2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Kommunal-og distrikt

Landbruks- og matdep

Diverse

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Fylkeskommuner

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Energi og transport

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Portefølje Velferd og utdanning

Nettverkstiltak

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Reiseliv

Kultur

Anvendt forskning

Samisk

Utviklingsarbeid

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Midlene fra RENERGI-Fremtidens rene energisystemer fordelt på år

Midlene fra RENERGI-Fremtidens rene energisystemer fordelt på fylker

Midlene fra RENERGI-Fremtidens rene energisystemer fordelt på fagområde

Professor

Utviklingen i det europeiske gassmarkedet. 
Utviklingen i det europeiske gassmarkedet er preget av økt liberalisering og en økning i antall aktører på tilbudssiden. Prosjektet analyserer denne utviklingen ved å utvide en eksisterende energimarkedsm odell for Europa. Analysen vil i første rekke konsentreres om hva som påvirker prisen på norsk gass. Prosjektet studerer også hvordan kostnadene ved transport av gass via nedkjøling til LNG (flytende gass) har utviklet seg, og om kostnadsreduksjoner inter nasjonalt kan tilskrives erfaring (via læringskurver). 
Miljøpolitiske virkemidler. 
Empiriske data for sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljø viser at en rekke miljøproblemer er stigende for lave inntektsnivå for igjen å falle når inntekten kommer over et visst nivå ("The Environmental Kuznets Curve", EKC). 
Prosjektet vil analysere EKC gjennom ulike fremtidsscenarier for endringer i utslipp, og identifisere og kvantifisere drivkreftene bak utviklingen. Spesielt vil prosjektet undersøke om forurensningslekkasje er av betydning, dvs. endringer i handelsmønstre, og dermed produksjons- og utslippsendringer i utlandet, og om dette kan være en relevant EKC-forklaring. Miljøtiltak her hjemme kan medføre utflytting av enkeltbedrifter og en dringer i utenrikshandelen, slik at forurensende produksjonsprosesser flyttes til fattigere land uten tilsvarende satsing på miljøtiltak. Ved hjelp av simuleringer på en anvendt, generell likevekstmodell vil prosjektet studere virkninger av tiltak mot kli magasser på både klimagasser og andre energi-relaterte utslipp, i andre land og her hjemme.

Forskningsfondsmidler: "Energimarkeder og energibruk/Fornybar energi og energimarkeder" og "Miljøpolitiske virkemidler"

Troms og Finnmark er en region med store muligheter. Et mangfoldig universitet, en dyktig instituttsektor og enorme naturressurser gir gode muligheter for næringslivet, gjennom samarbeid og bedre bruk av regionens kompetanse. Det er også et stort vekstpotensial for kompetansemiljøer i regionen, da om lag 2/3 av FoU-leverandørene i aktive prosjekter i fylket kom fra Troms og Finnmark i 2019 (Fylkesvise kunnskapsgrunnlag). En regional tilpasset satsing som stimulerer slike bedrifter og miljøer til i sterkere grad å ta i bruk FoU i sitt utviklingsarbeid er derfor viktig og nødvendig i det nye storfylket. Med bakgrunn i at fylket ligger under landsgjennomsnittet på de fleste FoU-relaterte indikatorene er målet med satsingen at bedriftene skal jobbe mer kunnskapsbasert og strukturert med forskning, og derigjennom komme opp på nasjonalt nivå i FoU-aktivitet. Satsingen forankres i tidligere Troms´ FoU- og innovasjonsstrategi ? Arktiske muligheter og tidligere Finnmarks Regional innovasjonsstrategi for Finnmark. Sentrale momenter fra disse strategiene er samarbeid og systematisk utviklingsarbeid, digitalisering, bærekraft og grønn omstilling.

FORREGION Arktis er finansiert gjennom FORREGION-programmet og Troms og Finnmark fylkeskommune. Prosjektet er tuftet på strategien «Arktisk innovasjon – FoUoI-strategi for Troms» og «Innovasjonsstrategi for Finnmark». FORREGION Arktis har to satsingsområder; digitalisering og teknologi og grønn omstilling og bærekraft. Virkemidlene i prosjektet er forprosjekt, kompetansemegling, næringslivsmentor og nettverksmøter. Forprosjekt i bedrift er et viktig lavterskel virkemiddel for bedrifter uten eller med liten erfaring fra forskersamarbeid. FORREGION Arktis har en målsetning om å bidra til 10 forprosjekter i 2021. Kompetansemeglere tilknyttet FORREGION Arktis skal bistå bedrifter fra hele regionen for å finne riktig virkemiddel og forskningsmiljø. Kompetansemeglerne skal også arrangere nettverksmøter. Dette er blitt et viktig virkemiddel for å samle bedrifter som møter de samme utfordringene. Næringslivsmentor har igjennom flere år vært et attraktivt virkemiddel. Her frikjøpes næringsliv for å kunne bidra inn i UoH-sektoren. Næringslivsmentorer har vært med på å skape mye publisitet rundt både UiT og tidligere FORREGION-prosjekt i Troms og Finnmark, og flere av mentorene har hatt stor betydning for universitetets næringslivssamarbeid. I perioden er målet å tilsette 10 næringslivsmentorer, der FORREGION Arktis og UiT finansierer halvparten hver.

