2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2014

Kunnskapsdepartement

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

UoH-sektor

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forskningsinfrastruktur

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Midlene fra GLOBAL-Globalisering og internasjonal fordelt på år

Midlene fra GLOBAL-Globalisering og internasjonal fordelt på fylker

Midlene fra GLOBAL-Globalisering og internasjonal fordelt på fagområde

Professor

The challenge og indigenousness: Politics of rights, resources and knowledge

Prosjektet 'Knowledge in Motion' (KnowMo) har pågått i tre år og hoveddelen av datainnsamlingen er nå ferdigstilt. En norsk betegnelse på prosjektet er ?Læring på tvers?. Prosjektet har to hovedfokus. Det ene er rettet mot hvordan elever lærer på ulike arenaer, i og utenfor skolen. Det andre er rettet mot læreren og hvordan lærere håndterer de utfordringer som gjelder mangfold av informasjon og ulike elevbakgrunner i et klasserom. Det andre hovedfokuset involverer både deltakende ungdomsskoler og lærerutdanningen ved en Høgskole. 
Vi spør: Hva lærer unge når de deltar i aktiviteter utenfor skolen, som for eksempel organisert idrett og dataspilling? Hvordan skiller læring i fritidsaktiviteter seg fra læring på skolen? Kan lærere gjøre bruk av de uformelle formene for læring i skolen, og vil dette kunne bidra til å gjøre undervisningen mer relevant for elevene? 
Prosjektet ?Læring på tvers? er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo, NOVA, Norges idrettshøgskole og lærerutdanningen ved Høgskolen Buskerud/ Vestfold (HBV). Prosjektet er finansiert gjennom Norsk forskningsråd sitt program FINNUT (tidligere PRAKUT, Praksisrettet utdanningsforskning). 
Vi lærer hele tiden. Men måten vi lærer på er avhengig av konteksten vi lærer i. Dette prosjektet handler om ungdoms læringsprosesser i ulike kunnskapspraksiser. Ungdom lærer når de er på skolen, men også når de driver organisert idrett, uorganiserte aktiviteter eller er hjemme sammen med familien. Et mål med dette prosjektet er å øke vår innsikt i hva som kjennetegner læring i og mellom ulike kontekster.  Fokus vil være på det vi betegner som kunnskapspraksis i og utenfor skolen, det vil si hvordan vi arbeider med kunnskapsproduksjon i ulike sammenhenger. 
Flere unge sliter med motivasjon på skolen, men vi ser at mange av disse unge deltar med stort engasjement i kunnskapspraksiser utenfor skolen. En måte å gjøre skolen mer interessant og motiverende for elever på kan være å trekke disse erfaringene inn i undervisningen. Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan det gjøres eller kan gjøres, og hvilke konsekvenser det har for elevers læring og deltakelse i skolen. Et viktig mål med KnowMo er å studere under hvilke betingelser læring som finner sted utenfor skolen kan gjøres relevant for elevers læring i ungdomsskolen.
Det siste året i prosjektet er planlagt med flere intervensjoner ved ungdomsskoler der lærerstudenter ved HBV følges fra lærerutdanningen og ut i praksis. Målsetningen med disse intervensjonene er å arbeide med forskningsdata fremkommet i første fase av prosjektet slik at det kan få implikasjoner for læreres arbeid i klasserommet, spesielt systematikk i møte med elevenes ulike erfraingsbakgrunn og kunnskapspraksiser utenfor skolen.

The project aims to make a a holistic approach towards young peoples lifeworlds, youth culture and learning, including simultaneous studies of young peoples learning experiences in and outside school. The project will contribute to this by emphasizing lin ks between young peoples experiences in school and in three out-of school domains: the family, organized sports and media use. Within each domain, we will describe knowledge practices, identify their characteristics and compare them with learning in schoo l. It is not clear, however, how teachers can bring young peoples experiences outside school into the classroom, and in what ways this strategy will enhance in-school learning. In order to address these important issues, the KnowMo project brings together  expertise from youth research and educational research. It does so in closely integrated collaboration with the teacher training programme at Vestfold University College. The project thus responds to PRAKUTs call for research in area 4: Learning in diffe rent societal contexts and arenas. 
The overarching research questions in this project are: How do teachers handle differences and similarities between knowledge practices in and out of school? And what are the implications of connecting young peoples kno wledge practices from different domains for student learning and teachers didactic strategies?  In order to answer these questions we need to (1) describe and analyse the variety of young peoples knowledge practices in different contexts, both within and  outside school; and (2) analyse the ways in which these practices are negotiated in relation to knowledge practices in school and the implications for learning therein.   
Methodologically, the project is founded on longitudinal fieldwork in two local com munities connected to one teacher education college (HiVe), including classroom observations and intervention.

KnowMo: Knowledge in Motion across Contexts of Learning. Investigating Knowledge Practices In and Out of School

Prosjektets målsetting var å kaste lys over betingelser for god språklig utvikling i barnehagen for tospråklige barn.  Hovedproblemstillingen gjaldt den eventuelle språklige læringseffekt av å motta et språkstimulerende tilbud (en intervensjon) basert på tekstsamtaler i barnehagen og hjemme. Intervensjonen ble gjennomført i barnehagene samt i barnas hjem i form av tekstsamtaler over barnebøker i løpet av fire tematisk organiserte bolker fordelt over barnehageåret. Hver bolk omfattet fire ukers arbeid med intervensjonsopplegget. Det pedagogiske personalet ble veiledet i å gjennomføre tekstsamtaler med barn. Foreldrene ble informert om språkarbeidet i barnehagen og leste, på familiens foretrukne språk, noen av bøkene fra barnehagen hjemme. Tekstsamtalenes mål var å bidra til å bygge talespråklige ferdigheter (vokabular og grammatikk), utvikle evne til perspektivtaking og til å identifisere emosjoner i tekst, utvikle ferdigheter i resonnering og bygge nødvendig bakgrunnskunnskap for å forstå tekstene. Intervensjonen ble pilotert og utviklet i samarbeid med prosjektets internasjonale partnere og en referansegruppe bestående av erfarne barnehagelærere. 
Forskningsprosjektet ble gjennomført som en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie. Utvalget bestod av 123 barnehageavdelinger og omfattet 464 tospråklige barn. Barna var i alderen 3-5 år ved intervensjonsstart og snakket flere ulike førstespråk hjemme (urdu, arabisk, polsk, somali, tamil, vietnamesisk, sorani kurdisk, tyrkisk, albansk, bosnisk, russisk). Det ble nedlagt et vesentlig arbeid i å utvikle datainnsamlingsinstrumenter på norsk og de 11 ulike familiespråkene.
Barnas språklige ferdigheter på begge språk ble kartlagt umiddelbart før og etter intervensjonen. For å kartlegge eventuelle langtidseffekter ble barnas språklige ferdigheter også kartlagt ett semester etter avsluttet intervensjon. Foreldrene ble intervjuet om barnets språkbruk hjemme og barnehageansatte ga spørreskjema basert informasjon om blant annet barnehagens profil og ressurstilgang, samt rapporterte på prosjektets implementering i barnehagen. 
SEM (Structural Equation Modelling)-analyser viste at barn som mottok intervensjonen i større grad hadde utviklet sitt vokabular og sine grammatiske ferdigheter (målt som setningsforståelse) på norsk når de ble sammenlignet med kontrollgruppen. De hadde også høyere evne til perspektivtaking. Effektstørrelsene var relativt lave, men gjennomgående og systematiske (høyt signifikansnivå).  Barna i intervensjonsgruppen presterte også bedre enn i kontrollgruppen på et mål for intervensjonsnært vokabular på førstespråket. Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i narrative ferdigheter på første- eller andrespråket som et resultat av deltakelse i intervensjonen, noe som kanskje kan tilskrives intervensjonens innretning. Prosjektet har betydelig relevans for barnehagesektoren.

Although we know that the competencies (e.g. oral language skills) young children develop during the preschool years are of major importance for their reading comprehension and academic success in school, little is known about how preschools may prepare c hildren for their future learning and text comprehension. Particularly, there is a dearth of research on how to effectively enhance the emergent literacy growth of young second-language (L2) learners. The present project aims to fill this void. Built
on a  conceptual model that considers L2 text comprehension as a multidimensional and dynamic construct, an experimental intervention study was designed to support young L2 learners' text comprehension by developing their oral language skills, world knowledge,  reasoning skills and emotion comprehension in preschool. Approximately 250 4-year-old L2 learners attending 45 different urban multiethnic preschool classrooms will be randomly assigned to one intervention or one control condition. The intervention class rooms will work with texts in thematic units spread across the pre-final year of preschool. A subsample of parents in the intervention group will be offered the opportunity to work with the texts at home in the first language. The teachers (and parents) i n the intervention classrooms receive support in how to conduct engaging conversations with the children. All recruited children will be pretested on measures of oral language skills, world knowledge, reasoning skills, emotion comprehension and text compr ehension. Follow-up testing will be conducted at the end of the intervention and during the subsequent year in preschool. By proposing a broader approach to children's learning outcomes resulting from being exposed to challenging text conversations, the p roject aims to gain knowledge to inform professional development programs that are both effective for young L2 learners and appear relevant to Norwegian preschools.

Teaching for text comprehension: Supporting young second-language learners' text comprehension in urban multiethnic preschools in Norway

Forskningsprosjektet Searching for Qualities (2012-2017), (Blikk for Barn), har forskningstema; hvordan kvalitet kommer til uttrykk i barnehagen for barn under 3 år. 

Hovedprosjektene er
"Blikk for vandring", "Det estetiske intervju", "Små barns hverdagsliv i barnehager - deltakelse, tilhørighet og verdighet", "Estetisk læring", "Måltider - mer enn mat" og "Hvem vet best hvor skoen trykker?". Det undersøkes også på organisasjons- og gruppeplan med verktøyene ITERS-R (Infant/Toddler Environment Rating Scales - Revised Edition) og CIP (Caregiver Interaction Profile Scales). I tillegg har Kantar TNS levert survey til foreldre med barn under 3 år som går i barnehage. NSD WebSurvey har via to spørreskjema samlet inn informasjon fra daglig leder og pedagogiske ledere. 

Metodekritikk får spesielt fokus i prosjektene
"Undersøkelse av støtte til samspill med småbarn: Et kritiske blikk på ITERS-R - skalaen",
"Musikk - med ITERS-R som linse" og "Hvor blir det av leketøyet?".

Prosjektet har to doktorgradsstipendiater
"Sammen styrker vi barnegruppa - en flermetodisk studie om barnehagelærer som omdreiningspunkt i omsorgspedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen" (2018) og "Be Present  - installasjon i barnehagen" (2019). I tillegg har assosierte forskere har sett på utemiljøet i barnehager samt et blikk for samhandlende bildeskaping.

Prosjektet utgir to antologier; "Blikk fra barnehagen" (2016) og "Blikk for Barn" (2018) med til sammen 25 artikler og hvor 10 er skrevet av masterstudenter som har vært assosierte til prosjektet. I et spesialnummer (2018) av Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning vil 8 artikler publiseres. 

Våren 2016 ble en turné arrangert med forskere fra Blikk for Barn i samarbeid med GoBaN. Foreløpige resultater ble presentert for barnehagefeltet (mer enn 3000 deltakere) hvor forskerne fikk en viktig dialog med barnehagearbeidere.

En konferanse ble holdt på Månefisken i Oslo, og to nasjonale konferanser ble arrangert ved OsloMet - storbyuniversitetet; 26. og 27. oktober 2015: "Bra nok? Perspektiver på kvalitet", samt 10. og 11. oktober 2017, sluttkonferansen "Blikk for Barn - Et tilbakeblikk". 

