i det komplekse samfunnet vi er ein del av. Kunnskapen vil kunne brukast direkte i vidare utvikling av undervisning, kompetanseheving for lærarar og kommunalt kvalitetsarbeid, og bidra til å styrkje elevane sitt læringsutbytte og førebyggje utanforskap.

Lesing og skriving er føresetnader for deltaking i samfunnslivet. Samstundes krev eit digitalisert samfunn at elevar utviklar generativ KI-literacy. Hovudformålet med prosjektet er å utforske korleis elevar utviklar kritisk lesekompetanse i møte med generativ kunstig intelligens (KI) frå 5. til 8. trinn. Prosjektet skal undersøkje det å lese for å lære, med vekt på multiple og motstridande tekstar, og tilpasse eit teoretisk rammeverk for generativ KI-literacy til ein norsk skulekontekst. Det finst lite forsking som koplar leseopplæring med generativ KI-literacy. Det er metodisk utfordrande å definere og måle "kritisk refleksjon" i samhandling med språkmodellar. Vidare krev studien presise verktøy for å undersøke effekten av generativ KI-literacy på leseutviklinga, sett i samanheng med nasjonale prøver i lesing og andre leseforståingsmål. Ei didaktisk hovudutfordring blir å omsetje tekniske omgrep som "hallusinasjonar" til praktisk undervisning som fremjar etisk og kritisk sans. For skulesektor vil resultata gi konkrete strategiar for å integrere generativ KI-literacy i tråd med LK20. Øygarden vil styrke si satsing på PfDK og lesing, noko som kan bidra til å auke lesekompetansen. Forskingsfeltet vil få ny kunnskap om korleis generativ KI påverkar leseutviklinga og fylle eit internasjonalt kunnskapshol. 
Prosjektet vil innehalde tre artiklar som vil gi svar på følgjande forskingsspørsmål, der kvart spørsmål svarer til eit delmål: 
1. Korleis kan ein forankre eit rammeverk for kritisk leseopplæring ut frå kva som kjenneteiknar eksisterande forsking på generativ KI-literacy og kritisk leseopplæring? 
2. Korleis arbeider lærarar og elevar med digital kompetanse og KI-relaterte verktøy i leseopplæringa på mellomtrinnet? 3. Korleis påverkar ei strukturert, forskingsbasert generativ KI literacy-opplæring elevane si utvikling av kritisk lesing på mellomtrinnet, og kva eventuelle samanhengar finst mellom elevar si generative KI-literacy og deira ferdigheiter i kritisk lesing?

Bruk av generativ KI og digital teknologi i utvikling av kritisk lesing i den andre leseopplæringa.

Norske kyst- og sjøområder er under sterkt press. 

Vi har alltid brukt sjøen og kystsonen til både næringsvirksomhet og rekreasjon, med tanken om at "havet tåler alt". I dag har vi derimot skjønt at aktiviteten påvirker, både positivt og negativt, men uten at vi har god nok oversikt over total belastning og økologiske tålegrenser. Når ulike aktiviteter påvirker de samme naturområdene uten tilstrekkelige vurderinger av tålegrenser, øker risikoen for at naturverdier taper i konkurransen om areal - selv om god økologisk status er en forutsetning for sjø og fjord som næringsgrunnlag. Innhenting av kunnskap og kartlegging er imidlertid kostbart og krevende.

Dagens forvaltning av sjøareal er i tillegg preget av fragmentert beslutningsansvar og mangelfull samordning mellom planlegging og tillatelser. Kommunene har planmyndighet i de kystnære sjøområdene, men mange av tillatelsene til konkrete tiltak, som oppdrettsanlegg, gis av sektormyndigheter. En grunnleggende utfordring er og at vurderinger av samlet belastning på økosystemer vanskelig kan foretas innenfor en kommunes administrative grenser i sjø. Sjøen følger økologiske systemer – ikke kommunegrenser. Det samme gjelder påvirkning fra ulike tiltak. Dagens system gjør det vanskelig å se helheten.

Vi trenger å løfte blikket.

Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan vi kan få til en mer samordnet og økosystembasert forvaltning av sjøarealene våre på tvers av kommunegrenser og sektorinteresser. Det tas utgangspunkt i en overordnet problemstilling om hvilken rolle fylkeskommunen – det regionale plannivået – kan spille i dette arbeidet.

Spørsmålet prosjektet stiller, er om fylkeskommunen har potensiale til å møte en eller flere av utfordringene som vi ser i de kystnære sjøområdene i dag – og verktøyene, kompetansen og legitimiteten som trengs, for sikre en kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av sjøområdene – for både naturen og menneskene som lever av og i den.

Dagens forvaltning av sjøareal er preget av fragmentert ansvar og mangelfull samordning mellom planlegging og tillatelser, samtidig som beslutninger ofte tas på svakt kunnskapsgrunnlag om samlet økosystembelastning. Doktorgradsprosjektet undersøker hvordan norske sjø- og kystområder kan forvaltes mer helhetlig og bærekraftig i møte med økende arealpress og skjerpede nasjonale og internasjonale natur- og miljøforpliktelser.

