LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Tillit og fellesskap

2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Maktforholdet mellom arbeidsgivere og ansatte påvirker langt mer enn lønn og jobbmuligheter. Det former også grunnleggende sider ved samfunnet. Dette prosjektet bygger på en enkel idé: Hvem som har makt i arbeidslivet, har mye å si for hvordan vi har det – både fysisk, psykisk og sosialt. Målet er å utvikle ny kunnskap som kan gi bedre politikk for et sterkere lokalsamfunn, mindre kriminalitet og bedre helse.

Først undersøker prosjektet hvordan bedrifter med betydelig makt over ansatte kan la være å investere i sikkerhet og gi mindre støtte til ansatte. Det kan føre til at jobben har negativ påvirkning på både fysisk og psykisk helse. Når folk har få andre jobber å velge mellom, kan bedrifter ta større risiko, noe som øker stress, skader og helseplager.

Deretter ser prosjektet på hvordan svak konkurranse om arbeidskraft kan gi færre jobber og lavere lønn. Når ærlig arbeid gir lite igjen, kan kriminalitet bli mer fristende, og økonomisk press kan dytte flere til å begå kriminelle handlinger.

Så går prosjektet inn i bedriftene for å forstå hvordan makt former hierarki, arbeidskultur og ansattes følelse av trygghet og verdi. Til slutt utvikles et bredt rammeverk som knytter makt i arbeidslivet til samfunnsproblemer også utenfor jobben.

Studien bruker unike data: detaljerte norske registerdata, ny info om fusjoner og oppkjøp, innovative spørre­undersøkelser og metoder som gjør det mulig å finne klare årsakssammenhenger.

Hovedpoenget er at makt i arbeidslivet har bred påvirkning på samfunnet. Ved å koble arbeidsliv til helse, trivsel og kriminalitet, vil prosjektet gi en ny måte å forstå hvordan ulikhet skapes – og hvordan politikk kan løse dype utfordringer i arbeidslivet.

The dynamics of power between employers and employees have far-reaching consequences—not only for wages and employment opportunities, but for the very conditions that sustain the social fabric of society. This project develops a new framework built on the hypothesis that labor market power is a central driver of societal welfare, with effects extending well beyond wages and employment. Its findings will inform the design of more effective labor market policies aimed at improving health, reducing crime, and promoting long-term social resilience.

First, the project examines how monopsonistic firms may underinvest in safe and supportive working conditions, exposing workers to risks that deteriorate their physical and mental health. 

Second, it investigates how monopsonistic markets may lead to underemployment and large wage markdowns, lowering the opportunity cost of crime and increasing the incentives for criminal behavior. Third, it opens the black box of firm behavior to analyze how employer power shapes internal hierarchies, organizational norms, and psychological security. Finally, it develops a theoretical framework that links firm behavior, institutional structures, and labor market power to broader societal harms.

All components rely on a unique empirical infrastructure that combines rich Norwegian administrative data, novel merger and acquisition data, new workplace surveys, and quasi-experimental research designs to isolate causal effects of labor market power.

The core insight is that the balance of power between firms and workers shapes outcomes—such as health, well-being, and crime—that are foundational to social cohesion. By bridging these domains, the project offers a unified framework to study how inequality is produced and sustained, and how policy can shift from treating symptoms to addressing structural causes within the labor market.