Forskningsfunn
Gjennom et metodisk mangfold har Blikk for Barn nærmet seg problemstillinger om kvalitet i norske barnehager. Et tilbakevendende resultat er: det må være nok hender og nok kompetanse i barnehagen og at logistikken i barnehagen er utfordrende. De ulike prosjektene i Blikk for Barn har alle møtt disse problemstillingene i forhold til sikkerhet, hygiene, logistikk og innholdet i barnehagen. Det er uklarheter i feltet vedrørende fastsettelsen av gruppestørrelse og med det voksen/barn ratio.

ITERS-R/CIP
Global kvalitet i 206 norske barnehagegrupper er på et "minimalt" nivå. Tilbudet til småbarn er preget av svakheter med stor betydning for barnas trivsel, sikkerhet og utviklingsmuligheter. Det gjelder strukturelle faktorer som utdanning, ratio og gruppestørrelse. Disse synes å skape forutsetninger for prosessuell kvalitet og skaper bekymringer for samspillskvaliteten i barnehagetilbudet i norske barnehager som kan ha betydning for barns trivsel, læring og utvikling i vid forstand (CIP).

Blikk for vandring 
Barns vandringer framstår som mangefasettert og har sammenheng med barns individuelle forutsetninger og konteksten. Forhold i omgivelsene er betydningsfulle for barns utforskning og mobilitet. Når ansatte er fraværende, stiger konfliktnivået blant barna og situasjonen preges av uro. Ofte i kombinasjon med lite tilgjengelig lekemateriell, et begrenset område å oppholde seg på og få voksne til stede. Vandring kan betraktes som et synlig og hørbart uttrykk for hvordan barn opplever barnehagehverdagen.

Det estetiske intervju
Begrepet følelseskunnskap er relevant for barn under tre år. Barna har estetiske og sosiale samspill rundt musikkinstrumenter og i andre estetiske aktiviteter der de nonverbalt kommuniserer hvem de er, hva de føler, hva de tenker og kan. Estiske intervju kan være en egnet metode i småbarnsforskning. Små barns begrensede verbalspråk viser at estiske prosesser er viktig forskning. 

Små barns hverdagsliv i barnehager - deltakelse, tilhørighet og verdighet
I tråd med annen forskning viser materialet at dagliglivet kan være logistisk utfordrende. Små barns behov for ro, forutsigbarhet og stabile relasjoner er utfordret. Barnehagen som arena for fellesskap og gjensidighet virker underfokusert, noe som er tankevekkende, i lys av barnehagen som kollektiv arena der barn kan erfare "utenforskap". 

Estetisk læring
Pedagogiske ledere mener at estetiske fag er viktige for læring, danning, selvoppfattelse, samarbeid og språk. Sang, dans, drama og forming foregår både som planlagt og ikke planlagt aktivitet. Det er en sammenheng mellom hvor mye tid pedagogiske ledere bruker på disse fagene og selv bruker på å oppsøke kunstneriske aktiviteter. Estetisk læring handler om form gjennom formskaping i samhandlinger mellom barn/barn og barn/voksen.

Significant changes in day care institutions the last years in Norwegian society (i.e. increased number of smaller children, larger entities) represent challenges at many levels, and there is a need for enhancement of qualifications in practice, education  and research field.  This project aims to generate research-based knowledge about quality of daily life in Norwegian day care institutions for children under the age of three, and to develop tools for researching, evaluating and enhancing quality in day  care for the youngest children. An important issue is to examine to what extent different group compositions affect the quality in relation to care, social relations, play and learning for small children in day care. Development of qualitative good day ca re institutions calls for up-dated and practice-based knowledge about the actual situation in day care. There is a need for development of relevant knowledge from the practice-field that is closely interlinked with competent preschool-teacher education. T he main goal in this project is to examine and analyze central aspects of daily life in day care. The focus will be daycare as a context for care and learning processes in order to develop an optimal basis for practice in ECEC and as a basis for education  of future teachers. For children under three, aesthetic activities are important ways of interacting and learning; and aesthetic learning will be given specific attention in this project.

This complex research-focus demands multifaceted theoretical pers pectives and a combination of different methodological approaches. The research project will consist of a main project (see project-description) and several co-projects that will be developed during the research process in close relation between researche rs, students and field of ECEC practice.

Searching for quality: Relations, play and learning in different group compositions in day care centers for children under the age of three

Bakgrunnen for prosjektet er barnehagenes økte ansvar for barns læring. Vi har reist spørsmål om hvordan det økte ansvaret har vært fulgt opp og ivaretatt i ulike former for styring og ledelse i barnehagesektoren. Spørsmålet har blitt belyst ved hjelp av dokumentanalyser og materiale som er samlet inn gjennom intervjuer- og surveyer til barnehagestyrere og eiere. 
Vi har funnet at den gjennomsnittlige barnehagestyreren i høy grad slutter opp om et bredt syn på læring med vekt på lek, hverdagsaktiviteter og barnas egne initiativ. Samtidig skal det være noe systematikk i arbeidet med barns læring i form av progresjon, overordnede temaer, sammenheng til skolen og innslag av formelle læringsaktiviteter. Dette gjenspeiles i deres rapportering om barnehagenes arbeid med barns læring. Analyser årsplaner viser stor grad av lojalitet til rammeplanens helhetlige læringssyn der læring er nært forbundet med omsorg, lek og danning. Rammeplanens formuleringer om læring gjengis i mange årsplaner, og rammeplanens fagområder følges lojalt opp, men med større kreativitet. I omtalen av personalets arbeid, er stillingstitler fraværende. Det som er klart og tydelig i rammeplanen, er klart og tydelig i årsplanene - og omvendt.
Styrerne har møtt det økte ansvaret for barns læring ved å vektlegge sammenhengen mellom personalets læring og barns læring, og ved en pedagogisk ledelse som varierer mellom å være innadrettet mot egen organisasjon og utadrettet mot barnehagens omgivelser. Deres involvering i personalets læring har positiv innvirkning på flere sider av barnehagens arbeid med barns læring, men personalet må også ha autonomi til egne faglige initiativ. Det er en tydelig positiv sammenheng mellom formell og planlagt opplæring av ansatte og omfanget av strukturerte læringsaktiviteter for barn i barnehagen. Dette er langt på vei to sider av samme sak. Bruk av ferdige pedagogiske opplegg, program og verktøy er med på å strukturere arbeidet med barns læring. Disse "pakkene" er først og fremst i bruk etter barnehagens egne ønsker, selv om det også forekommer pålegg fra kommuner og private eiere. De ferdige oppleggene endres og tilpasses barnehagen, og ren kopiering foregår sjelden. Barnehagene med styrerne i spissen, framstår som relativt autonome «oversettere». 
Økende forventninger utenfra nødvendiggjør at barnehagens læringsaktiviteter og læringssyn formidles og «oversettes» til forskjellige aktører utenfor organisasjonen. Styrerne kan bidra til å skape forståelse for barnehagens pedagogiske innhold og praksis. Det foregår en form for toveis pedagogisk oversettelsesprosess, der budskap og ideer oversettes og formidles innover i barnehagen og utover mot barnehagens omgivelser. Selv om begrepet strategisk ledelse ikke er en selvfølgelig del av den daglige terminologien i barnehagene, er det strategisk tenkning og planlegging blant styrerne. Det strategiske fokuset har varierende tidsperspektiv, og kan være både innover- og utoverrettet.

Barnehageeierne har i forskjellig grad utviklet et syn på barns læring, og i den grad de har det, støtter deg seg på den norske sosialpedagogiske barnehagetradisjonen med vekt på læring i bred forstand gjennom omsorg, lek og danning. Det er likevel et skille mellom eiere som mener at denne tradisjonen kan kombineres med mer vekt på formaliserte, planlagte læringsaktiviteter knyttet til fagområdene, og eiere som er skeptiske til denne kombinasjonen. Gjennom intervjuene uttrykkes betydelig variasjon i eiernes konkrete tiltak for å styre arbeidet med barns læring, selv om store eiere har noen flere tiltak enn små. I surveymaterialet er forskjellene mellom eierne mindre synlige, og det tegner seg heller et bilde av eiere som er aktivt styrende på svært mange sider ved barns læring. 
Det er klare forskjeller i formen på eiernes engasjement. Noen delegerer og gir svært vide rammer, andre trekker styrerne i egne barnehager inn i en kollektiv ledelsesprosess og atter andre har sentralt definerte standarder som barnehagene må følge. Disse forskjellene har stor betydning for hva barnehageledelse i den enkelte barnehage er og for utvikling av rammer for profesjonell autonomi. De private eierne ser ut til å ha problemer i relasjonen til kommunene, og den kommunale samordningen av sektoren synes i mange tilfeller krevende. 
En viktig del av vårt prosjekt har vært å gjennomføre en aksjonsforskningsprosess i 4 barnehager. Aksjonsforskningen har først og fremst handlet om hvordan en kan forbedre praksis i barnehagen. Arbeidsmodellen har hatt form som en spiralbevegelse der læring og ny kunnskap skapes gjennom planlegging, handling/aksjon, observasjon og refleksjon i flere omganger. Måten å arbeide med utviklingsarbeidet etter denne modellen gir større involvering, ansvarliggjøring av alle ansatte og etter hvert utvikling av større faglighet i arbeidet. 


Prosjektets nettside er: http://dmmh.no/forskning/forskningsprosjekt-og-nettverk/ledelse-for-laring

There has been a lack of research on the topics of leadership and management in Early Childhood Education and Care institutions (ECECs) in Norway (Guldbrandsen, Johansson & Nilsen, 2002). In particular, little attention has been paid to how ECECs organize  learning for children. On thisd background we state the following research question:
How are the ECECs increased responsibility for childrens learning addressed by
different forms of governance and management in the ECEC sector?
In this concern we are as king: Will the development to become a learning organization also imply ECECs will provide an inspiring and challenging learning environment for the children?  
In Norway, Gotvasslis work (1990) established ECEC management as a field of research by identi fying the main managerial functions and challenges related to ECEC institutions. Later, Roness (2001) documented the findings of Gotvassli and recent research found that pedagogical leadership has evolved and that external relations have become more impor tant in the directors task portfolio (Børhaug et al. 2011). Thus, there is a need for large-scale research studies on management for learning.   
Based upon the functional perspective on ECECs a combined theoretical approach will be used drawing on organi zational (Schein, 2010) and motivational theory (Deci & Ryan, 2000). The main research design will combine survey and ex post facto research, generating qualitative and quantitative research. The study will draw on a strategic sample of directors from pri vate and public ECECs and ECEC owners from selected counties in Norway and a selection of policy texts. We will survey and interview key personnel and analyse documents in relation to management for learning in ECECs. Lastly, an action research approach w ill be carried out in cooperation with owners and directors, to develop a new managerial practice for pedagogical leadership to support ECECs as learning organizations.

