2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Diverse

Utenriksdepartemente

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Humaniora

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frittstående prosjekter

Tyskland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Naturmangfold og miljø

Polar

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Marin

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på år

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på fylker

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på fagområde

The expected rapid growth in air traffic will lead to an increasing number of capacity constrained airports. Therefore airports have to improve significantly the runway and airport throughput while maintaining or increasing runway safety levels. In SESAR 2020 WAVE-1 this was mainly addressed by PJ02 with the four solutions:        PJ.02-01: Wake turbulence separation optimisation     PJ.02-02: Enhanced arrival procedures    PJ.02-03: Minimum Pair Separations based on required surveillance performance       PJ.02-08: Traffic optimisation on single and multiple runway airports  This VLD covers four solutions:  The use of aircraft type-specific pairwise separation will be used at Heathrow Airport, focusing on the runway occupancy time part of the overall TBS concept. At Vienna, the use of a wake decay enhancing device is intended to be demonstrated. There will be a demonstration at Zurich Airport of a concept known as ROCAT, which enables a reduction in the surveillance separation minimum for in-trail pairs on final approach, including a revised runway occupancy time aircraft classification. The benefits of an integrated AMAN-DMAN runway sequencer will be demonstrated at Stockholm Arlanda in shadow mode.   Together these demonstrations will collect evidence of the concept(s) within the overall time-based separation concept. As such the proposed large scale demo VLD3-W2 SORT closes the gap between the actual concept development and the deployment (or pre-industrialization) phases by demonstrating the operational and technical readiness. And by doing so de-risking the later deployment phases of  these four solutions, either in real life trials and/or shadow modes trials at major European airports, this will ensure trust in the SESAR results.

Safely Optimized Runway Throughput

Vårt internasjonale forskningsteam har som mål å beskrive samspillet mellom havis og den vest-antarktiske isbremmen og forstå hvordan samspillet endres over en geologiske tidskala.  Isbremmen er et avgjørende vippepunktselement for det vest-antarktiske isdekket, og havisen beskytter den mot å gå i oppløsning. Per i dag vet vi lite om havis, isbrem, og samspillet mellom dem, både på kort og lang sikt. Dette skyldes mangel på egnede sedimentarkiv (sediment kjerner) og en utilstrekkelig verktøykasse («proxies») for å rekonstruere havis og isbremmer. 
Vi har samlet inn et unikt sett med havbunnsprøver og startet prøvetaking av en 9 m lang sedimentkjerne fra Weddellhavet. Sedimentkjernen er et ca. 160 000 års arkiv over antarktisk klima, sjøis og isbrem. Fra denne kjernen har vi tatt prøver for kiselalgeindentifisering og telling, biomarkør-måling, og palynologiske og paleogenomiske undersøkelser. Gjennom grundig testing har vi har funnet metodikken som egner seg best for ekstraksjon av DNA fra havbunnssedimenter.
Vi har karakterisert førtifem havbunnsediment-prøver med hensyn på sedimentologi, kiselalger, palynologi og DNA signatur. Så langt ser vi tydelig at det sørlige Weddellhavet er påvirket av isbremmen, og at et åpent hav uten isdekke influeres av mer produktive forhold rundt den antarktiske halvøya. Vi har detektert DNA i alle sedimentprøvene og vi forbereder nå sekvensering av dette DNA-et.
25 pilotprøver fra gravitasjonskjernen som allerede er sekvensert viser at vi kan detektere DNA i sedimentet så langt tilbake som ca. 160 000 år. Vi fant DNA signaturer fra kiselalger, radiolaria, cercozoans, bakterier og sopp og så at forekomst av de ulike gruppene endret seg over tid. Mikroskopanalyser av kiselalger sammen med de første palynologiske resultatene gjør oss i stand til å identifisere en tydelig holocen og siste mellomistid (ca. 125 000 år siden). Vi vil etter hvert analysere flere prøver (sedimentologi, biomarkører, og DNA) som gir oss et bilde over siste mellomistid – en periode som var varmere enn i dag – og den klimaovergangen fra den siste deglasiasjons til holocen.
Vi har også utviklet en “assay”, et genetisk fingeravtrykkverktøy, for å identifisere og kvantifisere kalkflagellaten Emiliania huxleyi - en alge som er en indikator på åpent hav. Vi har tidligere utviklet en “assay” for havisindikatoren dinoflagellaten Polarella glacialis, og jobber med å utvikle tilsvarende assay for Berkelya adeliensis, en kiselalger som trolig kan fungere som en indikator på sjøis som dannes foran isbremmen. Vi vil teste de tre “assay-ene” på DNA fra havbunns- og sedimentkjerneprøver. Sammen med paleo og miljø-indikatoreene vil vi være bedre rustet til å gi en tolkning av hva innholdet av sedimenter fra fortiden kan fortelle oss om tidligere tiders isutbredelse.
Vi jobber nært sammen med internasjonale partnere i Australia, Tyskland og Storbritannia og sammen med dem er målet vårt å produsere de første multi-proxy-dataene fra havbunnsdata innen våren 2023. Dette skal vi bruke til å bestemme hvilken rolle sjøis spiller for Antarktis isbrem (u)stabilitet og Sørishavets havsirkulasjon de siste ca. 160 000 år.

