2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Australia

Storbritannia

Danmark

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Utdanning

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Grunnforskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på år

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på fylker

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på fagområde

Improving progress for lower achievers through Formative Assessment in Science and Mathematics Education

Som et svar på utfordringen med å forbedre kvalitet og skape kontinuerlig faglig utvikling i barnehagesektoren, tilbyr NORBARN et opplæringsprogram på ph. d. nivå i verdensklasse innen tidlig barndoms- og utdanningsforskning. NORBARN øker dermed kvaliteten på både doktorgradsutdanninger, på barnehagelærerutdanninger (BLU) og på barnehagens arbeidsliv. Forskerskolen vektlegger overførbare ferdigheter som knytter barnehageforskning mer direkte til arbeidslivet.  Dette vil gi fremtidige barnehageledere en rik verktøykasse når de skal arbeide med å styrke kvaliteten i barnehagesektoren. I tillegg skal NORBARN skape et sentrum for debatt og dialog om den nordiske barnehagen (NORBARN HUB) - for finnes det egentlig en nordisk barnehagemodell?  Dette debattsentrumet vil oppmuntre til utvikling av handle- og væremåter som fremmer utdanning for bærekraft i barnehagens arbeidsliv, og skape bevegelse mot et forskningsparadigme som er mer samskapende og forhandlingsorientert. Gjennom fornyelse og kvalitetsutvikling vil NORBARN heve kvaliteten og relevansen av norsk doktorgradsutdanning. Den faglige opplæringen vil supplere tradisjonell ph.d.-opplæring med ekstra undervisnings- og læringsressurser og ikke minst ved å utvikle overførbare ferdigheter tilpasset ph.d.-kandidatenes behov. NORBARN vil også tilby kurs med nye metoder og tilnærminger utviklet for å bidra til økt samhandling mellom akademia og andre samfunnsaktører. NORBARN utgjør et aktivt nettverk av veiledere, mentorer og forskere i forskningsmiljøer, og nøkkelpersonell i norske kommuner gjennom kommunesektorens organisasjon (KS) og Stiftelsen Kanvas. Forskerskolen vil kunne, som et minimum, ta opp 70 kandidater. NORBARN vil tilby kjerneemner, som hver gir 5 ECTS-poeng, valgfrie minikurs som hver gir 3 ECTS-poeng og kurs på forespørsel (Transferable Skills), hver gir maksimalt 3 ECTS-poeng.

As a response to a host of challenges of enhancing the quality and continuous professional development in the sector of Early Childhood Education & Care (ECEC), NORDCHILD pursues the provision of a world-class PhD training programme within early childhood research, thereby enhancing the quality of PhD education in the area of early childhood teacher education (TED) and ECEC work-life sector and establishing transferable skills that link ECEC more directly with work life.  NORDCHILD is committed to providing future ECEC leaders with transferable skills that will boost the quality of the ECEC sector. In addition, NORCHILD will create a debate hub about Nordic ECEC. It will encourage the development of dispositions that promote education for sustainability in the ECEC sector, moving towards a co-creative and negotiating research paradigm. This way, NORCHILD will elevate the quality and relevance of Norwegian doctoral education through renewal and quality development, as well as high-quality and relevant professional training, by supplementing traditional PhD training with extra teaching and learning resources and other transferable skills tailored to the needs of PhD candidates. NORCHILD will also offer courses that explain new methods and approaches developed with the aim of contributing to increased interaction between the academia and other societal actors through research training. NORCHILD constitutes an active network of supervisors, mentors and researchers in TED research communities, as well as key personnel in Norwegian municipalities through The Norwegian Association of Local and Regional Authorities (KS) and Kanvas Foundation.  At the very least, the school will enrol 70 candidates. The estimates of the number of PhD candidates are 70. NORCHILD will provide core courses, each granting 5 ECTS points, elective mini-courses, each granting a maximum of 3 ECTS points and courses on demand (Transferable Skills), each granting a maximum of 3 ECTS points.

Norwegian Research School for Early Childhood Education  (NORCHILD)

EX-PED-LAB skal vise hvordan bruk av verkstedsmetoden kan skape innovasjon i pedagogisk praksis i barnehage og barnehagelærerutdanning. I våre verksteder bringer vi sammen lærere, ledere og forskere - noen ganger sammen med kunstnere, designere, studenter, barn og familier - for felles utforsking. Noen verksteder vil ha en akademisk tilnærming med analyse og respons på deltakernes forberedte arbeider, som kan være deltakende observasjon, tegninger, fortellinger, foto og film. Andre vil ha en praktisk tilnærming hvor vi fantaserer og prøver ut forskjellige løsninger. 