Management for learning: Challenges in ECECs in Norway  ("Ledelse for læring: Utfordringer for barnehager i Norge")

?Learning in the 21st century? fokuserer på korleis skulen skal handtera dei digitale røynslene til unge menneske på ein måte som styrkjer motivasjon og prestasjonar. Ettersom den digitale eksponeringa kan vera både negativ og positiv, valde me å tilnærma oss oppgåva ved å sjå på måtar skulen kan kapitalisera på det positive, og kompensera for det negative. Dette krev at me klargjer kva me meiner med «skule», fordi det er berre på dét grunnlaget me kan skilja mellom godt og dårleg. Me tek utgangpunkt i ei forståing av skulen i det 21.hundreåret som avgjerande viktig for elevane si kvalifisering, sosialisering og subjektifisering.
Ideen om å sjå på måtar for skulen å kapitalisera og kompensera får ulik form i ulike kontekstar. Når me ser på dei konative (ikkje-kognitive) utslaga av digital eksponering, viser funna våre at rundt 30% av dei nordiske elevane opplever ein konflikt mellom dei akademiske ambisjonane sine og deira digitale aktivitetar og vanar. Vidare viser analysane våre at det er ein sterk negativ assosiasjon mellom denne kjensla av konflikt og evna til å utsetje andre freistingar og  konsentrera seg om skulearbeidet. Me arbeider for tida med å designa ein intervensjon som me vonar kan styrkje elevane sine meta-konative evner og dermed deira akademiske handlingar for å forsøka å koma konflikt-problemet til livs.
I skulefaglege kontekstar får kapitalisering/kompenseringstanken mange ulike uttrykk. I norskfaget er det m.a. viktig å utvikla elevane sine evner til å skriva argumenterande tekstar. Elevane utviklar denne kompetansen ikkje berre på skulen, men i stadig større grad ved å delta i diskusjonar i sosiale mediar. På dette grunnlaget samanliknar og vurderer me tekstar skrivne på og utanføre skulen som eit utgangspunkt for ein intervensjon som tek sikte på å styrkja elevane sin argumenterande tekstproduksjon, særleg med auge for legitim deltaking i diskusjonar i sosiale media. I engelskfaget undersøker me individuelle studentar sine såkalla læringsstiar (learning trajectories) i lys av kor viktig elevane sjølve meinte at møter med det engelske språket var for deira språklæring. Det å forstå kor viktig elevane sjølve meiner at nokre av dei digitale møteplassane var for språklæringa si, kan hjelpa lærarar til å utvikle meir heilskaplege pedagogiske tilnærmingar som tek omsyn til elevane sine aktivitetar også  utanføre skulen.

PRAKUT area 4: Given the complex relationship between educational cultures and the net-culture, and based on the assumptions that (a) school has to take into serious consideration the net-culture of the youth, and (b) that the school needs to retain its m ain educational purposes of developing disciplinary knowledge and skills, socializing and person-building, the main purpose of the project is to develop and test theoretically-grounded and applicable approaches of bridging between the two cultures. Hence,  both measures which intend to capitalize on students digital skills and knowledge, and compensatory measures are addressed. Consequently, the project attempts to answer the following main questions: 

1. In what ways are the net- and the school-culture d ifferent, as experienced and viewed by the net generation itself, and the teachers?
2. What are some exemplary cases of bridging between the two cultures?
3. What novel educational goals can be achieved by net-related activities when incorporated into the  school, and how can out-of-school learning be successfully framed by educational purposes?
4. In what ways can social media expand the reach of educational learning, particularly in relation to changes in social views and norms, changes in stands on soci al issues, and changes in attitudes towards democracy and tolerance?
5. How can principles and guidelines based on the findings to research questions 1-4 be actually and successfully applied to whole schools and individual classrooms in the service of the  enhancement of educational learning?
 
These questions are to be answered by means of 4 studies tailored to these 5 questions. The significance of the project is by its conceptualization of what constitutes bridging between the 2 cultures without the sch ool compromising its main mission. The significance of the project is enhanced by the series of proposed studies and by the empirical testing of the successful applicability of the formulated models.

Learning in the 21st Century: Capitalizing on students' strengths - compensating for desired capabilities

Bakgrunn og design
I prosjektet Lærende regioner forsker vi baklengs. Vi har svaret på spørsmålet, den avhengige variabelen, nemlig at elever i Sogn og Fjordane år etter år gjør det bedre enn fylker med liknende befolkningsstruktur
og forutsetninger på nasjonale prøver (NP). Nå ønsker vi å vite hvorfor: hvilke faktorer er det i den uavhengige variabelen fylke som kan forklare denne forskjellen på test score på NP? Enkelt og greit leter vi etter det som kan forklare Sogn og Fjordane-paradokset.

I prosjektet sammenlikner vi fire fylker som har omtrent de samme forutsetningene når det gjelder befolkning, foreldrenes utdanning og sysselsetting. Om eller når vi får svar på spørsmålet om årsaken til de gode resultatene på nasjonale prøver, dukker neste spørsmål opp: kan vi overføre noe av dette til skoler i andre fylker, og hva er det som er så unikt ved nettopp Sogn og Fjordane? Et viktig formål med prosjektet er at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene. 
Skole og samfunn
1. Skolen som regionalt prosjekt eller Investigating the Lucky Loser (J. P. Knudsen). 
Prosjektet tar utgangspunkt i de svært gode skoleresultatene i fylket og forsøker å analysere disse gjennom tre
grep: 1. ved å se hvordan disse kan relateres til skoleprestasjoner i andre fylker, 2. ved å analysere dem i en inntaks-/uttaksmodell t og 3. ved å kople forståelsen av skolen i fylket til en idealtypisk modell.. 

2. Læreren som bygdehøvding (G. Yttri). 
I dette kapitlet stilles spørsmålet om lærerne i fylket har en spesielt høy status. Om så er tilfellet, hva kan det komme av? 

3. Finst det nynorske tospråksfordelar? (Ø. Vangsnes & G. Söderlund). 
Kan de gode resultatene på nasjonale prøver skyldes at nynorsk er det dominerende skriftspråket
i fylket? Det korte svaret er et ubetinget ja, men det som ligger til grunn for svaret, gjør spørsmålet litt mer komplisert. 
Tradisjoner og modeller i regioner og kommuner
4. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? (L. B. H. Friestad). 
Resultatene viser en positiv sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og det at skolelederne har
gode prosedyrer for evaluering av resultatene og at lærerne bruker dem. 

5. Skolen som forandringsinstitusjon - foreldrenes rolle. (H. Hernes). 
Denne studien undersøker foreldrenes rolle som aktører i skolenes endringsarbeid. Foreldrene blir derfor kalt sekundære brukere.

6. Eit lærande utdanningssystem? ? tilfellet Sogn og Fjordane (Ø. Glosvik). 
I denne studien er ?utdanningssystem? definert som relasjonene mellom aktørene som deltar i det. Fylket peker seg ut med en tradisjon og en struktur for tette dialoger mellom sentrale aktører innenfor skolesystemet: skoledirektør, dekan for lærerutdanningen ved HiSF, leder for Utdanningsforbundet, sentrale, kommunalsjefer for  skole- og oppvekst og KS. 

7. Skoleekstern kultur og skoleresultater (K. J. Horrigmo). 
Dette er en case-studie der kommuner med bedre eller dårligere resultater enn forventet på nasjonale prøver
er valgt ut for å se om den lokale kulturen kan forklare forskjellene.

8. Lærarkompetanse og skuleresultat (T. Myklebust & A. Norstein). 
Er det sammenheng mellom de gode elevprestasjonene og et høyt utdanningsnivå hos lærerne i fylket?
Resultatene viser en ikke-lineær sammenheng mellom lærerens utdanning og eksamensresultater. 
På skolen og i klasserommet
9. Mestringsforventninger og regionale forskjeller (K. Sørlie, I. Syse & G. Söderlund). 
Mestringsforventninger (MF), eller self-efficacy beliefs, er individers forventninger til å kunne utføre de
nødvendige handlingene for å lykkes med bestemte oppgaver. Denne studien undersøker om regionale forskjeller i MF i matematikk knyttet til nasjonale prøver kan være en delforklaring til de gode resultatene i fylket.

10. Klasseromskommunikasjon ? KLARAS (I. Willbergh, J. H. Midtsundstad & T. S. Aasebø).
Hensikten med studien er å belyse hvordan skolens kjernevirksomhet, undervisning, kan bidra til å forklare hvorfor fylket har bedre elevresultater enn Aust-Agder. Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på nasjonale prøver.

11. Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (K. Lyngsnes). 
Hva kjennetegner pedagogisk tenking, klasseromspraksis og ledelse ved skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Delprosjektet ser på praksisarkitekturen ved sju skoler.

12. Læringsmiljøets betydning (T. Nordahl & H. Knudsmoen).
Er det en sammenheng mellom læringsmiljøet i skolen i bred forstand og elevenes læringsutbytte? Følgende forhold ær vesentlige faktorer: Læreren som leder, relasjoner mellom elev og lærer, relasjoner mellom elever, bruk av regler og normer i skolen, elevsyn og forventinger til læring og samarbeid mellom hjem og skole.

The introduction of national Tests from 2006 has made differences between the counties in pupil attainment apparent. This project represents an alliance of 4 counties, 3 of which perform below average, according to what is espected, and one who performs a mong the top three, without being too different from the others. Understanding of regional differences will build on the work of Rokkan (1985) and the post-rokkanists - an analytical stance where analyzing the school system as an expression of regional cu lture, linking schools represents an innovation of this tradition. The basic assumption of the project is that regional variances in attainment can be explained byy variationin local culture, better than being seen as a statitical oddity.

Differences in  regional culture should not be seen as stemming from variations at the regional level only. This study assumes a multilayered, multifaceted concept, and will investigate three different levels. In a first circle three studies chart query what regional cul ture is, and how it provides imagery and discourses for stability and change. In a second circle five studies chart strategies of governance, involvement and control. In a third circle, four studies chart how teaching reflects and reinforces local culture . All these studies will help explain variances in basic skills as measured by national tests.

This project is linked to the practice-field first by already organized project groups. These groups,mix researchers and practitioners and give room for mutual  learning: In these groups are also teacher education colleges representatives, linking the project to teacher education, providing colleges with knowledge about how to develop basic skills. The regional groups will form the core in the project organisati on, involving municipalities and schools in their region. The project will strengthen the teaching of basic skills in teacher education, move colleges and practice field together and develop new knowledge.

Learning regions project (LRP) - developing better basic skills through better understanding of local culture

