LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Helse

Portefølje Hav

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Petroleum

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Utdanning og kompetanse

Portefølje Samisk

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Grunnforskning

Globale utfordringer

Energi

Nordområdene

Marin

Klima

FNs Bærekraftsmål

Bioteknologi

Miljøteknologi

Velferd, arbeidsliv og utdanning

IKT forskningsområde

Digitalisering og bruk av IKT

Nanoteknologi/avanserte materialer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Utviklingsarbeid

Polar

Bioøkonomi

Kultur

Tjenesterettet FoU

Miljøvennlig energi

Avanserte produksjonsprosesser

Maritim

Kjønnsperspektiver i forskning

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Co-Funded/ERA-NET

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Responsible Research & Innovation

Lavutslipp

Havbruk

Velferd

Landbruk

Utdanning

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Transport og mobilitet

Reiseliv

Arbeid

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Andre partnerskapsaktiviteter (ny fra 2014)

Samfunnssikkerhet

Utviklingsforskning

Materialteknologi

Kommersialisering

Ressurs- og resultatutnyttelse

Utenriks og internasjonale relasjoner

Demokrati, makt og styring

CO2-håndtering

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Forskningsinfrastruktur

Global helse

Sirkulær økonomi

Joint Technology Initiative (JTI) (ny fra 2014)

Covid19

Forskning og innovasjon

Organisasjon og ledelse

Medier og kommunikasjon

Antimikrobiell resistens

Mineraler

Byforsk

Helseteknologier

Over hele verden forsvinner urfolksspråk. Ettervirkningene av hard assimilasjonspolitikk har ført til at mange urfolksspråk er i ferd med å bli borte. Nå ønsker mange å ta tilbake disse språkene, ikke bare I Sápmi, men også andre steder i verden. Det ser ut til at kjennskap til og bruk av urfolksspråk bidrar til kulturell, sosial og individuell resiliens, og i dette prosjektet undersøker vi hvilke faktorer som styrker resiliens hos språkinnlærere og språkbrukere og som kan fremme eller hindre bruk av urfolksspråk. 

Skolesystemet er ofte en sentral arena for revitalisering av urfolksspråk, men vi trenger å vite mer om hva som skjer etter fullført skolegang. Målet for prosjektet er derfor å undersøke hvorfor og på hvilke måter noen går fra å lære et språk i skolesystemet til å bli aktive språkbrukere. Vi tar utgangspunkt i samiske forhold og sammenligner dette med tre andre kontekster for å identifisere og undersøke viktige livshendelser som kan føre til denne overgangen. Det å ta tilbake sitt språk kan være en motsetningsfylt prosess, så vi skal også undersøke hvordan språkbrukerne forsøker å løse slike motsetninger og se på hvordan samspillet mellom ulike sosiale faktorer påvirker språklig resiliens. En mer inngående forståelse av overgangen fra språkinnlærer til språkbruker kan bidra med ny kunnskap til skolebaserte revitaliseringsprosjekt og har også overføringsverdi til språklæring i andre sammenhenger.

Across the world Indigenous and minority languages are disappearing at a rapid rate. Long-reaching effects of harsh assimilation policies, as well as effects of internalized stigma and shame among individuals, have led to significant language endangerment in many parts of the world. As a response to this loss there is a process of revitalisation and reclamation of languages in a range of geographical and cultural contexts. Indigenous language use itself seems to contribute to cultural, community and individual resilience, and in this project, we explore what supports the resilience of language learners and speakers. Through a comparative analysis of Sápmi and 3 additional cases, we will identify factors that promote or hinder use of Indigenous languages and investigate how individuals transition from learners to speakers. Using multimodal and participatory narrative research methods, we will explore how individuals experience this process, and drawing on nexus analysis approaches we will examine how environmental factors across scales impact this transition.  When reclaiming an Indigenous minority language, speakers find themselves in a space of tensions and possibilities as they may feel empowered while also facing internalized hurts from the past; hence, Indigenous language learning and Indigenous multilingualism are characterized by challenges that second and foreign language speakers do not face, and which have not been sufficiently addressed in language acquisition scholarship. There is a need for more knowledge about such complexities of language reclamation processes, how learners and communities may be resilient in the face of these challenges and how they attempt to resolve these inherent tensions. A deeper understanding of the transition from learner to speaker will shed light on language learning in general (including second language acquisition and multilingualism) and has the potential to inform school-based revitalisation programmes and policies.