In this project, we gather a cross-disciplinary, international team to provide for the first time essential knowledge on Antarctic sea ice–ice shelf variability and interaction on (sub)millenial time scales. Sea ice plays a key role in the global climate system and in the Southern Ocean it protects ice shelves from disintegration, a crucial tipping element of the West Antarctic Ice Sheet. Despite the pivotal role in the climate system, there is limited knowledge on sea ice–ice shelf interaction in the geological past. This knowledge gap exists due to the limited availability of (sea ice) proxy methods and the lack of suitable sediment records for reconstructing sea ice–ice shelf interactions. 
Using a unique set of sediment samples, we will evaluate existing geochemical and paleontological methods as well as a novel sedimentary ancient DNA approach for reconstructing sea ice–ice shelf variability and interactions. Subsequently, we will apply our new methodology to a Weddell Sea sediment core to generate the first (sub)millennial biomarker and sedimentary ancient DNA record back to >130,000 years ago. We will focus on the Last Interglacial, where we will compare our proxy records and climate model experiments to obtain a dynamical insight into sea ice–ice shelf variability during a critical time in Earth’s history where global climate was warmer than today. As such, the project is highly relevant for understanding the natural variability of Antarctic sea ice–ice shelves, their impact on ocean circulation and the Antarctic Ice Sheet, and ultimately on global sea level. Within the project, we commit to train a young researcher in the emerging field of paleogenomics and aim to establish Norway at the forefront of paleogenomics in the marine environment.

Late Quaternary Antarctic cryosphere interactions

Arktisk havisutbredelse har vært i rask tilbaketrekning de siste tiårene, og dagens beregninger tilsier at den arktiske sommeren vil bli isfri før slutten av dette århundre. Dette er en drastisk endring med stor betydning både for lokale samfunn og for globale klimaforhold. For å forstå følgene er det avgjørende å kunne dokumentere variasjon i, og med hvor stor hastighet, den arktiske havisutbredelsen endrer seg. Satellittbilder og historiske rapporter gir et bilde av svingningene tilbake til det nittende århundre, men for å fange opp den hurtige tilbaketrekningen havisutbredelsene vi nå er vitne til må man rekonstruere endringene i forhistorisk tid. Vi benytter spor etter tidligere tiders havis, nå bevart i havbunnssedimentene («proxy»), for å lage slike rekonstruksjoner. Det finnes ikke mange proxy-er å velge mellom, og alle har både sterke og svake sider. I det tverrfaglige prosjektet aDNAPROX, har paleo-oseanografer og molekylære økologer derfor jobbet sammen om å utvikle og evaluere bruken av sedimentært forhistorisk («ancient») miljø-DNA til bruk for rekonstruksjon av Arktisk havisutbredelse. Vi hadde som mål å utvikle en innovativ metodikk som gir økt innsikt i hvordan havisutbredelsen har variert på en geologisk tidsskala. Dette for i sin tur gi oss en bedre oversikt over endringer i den arktiske kryosfæren og øke vår forståelse for hvilken betydning det har både lokalt og globalt.  
Vi har gjennom prosjektet fremskaffet havisbiomarkør- og molekylære data i kombinasjon med palynologiske oversikter fra overflatesedimenter så vel som og sedimentkjerner fra Polhavet, Grønlandshavet og Labradorsjøen.  I en 100 000 år gammel sedimentkjerne fra Grønlandshavet fant vi sedimentært forhistorisk miljø-DNA med en sammensetning som kunne relateres til endringer i havisutbredelsen. I samme sedimentkjernen fant vi også genetiske spor etter en spesifikk havis-organisme. Samme type spor, fra samme type organisme, fant vi også på overflaten av havbunnssedimentene ved en annen arktisk lokalitet. Vi har analysert sedimentært DNA i nyere havbunnssedimenter med ulike havisregimer og avdekket hvordan dette fører til svært forskjellig biologiske diversitet. I sum peker alle våre resultater i retning av sedimentært forhistorisk miljø-DNA som en god hav-is proxy. Vårt pioner-arbeid kommer til å fortsette i et nytt ERC finansiert prosjekt som vil integrere aDNAPROX resultatene med flere nye data. Nytteverdien av sedimentært, forhistorisk miljø-DNA for havis-rekonstruksjoner vil da kunne studeres nøyere, og bruken utvides i generell paleooseanografisk retning.