Hovudspørsmålet prosjektet har arbeidd med er dette: Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? I prosjektet er det samla inn eit omfattande empirisk materiale. Det er nytta spørjeskjema til klassekontaktar, elevar og foreldre, elevane har fått faglege prøver i norsk og matematikk. Det er gjennomført observasjonar av elevar i både spesialundervisning og ordinær opplæring. Og nokre elevar er følgde nærare opp gjennom intervju og observasjon der både elevane og dei vaksne rundt dei er informantar. 
Mange stader er ikkje skulen ein inkluderande stad for læring. Det er liten tvil om at måten skulen arbeider med elevane som får spesialundervisning, totalt sett ikkje fungerer tilfredsstillande. Det er mange døme på at den samla undervisninga ikkje gir elevane som får spesialundervisning optimale vilkår for læring. Denne elevgruppa presterer lågt fagleg, dei er lite skulemotiverte, dei trivst ikkje godt og dei er engasjerte i mykje læringshemmande åtferd. Spesialundervisninga segregerer. Det skjer dels ved at den går føre seg mest utanfor klassen. Ofte er sambandet og samanhengen mellom spesialundervisninga og den ordinære opplæringa fråverande. Det er ikkje alltid at dei som held på med spesialundervisninga er orienterte om det som går føre seg i den ordinære opplæringa, og omvendt. Elevane som får spesialundervisning vert også hengande etter medelevane fagleg. Dermed får dei eit gradvis dårlegare grunnlag for å delta i læringsfellesskapet. 
Vedtak om og tilrettelegging av spesialundervisning er gjort ut frå ei førestelling om kva som er praktisk og gjennomførleg for institusjonen, meir enn ut frå ei vurdering av kva eleven faktisk har behov for, og kva som representerer fagleg kvalitet. Det er skapt tradisjonar for korleis ein tildeler, organiserer og gjennomfører spesialundervisning, og dei set rammene for det som er ønskeleg og mogleg. Kva det faglege tilbodet skal gå ut på, både i den ordinære opplæringa og i spesialundervisninga, og ikkje minst kva kompetanse som trengst for at det skal fungere optimalt, er ofte gitt mindre merksemd og med diffuse signal. Mindre enn halvparten av elevane det gjeld får spesialundervisning av lærar med spesialpedagogisk kompetanse. Bruken av assistentar aukar. Lærarkompetansen er minst like viktig for desse elevane som for alle andre. 
Spesialundervisninga har likevel eit høgare potensial for læring enn den ordinære opplæringa. Der er elevane meir aktive med oppgåver, dei kommuniserer meir med læraren, dei er mindre engasjerte i læringshemmande åtferd, dei nyttar meir IKT-baserte læremidlar og dei arbeider meir med tilrettelagde oppgåver enn i ordinær opplæring. Den individuelle oppfølginga i den ordinære opplæringa av elevane som får spesialundervisning, er derimot svak, og det samla aktivitetsnivået til elevane er der lågare enn i spesialundervisninga. Dilemmaet er at læringspotensialet i spesialundervisninga ikkje vert utnytta. Det kan ein slutte ut frå desse empiriske funna: Lærarforventingane til denne elevgruppa er låge, karakteristikkane deira av elevane er ofte negative, undervisninga er enkel og ofte instrumentell, læringstrykket er lite, sambandet til den ordinære opplæringa er svak og det faglege læringsutbytet er lågare enn det ein kunne forvente. 
Spesialundervisninga lever i mange høve sitt eige liv, ved sidan av det som elles skjer i klassen og på skulen. Den kan fungere som ei avlasting for den ordinære opplæringa ved å lette tilhøva både for lærarar og medelevar. Det illustrerer den doble funksjonen spesialundervisninga har. Den offisielle førestellinga er at spesialundervisninga hjelper elevane som strevar. Samtidig gjer den tilhøva for medelevar og lærarar enklare. Det er med på å oppretthalde stabiliteten i organisasjonen. Legitimiteten til tiltaket ligg såleis i vedtaket om spesialundervisning, og ikkje i kvalitetane på og resultatet av den verksemda som går føre seg i opplæringa totalt sett. 
Det er sjølvsagt ikkje akseptabelt at barn og unge gjennom år blir tvinga til å vere i ein institusjon dei ikkje kan fungere godt i. Utfordringa er at det ofte er spesialundervisninga som blir sett som årsaka til at elevar held fram med å streve. Realiteten er at det er ein samla skule som må svare for det tilbodet elevane får, og dei resultata dei når. Difor er det viktig også å vere oppteken av det som skjer i den ordinære opplæringa, når ein skal forstå kvifor elevar strevar. Med optimal tilrettelegging kan skulen fungere godt også for elevar som får spesialundervisning. 
Haug, P. (red. 2017) «Spesialundervisning. Innhald og funksjon» Oslo: Samlaget. Boka vart lansert på ein konferanse ved Høgskulen i Volda i juni i 2017. 
Det er etablert ei eiga Facebookside i prosjektet: https://www.Facebook.com/Hivolda.speed 
Prosjektet har ein eigen nettstad: http://www.hivolda.no/hivolda/forsking-og-utvikling/forskingsprosjekt/nasjonalt-finansierte-prosjekt/speed-prosjektet/speed-prosjektet

The main issue raised in this study is the teaching of pupils identified as having special needs in school. Today about 18 % of the available lesson-resources are allocated to special education, which represents a noticeable increase compared to the year  2004, when 5,4 % of the pupils received special education The school year 2010-2011 a total of 51 853 compulsory school pupils - or 8,4  % of the pupil population - receive special education in Norway. A lot of knowledge has been accumulated when it comes  to organisational issues etc, but as far as the quality of teaching, the pupils learning experiences and the academic outcomes the knowledge base is much weaker. The overarching question, then, is how special education is functioning in Norwegian schools :
The quality of teaching, how pupils receiving special education experience school and what are the outcomes. 

Highly frequent groups in special education are focused (pupils with dyslexia, dyscalculia, behavior problems). Dimensions to be paid special  attention are the use of minority language and ICT.  In the study 200 pupils in special education and their teachers are the main informants. In addition, there will also be collected data from their classmates and from the mainstream classroom in which t hey participate. Audio and partly video recording will be used, together with observation forms, interviews and questionnaires. In order to compare development in learning outcome for different groups of learners, all children in the involved classes will  be tested by means of national tests on two occasions. 

A reference group with national and international researchers and practitioners will be established. They will meet a couple of times per year (2012-2014) to discuss the development and results of  the project.  One workshop will be arranged.

The function of special education

The overall aim of the project is to investigate the degree to which different teacher education programs are coherent, are built around a shared vision of good teaching, and provide opportunities to learn that are grounded in practice. 
The project analyzes program features and instructional practices of teacher education practices in Norway (UiO, NTNU), Finland (Helsinki, Åbo) and the United States (Stanford, Santa Barbara); Chile (Santiago) and Cuba (Havana).  An overall aim of the project is to illuminate features of teacher preparation that link theory and practice more effectively in teacher education. Using a comparative design that examines teacher education institutions and program features in three national contexts, this research provides data and analyses that shed light on teacher preparation across countries and programs. 
Key questions to be investigated are:
1) To what degree are the programs designed around a common vision of good teaching and learning?
2) What program features (such as curriculum, syllabi, and assignments) contribute to program coherence?
3) In what ways does each program address the relationship between theory and classroom practice? 
4) In what ways do particular program assignments and opportunities to learn support new teachers to see the connections between pedagogical /subject matter theories and actual teaching practice?
Preliminary findings:
Initial and preliminary findings suggest that there are great similarities across the data sources (program data; survey data; observation data and interview data) in how the different programs are designed in order to be coherent, however with some interesting differences between the programs. Stanford, but also Havana, stands out as rated highest from their teacher candidates, in terms of perceived coherence between the courses, opportunities to connect various parts of the program, and perceived coherence between the courses and the field placement. Teacher candidates from Helsinki report lowest on perceived coherence between the campus courses and the field placement while the Oslo program (and also the Santiago program) report low scores on opportunities to connect various parts of the program. The program data support these similarities in terms of course composition, their sequencing and thematic areas, and the ratio between  pedagogical- and subject didactical courses. All programs are organized with coursework and field placement, however with huge variations in terms of the amount and organization of field placement. A key finding so far is that programs with concurrent practice ? that is going back and forth between campus courses and field placement courses on a weekly bases (Stanford, Santa Barbara, Havana) - are perceived as more coherent that those programs that organize their field placement in periods (Helsinki and Oslo).  There are, however, also som interesting differences across the programs, in terms of required expectations and demands. This is visible in the amount of courses and the amount of field placement that the candidates at the different programs are offered, and they are also meeting varying demands when it comes to admittance requirements, assignments and reading list. We are questioning if we see a pattern across the Nordic programs with lower expectations and demands to their candidates.
There are further strong similarities in how the programs provide opportunities (and not) to make linkages to practice. From the student survey data, our teacher candidates report to have the most opportunity to discuss experiences from their own field work in university classes; to read, analyze and discuss educational theory specific to their subject matter; and to plan for teaching. On the other hand, data reveals that these students experience far fewer opportunities to examine transcripts of real K-12 classroom talk or student discussion, to examine samples of their own students work, and to watch or analyze videos of classroom teaching. 
Analyses of the observation data (and also the interview data) support the findings from the surveys in terms of how the programs offer opportunities to make linkage to practical classroom life. Using a four-point scale, we scored the extensiveness of these opportunities, taking into account both their quantity and quality. Our findings show that across the programs, teacher candidates have extensive opportunities to review teaching materials and take the pupils perspective. However, they had fewer opportunities to engage in practices more directly connected to regular and expected classroom teaching practices, namely enact classroom practice, analyze pupil learning, and see models of teaching. Given recent interest on teacher education that is centered on the actual work of teaching practice, our findings suggest that across all programs, attention to enactment of practice may still be an endemic challenge in teacher education

Using a comparative design that examines teacher education institutions in Norway, Finland and the United States, this research project provides breadth (examining preparation across three countries and six programs) and depth (by analyzing program featur es as well as assignments from mathematics and language arts classes in each program). Drawing upon data that include program documents, interviews with program leaders and faculty, and analysis of course syllabi and reading lists, we will examine each of  the six programs in order to understand the degree to which each one is designed around a common vision; is coherent; and provides opportunities to learn that are grounded in practice. In addition, we aim to use assignments within the teacher education m ath and language arts courses as lenses to understand the specific instructional practices within these teacher education institutions. Examining assignments allows us to determine the degree to which they provide opportunities for prospective teachers to  make links between theoretical ideas and practical strategies that might actually be used in classroom teaching. This is a particularly important contribution, given that we have little knowledge regarding teaching and learning practices in higher educat ion in general nor in teacher education specifically. Furthermore, research suggests that when teachers have these opportunities, measures of student learning are positively impacted.

This project will not only identify structural features that may link  theory and practice more effectively in teacher education, but will also give insight into the specific instructional practices that accomplish such links. The opportunity to examine the instructional practices of teacher educators across a set of effecti ve programs would represent a significant step in providing empirical evidence that would in turn, help shape strong policies for preparing the best teachers for all our children.

Coherence and Assignments in teacher education

Diskursanalyse og spørreundersøkelse 
Prosjektet har hatt hovedfokus på barnehagelærerutdanning. Data om barnehagelærerutdanning er samlet inn med forskjellige tilnærminger. Datainnsamlingen startet med dokumentanalyse av de nasjonale fagplanene for førskolelærerutdanning fra 2003. Alle lokale fagplaner i pedagogikk og norsk, med litteraturlister, ble deretter undersøkt for å se hvordan den nasjonale planen ble tolket og fulgt opp lokalt. Basert på dokumentanalysen, ble det laget en spørreundersøkelse som ble sendt til alle landets barnehagelærerutdanninger. Spørreskjemaene ble sendt ut da studentene var på slutten av sin utdanning, og formålet var å undersøke hvordan de vurderte subjektive læringsutbytte med spesielt fokus på barns språktilegnelse og tidlig litterasitet, men også på tema lek, omsorg, medvirkning og læring. I tillegg til spørsmål har spørreskjemaet en rekke påstander om barnehagens innhold og plass i utdanningssystemet. Undersøkelsen ble berørt av streik ved universitetene i Tromsø, Agder og ved høgskolen i Bergen. 898 studenter (svarprosent 88 %) svarte på undersøkelsen, og data er analysert i samarbeid med professor Jens Grøgaard og stipendiat Sigrunn Tveten. Analysene avdekker at studentene i stor grad svarer at de er fornøyd med kunnskaper de har fått på sentrale fagområder i pedagogikk, og om barns språktilegnelse i pedagogikk og i norskfaget. Et betydelig mindretall er mindre fornøyde med kunnskaper om hvorfor de har lært om fagområdene, og enda mindre fornøyd med kunnskap om hvordan bruke kunnskapene i praktisk pedagogisk arbeid.
Komparativ studie.
Den samme spørreundersøkelsen som ble gjennomført i Norge, ble også gjennomført ved Universitetet i Gøteborg, i samarbeid med professor Sonja Sheridan. Høsten 2013 gjorde vi en dokumentanalyse av den nasjonale fagplanen i svensk og pedagogikk. Deretter gjennomførte vi komparative analyser av planene for barnehagelærerutdanning i Norge og Sverige. Resultatene viser at i den norske nasjonale fagplanen blir barns språktilegnelse primært presentert som et redskap for kommunikasjon og deltakelse i kulturelle aktiviteter. Den svenske planen vektlegger at fremtidige barnehagelærere skal få dybde kunnskap om barns tidlig litterasitet og kommunikative kompetanse. Forskjellene i planenes innhold og intensjoner blir bekreftet når svarene på spørreundersøkelsen fra norske og svenske studentene kompareres. Sammenlignet med norske studenter, mener svenske studenter at de har større læringsutbytte når det gjelder å fremme barns språklæring, hvordan oppmuntre barn til å snakke om sine erfaringer, og hvorfor og hvordan lese for barn. 
	Våren 2013 ble alle studentene i 2. klasse på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold og ved Universitetet i Gøteborg involvert i prosjektet. I sin praksisperiode intervjuet de sine praksislærere om hva de legger vekt på når de veileder studenter i barns språktilegnelse og pedagogisk arbeid med barns språk. Før praksis fikk studentene en forelesning om barns språktilegnelse og tidlig litterasitet. Studentene fikk også en innføring om intervju som metode, og om transkriberingssystemet de skulle bruke. De fikk en intervju-guide med hovedsakelig lukkede spørsmål til sine praksislærere. Intervjuene ble levert i august/ september 2013, og både de norske og svenske intervjudata ble analysert høst 2013 og vår 2014. 
Resultatene viser at både norske og svenske barnehagelærere vektlegger hverdagssituasjonene som de viktigste situasjonene for barns språktilegnelse; måltider, lek og påkledningssituasjoner. De snakker imidlertid om disse situasjonene som om de automatisk fremmer barns språklæring. De svenske barnehagelærerne presenterer imidlertid et bredere spekter av hvorfor de mener det er viktig å lære studentene om barns språktilegnelse, og fremhever kognitive og demokratiske motiver, samt det å støtte barns litterasitet. De norske barnehagelærerne er mest opptatt av å lære studentene om barns medvirkning i ulike aktiviteter, og at barn må lære å kommunisere på sosiale måter. De vektlegger også at studentene må lære å lytte til barnas stemmer. Disse to områdene blir trukket frem som viktigere enn å lære hvordan barn lærer ord og begrep. 
Lærerutdannere i norsk og pedagogikk 
Nasjonale fagplaner, data om studentenes subjektive læringsutbytte, og praksislæreres veiledning om barns språktilegnelse i barnehagen, ble supplert med intervjuer med lærerutdannere i norsk og pedagogikk i norsk barnehagelærerutdanningen. Formålet med disse intervjuene er å få informasjon fra flere sentrale informanter i barnehagelærerutdanningen. Datainnsamlingen er gjennomført i samarbeid med førstelektor Bente Vatne, Høgskulen i Volda. Ansatte i barnehagelærerutdanning ved tre høgskoler og et universitet er intervjuet om hva de underviser i og legger vekt på ndg. barns tidlig litterasitet. Resultatene fra intervjustudien viser at informantene oppfatter barns språktilegnelse og tidlig litterasitet som et komplisert fagfelt å undervise i.