Vi vil studere verksted som arbeidsform i lys av nye, delte lederroller i sektoren, samt hvordan verkstedmetoden kan styrke verdier for en bærekraftig fremtid. Ved å etablere et forum der barnehagelærere og ledere deler erfaringer fra sitt pedagogiske arbeid med forskere og lærere fra barnehageutdanningen - men også bryte denne interne kretsen ved å invitere inn ekspertise fra utenfor sektoren - kan vi utforske, utfordre og videreutvikle kunnskap og praksis. Utviklingen av denne verkstedsmetodologien skal svare på kunnskapsbehovet rundt hvordan ulike aktører i barnehagesektoren kan samarbeide. Metodologien er utprøvd gjennom et forprosjekt (https://www.hvl.no/om/barnkunne/ex-ped-lab/). Når vi nå videreutvikler dette, får vi sjansen til å prøve ut og ytterligere teoretisere metoder for samarbeid mellom flere partnere med ulike roller i barnehagesektoren og andre som har interesse i å skulle skape bedre vilkår for barn. 

EX-PED-LAB vil gi et bredt empirisk grunnlag for en verkstedsmetodologi for samarbeid om utforskning, ny kunnskap og pedagogisk innovasjon. Sentralt i prosjektet står samarbeidet om utformingen av en ny barnehage i Bergen, samt en idébank til inspirasjon og bruk i praktisk barnehagearbeid og i kompetansebygging i barnehagesektoren.

The proposed EX-PED-LAB project responds to the call for scholarly knowledge to inform the design and delivery of collaborative and responsive pedagogical programmes that support innovation in kindergartens, in kindergarten teacher education and in practice-oriented research in Norway. The EX-PED-LAB combines these into interdisciplinary research to facilitate new thinking and new knowledge that support a future-oriented kindergarten education system. The EX-PED-LAB is a research hub within which interdisciplinary teams across the sectors of early childhood education, research, practice, administration, teacher education and design can imagine, debate, research, innovate and generate new knowledge for the development of new practices for immediate transformation of the kindergarten sector. The project addresses the UN’s SDG 4 on quality education and 17 on inclusive partnerships and pursues a two-fold goal: creation of scholarly knowledge and development of transformative evidence- and arts-based knowledge. This includes kindergarten governance, kindergarten teacher education and capacity building of the current and next generation of kindergarten-oriented researchers, realised by supporting and improving kindergartens’ work on quality improvement and developing new knowledge for and with the Early Childhood Education and Care sector. This is relevant for promoting knowledge-based practice, a central objective in the Research Council Norway’s  ‘Education and Competence Portfolio Plan’ collaborative and knowledge building project. We anticipate that the EX-PED-LAB methodology will position actors in the ECEC sector to implement knowledge-based methodologies that strengthen practices, competences and capabilities through collaborative knowledge creation. The knowledge will be novel as it will not only build upon but also extend beyond action research, understood as a problem-solving methodology responding to practical problems identified solely by ECEC practitioners.

Sustainable design in kindergarten sector through ‘Exploration and Pedagogical Innovation Laboratory’ [EX-PED-LAB]

