Tilbake til søkeresultatene

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Den eldre barokken i Norge - bygningsformer og bokultur 1660 - 1733

Tildelt: kr 0,62 mill.

Innføringen av eneveldig styreform i 1660 endret maktstrukturen til fordel for dyktige, ærgjerrige og utdannede menn fra borgerskapet som bragte med seg nye ideer, antagelig også innen arkitekturen. Slo barokkens stiloppfatning og "moderne" bygningselemen ter igjennom hos den nye overklassen, og ble den i årene frem mot 1733 almen i embetsstandens og borgerskapets byggeskikk? Det første hovedproblemet er typologien: Hvilke europeiske typer er de norske anleggene utviklet fra, og hvordan er resultatet frem kommet i møtet mellom idealene og lokale forhold, muligheter og behov? Forelå det bevisste valg av bygningstype i forhold til stilling og samfunnssyn? Det andre hovedproblemet er funksjonen: Hvordan ble disse bygninger brukt i forhold til tidens normverd en og hvordan bestemte dette planen? Hvordan påvirket franske forbilder utviklingen av planløsninger? Prosjektresultatene vil vise de norske anleggenes plass i europeisk arkitekturhistorie, og vil være et utgangspunkt for videre forskning vedrørende de f ølgende perioder og folkearkitekturen. Resultatene vil kunne ha betydning for nordisk arkitekturhistorisk forskning, særlig dansk. De vil åpne for større forståelse av anleggenes opprinnelige form og innhold ved praktisk antikvarisk ivaretakelse av anlegg og bygninger fra perioden og senere. Prosjektet vil fremme forståelsen av senere norsk panelarkitektur, fordi denne antagelig fikk mye av sin form i denne perioden gjennom en viss "eksprimentering".

Budsjettformål:

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Temaer og emner

Ingen temaer knyttet til prosjektet