Den overordnede problemstillingen er om fylkeskommunen kan være en aktør egnet til å mer helhetlig grep i dagens utfordringsbilde. Fylkeskommunen er per i dag både regional planmyndighet, tildelingsmyndighet for akvakultur og vannregionmyndighet med ansvar for regionale vannforvaltningsplaner, og fremstår med dette godt posisjonert til å fungere som en samordnende aktør mellom ulike interesser og sektorer i kystsonen. Fylkeskommunens mandat og handlingsrom på arealbruksområdet er imidlertid uklart definert gjennom lovgivningen, og i kontinuerlig utvikling gjennom politiske svingninger og delegasjonsmyndighet. Det er i tillegg tvil knyttet til det regionale plannivåets legitimitet både blant befolkningen, forvaltningsorganer og andre aktører.

Doktorgradsprosjektet kombinerer juridisk metode med innsikt fra natur- og samfunnsvitenskapelig forskning for å undersøke hvilke muligheter – og begrensninger – som ligger til det regionale nivået i dagens regelverk. Prosjektet skal også utrede alternativer for arealstyring og sektorsamordning på regionalt nivå gjennom sammenligninger med andre land og erfaringer fra andre norske sektorer. Dette skal danne grunnlag for forslag til hva som kan være relevante og hensiktsmessige funksjoner for det regionale nivået i fremtidens forvaltning av sjøareal, ev. for videre diskusjoner rundt generell kompetanse- og ansvarsfordeling i arealplanlegging i sjø.

Resultatene skal være relevante både for forskningsmiljøer innenfor ulike fagdisipliner, og offentlige og private aktører som har en rolle i arealbruk i sjø.

Fremtidens arealforvaltning i sjø: Rettslige rammer for helhetlig og økosystembasert planlegging på regionalt nivå

Doktorgradsprosjektet undersøker hvordan regelverk om taushetsplikt og personvern påvirker mulighetene for å dele nødvendige opplysninger i samarbeid mellom kommunale tjenester. 

Formålet er å klargjøre det rettslige handlingsrommet for informasjonsdeling, analysere hvordan regelverket forstås og anvendes i praksis, og dermed bidra med kunnskap som kan styrke samarbeid. Bakgrunnen er et behov for bedre samordning av tjenester, særlig overfor barn, unge og familier, samtidig som taushetsplikt- og personvernreglene setter rammer som oppleves som krevende og til dels uklare.

Prosjektet tar utgangspunkt i at deling av opplysninger ofte er en forutsetning for å gi helhetlige og koordinerte tjenester, men at ansatte kan være tilbakeholdne med å dele informasjon i praksis. Det antas at regelverket i enkelte tilfeller gir større rom for deling enn det som utnyttes i dag, bl.a. som følge av usikkerhet om taushetspliktens innhold og rekkevidde, samt manglende avklaringer av kravene etter personvernregelverket.

Reglene om taushetsplikt og personvern er nært beslektede, men selvstendige regelsett. Selv om deling kan være tillatt etter taushetspliktsreglene, må det også foreligge et behandlingsgrunnlag etter personvernreglene. Samspillet mellom disse reglene, og hvordan de håndteres i konkrete samarbeidssituasjoner, er i begrenset grad belyst i tidligere forskning.

Prosjektet vil derfor både analysere gjeldende rett og undersøke hvordan ansatte i ulike kommunale tjenester forstår og anvender regelverket i praksis. Ambisjonen er å identifisere utfordringer i grenseflaten mellom regelsettene og gi kunnskapsgrunnlag for tiltak som kan styrke rettssikkerheten og legge til rette for mer effektiv informasjonsdeling.

På sikt kan resultatene bidra til bedre rutiner, økt kompetanse og tryggere juridiske vurderinger i tjenestene. Dette kan igjen understøtte mer helhetlige og koordinerte tjenester for innbyggerne, innenfor rammene av gjeldende regler om taushetsplikt og personvern.

Kommunen leverer et bredt spekter av tjenester innen bl.a. barnehage, skole, helse- og omsorg, barnevern og sosialtjenester. For å gi innbyggerne helhetlige og koordinerte tjenester, både i dag og i fremtiden, er effektivt samarbeid mellom tjenestene avgjørende. Når det gjelder tjenester til barn og unge, foreligger det en lovpålagt plikt til samarbeid og samordning av tjenester. Et sentralt premiss og forutsetning for slikt samarbeid er muligheten til å dele nødvendige opplysninger om enkeltpersoner, som må foregå innenfor rammene av taushetsplikten og personvernregelverket. 

Taushetsplikt og personvern er to nært beslektede, men selvstendige regelsett med ulike formål og begreper. Regelverket er fragmentert og varierer mellom sektorer, noe som skaper stor usikkerhet i delingssituasjoner, både i kommunen og mellom kommunale, statlige, fylkeskommunale og private aktører. I tillegg kan ulike fagkulturer, manglende kompetanse og strenge sanksjoner for brudd på taushetsplikt føre til at informasjon ikke deles, selv når loven åpner for det. Flere unntak i forvaltningsloven gir et visst handlingsrom, men forholdet til GDPR – særlig krav til behandlingsgrunnlag, formålsbegrensning og dataminimering – gjør deling krevende i praksis. Samtidig er regelverket i stadig utvikling, og også økt bruk av automatisert saksbehandling og kunstig intelligens kan påvirke hvordan opplysninger deles og behandles.