Labor Market Power, Institutional Structures, and Social Consequences

Digitale teknologier som sosiale medier, generativ kunstig intelligens (KI) og mobilapper former hvordan vi ser og vurderer hverandre. Likes, vurderinger, følgere, merker og andre synlige eller skjulte statusmarkører påvirker muligheter og til tider også levebrød. Likevel vet vi overraskende lite om hvordan denne digitale statusen fungerer, og hvordan den kan forsterke sosiale ulikheter. DISTINCT-prosjektet undersøker hvordan status skapes og tolkes i det digitale samfunnet. Det analyserer hvordan mennesker forstår og bruker statusmarkører på plattformer som sosiale medier, markedsplasser og profesjonelle nettverk, og hvordan disse signalene omsettes til reelle fordeler som karrieremuligheter, inntekt eller sosial anerkjennelse. Prosjektet kombinerer ulike metoder, inkludert intervjuer, spørreundersøkelser og digitale analyser, for å gi solid empirisk kunnskap om hvordan digital status virker på tvers av grupper og kontekster, inkludert ulike yrker og sosiale bakgrunner. Et sentralt fokus er rollen til KI. Etter hvert som KI-systemer får økende betydning for informasjonsflyt og beslutninger, undersøker DISTINCT hvordan de tolker og gjenskaper sosiale hierarkier, for eksempel i hvordan yrker, livsstiler og identiteter representeres i tekst- og bildemodeller. Dette bidrar til å avdekke om KI-systemer forsterker eksisterende skjevheter eller skaper nye former for ulikhet. Ved å kombinere innsikter fra sosiologi, kommunikasjon og KI-forskning utvikler det tverrfaglige prosjektet en dypere forståelse av hvordan teknologi former sosiale hierarkier i dag. Basert på funnene vil DISTINCT utvikle konkrete anbefalinger for mer rettferdig plattformdesign og bedre politikk, inkludert råd til beslutningstakere, teknologutviklere og sivilsamfunnsaktører. Målet er å sikre at digital transformasjon ikke forsterker eksisterende eller skaper nye ulikheter, men bidrar til et mer inkluderende, transparent og rettferdig samfunn.

Previous research has stressed how digital technologies might exacerbate social inequalities. The DISTINCT project contributes to this debate and will offer in-depth empirical insights on digital status mechanisms. The topic will be approached from a multi-disciplinary perspective, including different methods, theories and research contexts, and in collaboration with five leading scholars. Through the following activities, the project will yield considerable impact.
1) DISTINCT establishes a solid understanding of digital status by conducting a scoping review, interviewing relevant experts (academics, technology practitioners), and analyzing important platforms in terms of their status markers.
2) DISTINCT explores the topic with qualitative approaches, carving out the cultural and social mechanisms that produce digital status via status markers (e.g., likes, endorsements, upvotes, views) on ten widely used digital platforms and four to six field-specific or sectoral platforms.
3) To reach generalizable and quantifiable evidence, DISTINCT follows up with a two-wave panel survey that provides in-depth evidence on how power and status are at play in the digital society and develop over time. The project team will also investigate important antecedents and outcomes of digital status perceptions and practices in a holistic fashion.
4) DISTINCT considers the role of artificial intelligence by researching the technological construction of digital status in generative AI systems such as OpenAI's GPT-4o and Google's Gemini. This investigation will involve an in-depth audit of text-to-text and text-to-image models.
5) DISTINCT studies the social status of digital economy occupations with focus groups, carving out meanings, narratives and status dynamics.
6) Finally, based on the empirical findings and through multi-stakeholder consultation, DISTINCT develops design interventions and policy recommendations that address status-based inequalities in the digital society.

Digital Status and Its Social and Technological Construction

RESIST will be the first research to redefine our current legal categories of citizenship and statehood in the extreme case of sea level rise submerging the whole territory of a state. The international community has no experience in managing the disappearance of whole territorial states as a result of environmental disruptions, nor has it designed international legal norms to account for such an eventuality. In this view, RESIST first examines a real-world case, namely the unique case study of Tuvalu, where recent constitutional amendments (2023) have innovated the notion of statehood in light of the impacts of climate change or other causes resulting in loss to its physical territory. More specifically, Tuvalu is the first State to introduce a novel definition of statehood in its Constitution that does not require physical territory as a necessary condition for being recognized as an independent state. Second, it shows the shortcomings of these current legal categories in tackling present and future challenges deriving from the climate crisis and climate-induced migration in particular.Third, it develops alternative and/or broader understandings of citizenship and statehood to better cope with these challenges.Finally,it formulates policy recommendations for how to address the challenge of climate-induced migration of whole states and states that lose a significant part of their territory in a fair manner. The main goal of RESIST is to equip democracies with new conceptual and legal instruments to prevent climate emergencies from being tackled in a way that violates basic human rights. Such a goal is achieved through the following methodology: literature review and legal mapping exercise conducted through the research desk over open-access documents, collection of further contributions through a Special Issue, and semi-structured interviews conducted during a secondment in Australia at the Australian National University College of Law and fieldwork in Tuvalu.