FORREGION ARKTIS

Visjonen til N2 har vært å utvikle fremtidens leverandører i Nord-Norge. Dette oppdraget har prosjektet fått gjennom Regjeringens Nordområdestrategi fra 2017 som har resultert i det nordnorske pilotprosjektet N2. Eierne og samarbeidspartnerne i prosjektet består av våre to / tre nordligste fylkeskommuner; Nordland-, Troms-, og Finnmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt Sametinget i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Prosjektet drives av KUPA.  Prosjektperioden var i utgangspunktet fra 2019 – 2021. Prosjektperioden utvidet til også å gjelde år 2023.
N2 fokuserer særlig på fire områder; 
•	Øke konkurransekraften til nordnorske leverandører og kompetansemiljø innenfor sjømat, reiseliv og opplevelsesnæringen og tilstøtende næringer.
•	Skape et fremtidsrettet næringsliv gjennom FoU og bransje-overskridende samarbeid ved å se etter nye innovative satsinger.
•	Forsterke og være komplementær til arbeid i eksisterende klynger og nettverk, og skape nye der det er behov.
•	Fokusere på bærekraft kaldt klima, eksponerte forhold og landsdelens naturgitte fortrinn. 
Arbeidspakke 3: Styrke samarbeidet mellom forskningsmiljø og næringsliv
•	Hovedaktivitet 3.1: Kompetansemegling og mobilisering til sterkere kobling mellom næringsaktører og FoU-miljø i etablerte nettverk og klynger.
•	Hovedaktivitet 3.2: Finansiering av forprosjekter for bedrifter. Prosjektet skal kunne tildele forprosjekter til bedrifter som ønsker å bruke forskningsmiljø for å utvikle nye produkter eller tjenester.
•	Hovedaktivitet 3.3: Styrke mobiliteten mellom næringsliv og forskningsmiljø. Aktiviteter som stimulerer til mobilitet og utveksling av forskere og studenter mellom næringsliv og forskning.
Forregion N2 inngår i Forskningsrådets FORREGION-program, og skal bidra til økt forskningsbasert innovasjon i Nord-Norge innen sjømat- og opplevelsesnæring. 
Gjennom Forregion N2 ble det tilbudt følgende virkemidler:
•	Kompetansemegling
•	Nettverksmøter
•	Forprosjekt i bedrift
N2 har hatt egne kompetansemeglere innenfor følgende områder: 
•	Sjømat med virkeområde Nordland ved KpB. 
•	Opplevelser med virkeområde Nordland, ved KpH 
•	Samisk reiseliv med virkeområde Troms og Nordland, ved Sàpmi næringshage 
•	Samisk reiseliv med virkeområde Finnmark, ved Visjona
Forprosjekt i bedrift er et virkemiddel for bedrifter som ønsker å kjøpe inn forskningskompetanse til et utviklingsprosjekt i egen virksomhet. Tiltaket er rettet mot bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Bedriften må ha en ambisjon om at forprosjektet skal føre til videre arbeid med forskning. 
Bedrifter innen følgende næringer er prioritert: Sjømat- og reiseliv/opplevelsesnæringene.
For alle forprosjekter og for forprosjekter i Troms og Finnmark i særdeleshet vil bransje-/grenseoverskridende forprosjekter med fokus på bærekraft prioriteres
Målgrupper: Næringsliv
Nettverksmøter for bedrifter samler ulike typer aktører for å diskutere en aktuell problemstilling. Kompetansemeglere organiserer møtene, der deltagerne skal komme fram til en felles konklusjon eller handlingspunkter, som kan lede til felles prosjekter eller innsats. Nettverksmøter egner seg blant annet til å samle aktører fra ulike næringer til felles diskusjoner av muligheter, for eksempel i form av forskning til nytte for flere bedrifter innen en næring.