The purpose of the project is to gain insight into the development of students´ knowledge and understandings of early childhood literacy; what are their trajectories of learning in this field? We will elaborate theoretical and practical knowledge about ho w ECE teacher education prepares students to assist young children´s language acquisition. The project will partly be a comparative study of ECE education and teacher practice in Norway and Sweden. It will have a mixed method design. Data will be collecte d through a document analysis of curricular plans in order to study the intentions and contents of the curricula of the different university colleges. A survey based on this document analysis will be sent to all Norwegian early childhood education (ECE) s tudents. The survey data will provide insights into the relationship between the intentional and experienced curriculum, as well as information about students´ knowledge and understandings of early literacy. We will arrange a conference with selected ECE  teachers and educators. Data from the conference will enable us to link the findings of our document and survey analyses with the needs and discourses of the vocational arena. This data will also provide important information for the interviews and observ ations we will conduct in selected preschools. The project aims to study how the Norwegian and Swedish governments´ initiatives to focus on early literacy are understood and realised in curricula and ECE teacher training. Since both countries share a holi stic view of children´s preschool learning, knowledge of the different ways in which we operationalize this overall view will enable us to learn from each other. We will gain knowledge about how newly educated teachers work and their rationales for the pr actical work they do in facilitating the development of early literacy. The findings of the project will help to develop new curricula for ECE teacher education, as well as inspiring future research and practice.

Early childhood teacher education: students trajectories of learning about children´s literacy

Resultatene fra TasS prosjektet viser noen lovende endringer i veiledningssamtalene mellom normalsituasjonen og intervensjonen. Disse endringene kan beskrives som noen hovedmønstre som viser seg på tvers av fagene engelsk, kroppsøving og naturfag både i forhold til samtalenes innhold, hva det snakkes om, og i samtalemønstre, hvem som deltar. Det er ikke mulig å identifisere de samme endringene i matematikk fra veiledningssamtalene. En grunn til dette kan være at studentene ikke hadde undervisning i matematikk på campus i sitt fjerde semester når datainnsamlingen i TasS prosjektet ble gjennomført. Følgelig var ikke faglærerne i matematikk til stede på samme måte på campus som faglærerne i de tre andre fagene. Et helt sentralt redskap som bidrar til disse endringene er Håndbok i Lesson Study, som ble utviklet i fellesskap av faglærere og praksislærere ved UiS. I observasjoner av veiledningssamtalene fra intervensjonen går det tydelig fram at håndboken brukes som en mal både i felles planlegging og vurdering av studentenes undervisning, og at håndboken gir retning til innholdet i samtalene. I førveiledningene ser studentene ut til å være mer oppmerksomme på faglige utfordringer det valgte temaet kan representere for de ulike elevene, og mer tid brukes i førveiledningen til å diskutere hvordan lærer kan legge til rette for elevenes forståelse av det faglige innholdet i undervisningen. I etterveiledningen diskuteres gjennomført undervisning med utgangspunkt i målrettede elevobservasjoner og intervju med utvalgte elever. Disse bidrar til mer nøyaktige beskrivelser av hva som har foregått i undervisningen, og danner grunnlag for studentenes analyser av undervisningen.Observasjoner viser at studentene i intervensjonen fortsatt er opptatt av praktiske aspekter ved gjennomføring av undervisning, men disse diskuteres i større grad i forhold til forventninger til elevenes atferd og handlemåter, eller i forhold til elevers atferd eller handlemåter i de konkrete situasjonene i klasserommet. Normalsituasjonen viser stor variasjon i hvem som deltar i veiledningssamtalene. Gjennomgående har praksislærer en dominerende rolle, ofte sammen med et par av studentene i praksisgruppen. Det er få eller ingen fysiske redskap tilstede (lærebøker, lærerveiledninger, faglitteratur, arbeidsbøker til elevene, notatbøker, pc mm), og det er også få av studentene som gjør notater underveis. I intervensjonen er alle studentene pålagt å planlegge kollektivt den undervisningen som inngår i Lesson Study syklusen, og observasjonene viser at alle studentene deltar aktivt både i før-, mellom- og etterveiledningssamtalene. Studentene stiller flere spørsmål til praksislærer enn i normalsituasjonen, og studentene gir også flere begrunnelser for de valgene som er gjort i forhold til planlagt undervisning. Implementering av nye arbeidsmåter i lærerutdanning er krevende, noe som blant annet resultatene knyttet til studentgruppene i matematikk viser. Dette illustrerer viktigheten av at det blir satt av tid til informasjon og innføring i Lesson Study syklusen og arbeid med forberedelser i undervisning på campus. Videre er det viktig at faglærere engasjerer seg i Lesson Study opplæringen og at denne opplæringen tilpasses de enkelte fagene. Resultatene fra prosjektet er imidlertid så lovende at ledelsen ved instituttet valgte å innføre Lesson Study som metode for grunnskolelærerstudenter i deres andre praksisperiode fra studieåret 2014-2015. Dette gjelder studenter som er tilknyttet både programområdet GLU 1-7 og programområdet GLU 5-10. Alle praksislærere som er tilknyttet praksisopplæring av 1. års grunnskolelærerstudenter samt alle studenter ved UiS fikk dermed opplæring i tenkningen og prinsippene i Lesson Study metoden. For studieåret 2015-2016 vil dette bli videreført. Med bakgrunn i våre erfaringer fra TasS prosjektet er fagboken, Lesson Study i utdanning og praksis (Munthe, Helgevold, & Bjuland, 2015) utgitt på Cappelen Damm forlag. Denne er utviklet til bruk for lærerutdanning og lærere i grunnopplæring der målet er å belyse forskning og teori om læreres læring, profesjonsutvikling og skoleutvikling. Denne boken har en praktisk orientering der Lesson Study syklusen blir presentert sammen med kritiske spørsmål som kan være nyttige under planlegging, gjennomføring og refleksjon etter en forskningstime, og ved utprøving/innføring  av Lesson Study som arbeidsmåte både i lærerutdanning og i grunnskolen/ videregående opplæring. Vi har også i ferd med å utvikle et nært samarbeid med forskere tilknyttet University of Leicester der vi planlegger å organisere et felles symposium på en internasjonal Lesson Study konferanse (WALS 2016 i Dublin). Målet er å fokusere nærmere på Lesson Study tilnærmingen i en europeisk kontekst der vi blant annet ønsker å gjennomføre et systematisk review av forskningslitteratur innen Lesson Study.

The FTP-project will investigate how students can learn teaching to promote pupils' learning outcomes and inclusion. Research problems include "Which affordances are present in teacher education today that support students' learning teaching?" and "Can we  push students' learning further by implementing lesson study approaches to learning teaching?"  Other questions concern the types of teaching tasks that students are expected to do within four subject areas, how students are able to learn these, and whet her they differ between subject areas. Another question that will be addressed is how teachers and students use research to inform their decisions and understanding. 

To investigate these questions, we will conduct a time-lagged design experiment (Hartas , 2010) among teacher students and teachers on campus and in practice schools at a Department of teacher education. The research will be conducted at one department only because we need to have a good overview of circumstances surrounding the intervention . The experiment will include 2 conditions: a business-as-usual condition (control group) and a lesson study approach condition (intervention group). Data collection will include pre- and post tests as well as video observations of processes related to pl anning, teaching, discussing and revising. Data will also include lesson plans for students prior to their field placement and following their field placement as well as the lesson plans they develop in their groups during practice placement.  

The FTP-p roject will contribute to knowledge development by including four subject areas within teacher education.  Most projects have only included one subject, thus making comparisons across subjects impossible. The inclusion of a control group also makes it pos sible to assess effects of the intervention designed. This has also been lacking in much of the research in teacher education.

From teachers' teaching to pupils' learning

Teachers' professional qualifications (TPQ) prosjektet har fokusert på hvordan grunnskole- og barnehagelæreres profesjonelle kvalifikasjoner kan utvikles i spenningsfeltet mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap på høgskole og arbeidsplass, som campus-basert eller arbeidsplass-basert opplæring.

Lærerstudentene framhever at det er et 'gap' mellom undervisningen på campus og opplæringen i praksis, men det betyr ikke at er umulig å se sammenhenger. Studentene oppfatter det snarere som uttrykk for at det eksisterer ulike former for læring og kunnskap, som på forskjellige måter kan komme dem til nytte i deres kommende arbeid som lærere.

Undersøkelser i TPQ prosjektet viser at lærerstudentene - i overensstemmelse med praksislærerne, men i motsetning til faglærerne - finner størst mening i et tradisjonelt formidlingspedagogisk kunnskapsgrunnlag, fordi det er dette de ser at fungerer i skolen, og som de også selv erfarte at ga suksess, den gang de selv var elever. Presset som føles i mange grunnskoler om å skulle oppnå gode elevresultat i ulike fag, synes å føre til at praksislærene ofte ikke tør å slippe lærerstudentene til i undervisningen slik de kunne ønske, av engstelse for at effektiviteten vil synke og kvaliteten på elevenes læring kanskje komme til å svekkes. 

Lærerutdannerne på campus synes å stride om hva som er av størst utbytte for lærerstudenter i praksis - fag og fagdidaktikk eller pedagogikk. Faglærerne mener kunnskapen om deres fag er av høyere verdi enn lærerne i pedagogikk, og omvendt. Videre har faglærerne større tro på studentenes utbytte av opplæring i skolefag og fagdidaktikk enn pedagogikklærerne, som har størst tro på opplæringen i pedagogikk og praksisopplæringen. Samtidig nedvurderer disse faggruppene hverandres ansvarsområder. 

