Spørsmålet om forholdet mellom det politiske systemets størrelse og realisering av demokrati har stått sentralt i den statsvitenskapelige faglitteraturen siden grekernes tid. I moderne tid ble spørsmålet drøftet i en bok publisert tidlig på 1970-tallet, e n bok som på mange måter er betraktet som en nytids "klasikker". Forfatterne av denne boken innrømmet imidlertid at deres arbeid var begrenset bl a på grunn av mangel på aktuelle empiriske opplysninger.
I dette prosjektet, som er ledd i et komparativt eu ropeisk forskningssamarbeid, blir dette spørsmålet tatt opp på nytt. Gjennom analyser av opplysninger hentet fra forskjellige kilder (både surveyundersøkelser og offentlig valgstatistikk) blir forholdet mellom kommunestørrelse og ulike sider ved demokrati i en rekke europeiske land belyst og sammenlignet. Resultatene er av praktisk så vel som teoretisk interesse, spesielt i forhold til diskusjoner omkring kommunesammenslåing og andre forvaltningsreformer.