Doktorgradsprosjektet vil undersøke dette komplekse rettslige landskapet og hvordan kommunen kan navigere mellom strenge krav til taushetsplikt og personvern på den ene siden og behovet for samarbeid og samordning på den andre. Prosjektet kombinerer rettsdogmatisk analyse av gjeldende regler med empiriske undersøkelser av praksis i kommunale tjenester, og skal munne ut i tre vitenskapelige artikler og en avsluttende framstilling med forslag som kan styrke lovlig og effektiv informasjonsdeling i kommunen.

Lovlig informasjonsdeling i kommunen – forholdet mellom regler om taushetsplikt og behandling av personopplysninger ved samarbeid

Et sentralt mål for Nav er å hjelpe mennesker tilbake i arbeid. Et viktig virkemiddel i dette arbeidet er arbeidsmarkedstiltak, det vil si offentlig finansierte ordninger som kurs, utdanning og arbeidstrening. Tiltakene er ressurskrevende, og det er derfor viktig å prioritere dem som faktisk virker. Samtidig vet vi fortsatt for lite om hvilke tiltak som fungerer best. 

I dette ph.d.-prosjektet undersøkes effekten av utvalgte arbeidsmarkedstiltak i Nav, med mål om å finne ut om tiltakene bidrar til at flere kommer i arbeid. Et særlig fokus rettes mot personer med nedsatt arbeidsevne, inkludert personer som står i fare for å motta eller allerede mottar uføretrygd. 

Prosjektet undersøker også utdanning som virkemiddel. Dette fordi mangelfull utdanning for mange kan være en av barrierene for å delta i arbeid. Vi vet imidlertid for lite om hvem som faktisk har nytte av utdanningstiltak. Et annet spørsmål er om utdanning virker bedre i kombinasjon med andre tiltak, som arbeidstrening. 

Analysene baserer seg på administrative registerdata fra Nav og bruker statistiske metoder som gjør det mulig å skille effekten av tiltakene fra andre forhold som påvirker sysselsetting. 

Resultatene vil bidra til bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker, og gi et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere og fagpersoner som arbeider med å få flere i arbeid.

Norge og andre vestlige land står overfor en aldrende befolkning, som innebærer en fallende andel i yrkesaktiv alder og et økende behov for flere i arbeid. For å bidra til økt sysselsetting er arbeidsmarkedstiltak (heretter omtalt som tiltak) et viktig virkemiddel for myndighetene. Tiltak er imidlertid ressurskrevende, noe som gjør det viktig å prioritere dem som faktisk har effekt.  

Det kan utgjøre et betydelig bidrag til arbeidskraftreserven at flere personer med nedsatt arbeidsevne deltar i arbeidslivet. Samtidig er det begrenset kunnskap om hvordan arbeidsmarkedstiltak fungerer for personer som står langt fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, for eksempel personer som er i risiko for uføretrygd eller allerede mottar uføretrygd. Avhandlingen undersøker derfor hvordan arbeidsmarkedstiltak fungerer for personer med nedsatt arbeidsevne. 

For mange er mangelfull utdanning en barriere for å delta i arbeidslivet. Utdanning som tiltak kan derfor være et viktig virkemiddel i den arbeidsrettede oppfølgingen. Likevel vet vi ikke nok om hvor godt utdanningstiltak fungerer, og hvem som har størst nytte. Avhandlingen har derfor også som mål å undersøke hvorvidt utdanningstiltak har positiv effekt på arbeidstilknytning, og hvem som har størst nytte av tiltaket. 

Et utvidet spørsmål er om utdanningstiltak fungerer bedre når de kombineres med andre tiltak, som arbeidstrening. Slike kombinerte løp omtales som kjeding, og handler om hvordan tiltak settes sammen for å forsterke hverandre. Avhandlingen undersøker derfor om kjeding bidrar til bedre resultater enn enkeltstående utdanningstiltak. 

Avhandlingen benytter administrative registerdata fra Nav og gjennomfører empiriske effektevalueringer basert på etablerte samfunnsvitenskapelige, kvasi-eksperimentelle metoder for å identifisere effekten tiltak har på arbeidstilknytning.

Tillit og fellesskap

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

1,8 mrd.

14,3 mrd.

Visning

Fordelt på

År

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Tillit og kontroll i Nav. En kvalitativ studie av veilederes og brukeres erfaringer med trygdemisbruk

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Nordland - Nordlánnda

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Samtidig samhandling mellom Nav og helsetjenesten: registerbaserte studier av sykmeldte med psykiske lidelser

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Nordland - Nordlánnda

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Digital Status and Its Social and Technological Construction

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Oslo - Oslove

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Labor Market Power, Institutional Structures, and Social Consequences

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2031

Sted: Vestland

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Hva motiverer ledere til å bruke anskaffelser strategisk for bærekraftig utvikling?

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Oslo - Oslove