Democracies in the Climate Crisis: Redefining Citizenship and Statehood in Sinking States

Norske kyst- og sjøområder er under sterkt press. 

Vi har alltid brukt sjøen og kystsonen til både næringsvirksomhet og rekreasjon, med tanken om at "havet tåler alt". I dag har vi derimot skjønt at aktiviteten påvirker, både positivt og negativt, men uten at vi har god nok oversikt over total belastning og økologiske tålegrenser. Når ulike aktiviteter påvirker de samme naturområdene uten tilstrekkelige vurderinger av tålegrenser, øker risikoen for at naturverdier taper i konkurransen om areal - selv om god økologisk status er en forutsetning for sjø og fjord som næringsgrunnlag. Innhenting av kunnskap og kartlegging er imidlertid kostbart og krevende.

Dagens forvaltning av sjøareal er i tillegg preget av fragmentert beslutningsansvar og mangelfull samordning mellom planlegging og tillatelser. Kommunene har planmyndighet i de kystnære sjøområdene, men mange av tillatelsene til konkrete tiltak, som oppdrettsanlegg, gis av sektormyndigheter. En grunnleggende utfordring er og at vurderinger av samlet belastning på økosystemer vanskelig kan foretas innenfor en kommunes administrative grenser i sjø. Sjøen følger økologiske systemer – ikke kommunegrenser. Det samme gjelder påvirkning fra ulike tiltak. Dagens system gjør det vanskelig å se helheten.

Vi trenger å løfte blikket.

Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan vi kan få til en mer samordnet og økosystembasert forvaltning av sjøarealene våre på tvers av kommunegrenser og sektorinteresser. Det tas utgangspunkt i en overordnet problemstilling om hvilken rolle fylkeskommunen – det regionale plannivået – kan spille i dette arbeidet.

Spørsmålet prosjektet stiller, er om fylkeskommunen har potensiale til å møte en eller flere av utfordringene som vi ser i de kystnære sjøområdene i dag – og verktøyene, kompetansen og legitimiteten som trengs, for sikre en kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av sjøområdene – for både naturen og menneskene som lever av og i den.

Dagens forvaltning av sjøareal er preget av fragmentert ansvar og mangelfull samordning mellom planlegging og tillatelser, samtidig som beslutninger ofte tas på svakt kunnskapsgrunnlag om samlet økosystembelastning. Doktorgradsprosjektet undersøker hvordan norske sjø- og kystområder kan forvaltes mer helhetlig og bærekraftig i møte med økende arealpress og skjerpede nasjonale og internasjonale natur- og miljøforpliktelser.

Den overordnede problemstillingen er om fylkeskommunen kan være en aktør egnet til å mer helhetlig grep i dagens utfordringsbilde. Fylkeskommunen er per i dag både regional planmyndighet, tildelingsmyndighet for akvakultur og vannregionmyndighet med ansvar for regionale vannforvaltningsplaner, og fremstår med dette godt posisjonert til å fungere som en samordnende aktør mellom ulike interesser og sektorer i kystsonen. Fylkeskommunens mandat og handlingsrom på arealbruksområdet er imidlertid uklart definert gjennom lovgivningen, og i kontinuerlig utvikling gjennom politiske svingninger og delegasjonsmyndighet. Det er i tillegg tvil knyttet til det regionale plannivåets legitimitet både blant befolkningen, forvaltningsorganer og andre aktører.

