Det forlatte øyeblikk. Om tiden, døden og fraværet - en aporetisk lesning av Kierkegaards Sygdommen til Døden (stip: Marius Mjaaland)

Gjennom en analyse av døden og tidsoppfattelsen i Sygdommen til Døden (1849) vil prosjektet prøve å finne en ny tilgang til Kierkegaards sene verk. Analysen av dødsmetaforen konsentreres rundt et grunnleggende problem i Kierkegaards tenkning: Forho ldet til en transcendent Gud som umiddelbart erfares som fraværende. Tilværelsens eksistensielle grunn trer frem som en ubegripelig avgrunn. Det forlatte øyeblikk er den tvetydige kategori som preger mennesket i fraværets fortvilelse - i spe nningsfeltet mellom tid og evighet. Prosjektets hypotese er at en analyse av døden som metafor blir en tolkningsnøkkel som åpner for en aporetisk lesning av verket, dvs. en lesning som tar for seg grunnleggende filosofiske problemer uten å ville l øse dem opp i en høyere dialektisk enhet. Slik forstår prosjektet nemlig Kierkegaards tenkning rundt døden og eksistensielle grensesituasjoner. Dette bringer Kierkegaard inn i en dialog med vår tids hermeneutiske filosofi, fremfor alt Jacques Derri da. I lys av Derridas thanatologi (=lære om døden) og hans differens-/annethetsfilosofi vil prosjektet så analysere forholdet mellom selvet og den annen hos Kierkegaard - med vekt på selvets annethet og det mysterium tremendum (avgru nnen) som møter selvet i den annen. Prosjektet skal således utfordre enkelte sider ved en tradisjonell fortolkning av Kierkegaard og belyse sider ved Sygdommen til Døden som ikke er behandlet tidligere.