Indigenous language resilience: From learners to speakers

Post-Repatriation: Collaborative Methodologies to Enhance Multivocality

The research project ‘Post-Repatriation: Collaborative Methodologies to Enhance Multivocality’ (acronym: Collab4Multi) speaks to the Indigenous research methodologies and partnerships in community-based research in academia and beyond. It strives to explore the recently recovered archaeological material from the Nunalleq site (1400-1675 AD) in southwest Alaska in close collaboration with non-academic research partners, including Indigenous artists and young culture bearers.  The pre-colonial history of the Yup'ik is poorly known from the archaeological point of view: most of what we know about it comes from the Nunalleq site. It is therefore important that the interpretations of the Nunalleq collection be multivocal and produced combining the strengths of Western archaeological science with Indigenous knowledge systems and worldviews. Advocating for multivocality and decolonisation of academic research, this project will critically analyse the re-socialisation of cultural heritage in and by the living community. The research programme of the project rests on a series of arts-based workshops to study this world-class collection of  Yup’ik people and (re)create the life-stories of its artefacts together with Indigenous research partners. The project will also explore the collaborative ways of knowledge co-production and dissemination by developing and piloting co-writing methods informed by Indigenous epistemologies. The practical outcomes will contribute to the advancement of collaborative methodologies in archaeological and museological research with and for Indigenous communities across the Arctic region.

I dette doktorgradsprosjektet skal jeg undersøke samisk innhold i Den kulturelle skolesekken (DKS). Jeg skal undersøke hvordan samiske produksjoner formes, vises og virker, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. Kunst- og kulturproduksjoner sees i dette prosjektet som gjøringer/enactments av samisk innhold i DKS. DKS har etablerte rammer for produksjon og formidling, så jeg skal undersøke hvilke utslag det får for samisk innhold, innenfor de rammene DKS gir. Rammer i denne konteksten vil være økonomi til å produsere innhold til en produksjon, ressurser i form av antall utøvere på turné, og tidsrammer innenfor en skolekontekst.
Videre skal jeg undersøke samiske utøveres forståelser av egen praksis, DKS og møtene som oppstår gjennom DKS-arrangementer. En del av dette vil være å undersøke hva som er grunnene til at samiske utøvere velger å vise kunsten sin i DKS, hva slags utvalg de gjør, hvordan de velger å vise den og med hvem.

Jeg skal utforske samiske kunst- og kulturuttrykk sett fra skolens ståsted.
DKS er del av en bredere utdanningssammenheng om samiske temaer. Skoleadministrasjonen, lærere og elever er mottagere av DKS-tilbudene som kommer til skolen, og kan velge å sette dem inn i egen skolehverdag og egne planer. Dette er et valg skolene har, men samtidig har forventningene fra Utdanningsdirektoratet om samisk innhold i skolen økt spesielt fra 2020. Dermed er det ventelig at mottagerne ser DKS-tilbudene som et bidrag til å svare ut kriterier fra Staten.
Mitt prosjekt er del av en sammenheng som handler om hvorvidt både utøvere og elever i norsk skole i dag opplever DKS-tilbudet relevant og representativt. Dette omfatter også spørsmålet om hvordan tilbudet kan samvirke med skolereformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på et overordnet plan. Mer spesifikt handler mitt prosjekt om samisk innhold i dette feltet, og hvordan en mangfoldig samisk kunst og kultur oppleves som relevant og representativ for partene. Jeg skal følge én til to produksjoner med ulike uttrykk på turné i DKS, i tre forskjellige landsdeler.