For Nord-Norge er det en spesifikk utfordring i Innovasjonsinfrastrukturen at det er svakt utviklede relasjoner mellom næringsliv og forskning. Dette medfører at næringslivet i liten grad bruker FoU-nettverk i sitt utviklingsarbeid og at næringslivets andel av total FoU er lav.
Basert på analyser om våre regioners særtrekk i de utvalgte næringene (opplevelses- og reiselivsnæringen samt sjømatnæringen), samt deres utfordringer og muligheter for utvikling og vekst, vil FORREGION N2 bidra til et betydelig løft i anvendelse av teknologi og ressurser på tvers av næringene for økte radikale innovasjoner. Det er et stort behov i Nord-Norge for å mobilisere bedrifter til å i større grad ta i bruk FoU i innovasjonsprosesser. Det er samtidig viktig at denne utviklingen skjer på bærekraftig måte og i tråd med regionale planer og strategier. De store avstandene som kjennetegner Nord-Norge krever at dette løses på en strategisk måte i samarbeid mellom Nordland, Troms, Finnmark og Sametinget. Dette vil FORREGION-virkemidlet bidra til i stor grad.

Gjennom bruk av virkemidlene i FORREGION vil N2 bidra til bedre utviklede relasjoner mellom næringsliv og forskning. Dette vil medføre at næringslivet i større grad bruker FoU-nettverk i sitt utviklingsarbeid og at næringslivets andel av total FoU blir høyere. Bruken av virkemidlene skal ha en klar kobling mot kommersialisering og nyvinning. I et bærekraftperspektiv er bedrift til samfunn essensielt å ivareta. En bærekraftig utvikling av Nord-Norge avhenger i stor grad av ansvarlig forskning og innovasjon i næringslivet i samarbeid med offentlige myndigheter og lokalsamfunn. Dette er også noe som vi ønsker å vektlegge innenfor FORREGION satsingen. 

Nøkkelen blir å finne frem til de gode konkrete prosjektene i tett samarbeid med aktører innenfor FoU og næringslivet som vil føre til nyetableringer eller vekst i eksisterende leverandørbedrifter. På denne måten vil bedriftene være i stand til å «klatre i verdikjedene».

N2 - Høyere opp i Verdikjeden - Leverandørutviklingsprogram for Nord-Norge

Nettverket har etablert seg godt i Finnmark og blitt en synlig aktør i FoU-miljøet. Tilgang til informasjon om Horisont-programmer og hele FRs støtteapparat har blitt forenklet. EU-nettverket gjennomførte flere mobiliseringsrunder, noen av dem sammen mer andre internasjonale støtteordninger. Helt fra starten av prosjektet har HF hatt tett kontakt med EU-nettverkene i Troms og Nordland. EU-nettverkene oppdaterte hverandre og utvekslet erfaringer. 

FFK/TFFK v/samferdselsavdeling deltok i et konsortium som søkte om H2020-midler for et prosjekt om hydrogendrevet hurtigbåt sammen med SINTEF og andre internasjonale aktører.  Selv om søknaden fikk avslag, fikk aktørene en verdifull erfaring.  FFK ble invitert til å delta i flere H2020-prosjekter/konsortier, men enten på grunn av dårlig kvalitet på prosjektet eller av kapasitetsmessige årsaker måtte FFK avslå disse invitasjonene. Det var også andre aktører i Finnmark som deltok i konsortier/søknadsprosesser, men dessverre nådde de ikke målet. 

Dessverre gjør næringslivets struktur i Finnmark og særlig lav FoU-aktivitet det vanskelig å finne og mobilisere aktører med potensial for Horisont-programmer. Dette kom ikke uventet. Læring fra 2018-2019 viste også at det var viktig å spisse arbeidet til nettverket og prioritere større aktørene i Finnmark (f.eks. innen havbruk) samt klynger. Og at man bør lete etter prosjekter hvor Finnmarksaktører kan delta som partner istedenfor å starte selv konsortier.