Doktorgradsprosjektet kombinerer juridisk metode med innsikt fra natur- og samfunnsvitenskapelig forskning for å undersøke hvilke muligheter – og begrensninger – som ligger til det regionale nivået i dagens regelverk. Prosjektet skal også utrede alternativer for arealstyring og sektorsamordning på regionalt nivå gjennom sammenligninger med andre land og erfaringer fra andre norske sektorer. Dette skal danne grunnlag for forslag til hva som kan være relevante og hensiktsmessige funksjoner for det regionale nivået i fremtidens forvaltning av sjøareal, ev. for videre diskusjoner rundt generell kompetanse- og ansvarsfordeling i arealplanlegging i sjø.

Resultatene skal være relevante både for forskningsmiljøer innenfor ulike fagdisipliner, og offentlige og private aktører som har en rolle i arealbruk i sjø.

Fremtidens arealforvaltning i sjø: Rettslige rammer for helhetlig og økosystembasert planlegging på regionalt nivå

I 2010 ble krisesentjenesten lovpålagt, og skal gi likeverdige tjenester av god kvalitet til alle voldsutsatte. Menn ble en del av målgruppen, men det stilles krav til adskilte avdelinger for kvinner og menn. Evaluering fra 2014 har vist at tilbudene til menn og deres barn er færre og dårligere enn tilbudene til kvinnene.
Som eneste krisesenter i Norge, har Romerike krisesenter et forsøk hvor de avviker fra kravet om adskilte avdelinger. I forsøksperioden har de en felles avdeling for alle voldsutsatte – et integrert krisesenter. Hver familie har eget rom og bad, og alle beboere har anledning til å omgås. Alle har lik tilgang til personalet og krisesenterets fasiliteter som stue, kjøkken og lekerom. Det er samtidig mulighet til å gi skjermet botilbud til de som ikke ønsker å bo i den felles avdelingen.
Krisesenterloven setter to ulike krav til tjenesten, som i noen tilfeller står i motsetning til hverandre. På en side skal hjelpen skal være likeverdig og av like god kvalitet til alle. Samtidig er det krav om adskilte avdelinger for kvinner og menn. Kjønnsdelingen av tilbudet medfører forskjellsbehandling av voldsutsatte, og bygger på heteroseksuelle kvinners behov for beskyttelse fra sine mannlige partnere. Dette kan føre til diskriminering både på bakgrunn av kjønn og seksuell orientering.
Det er uenighet mellom krisesentrene om det fortsatt bør være et kjønnsdelt botilbud, eller om det bør være mer fleksibilitet. Det er imidlertid enighet om at det er behov for mer kunnskap om hvordan et integrert krisesenter oppleves for beboerne.
Prosjektet skal bidra til økt kunnskapsgrunnlag om hvordan integrert krisesenter oppleves for mennesker utsatt for alvorlig vold og for skeive. Dette gjøres gjennom en kvalitativ studie med intervjuer og observasjoner. Kunnskapen er et viktig til en bedre forståelse av om dagens krav til kjønnsdelte avdelinger er en nødvendig tilrettelegging av tjenesten, og/eller om det medfører en uhensiktsmessig diskriminering av ulike brukergrupper.

Krisesenterloven stiller krav til at det skal være adskilte avdelinger for kvinner og menn. Samtidig viser evalueringer av implementering av krisesenterloven at menn og deres barn får et kvalitets- og omfangsmessig dårligere tilbud enn kvinner. Gjennom forsøk med integrert krisesenter ser Romerike krisesenter på om et mer fleksibelt tilbud som ikke er kjønnsdelt kan gi bedre, mer likeverdige krisesentertjenester. Følgeevaluering Nova gjorde av forsøket, viste at tilbudet til menn og deres barn ble bedre. For kvinner var i hovedsak tilbudet var godt, men de så et mer sammensatt bilde. Nova påpekte behov for mer kunnskap om hvordan integrert krisesenter oppleves for mennesker utsatt for alvorlig vold, for kvinner fra patriarkalske kulturer og for skeive og transpersoner. I behandlingen av krisesenterloven i 2025, påpekte både Barne- og Familiedepartementet og Stortinget et behov for mer kunnskap om hvordan integrerte krisesentre oppleves for brukerne før en evt. endring av krisesenterloven. 
Prosjektets hovedmål er å få økt kunnskap om hvordan et integrert krisesenter oppleves for ulike brukergrupper på krisesentrene, igjennom følgende forskningsspørsmål: 