BARNkunne [KINDknow] er et forskningssenter for barnehagerelevant forskning ved Høgskulen på Vestlandet. Senteret videreutvikler et integrert forskningsområde som studerer innholdet, aktiviteten, samt praksisvilkårene for barnehager og barnehagelærerutdanning. Vi fordyper kunnskap, og iverksetter aktiviteter som har til hensikt å styrke kvaliteten i norske barnehager.  Senteret har en unik visjon og hovedmålet er å bidra til ny kunnskap og ny praksis på underforskede områder tilknyttet lokale og globale mål for utdanning for bærekraftige framtider. Vi samarbeider på tvers av institusjoner og organisasjoner og initierer aktiviteter på senteret med mål om å analyse, utforske, skape og fornye praksiser. På denne måten er vi en aktiv premissleverandør og bidragsyter for å styrke innholdskvaliteten i de norske barnehagene. 
Vi ble etablert som forskningssenteret med støtte fra Forskningsrådet i 2018 og har siden etablert oss som et aktivt senter for barnehageforskning. Dette har skjedd i tett samarbeid med partnere ved UiT-Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, og med flere barnehageeiere og andre institusjoner i Norge. Vi har i løpet av de første fem årene, etablert et tett samarbeid med aktører internasjonalt, flere steder i verden. Vi har internasjonale samarbeidspartnere i flere eksternt finansierte prosjekter. Forskere ved senteret har tatt ansvar og blitt gitt tillit og heder, noe som ses i nøkkelroller, priser og foredrag. Forskninsgresulater er blitt spredt, og noen av disse har hatt betydning for endring i undervisningsinnhold i utdanningssektoren, i særlig grad i masterutdanning, doktorgradsutdanning og i etter- og videreutdanningsfeltet. Senteret samler flere stipendiater, postdoktorer og seniorforskere. Disse er spredt over flere campus på HVL, og knyttet til samarbeidende institusjoner. For å styrke forskningen har BARNkunne knyttet til seg meritterte internasjonale forskere. Sentralt i arbeidet har vært å skape et tett og stimulerende forskningsmiljø på tvers av store geografiske avstander, mye ved hjelp av digitalisering, samt å utvikle og søke eksternt finansierte prosjekter. Senteret har en stor portefølje av eksternt finansierte prosjekter og fortsetter satsingen. Vi har vektlagt at våre prosjekter skal ta hensyn til nåtidige samfunnsutfordringer, samt ha en bærekrafts profil. Vi utvikler og fornyer praksis og teori på systematiske måter og designer forskningen sammen med brukerne av forskningen når det passer. 
Forskningen fordyper kunnskap innenfor tre hovedområder:
1. Bevegelse, lek og utforskning
2. Systemisk ledelse og vilkår for barn i barnehagen
3. Pedagogisk innovasjon og samskaping
Forskere ved BARNkunne er også innvolvert i utdanning på alle nivå fra bachelor til doktorgradsutdanning. Miljøet er vert for Forskerskolen NORBARN. Sammen med partnere fra både arbeidsliv i og utenfor akademia, setter vi fokus på forskningsferdigheter og annen kunnskap som en barnehageforsker besitter og som arbeidslivet er tjent med. Sammen med Universitetet i Stavanger og OsloMet er vi også vert og har redaktøransvar for det vitenskapelige tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Våre prosjekter har høy kvalitet på visuell og multimodal kommunikasjon, blant annet for å imøtekomme og overkomme språkbarrierer i samarbeid og formidling og for å nå barn, personale, foreldre, kulturinstitusjoner og høyerer utdanning.  I den forbindelse har senteret en nettside https://www.hvl.no/om/barnkunne/ , en You Tube kanal og en egen Facebook og LinkedIN side. Prosjektene MoveEarly og EX-PED-LAB har i tillegg egne digitale ressurssider for samarbeidspartnerene i barnehagesektor, som etter en forsøksperiode, skal åpnes for alle. BARNkunne forskere er også engasjert i utviklingen av mer sømsydde kompetansepakker, i nært samarbeid med barnehageeiere og andre oppdragsgivere.

BARNkunne [KINDknow] conducts pioneering work related to research, knowledge development and innovation to promote sustainable futures based on the interests of children and the kindergarten. The vision is: Kindergarten research for a fairer and more sustainable future for our children.
The mission statement is: BARNkunne conducts outstanding research, knowledge development and innovation and is an attractive collaboration partner and premise supplier for the Early Childhood, Care and Education sector
Thematically the  centre works with ventures such as 
- Research into the interfaces between exploration, play and movement in kindergarten
- Research into systemic leadership and conditions for all children in kindergarten
- Pedagogical innovation and cross-disciplinary co-creation.
It builds on existing research done by the researchers who will participate in KINDKNOW in these areas and develop new collaborations with researchers and other stakeholders. To meet the needs of Norway's increasingly diverse society, this centre engages in vital, socially-relevant and ethically-committed research that intends to improve future lives and outcomes for children, families and staff in kindergartens. To achieve its aim, the centre engages in high-level interdisciplinary research with kindergartens and beyond across diverse regions in Norway and internationally. As sustainability is a recognised, global core value, now included in the new Norwegian curriculum for kindergartens, there is a need for new theorisation and research methodologies, particularly participatory research methodologies for research studies that will inform practice. The centre expands knowledge on changes in kindergarten government, organisation and leadership on different levels and in diverse settings.  The centre is located at Western Norway University of Applied Sciences (HVL), but collaborates with researchers at HVL, UiT and UiS. These institutions have large cohorts of kindergarten preservice teachers, located in two counties in the north and three counties in the west, have common strategic interests and cooperate closely to changing social and environmental milieus. The centre's work will be informed by Bildung, which has formed the background to the research and PhD programme at HVL. Different conceptual, methodological and partnership models will be combined to improve understanding and create new knowledge so that kindergartens can meet the methodological knowledge needs of kindergartens, build competence in kindergartens, and meet the staff that teach kindergarten teachers.