I 2020-2021 ble planene påvirket både av fylkessammenslåingen og pandemien.  Prosjektets drift måtte tilpasses og gjennomføres i samsvar med situasjonen og tilgjengelige ressurser/kapasiteter, og det var utfordrende å oppnå resultater i forhold til forventninger. Det viktigste var å samordne og kanalisere mobiliseringsarbeid for å effektivisere det. HF har etablert et tettere samarbeid med EU-nettverk Troms - Arktisk Infrastruktur v/UiT, dessverre ble felles planene ikke realisert pga. pandemien. HF har også kartlagt interessenter og arenaer for mobilisering i hele fylket og innledet et tettere samarbeid med kolleger v/TFFK i Troms som har hatt ansvar for mobiliseringsarbeid for H2020/HE.
I tillegg har HF realisert sine planer og har opplyst relevante aktører om EUs Green Deal og dens utlysninger, informert aktører om digitale kurs og arrangement, forberedt aktører til Horisont Europa og arrangert regional lansering av HE for aktører i Troms og Finnmark. Regional lanseringen var et meget viktig og vellykket arrangement. Webinaret for kommunene om HE med påfølgende workshop i april 2021, der HF var en samarbeidspartner, var også veldig vellykket, og kombinasjon av disse mobiliseringstiltakene med deres riktige rekkefølge har vist seg å være et veldig effektivt mobiliseringsverktøy. 
Hovedresultat er en innvilget av FR søknad for EU-nettverket v/TFFK for neste tre år der HF har bidratt med sine erfaringer og kompetanse.

Troms og Finnmark fylkeskommune fortsetter drift av det opprettete i 2017 EU-nettverket Horisont Finnmark fram til 30. juni 2021. Nettverket skal øke deltakelsen til aktører fra Troms og Finnmark i Horisont Europa-prosjekter.

Det har skjedd mye siden oppstarten av prosjektet Horisont Finnmark. Prosjektets hovedmål var å øke deltakelsen til aktører fra Finnmark i H2020-prosjekter i 2017-2020. I sent høst 2019 fikk prosjektet en ny prosjektleder. I januar 2020 har fylkene Troms og Finnmark blitt sammenslått, og dette påvirket sterkt prosjektets gang. I mars 2020 kom pandemien COVID-19, og derfor ble flere prosjektaktiviteter - mobiliseringstiltak og reiser, ikke gjennomført.

Programperiode av Horisont 2020 er over nå. Fra 2021 starter et nytt EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont
Europa med programperiode 2021-2027.

Styringsgruppen består av aktører fra de sektorene der potensielle søkere kommer fra: næringsliv (IN), akademia (FR, UiT)
og offentlig sektor (TFFK).

I forrige periode satset EU-nettverket Horisont Finnmark på tre områder: sjømat, energiproduksjon/råmaterialer og IKTløsninger fordi her ligger det største antallet potensielle søkere i Finnmark. I Horisont Europa er det flere relevante til valgte bransjer satsingsområder i søyle II: Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet (4), Klima, energi og mobilitet (5), Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø (6). Det nye nettverket skal fortsette å jobbe i samme temaene, men i hele det nye fylket Troms og Finnmark samt involvere mer kommuner. Helse (1), Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn (2) og Samfunnsikkerhet (3) kan også være aktuelle for en del aktører i vårt nye store fylke.

Mobiliseringen til HE begynner med regional lansering av Horisont Europa-programmet med påfølgende webinarer/fysiske
møter (hvis det blir mulig) knyttet til relevante HE-utlysninger. Potensielle søkere får informasjon om HE, mulighetene til
programmet og nettverkets støttefunksjon. Mobiliseringspraksis forbedres gjennomtettere samarbeidet med andre EU-nettverk, mentorer, Innovasjonsnettverk Troms&Finnmark. HF kobles opp mot eksisterende virkemidler (f.eks. Arktis 2030) og programmer (Interreg, Kolarctic).

Kompetanse overføres:
Kompetansebehovet til deltakerne kartlegges og behovet dekkes, f.eks. med kurs- og informasjonstilbud. Ved hjelp av Nord-Norges EU-kontor, INs EU-Team, FRs Brusselkontor og UiTs AFU følger HF opp utviklingene rundt HE og informerer deltakerne.

Samarbeidet mellom deltagerne fremmes:
Dette samarbeidet oppnås gjennom en åpen og konstruktiv dialog mellom deltakerne. I tillegg promoterer HF deling av god praksis og overføring av kunnskap fra suksessfulle søkere fra andre nettverker.

Suksessfulle allianser dannes:
Ved å fremme dialogen mellom deltakerne og megle kontakt med søkere utenfor nettverket tilrettelegger HF for danning av allianser. Informasjonsflyt fra Brussel gir HF videre mulighet til tilretteleggingen.

RENERGI-Fremtidens rene energisystemer

Forskningsfondsmidler: "Energimarkeder og energibruk/Fornybar energi og energimarkeder" og "Miljøpolitiske virkemidler"

Tildelt: kr 2,0 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

RENERGI-Fremtidens rene energisystemer

Finansieringskilder

Temaer og emner