o	Hvordan opplever mennesker utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner å møte andre voldsutsatte på et integrert krisesenter? Hvordan påvirkes opplevelsene av samfunnets etablerte kjønnsnormer om vold i nære relasjoner?
o	Hvordan kan menneskemøtene i et opphold på integrerte krisesenteret oppleves styrkende og reparerende for den voldsutsatte?
o	Hvordan oppleves et integrert krisesenter for skeive og transpersoner? 

Ph.d.-prosjektet er en kvalitativ studie med intervjuer av beboere på integrerte krisesenter, utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner eller som er skeive/transpersoner. Rekruttering skjer gjennom helt/delvis integrerte krisesentre. 
Prosjektet vil gi et viktig bidrag i utviklingen av krisesentertjenesten, nasjonalt og lokalt, samt for evt. fremtidig revidering av krisesenterloven.

Integrert krisesenter - et godt tilbud for alle?

Quantum computing is rapidly emerging as a transformative scientific and technological paradigm, reshaping fields ranging from cryptography and optimization to materials science and machine learning. As this development accelerates, the demand for a new generation of students who possess both a solid mathematical foundation and a conceptual understanding of quantum algorithms is becoming increasingly urgent. Yet the mathematical structures underlying quantum computing—Hilbert spaces, linear operators, tensor products, unitary dynamics, and probabilistic measurement—remain challenging to teach within traditional curricula. Added to this is the particular challenge that building competence in this area is relevant not only for mathematics students but also for students of other subjects that involve mathematics (such as computer science, physics, electrical engineering). Often, neither the mathematical topics just described, nor the necessary fundamentals are part of the content canon of the corresponding courses.

The DidactiQC initiative aims to address this gap by developing a systematic course framework for the mathematics of quantum computing and quantum machine learning, with a focus on early-career students in the mathematical sciences. It also includes mathematical outreach to secondary-school students and the university-level education of mathematics teachers.
Achieving these goals requires the development of viable and intellectually honest learning trajectories for mathematical concepts, structures, and examples that are tailored to the needs of the respective target groups. Building on experience from course development at NTNU, other Norwegian universities, and partner institutions in Germany, the project combines rigorous mathematical training with contemporary didactic perspectives. In addition, it integrates the responsible use of AI-supported teaching tools to support adaptive learning, formative feedback, and sustainable teaching practices.