Sea ice cover is a 'canary in the coal mine' for the Arctic and global climate state. Sea ice extent is rapidly decreasing and Arctic summers are predicted to be sea-ice free by 2050. Because sea ice is crucial for sustaining local Arctic communities, international ecosystem services and biological diversity, there is an urgent need to understand variability in sea ice cover over longer time scales. Our best tool to predict future sea ice coverage is to understand past trends. Research activities investigating past natural variability in sea ice extent rely on microfossils and/or organic biomarkers produced by organisms that are associated with sea ice. Both methods have inherent assumptions and limitations, which make sea ice reconstructions non-trivial. To improve our understanding of sea ice history in the recent geological past, with special attention to rapid climate change events (e.g. Dansgaard/Oeschger cycles, Heinrich events), we propose to develop a new proxy for determining past sea ice cover using environmental ancient DNA (aDNA) from Arctic sediments. We have obtained preliminary results indicating that aDNA can be a valuable proxy to reconstruct past sea ice cover. Here we propose to further develop and assess the aDNA proxy and compare with traditional microfossil and organic biomarker proxies in order to provide a reference framework for understanding present-day and future accelerated sea ice loss as a consequence of anthropogenic climate change. More reliable proxies will aid policy makers and end-users of ecosystem services to make well-informed decisions on climate change mitigation in the Arctic.

Environmental ancient DNA as proxy for sea ice reconstructions

Sea ice extent and the frequency of harmful algal blooms, which  may even become more toxic, will be affected by the ongoing gradual increase of the global temperature. Reduced sea ice as well as more frequent toxic blooms will have an impact on local communities, ecosystem services as well as industries (e.g. fisheries). To understand the underlying processes and mechanisms regulating sea ice and toxic blooms, it is essential to document the past variability of sea ice extent and harmful algal blooms.

The collaboration between Uni Research and Ifremer is dedicated to develop, improve and promote environmental ancient DNA as a next generation tool for specifically investigating the dynamics and past variability of sea ice and harmful algal blooms. The new and innovative method of environmental ancient DNA has comparable challenges for both - seemingly unrelated - sea ice and harmful algal bloom reconstructions. These challenges will be tackled through the proposed collaboration and provide essential new insights into the processes operating in a globally warmer world.

Developing ancient DNA as a proxy for tracing past sea ice variability and harmful algal bloom dynamics

Sjøis er en kritisk komponent i det globale klimasystemet. Sjøisutbredelsen har en direkte effekt på hvor mye solenergi som reflekteres tilbake til verdensrommet, varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære, lagdelingen av vannmassene i havet og havsirkulasjon. I løpet av de siste tiårene har utbredelsen av sjøis i Arktis minket. Den reduserte sjøisutbredelsen er knyttet til de økte utslippene av menneskeskapt karbon. Framskrivninger viser at sommersjøisdekket i polhavet kan forsvinne i løpet av de neste 30 årene. Aldri i historisk tid har sjøisdekket i Arktis vært så lite. 

Vi har studert den geologiske tidsperioden Pliocen (5.3-2.6 millioner år siden). I Pliocen var det lengre perioder med globalt to til tre grader varmere temperaturer enn i dag. Det har vært antatt at sjøisdekket var sterkt redusert. Hovedmålsetting til prosjektet var 1) å rekonstruere utviklingen av sjøisutbredelsen i Arktis og Østgrønlandsstrømmen og 2) undersøke forholdet mellom disse og isdekket på Grønland, gjennom Pliocen. I dag er Østgrønlandsstrømmen den største transportveien for sjøis. Vi har studert to marine sedimentkjerner, en fra Islandshavet og en fra Labradorhavet, der materiale fra Pliocen ble gjort tilgjengelig gjennom (International) Ocean Drilling Program. I nært samarbeid med Alfred Wegner Instituttet i Bremerhaven (Tyskland), har vi i løpet av prosjektet gjort geokjemiske målinger av indikatorer for sjøis (IP25), primærproduktivitet i åpne vannmasser (sterols) og havets overflatetemperatur (alkenoner). I tillegg til de geokjemiske analysene har vi gjort palynologiske undersøkelser og gjennomført flere klimamodelleksperimenter.

