Tilbake til søkeresultatene

HELSESAM-Helse og samfunn

Eugenikk og abort

Tildelt: kr 1,9 mill.

Abortdebatten har handlet om hvorvidt kvinnen ønsket seg barn eller ikke ("blind" abort). Med den nyere utviking innenfor den medisinske teknologien har abortdebatten tatt en ny retning, den handler også om hvorvidt kvinnen eller paret ønsker seg dette ba rnet (med avvik) eller ikke (selektiv abort). Når aborttypene er det sentrale, og ord som bevisst selektering og eugenikk blir brukt går tankene til tidligere tiders rasehygiene og tvangssterilisering. Er det en ny eugenikk når summen av alle de individue lle valgene (selektiv abort) kan føre til at hele grupper (som foster med Downs syndrom) blir utryddet? Ultralyd blir i dag brukt ved de fleste svangerskap, og denne teknikken blir stadig mer avansert. I tillegg kan en ta fostervannsprøve eller morkakebi opsi direkte fra fosterets omgivelser. Hvis vi ser mot utlandet får også de to sistnevnte teknikkene preg av screening flere steder. I fremtiden, når testene blir billigere og lettere å gjennomføre, kan det bli et sosialt press i retning av å benytte test ene. Det er derfor viktig å tolke tendenser, og tolke den mentale virkeligheten valgene blir gjort innenfor. Studien ser ultralyd, fostervannsprøve, foster og fødsel som kulturelt konstruert. Sannhet, forståelse og kultur er konstruert gjennom en diskurs iv praksis. Disse diskursene er uttrykk for makt, etter som de former hvordan vi ser virkeligheten. Skillene frisk/syk, og normalitet/avvik er vesentlige. Når det skjer forandring i synet på avvik, der det en bestemt diskursiv formasjon som gir muligheten for en slik forandring. Avviket er ikke latent, det blir konstruert. Det avhenger av at en viss kunnskap blir sett på som sann. Målet med studien er å få innblikk i hvordan de kulturelle forståelsene av arvelige sykdommer og utviklingsavvik hos foster k an bli bakenforliggende betingelser som påvirker medisinsk praksis. Hvilke institusjonelle prosesser har utviklet seg omkring fenomenet fosterdiagnostikk? Hvilke verdier og normer styrer den informasjon og veiledning som blir gitt i forbindelse med selekt iv abort? Hvilke forståelsesrammer tolkes kvinnens situasjon inn i? Hvilke begreper benyttes? Hvilke allmenne kulturelle forståelser er det når det gjelder arvelige sykdommer, utviklingsavvik hos fostre, og abort på grunnlag av dette, i vårt samfuren og i medisinen? Hvor sterk er troen på vitenskapens evne til å korrekt bedømme avvik? Hvordan opplever kvinner og par veiledningen når selektiv abort blir vurdert, og hva påvirker deres valg? Hvilke spørsmål blir relevante i en slik situasjon, og hvilke vurde ringer blir gjort? Det empiriske arbeidet er delt inn i tre faser: I første fase gjennomføres en analyse av fremstillingen av fostervannsprøve, morkakeprøve, genetisk veiledning, ultralyd og selektiv abort i VG, Dagbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, V årt Land og Dagen i perioden 1994-2002. Videre vil helsepersonell ved ulike avdelinger, aktive i "abortkampen" og medlemmer i abortnemder bli intervjuet. I andre fase intervjues småbarnsforeldre med funksjonshemmede barn. Videre vil det bli gjennomført ko rtere "feltarbeid" ved ulike sykehusavdelinger. Tredje fase vil bli viet observasjon av veiledninger før fostervannsprøve, observasjon av ultralydundersøkelser og samtaler med kvinnene etter henholdsvis veiledning og undersøkelse.

Budsjettformål:

HELSESAM-Helse og samfunn

Temaer og emner

Ingen temaer knyttet til prosjektet