DidactiQC – Teaching and Learning the Mathematics of Quantum Computing

MInDReading undersøker korleis eksponering for dialektvariasjon påverkar lesing og leseforståing. I Noreg veks språkbrukarar opp med regionale dialektar samstundes som dei lærer å lese og skrive på to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Desse varietetane er gjensidig forståelege, men skil seg i ordtilfang og grammatikk. Når dialekten din er annleis enn skriftspråket du les, skapar det ekstra utfordringar for leseforståinga?
Prosjektet stiller tre hovudspørsmål: Korleis kan vi på ein presis måte måle bruk av og eksponering for dialektar, nynorsk og bokmål? Utviklar språkbrukarar særskilde mentale representasjonar for grammatiske trekk som skil seg mellom eigen dialekt, skriftspråka og andre dialektar dei er eksponerte for? Og korleis påverkar slike skilnader mellom dialektgrammatikk og skriftspråk språkforståing i sanntid ved lesing?
For å svare på dette gjennomfører vi eksperiment med EEG-hjernemålingar og blikksporing der deltakarar frå ulike dialektområde les setningar på nynorsk og bokmål. Setningane inneheld både grammatiske trekk som samsvarar og ikkje samsvarer med dialekten deira. Slik kan vi følgje, millisekund for millisekund, korleis hjernen handterer små språklege forskjellar, og korleis språkleg bakgrunn og erfaring påverkar denne prosesseringa.
Pilotstudiane våre viser at når språkbrukarar møter grammatiske trekk dei ikkje har i eigen dialekt, viser dei svakare hjerneresponsar på grammatiske avvik under lesing og dei gjer fleire feil når dei skal vurdere om setningar er grammatisk korrekte. MInDReading vil systematisk undersøkje kor utbreidde slike effektar er, og om dei faktisk har noko å seie for leseforståing i sanntid.
Resultata skal gi eit betre kunnskapsgrunnlag for norsk språk- og utdanningspolitikk og hjelpe lærarar til å ta vare på dialektmangfald samstundes som dei gir god leseopplæring. Samstundes vil prosjektet kaste nytt lys over korleis multilektal språkprosessering fungerer, og korleis språkvariasjon formar leseutviklinga til barn og vaksne.

MInDReading investigates how dialect use and multilectal experience influence reading comprehension and processing using three key components: (i) the development and validation of the Norwegian Multilectal Questionnaire (NorMQ), a specialized tool to quantify individual engagement with and exposure to dialects and written standards, tailored to the complexity of Norwegian multilectalism (WP1); (ii) EEG experiments examining how regionally varying dialect–standard grammatical contrasts are processed at the neural level (WP2); and (iii) eye-tracking studies assessing how these contrasts affect real-time reading behavior and comprehension during more naturalistic reading (WP3). By integrating these methods, MInDReading provides a detailed empirical account of how linguistic variation shapes literacy and language processing outcomes, inclusive of individual differences in dialect and standard language engagement, exposure, and proficiency. Leveraging Norway’s decentralized dialect landscape — where dialect use is socially accepted and systematically incorporated into education — the project stands to better isolate the effects of dialect exposure on literacy development while controlling for socioeconomic confounds that often complicate studies of linguistic variation and literacy outcomes elswhere. Through controlled experimental contrasts across multiple dialect regions, the project systematically examines how dialect–standard linguistic mismatches affect reading comprehension, processing efficiency, and broader literacy outcomes. Beyond its applied goals, MInDReading advances theoretical research on the neurocognitive mechanisms underlying sociolinguistic variation, contributing to a deeper understanding of how speakers represent, manage, and adapt to narrow linguistic variation and competing spoken and written linguistic systems in real time.

Multilectal Individual Differences in Reading: Neurocognitive and Behavioral Effects of Dialect Exposure on Literacy Development

Dette prosjektet undersøker sammenhengen mellom studiestøtte, deltidsarbeid under høyere utdanning og akademiske resultater, gjennom tre empiriske studier basert på norske registerdata. Det er artikkel 2 og 3 kandidaten vil arbeide med under utenlandsoppholdet. 

I artikkel 1 undersøker kandidaten hvordan det å jobbe et moderat antall timer – omtrent det som trengs for å supplere basisstøtten – er relatert til studieprogresjon. 

I artikkel 2 ser kandidaten på hvordan innføringen av gradsomgjøringslånet fra undervisningsåret 2019-2020 har påvirket studentene. Fra og med dette året ble det bestemt at en del av studielånet – initielt 15%, nå 25% – kun blir omgjort til stipend dersom studiepoengene studenten får støtte til inngår i en fullført grad. Med andre ord ble en del av det mulige stipendet studenter kan få knyttet til fullføring av grad. Siden denne endringen kun berører studenter som mottar utdanningsstøtte, kan ikke-mottakere fungere som en naturlig kontrollgruppe. Dette utnyttes i artikkelen, der kandidaten med medforfattere forsøker å estimere den kausale effekten av gradslånet på fullføring ved hjelp av forskjell-i-forskjell metoden. 