KINDERGARTEN KNOWLEDGE - Centre for Systemic Research on Diversity and Sustainable Futures

Prosjektet Barnehagen som danningsarena er finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Strategiske Høgskoleprogram.  Det inngår i Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet. Prosjektet er nå i sin siste avsluttende fase, med publiserte resultater, måloppfyllelse når det gjelder framdrift for kompetanseheving og nye knoppskytingsprosjekter gjennom etableringen av et produktivt og mer robust miljø. Prosjektet arbeider gjennom en rekke delstudier med å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de prosesser som faktisk foregår der ved:
å skape beskrivende kunnskap om barns danningsprosesser i institusjonen barnehage
å skape reflekterende og teoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena
Danning er studert som små barns selviscenesettelser, deltakelse i samtalefortellinger og lek. I disse studiene beskrives hvordan barn bidrar til innholdssiden i barnehagen samtidig som de innvies i kulturelle tenke- samtale- og kroppslige måter å være på. Danning er også studert som førskolelæreres tenke- og handlingsmåter og dermed for hvordan disse skaper vilkår for barns danning, meningsskaping, identitet og læring. Prosjektet har identifisert noen spesifikke artefakter og stedspraksiser av spesiell interesse og studert hvordan disse blir tatt i bruk av barn og voksne i barnehagen. Det har vært språklige, medierende og kulturbærende artefakter som fortellinger, utvalgte leketøy, læremidler, materiell og objekter til bruk i musikk og naturfagsaktiviteter så vel som i medial bildeskaping og i barns lek. Noen av delstudier har studert dette med et kjønnet blikk, andre med blikk for komparasjon mellom barnehager i Norge og Kina, mens atter andre har studert bruken av enkelte artefakter og lærerprofesjonalitet i et historisk perspektiv. Prosjektet har hatt både nasjonal og internasjonal formidling til målgruppene forskerfeller, allmennheten og barnehagefolk. 
Gjennom ulike publikasjonskanaler har vi så langt i prosjektet beskrevet hvordan små barn bidrar til egne og andre danningsprosesser og hvordan barnehagen som institusjon inngår i videre sosiale kontakter som dermed skaper vilkår for barns deltakelse, meningsskaping og identitet og for personalets praksis og profesjonalitet. I arbeidet med å operasjonalisere «danning» (cultural formation), har prosjektet bidratt til ny kunnskap og innsikt gjennom rike beskrivelser, analyser og begrepsliggjøringer av «barns aktiviteter»/»agency», «artefakter», «identitering», «samtalefortellinger», «meningsskaping», «individualisering», «disiplinering», for å nevne noen sentrale begreper.


Hva utgjør, hvordan konstitueres barnehagen som danningsarena og hvordan forske på danningsprosesser? Dette er en studie om undervisningspraksis, vilkår for danning og barns formative erfaringer og som vil utforske hvordan man kan studere barnehagen som d anningsarena. I delprosjekt 1 vil vi gjennom empiriske studier studere barnehagen som danningsarena som et sosiokulturelt, ideologisk og fysisk rom der barn er i aktivitet og skaper mening og nye betydninger. Barnehagen kan forstås som en arena strukturer t av eksisterende kunnskap; av eventyr som er fortalt i generasjoner; av steder som oppsøkes; av leketøy og læremidler som er tilgjengelige; av måten ting gjøres og av tenkemåter som skaper vilkår for hva barn gjør og hva som er mulig å gjøre. Vi vil bidr a til nye innsikter om hvordan undervisningspraksis i vid forstand utfolder seg og ordnes.  I delprosjekt 2 vil vi gjennom en metastudie bidra med forskningsteoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som danningsarena. Denne studien henter opp erfar inger fra forskerprosesser i arbeidet med å frambringe det empiriske materialet og vil gjøre transparent hvordan arbeidet med analyse, skriving og formidling former kunnskap. Vi vil arbeide med å systematisere hvilket ideologisk grunnlag eksisterende kunn skap hviler på, for å kunne bidra med kritiske spørsmål og forslag til nye ordensmåter. 
Betydningen av og behovet for å studere barnehagen som danningsarena knyttes til behovet for forskingsbasert kunnskap. Vår studie retter seg inn mot identifiserte kun nskapshull og etterlysing av nye innsikter og kunnskap om barnehager som framkommer i tre forskningsoversikter om kunnskap på feltet. Vitenskapsteoretisk er prosjektet forankret i sosial epistemologi. Prosjektet er i samsvar med kriteriene i utlysningstek sten for strategiske høgskoleprogram ved å ha en klar forankring i strategiske planer for HiB og ved å bidra til å bygge opp lovende FoU-virksomhet og til internasjonalisering av forskningen.

SiS-4.05 Science in Society

Improving progress for lower achievers through Formative Assessment in Science and Mathematics Education

Tildelt: kr 1,8 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

SiS-4.05 Science in Society

Finansieringskilder

Temaer og emner