Lærerutdannerne gir klart uttrykk for at refleksjon sammen med studentene er noe de ønsker mer av og at dette har stor betydning for faget pedagogikk, men ingen snakker om hvordan deres egen undervisning kan influere på lærerstudentenes framtidige undervisning.

Våre resultater tyder på at praksislærere ikke i særlig grad gjør bruk av forskningsbasert kunnskap i sin veiledning av lærerstudentene, men at de gjør det i langt høyere grad enn de selv synes å være klar over. Dette framkommer når en forholder hva de sier om sin bruk av forskningsbasert kunnskap til hva de beskriver at de faktisk gjør. Praksislærerne gir uttrykk for at de savner mer kontakt med faglærere på campus for å lære hvordan dette kan gjøres bedre.
 
Flesteparten av praksislærerne synes i så måte å være misfornøyd med samarbeidet med lærerutdanningen. De etterspør en mer felles referanseramme for lærerstudentenes profesjonskvalifisering. Når det gjelder praksisskolene viser det seg å være avgjørende for studentenes læring hvordan disse er organisert. Lærerne på campus viser seg ofte å mangle en felles visjon om sitt forhold til praktikum.

I arbeidsplassbaserte barnehager beskriver studentene å oppdage hvordan det på meningsfulle måter kan la seg gjøre å forene den analytiske, universelle og forskningsbaserte kunnskapens resultater - som er tilegnet på campus - med den normative, partikulære og erfaringsbaserte kunnskapen som er tilegnet gjennom praksis. Imidlertid, dette viser seg å variere avhengig av hvorvidt styreren legger til rette slik at barnehagen kan fungere som en læringsarena for barnehagelærerutdanningen og som en spore for de ansattes profesjonelle utvikling.

I en 2017 studie, finner vi at praksislærere er kritiske til sine skoleledere fordi de ikke spiller en større rolle i veiledningen av lærerstudentene. Hovedgrunnen synes å være rektorenes rolle som mellomledere, noe som innebærer at en stor del av deres arbeid innebærer administrativt å megle mellom eksterne utdanningspolitiske pålegg og forventningene fra kollegene på skolen, og at det derfor blir lite tid igjen til å ta seg av studentene. Vi finner også at rektorene ved praksisskolene har forventninger utover sin administrative rolle. De ønsker å være genuine partnere i diskusjonene med lærerutdanningen om organiseringen av praksisperiodene. Samtidig kritiserer de unison lærerutdanningen for å mangle en omforent visjon for hva som skal være praksisopplæringens rolle i lærerutdanningen, og for ikke å ha tatt initiativet til en dialog med skolene om dette.
  
I forlengelsen av prosjektet vil det arbeides videre med å utvikle en empirisk-analytisk modell for å undersøke lærerstudenters profesjonsutvikling sett ut fra et dannelsesperspektiv.

There are continuous discussions about how qualification for teachers and pre-school teachers should be organized and what kind of competence that is needed. Increased importance is attached to research based education and practice. Education reforms are  to a greater extent based on research. This project focuses on how teacher education is understood and implemented in pre-school and school teacher education. A central hypothesis is that a greater emphasis on research based knowledge in teacher education  will lead to increased tension regarding how the mandate of teacher education is understood. Such tensions relate to different views on the primacy of research-based or experience based knowledge. Looking at such tensions from an institutional perspectiv e, teacher qualification is situated in different learning environments and influenced by various cultures. Students' learning are formed in the interaction between participants with different views on teacher knowledge who work within different instituti onal frameworks. We aim to find out how the tension between the different types of knowledge are being handled (1) in pre-school and teacher education and (2) in various full time- and part time- models. 

The different sub-projects are concerned with the  same overarching questions and seek to draw on each other's findings and collaborate across sub-projects, combining qualitative and quantitative data. In various ways observations are combined with interviews and supplemented with logs, focus groups, sur vey questionnaires and document analysis. The qualitative data is in the projects' analysis combined with quantitative longitudinal survey data (StudData) collected from students of different professions (e.g. pre-/school teachers) and teacher educators ( LUData, FluData). A comparative perspective will expand knowledge generated from within-profession perspectives,and is therefore of great interest for professionals, policy makers and highereducation providers.

Teachers' professional qualification; different forms of preservice programs and different knowledges

Denne søknaden retter hovedoppmerksomheten mot skoleutvikling rettet mot læreres vurderingspraksis og hvordan dette virker inn på elevenes læringsutbytte.
En sammenheng mellom lærerens vurderingspraksis og elevenes læringsutbytte er bredt dokumentert i in ternasjonale litteratur. Vi vet imidlertid lite om dette i den norske konteksten.  Gjennom dette prosjektet vil vi bidra til å avdekke om det er spesielle forhold med den norske konteksten som komplementerer funnene fra den internasjonale forskningen på f eltet.  
I vår forskning vil vi ta utgangspunkt i en bred forståelse av læringsutbytte.  I tillegg til bruk av interne og eksterne tester vil vi, i samarbeide med våre internasjonale partnere,  utvikle et bredt metodesett som muliggjør forståelse av lærin gsutbytte i tillegg til prøveresultater. Dette som  utgangspunkt for en undersøkelse av sammenhengen mellom lærerens vurderingspraksis og elevenes utvikling av vedvarende læring, spesielt knyttet til faktorer som egenregulering av kognitive og affektive s ider av læring, selvbilde og  utholdenhet.

Samspillet mellom lærerens tilbakemelding og elevenes læringsstrategier og læringsresultater

Prosjektet er et samarbeid mellom Forskergruppa FiGO (forskning i grunnleggende opplæring), Skrivesenteret og Lilleby skole. Forskergruppa FiGO består av forskere/faglærere fra fagmiljøene norsk, matematikk og pedagogikk ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, Av deling for lærer- og tolkeutdanning (HiST ALT) og lederen ved Skrivesenteret. Lilleby skole i Trondheim er en praksisskole med et flerkulturelt miljø. Skolen samarbeider i dag med FiGO for å styrke lærernes kompetanse i skriveopplæring. Med bakgrunn i det te utviklingsarbeidet samt FiGOs erfaringer fra tidligere studier vil vi utvikle et tverrfaglig forskningsprosjekt som skal gi mer kunnskap om de yngste skolebarnas opplæring. Vi vil legge vekt på elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter så vel so m deres evne til å ta disse i bruk i arbeid med skolefagene, og vi vil utvikle spesifikke problemstillinger knyttet til elevenes første formelle opplæring i lesing, skriving og matematikk. Aktuelle fokusområder i et større prosjekt vil være læreres tilret telegging av og respons på skriftlig og muntlig arbeid, dialogen mellom lærer og elev, organisering av opplæringa og - fra en annen innfallsvinkel - lærerstudentenes praksisopplæring i møte med de yngste elevene. Et viktig ledd i arbeidet med et forprosje kt vil være utvikling av egnede metoder for å få svar på de gitte problemstillingene. Dette omfatter både overordnede tilnærmingsmåter i form av kvalitative metoder, aksjonsforskning og intervensjonsstudier på den ene siden, og analyse av elevtekster, int ervju, dialoger og andre observasjoner fra klasserommet på den andre siden. Utvikling av gode og forpliktende samarbeidsformer mellom alle involverte parter og avklaring av roller i en videreutvikling av prosjektet er sentralt. I denne prosessen vil vi og så utveksle erfaringer med Linnéuniversitetet i Sverige.

Forskning i grunnleggende opplæring

The gap noted between the Net Culture and the culture of disciplined instruction in school can easily turn into a conflict with the former gaining the upper hand to the detriment of the acquisition of disciplined knowledge and skill. It is clearly the cas e that the culture of school will have to incorporate elements from the Net Culture and adapt to them while not losing its mission of cultivating knowledgeable individuals. We aim to find non-trivial, theoretically sound and empirically proven ways of att aining this goal.

The proposed project will use a variety of methods to answer the research questions. The first question is to be addressed via interviews with a random sample of high school students engaged in different media-based activities, on obser vations of their behaviors while engaged in activities such as games, Facebook, Internet search, YouTube and Twitter, and on questionnaires that tap their subjective explanations of their learning activities. The second question entails two phases. First,  there is the phase of conceptualization, trying to formulate hypotheses as to ways that can be adopted from the media culture and differentially incorporated into the teaching of a sample of subject matters, history, biology, mathematics and language, wh ile retaining the disciplined nature of these fields. We also formulate hypotheses as to the kinds of learning outcomes that could result from these differential adoptions. The second phase entails experimentation in actual classrooms to examine the exten t to which the elements incorporated from the media culture lead to the different, both traditional and novel, learning outcomes. 

This research will be done at the new University Schools (universitetsskoler) planned in partnership with the Universities  of Oslo and Tromsø. As for Stord/Haugesund University College the agreements with partner schools from Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland and Rogaland are about to be finalized.

Learning in the 21th century: Capitalizing on students' digital strengths; compensating for capabilities that need development (OMRÅDE 4)

The pre- project will ends up with an application to PRAKUT for the November deadline. The primary goal for the main project is to create new understanding on how teachers can use creative process drama strategies to improve students' engaged reading and  writing, develop their reading, writing and grammar skills and competences, improve their engagement in democratic verbal activities and as a possible consequence of this strengthen teaching quality and democracy and improve students' total learning outco me. The main project also includes developing new knowledge on needed teacher knowledge and competences for teaching through democratic, creative and aesthetic drama process genres to promote engaged learning.

The pre-project and the main project imply c ollaboration between researchers at University of Stavanger. In addition researchers from at least two University Colleges in Norway and international researchers from New Zealand, Iceland and England (already decided) and eventually Hungary, Poland or Ch eck R. 
The theoretical approach will be based on pragmatic & democratic aesthetic, constructivistic and socio-cultural learning approaches to learning and theory on engaged reading and writing. In total the main project will includes methods based on cla ssroom and field research, comparative studies, experimental designs and a broad methodological approach.

A very important goal for the pre-project, besides the elaboration of the content and methodology, will be to create a learning community between th e national and international researchers to be able to expand the knowledge base for quality in education. Another important goal for the pre-project will be to establish a home page for the project (including results from KUPP and PRAKSISFOU for the proj ect I was the leader for) to be able to communicate interesting findings, results and teaching resources from the very beginning of the project.

Drama and Creative Learning Processes for Teaching Quality & Democracy, Engaged Learning and improved Learning Outcomes

Vårt mål er å få til praksisrettet kunnskapsutvikling om kroppslig lek i barnehagene. Noe som samtidig styrker FoU-arbeidet i lærerutdanningene og sikrer en bedre sammenheng mellom profesjonsutdanning og praktisk yrkesutøvelse. Vi ønsker å involvere stude ntene og ansatte i barnehagene i et samarbeidsprosjekt med forskere og mellom forskere. 

I dette forprosjektet vil vi utvikle og prøve ut ulike metodiske verktøy, utvikle et teorigrunnlag og skaffe oss erfaring og et grunnlag for søknad til et hovedprosj ekt om faktorer som hemmer og fremmer barns fysisk aktivitet og kroppslige lek i barnehagene. 

To forskere og studenter ved HiO vil utvikle et observasjonsskjema som prøves ut i barnehager. Studenter involveres som observatører og medforskere. Målet er å  identifisere faktorer som virker hemmende og fremmende på den kroppslige leken. 

Ved HiF vil det bli utviklet et spørreskjema til ansatte om barnas aktivitetsnivå og muligheter for bevegelseslek.  Barna observeres og samtidig med observasjonene vil noen  barn være utstyrt med registreringsenheter for hjertefrekvens (team2) og bevegelse (GT1M). Svarene i spørreskjema, observasjonene og de kvantitative registreringene sammenliknes. Hvor gode er de kvalitative metodene mot de kvantitative? Observasjonene ka n fortelle noe om hemmende og fremmende faktorer. 