Prosjektet sitt hovedresultatet er at vi for første gang viser at sesongmessig sjøis eksisterte både i Islandshavet og i Labradorhavet i Pliocen. Sjøis var tilstede i Islandshavet allerede for 4.5 millioner år siden, omtrent samtidig som at det begynte å strømme vann nordover gjennom Bering Stredet og inn i Polhavet. Konsekvensen av en nordlig strøm gjennom Bering Stredet var at mer kaldt, ferskt arktisk vann ble transportert in i de Nordiske havene, via Østgrønlandsstrømmen, noe som førte til en reorganisering av havsirkulasjonen i de Nordiske havene. Etter denne reorganiseringen var havsirkulasjonen i de Nordiske havene mer lik dagens, og de første sporene av sjøis ble funnet i Islandshavet. Gjennom midt og sen Pliocen ble Østgrønlandsstrømmen gradvis sterkere. I midt Pliocen, mellom 3.5 og 3.0 millioner år før nåtid, nådde en svak Østgrønlands strøm Islandshavet og sesongmessig sjøis var hyppig tilstede. I Labradorhavet er det for samme tidsperiode bare funnet episodiske spor av sjøis. Etter 3 millioner år før nåtid, i sen Pliocen, utviklet det seg gradvis en sjøismargin langs Øst Grønland. Samtidig ble tilstedeværelse av sesongmessig sjøis ett vanlig fenomen i Labradorhavet. Denne utviklingen reflekterer en sterkere Østgrønlandstrøm som også strakk seg lenger sørover enn tidligere, og som dermed satt opp en barriere mellom Grønland og det varme Atlantiske vannet som i dag finnes i den østlige delen av de Nordiske havene. Det er mulig at dette skillet mellom varmt atlantisk vann og Øst Grønland var av betydning for veksten av isdekket på Grønland gjennom sen Pliocen, men modellstudiene våre viser at det høyst sannsynlig ikke er hovedgrunnen. 

Vi har for første gang vist at sesongmessig sjøis eksisterte i de Nordiske hav i den globalt varmere perioden Pliocen. Sesongmessig sjøis ble stadig vanligere ettersom klima ble kaldere og vi nærmet oss starten på kvartær perioden, eller istidene. Datasettene våre har gitt oss ett mer komplett bilde av den Pliocene sjøisutbredelsen i de Nordiske hav, og vil være til hjelp for validering av fremtidige Pliocene modellkjøringer. Pliocen er en periode som ofte blir sett på som en analog til fremtidige klimatiske forhold på jorden.

Sjøisdatasettet vi har utviklet er ikke ett kontinuerlig datasett, og der er flere perioder der vi ikke ser spor av sjøis. Fremdeles mangler kunnskap om viktige detaljer knyttet til utviklingen av sjøis i polhavet gjennom Pliocen. Forhåpentligvis vil det bli mulig å adressere disse spørsmålene i nær fremtid, gitt at nye borekjerner kan skaffes tilveie fra sentrale deler av Polhavet.

Predictions show that Arctic summer sea ice may disappear completely by the year 2050. This sea ice reduction will change the ice-albedo feedback and increase polar amplification, which has the potential to cause major melting of the Greenland ice sheet a nd bring irreversible change to the polar climate. PEGSIE is an international, multidisciplinary effort that will employ a recently developed sea ice biomarker proxy and palynology to extract three short-term (10,000 to 100,000 years) records over a  2.5  million year period that document sea ice extent in the Nordic Seas and the evolution of the East Greenland Current on different time scales during the Pliocene (5.32-2.59 Ma). This approach offers the opportunity to investigate sea ice extent in the glob ally warm Pliocene on different time scales and to better understand the link between reduced sea ice, polar amplification and the Greenland ice sheet. For that reason, the data will be integrated with climate model experiments which are targeted to revea l the mechanisms behind the evolution of East Greenland Current and sea ice extent during the Pliocene, and their influence on the Greenland ice sheet.

H20-TPT-Smart, green and integrated transport

Safely Optimized Runway Throughput

Tildelt: kr 7,9 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

H20-TPT-Smart, green and integrated transport

Finansieringskilder

Temaer og emner