I dette doktorgradsprosjektet skal jeg undersøke samisk innhold i Den kulturelle skolesekken (DKS). 
Jeg skal undersøke hvordan samiske produksjoner formes, vises og virker, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. Kunst- og kulturproduksjoner sees i dette prosjektet som gjøringer/enactments av samisk innhold i DKS.
DKS har etablerte rammer for produksjon og formidling, så jeg skal undersøke hvilke utslag det får for samisk innhold, innenfor de rammene DKS gir. Rammer i denne konteksten vil være økonomi til å produsere innhold til en produksjon, ressurser i form av antall utøvere på turné, og tidsrammer innenfor en skolekontekst.  
Videre skal jeg undersøke samiske utøveres forståelser av egen praksis, DKS og møtene som oppstår gjennom DKS-arrangementer. En del av dette vil være å undersøke hva som er grunnene til at samiske utøvere velger å vise kunsten sin i DKS, hva slags utvalg de gjør, hvordan de velger å vise den og med hvem. 

Jeg skal utforske samiske kunst- og kulturuttrykk sett fra skolens ståsted. 
DKS er del av en bredere utdanningssammenheng om samiske temaer. Skoleadministrasjonen, lærere og elever er mottagere av DKS-tilbudene som kommer til skolen, og kan velge å sette dem inn i egen skolehverdag og egne planer. Dette er et valg skolene har, men samtidig har forventningene fra Utdanningsdirektoratet om samisk innhold i skolen økt spesielt fra 2020. Dermed er det ventelig at mottagerne ser DKS-tilbudene som et bidrag til å svare ut kriterier fra Staten. 
Mitt prosjekt er del av en sammenheng som handler om hvorvidt både utøvere og elever i norsk skole i dag opplever DKS-tilbudet relevant og representativt. Dette omfatter også spørsmålet om hvordan tilbudet kan samvirke med skolereformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på et overordnet plan. Mer spesifikt handler mitt prosjekt om samisk innhold i dette feltet, og hvordan en mangfoldig samisk kunst og kultur oppleves som relevant og representativ for partene.
Jeg skal følge én til to produksjoner med ulike uttrykk på turné i DKS, i tre forskjellige landsdeler.

Å gjøre samisk innhold i Den kulturelle skolesekken

Summary: Health is to a large extend determined by the social environment and not by the health care systems, which calls for an interdisciplinary approach and use of various data sources to make good and sustainable public health measures. However, public health measures may only be successful and sustainable if the target populations themselves are governors and partners in the stewardship of the data used for public health policies. To create good public health policies targeted towards the Sámi populations and create healthy communities, the Sámi peoples themselves should be included in the stewardship and governance of data relevant for them. The digitalisation of data, use of big data, and open science have raised new and unforeseen ethical dilemmas concerning the reuse of health and research data related to the Sámi people and calls for attention.

Global Indigenous Data Alliance (GIDA) is a global network of Indigenous researchers, data practitioners, and policy activists advocating for Indigenous governance of their data within their nation-states and at an international level [1, 2]. In 2021, the GIDA-Sápmi network was founded, which is a cross-border and interdisciplinary network that promotes the objectives of the international GIDA network in the Sámi contexts. The secretary for this network is at the time at the Centre for Sami Health Research at UiT the Arctic University of Norway.

With the invitation to the conference, there will be a call for papers to a Special issue/edited volume. The conference and the Special issue/edited volume may help the GIDA-Sápmi network to identify the most pertinent ethical dilemmas and relevant issues related to Sámi governance of research data.

Best Practices for Sámi Governance of Research Data

An ecosystem is shaped by species that interact with each other (herbivory, predation, and parasitism), but species dynamics can be influenced by abiotic conditions as for example increasing temperature due to climate change. However, how climate change affects parasites and consequently their host is still not well understood. Therefore, in my PhD project I will focus on understanding the effect of climate change on parasites and consequently the interaction with their host, by using the parasitic nematode – reindeer dynamics in the Arctic.  I will conduct 1) a comparative study to investigate if egg and parasite abundance has changed in 20 years, 2) an experimental study to investigate how climate affects life history traits and behaviour of parasites and 3) a theoretical study to project the effect of climate on parasite-reindeer dynamics.

The effects of warming climate on parasite-reindeer dynamics in the Arctic.

VM-Vareproduksjon og materialforedling

Structural behaviour: Crashworthiness of Light-Weight Automotive Structures.

Tildelt: kr 12,0 mill.

Budsjettformål:

VM-Vareproduksjon og materialforedling

Finansieringskilder

Temaer og emner