I artikkel 3 undersøker kandidaten om utvidelsen av studiestøtten med én måned (2016/17–2019/20) har påvirket hvor mye studenter jobber ved siden av studiene og utdanningsutfall. Også i denne artikkelen benytter kandidaten forskjell-i-forskjell metoden.   

Samlet bidrar artiklene til forskningslitteraturen om finansiering av høyere utdanning ved å evaluere hvordan studiestøtteordninger og studenters arbeid påvirker / er relatert til utdanningsutfall. Funnene gir viktig kunnskap for politikkutforming som skal sikre både tilgang til og gjennomføring av høyere utdanning.

Student Employment: Does it Affect Academic Performance and Later Labour Market Success?

The Writers and the Totalitarians: The Scandinavian-speaking Writers’ Associations in the European Schism, 1933-1953

The Writers and the Totalitarians (WatTs) analyzes dynamics of great relevance to our current era by exploring how totalitarian cultural diplomacy and soft power was exercised, received, and negotiated by writers and intellectuals in the Scandinavian democracies during the political polarization that marked “the European schism” of the interwar, Second World War, and early Cold War years. The political and ideological dividing lines that came to define European political life with ever-greater starkness from the early 1930s onwards could not but make a mark on Scandinavian intellectual life. WatTs examines how the national writers’ associations in Denmark, Norway, and Sweden as well as the Swedish-speaking writers’ association in Finland reacted to and interacted with the German National Socialist and Soviet Communist regimes from 1933 and into the immediate post-war period. Despite their importance as fora for shaping, legitimizing, and discussing the attitudes and actions of Scandinavian-speaking writers, historical research has paid little attention to the writers’ associations, and even less to their roles and reactions vis-á-vis the epochal political, ideological, and cultural developments taking place in the Nordic countries’ Southern and Eastern neighbor states in the interwar years and beyond. By utilizing several understudied archival collections located across the Nordic region, which have never been studied in conjunction, WatTs heeds the transnational turn in historical studies and explores how the leaders and memberships of the Scandinavian-speaking national writers’ associations reacted to, interacted with, and positioned themselves vis-á-vis the Third Reich and the Soviet Union and their respective cultural diplomatic efforts, and how, in doing so, they both acted according to and shaped the norms of an important but overlooked transnational Nordic literary-intellectual field.

Konferansen Information Technology in Higher Education and Training (ITHET) har gjennom over 20 år samlet fagfolk fra hele verden (f eks. Australia, Japan, Kina, Sør-Amerika, USA, Canada, foruten hele Europa). Hovedtemaene har vært rundt datatekniske spørsmål i forhold til å støtte opp om høyere utdanning og trening. Dette har dreid som om kommunikasjonsteknologi, nettverksteknologi, læringsteorier knyttet til databasert undervisning, kognitiv utvikling og forskning. Dette har bidratt til å samle og drive utviklingen videre gjennom å legge til rette for utstrakte samarbeid på tvers av landegrensene. Siste konferanse i Paris tok inn Kunstig Intelligens som en del av sitt program og basert på den rivende utviklingen og de viktige bidragene som kom inn der er årets tema: The Future of Education, Powered by IT and AI.

Tillit og fellesskap

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

1,8 mrd.

14,3 mrd.

Visning

Fordelt på

År

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Labor Market Power, Institutional Structures, and Social Consequences

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2031

Sted: Vestland

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Digital Status and Its Social and Technological Construction

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Oslo - Oslove

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Democracies in the Climate Crisis: Redefining Citizenship and Statehood in Sinking States

Tildelt: kr 2,9 mill.

Prosjektperiode: 2026-2028

Sted: Oslo - Oslove

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Fremtidens arealforvaltning i sjø: Rettslige rammer for helhetlig og økosystembasert planlegging på regionalt nivå

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2030

Sted: Møre og Romsdal

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Integrert krisesenter - et godt tilbud for alle?

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektperiode: 2026-2029

Sted: Akershus