Ved UiT er fokuset de ansatte i barnehagen. Tentativ problemstilling kan sies å være; På hvilken måte fremmer/hemmer ansatte barns kroppslige lek og fysiske aktivitet i barnehagen. Vi vil utvikle et spør reskjema og et observasjonsskjema for å kartlegge faktorer ved de ansatte og barnehagen. Når det gjelder barnehagens læringsmiljø, er det tenkt en tredeling. Inne, ute rundt barnehagen og barnehagens nær  naturmiljø skal kartlegges. Det kan bli aktuelt å  teste ut bruk av aktivitetsmålinger (actigraph GT1M) på de ansatte. 

Litteraturstudier, utprøvinger av metodiske verktøy, felles drøftinger og nettverksbygging gir oss grunnlag for søknaden til PRAKUT.

Etablering av forskningsnettverk, studentmedvirkning i FoU- arbeid og kartlegginging av kroppslig lek og fysisk aktivitet i barnehagen

Forprosjektet skal gi grunnlag for å utarbeide en prosjektsøknad der vi vil studere elevers læringsprosesser og deres læringsutbytte i matematikk og naturfag i utforskende og samarbeidende sammenhenger. Elevene skal samarbeide med havforskere og lære om a rters utbredelse langs kysten ved å observere, samle og presentere data. Kysten er et underforsket felt, og forskerne har bruk for mer data og innsikt. Samhandlingen kan finne sted i fjæra, på skolen, på havforskernes arbeidsplass, og på nettportal. Eleve ne skal introduseres for problemstillinger knyttet til havforskning som er aktuell efor samfunnet, og relevante for trinnets kompetansemål i matematikk og naturfag. Prosjektet ses som videreføring av NFR-prosjektet Lærigssamtalen i matematikkfagets praksi s der en studerer kommunikative vilkår for læring. LIMP dokumenterer at det er viktig for elevenes læring, ikke bare at læringen blir satt inn i kontekster som er meningsfulle for elevene, men også at det elevene finner fram til er viktig for bedriftene.  I dette prosjektet vil kunnskapen elevene utvikler være av betydning for forskere. Vi vil studere hva som karakteriserer utforskende samhandling, hva som er vilkår for den og hvordan det har konsekvenser for holdning til og læringsutbytte i matematikk og  naturfag. Erfaringer fra det ElevForsk-prosjektet  aktualiserer også problemstillinger om hvordan en klarer å etablere reelle likeverdige møter mellom elever og havforskere i utforskning, der kunnskaper og kompetanse utveksles. Forprosjektet skal brukes t il å skissere en modell for dette på bakgrunn av utprøving i pilotstudie på en skole og fra samtaler med lærere ved ulike skoler og forskere ved Havforskningsinstituttet. Samarbeidet vil foregå mellom lærere, elever, havforskere og forskere i didaktikk. V i finner det aktuelt å bruke kvalitative og kvantitative forskningsmetode når vi sal studere elevers kunnskapsutvikling i sammenhengene vi skisserer.  Forprosjektet skal brukes til å utvikle forskningsdesign.

Læring mellom elev og forsker - et forprosjekt

Prosjekt til fordypning har vært tema for flere forskningsprosjekter ved Fafo og HiAk de siste årene. Forprosjektet vil sammenfatte og bygge videre på kunnskap og erfaringer fra disse prosjektene. Ambisjonen for et hovedprosjekt vil være å utvikle ny fors kningsbasert kunnskap med praktisk relevans for yrkesfaglærere og involverte samarbeidspartnere i arbeidslivet med lokalt ansvar for gjennomføringen av PTF i fag- og yrkesopplæringen. 

Hovedaktivitetene i forprosjektet vil være litteraturstudier, forunde rsøkelser, og seminarer/ workshops. I et eventuelt hovedprosjekt vil det bli gjennomført systematiske studier av ulike lokale modeller for prosjekt til fordypning i et samspill mellom skoler og arbeidsliv.

Prosjekt til fordypning som ressurs i fag- og yrkesopplæringen

Konferanse - Profesjonalisering - mellom fag og praksis i lærerutdanningen

Regionale konferanser - i Molde og Stavanger: Lærerkvalifisering og kvalitet i grunnskolen

Utgivelse av 2 bøker innenfor temaene: Ledelse og profesjonsutøvelse, Læring og medvirkning og Vurdering og kvalitet

På tversrapport FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - grunnopplæringsdelen av programmet

Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) sitt hovedmål har vært å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning. NAFOL ønsket å gjøre dette gjennom en målrettet, sterk og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning og har samarbeidet med et nasjonalt nettverk av lærerutdanningsinstitusjoner.

NAFOL-nettverket ble etablert i januar 2010 og besto av 22 norske lærerutdanningsinstitusjoner. Senere ble ytterligere tre utdanningsinstitusjoner tatt opp i nettverket. Alle institusjonene ble værende i nettverket, men på grunn av sammenslåingsprosesser var det ved utgangen av prosjektperioden formelt 17 institusjoner i NAFOLs nettverk:
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Høgskulen på Vestlandet
NLA Høgskolen
Nord universitetet
Norges Idrettshøgskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 
Norges musikkhøgskole 
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU
OsloMet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

NAFOL ønsket å gi deltakerne i forskerskolen en utvidet støtte til den ph.d.-utdanningen stipendiatene fikk ved doktorgradsprogrammet ved sin institusjon. Ph.d.-stipendiatene i NAFOL representerte alle trinn og de fleste fag i utdanningssystemet. De kom fra alle geografiske regioner i Norge. NAFOL har organisert deltakerne i forskerskolen i kull, og gjennom disse kullene har det blitt etablert unike nasjonale nettverk. Nettverkene har blitt opprettholdt også etter at stipendiatene er ferdige i forskerskolen.

NAFOL-studentene
NAFOL har i løpet av sin prosjektperiode gjort opptak av 268 stipendiater, og ved utgangen av juni 2022 var det 255 stipendiater som har vært gjennom løpet i forskerskolen og blitt NAFOL-alumni. 157 NAFOL-studenter har disputert, fått dato for disputas eller levert avhandlingen til bedømmelse. Seks NAFOL-studenter har blitt førstelektorer. 
NAFOL gjort opptak av stipendiater en gang i året, fra 2010 til 2019. Stipendiatene ble organisert i kull, som var på noenlunde samme sted i ph.d.-prosjektet, og fikk dermed en fast gruppe man møtte i løpet av de fire NAFOL-årene. Det ble i alt tatt opp 11 kull, og 10 årskull. Kull 9 bestod av to kull, 9a og 9b, da det var et meget stort antall søkere det året. 

Tradisjonelt har kullene i sin aktive periode i NAFOL møttes fire ganger per år i det første, andre og fjerde året. I det tredje året har det vist seg at stipendiatene har vært opptatt med dataanalyse og skriving, og de har derfor møttes kun tre ganger. I det fjerde året har de møttes fire ganger igjen, da behovet støtte og tilbakemelding har vært større igjen. 

NAFOL tok opp sitt siste studentkull, kull 10, i starten av 2019, og dette kullet fikk da en noe kortere periode, på tre og et halvt år. Det vil si at når denne rapporten blir skrevet er det fremdeles stipendiater som ikke er ferdig med stipendiatperioden sin på fire år.

Alle NAFOL-studentene har blitt tatt opp på grunnlag av NAFOLs opptakskriterier: 
Søkerne måtte ha et forskningsprosjekt som tematisk befinner seg innen ett av de to områdene
•	fag- og yrkesdidaktikk, eller
•	læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.

NAFOL-studentene måtte også ha tilknytning til en av NAFOLs nettverksinstitusjoner, enten som ansatt i stipendiatstilling eller gjennom opptak på en av nettverksinstitusjonenes ph.d.-program.

Nettverksbygging og internasjonalisering
NAFOL har invitert minst en nasjonal/internasjonal profilert forsker til samlingene. Denne forskeren har for eksempel gitt forelesninger, hatt workshops og gitt tilbakemelding på tekster. På denne måten har NAFOL-studentene fått mulighet til å bygge opp utvidede nasjonale og/eller internasjonale nettverk med ledende personer innen feltet. 
Tradisjonelt har to seminarer per kull vært fellesseminarer med internasjonale doktorgradsstudenter. I det andre året har det vært fellesseminar med en nordisk partnerinstitusjon, og i det siste året har det vært fellesseminar med en europeisk institusjon. 

Førstelektordager
NAFOL har normalt organisert tre dager i året for lærerutdannere som ikke har til hensikt å ta doktorgrad, men som ønsker å skaffe seg "førstekompetanse" som førstelektorer. 

Konferanser og bok
Annethvert år har NAFOL organisert egne konferanser og invitert fremtredende nasjonale og internasjonale hovedtalere.. NAFOL-studenter, inviterte ph.d.-studenter fra internasjonale samarbeidspartnere og førstelektorkandidater har stått for paper-, poster- og rundbordspresentasjoner. Det har i alt blitt arrangert sju NAFOL-konferanser, hvorav en digital konferanse under pandemien. 
Med unntak av avslutningskonferansen, har de som har presentert på NAFOL-konferansene blitt invitert til å levere abstrakt til det som har blitt fem NAFOL-bøker. Artiklene til bøkene har gjennomgått fagfellevurdering med blind review. Den siste boken er utgitt i juni 2022.

Bak NAFOL-prosjektet står 17 lærerutdanningsinstitusjoner (etter de siste fusjonene av institusjoner for høyere utdanning i Norge), med NTNU som vertsinstitusjon. Samlet dekker institusjonene alle typer lærerutdanning, de er godt geografisk fordelt, og utgjør det store flertallet av norske lærerutdanningsinstitusjoner.
Tematisk arbeider NAFOL omkring to hovedområder, begge sentrale for lærerutdanningene og for praksis. Innenfor hvert av disse er det etablert ulike tyngdepunkt, avhengig av hvilke spesialiseringer NAFOL-studenten velger. De to overgripende områdene er:
1.Fag- og yrkesdidaktikk. Dette området er delvis disiplinorientert, delvis fler- eller tverrfaglig, og står helt sentralt i all lærerutdanning og profesjonsutøvelse. Området omfatter et bredt spekter av tilnærminger og innfallsvinkler, tematiske og teoretiske tyngdepunkt, fra barn og unges lek, læring og læringsutbytte, via metodiske perspektiver på utvikling og læring innenfor fag og fagområder, til grunnleggende spørsmål om fagområdenes og fagenes legitimering, utvikling og rolle i barnehage, skole, yrke og lærerutdanning. 
2.Læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse. Dette området favner vidt, men har praksisfeltet (barnehage, skole, lærerutdanning) som omdreiningspunkt. Forskningen innenfor området vil kunne se praksis i lys av teori, og med basis i teoretisk kunnskap endre praksis. Forskningen vil også kunne utvikle ny teori på grunnlag av praksiserfaringer, eller den vil kunne stå i spenningsfeltet, i vekslingen mellom teori og praksis. En overordnet hensikt med dette andre området er å fremme den vitenskapelige identiteten som lærerutdanningene i dag savner. I den reviderte prosjektbeskrivelsen godtatt av NFR høsten 2017, peker vi på NAFOLs aktualitet i dagens lærerutdanningssituasjon, særlig med tanke på den femårige GLU utdanningen. Det ser ikke ut til at NAFOLs relevans er blitt mindre i løpet av de nesten åtte årene forskerskolen har vært aktiv. I dag har vi ca. 100 aktive studenter og et liknende antall alumni. Søkertallet til NAFOL har økt fra år til år, og ved hjelp av nye midler åpner NAFOL for to kull i 2018. Søkertallene viser at behovet for forskningskompetente lærerutdannere for alle barnehage og skoletrinn fremdeles er stort. I tillegg til å opprettholde og styrke det nåværende aktivitetsnivået, vil NAFOL ta initiativ for å overføre den erfaringen NAFOL har opparbeidet til regionale og institusjonelle ph.d.-program, samt være aktiv med i arbeidet for å skape nordiske og internasjonale nettverk for forskeropplæring i lærerutdanningene. NAFOL ser det som sitt ansvar å videreføre den rike erfaringen vi har og fremdeles opparbeider.

Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (NAFOL)

I dette prosjektet vil vi studere kategorien 'barn med nedsatt funksjonsevne' nærmere i relasjon til personalets praksis og tilknyttede verdier i barnehagen. Det inkluderer en empirisk studie med kortere feltarbeid og intervju i omlag 4 barnehager. Med en  tverrfaglig innfallsvinkel vil vi framheve nødvendigheten av en kontekstuell innfallsvinkel og en relasjonell majoritets - minoritets forståelse, der minoritet primært henviser til barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet tar tak i at det er et grensel and mellom hva som betraktes som normalt og annerledes og avvikende, og at dette stiller store utfordringer til refleksivitet innen praksisfeltet og utdanningen av førskolelærere. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:
1. Hvordan konstr ueres 'barn med nedsatt funksjonsevne' og med hvilke konsekvenser - for barn og barnehagepersonalets praksis? 
2. Hvilke rom for ulike barne-identiteter gir de voksne i barnehagen rom for, hvordan utformer de sin praksis i forhold til hvor og hvordan gren ser trekkes mellom 'barn med nedsatt funksjonsevne' og 'barn med funksjonsevne -  mellom 'annerledes barn' og 'normale barn'?
3. Hva slags normativitet omkranser førskolelæreres praksis mht 'barn med nedsatt funksjonsevne' og 'barn med funksjonsevne' -  m ellom 'annerledes barn' og 'normale barn'? Hvilke verdier og kunnskapsmodeller ligger eksplisitt og/eller implisitt i førskolelærers praksis på dette området?

'Barn med nedsatt funksjonsevne' - praksis og verdier i barnehagen

Det som presenteres her er et forskningsprosjekt om den inkluderende barnehagen med regional forankring til det flerkulturelle og flerspråklige Finnmark. De ulike delene av prosjektet dekker aktuelle problemstillinger når det gjelder ulike grupper av barn s oppvekst og læring i barnehager i Finnmark. Våre hovedproblemstilling er: Hvordan tolkes og forstås formuleringene i rammeplanen om et inkluderende fellesskap i barnehager knyttet til grupper av barn med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn i barnehag ene i Finnmark? Hvordan iverksetter og synliggjør (det vil si praktiserer) barnehagene det flerkulturelle og flerspråklige fellesskapet? Hvordan arbeider barnehagene for å ivareta førskolebarns flerkulturelle og flerspråklige bakgrunn og videreutvikle der es kompetanse på områdene? Disse tre problemstillingene skal studreres i tre empiriske felt: 1) Nasjonale minoriteter: Revitalisering av kvensk språk med feltarbeid i Porsanger kommune, 2) Samisk/norsk tospråklighet utenfor samiske forvaltningsområder med  feltarbeid i Alta kommune, og 3) Nyere russisk innvandring i grensenære områder 
med feltarbeid i Alta og Sør-Varanger kommuner. I tillegg skal feltet belyses ut fra to overordnete perspektiv: En survey som undersøker omfang og innhold i flerkulturalitet  og flerspråklighet i alle barnhager i Finnmark (på styrernivå) og bruk at muntlig fortelling som identitetsskaping i barnehager i de samme kommuner som det øvrige feltarbeidet skal foregå. Prosjektet vil derfor benytte både kvalitative og kvantitative me toder.

Barnehagen - et inkluderende fellesskap

Prosjektets hensikt er å få fram kunnskap om grunnlag for å arbeide for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen i et profesjonsperspektiv. 
Prosjektet vil prøve å besvare den overordnete problemstillingen : Hvilke forhold skaper grunnla g for barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne?  ved følgende forskerspørsmål: 1) Hva kjennetegner barn i barnehagen som ansees ha behov for spesialpedagogisk hjelp og hva slags tilbud får de? 2) Hvordan er barnehagen tilrettel agt med henblikk på inkludering av barn med ulike typer av nedsatt funksjonsevne i forhold til innhold og organisering? Hva oppfattes som inkluderende praksis? 3) Hvordan gir barnehagen som institusjon uttrykk for omsorg og samhandling og for læring? Hvil ke muligheter og begrensninger gir fagpersonalet uttrykk for påvirker deres praksis for å utvikle og realisere et inkluderende barnehagemiljø? 3) Hvilke verdier og forståelse av inkludering uttrykkes i barnehagens innhold og organisering?  
Prosjektet byg ger på et sosiokulturelt perspektiv og benytter inkluderings- og profesjonsteori. Forskningsdesignet innebærer empirisk tilnærming ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder. Prosjektet består av tre hoveddeler:  (1) En kunnskapsoversikt, (2) E n kartleggingsstudie av barnehagens arbeid i to kommuner i Østfold (Fredrikstad og Sarpsborg) (3) En etnografisk studie i fire barnehager fra de samme kommunene. Prosjektleder: Professor Anne-Lise Arnesen
Prosjektmedarbeidere: Førsteamanuensis Kjell-Arne Solli og førsteamanuensis. dr. Ragnhild Andresen, Høgskolen i Østfold

Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i et profesjonsperspektiv

Det er stor interesse for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen, og IKT er formelt i introdusert overfor barnehagen blant anna  gjennom ulike formuleringar i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  Dette tross det faktum at det finns lite nors k forsking på området.

Slik vi ser det er det er difor viktig å skaffa fram systematisk kunnskap om korleis digitale verktøy grip inn i barnehagen si verksemd, både når det gjeld barns språklege praksis, leikaktivitet og læring elles.  Internasjonal fors king tyder på at dataspela har fått ein sentral plass i barnehagane, utan at dei vaksne nødvendigvis er veldig aktive i samhandling knytt til datamaskinen (Ljung-Djärf, 2002, 2004). Det vil difor vere viktig å få innsyn i korleis barn forstår og tolkar sp el, korleis dei tileignar seg ein multimodal kompetanse i møte med eit medium og ein ny teksttype innanfor barnekulturen der ulike semiotiske system spelar saman, og korleis dei eventuelt oppfattar kunnskap  når denne er forankra i spel-konteksten. 

Vi u ndrar oss i samband med dette over kven som tek initiativ til kommunikasjonen omkring digital teknologi, og kven som definerer dialogen og språket. Kva er innhaldet i interaksjonen omkring digital teknologi og korleis føregår leiken og aktivitetane? Kva s lags leik førekjem, og kva slags spel blir brukt? I kva grad bidreg teknologien til inkludering, eventuelt til ekskludering? Korleis arbeider barnehagepersonalet i det heile tatt med barns språklege utvikling?

Med dette som hovudspørsmål vil vi dele unde rsøkelsen inn i to tematiske hovudområde:

Tema 1:  Digitale spel, språk og samhandling.  I denne samanhengen er det interessant og aktuelt å undersøkja korleis  IKT-objekt som digitale spel vert brukt i barnehagen.  

Tema 2:  Roller og inklusjon i barn- barn og barn-vaksen samspel der digital multimedial teknologi inngår i samspelet. Her ønskjer vi  å utvikla nyansert kunnskap om alle barns utbytte av digital teknologi i dagens norske barnehagar

Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen

Prosjektet har som hovedmål å frambringe kunnskap om sammenhengen mellom læringsmiljø og det hørselshemmede barnets vei inn i skriftspråket, slik at denne kunnskapen kan tilføres lærerutdanningene. De fleste hørselshemmede barn går i dag i vanlige barneha ger og skoler. Prosjektet har et design som frambringer kunnskap på ulike nivå gjennom et aksjonspreget forskningsdesign der barnehagens og skolens ansatte går inn som aktive forskningspartnere. Prosjektet har et fasepreget aksjonsforskningsdesign. Prosje ktets første faser kartlegger gjennom intervju hvordan barnehage og skole tolker føringene i nytt ramme- og læreplanverk med vekt på forståelse av målgruppens særskilte behov. Neste fase beskriver praksis gjennom videobasert observasjon som analyseres i s amarbeid med barnehagene og skolenes ansatte. I tredje fase gjennomføres endringer som igjen blir gjenstand for evaluering. Denne delen fokuserer på barnehagens kompetanseutvikling. Gjennom prosjektet  framkommer både en beskrivelse av samhandlingsprosess er det hørselshemmede barnet gis mulighet til i å delta i og en mulighet til å identifisere kriterier ved 'den gode praksis'. Gjennom nettverkssamarbeid og formidling tilføres den nye kunnskap lærerutdanningsmiljøene samtidig som kompetanseheving i skole og barnehage ivaretas.

Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming. Muligheter for læring gjennom samhandling i barnehage og skole.

Et stort antall norske barn i barnehagealder opplever hvert år at deres foreldre skiller lag. Vi vet fra nasjonal og internasjonal forskning at samlivsbrudd utgjør en risiko for barnets utvikling og tilpasning. I FoU-prosjektet som foreslås her ønsker vi å rette særlig fokus på barnehagens mulighet for spesielt tilrettelagt omsorg for barn som opplever samlivsbrudd i hjemmet, og på barnehagens mulighet til et fortsatt godt samarbeid med de to foreldrene i deres nye situasjon.

Prosjektets hovedmål er alts å å vinne mer kunnskap om hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som opplever samlivsbrudd.

For å vinne denne typen kunnskap vil vi søke etter og studere erfaringer fra flere kilder. Relevant f orskningsbasert kunnskap vil være en slik kilde. Videre vil vi gjennomføre kvalitative studier blant barnehageansatte, foreldre og fagpersoner som arbeider terapeutisk med barn som har opplevd samlivsbrudd for å løfte frem relevante erfaringer. Forskning tyder på at voksnes aktive deltakelse for å støtte disse barna fremmer videre utvikling og tilpasning hos barna. Derfor vil denne studien fokusere på de voksne i barnehagen og deres arbeid for å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd. Resultate r fra litteratursammendrag og kvalitative studier vil danne grunnlag for gruppesamtaler flere dialogseminar. Dialogseminarenes hovedfokus er hvordan erfaringer fra barnehageansatte, foreldre, terapeuter og forskning kan omsettes til gode tiltak i norske b arnehager.

Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd

Norsk senter for barneforskning. NTNU (NOSEB)  har i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) etablert en tverrfaglig forskergruppe som skal framskaffe og formidle forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagen som en integrerende samfunnsin stitusjon og inkludering i praksis. Med forskningsmetoder som intervju og feltarbeid fokuserer prosjektet på barnehagen som en inkluderingsarena: der såvel barn med nedsatt funksjonsevne som minoritetsspråklige barn står i fokus når barnehagen og de voksn es praksis studeres i et relasjonelt og majoritetsinkluderende perspektiv. Ut fra gjennomføringen av en nasjonal 'survey' skal også tverretatlig samarbeid og barnehagens rolle og funksjon som inkluderingsarena undersøkes i en case-studie. Tre delprosjekte r vil gi innsikt i ulike aktørers praksis og analyser av inkludering og barnehagens innhold vil relateres til historiske, politiske og samfunnsmessige forhold.

GLOBAL-Globalisering og internasjonal

The challenge og indigenousness: Politics of rights, resources and knowledge

Tildelt: kr 4,3 mill.

Budsjettformål:

GLOBAL-Globalisering og internasjonal

Temaer og emner