2011

2010

2009

2008

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Viken

Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku - Tromssa ja Finmarkku

Ukjent Fylke

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Utlandet

Ukjent Sektor

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Helse

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Hav

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Programmer

Nettverkstiltak

Fri prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Østerrike

Irland

Nederland

Tyskland

Belgia

Danmark

Frankrike

Spania

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Grunnforskning

Bioteknologi

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Nordområdene

Polar

Marin

Klima

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Energi

Miljøteknologi

Om Paris-avtalen skal oppfylles må 80% av verdens energiproduksjon ha null utslipp innen 2030, og all energi må ha null utslipp innen 2050. Teknologiene som behøves for å få til dette dramatiske skiftet avhenger av mineraler som kalles «kritiske materialer» (litium, kobber, sjeldne jordarter osv.). Hvis disse utvinnes i betydelig omfang i Arktis kan det endre regionens fokus fra olje og gass til gruvevirksomhet. Det vil kunne komplisere relasjonene mellom de arktiske statene og mellom dem og eksterne aktører som er interessert i disse ressursene. Frem til nå har kritiske materialer fått lite oppmerksomhet innen forskningen på arktisk geopolitikk, og ditto har forskningen om kritiske materialer globalt viet Arktis lite oppmerksomhet. NEXTRUSH-prosjektet skal fylle tomrommet mellom disse to forskningsområdene. 

Prosjektet er tverrfaglig. En ingeniør skal studere hvilke materialer som etterspørres for teknologier for ren energi, en geolog vil studere eksisterende data om arktiske mineralreserver, og samfunnsvitere vil analysere hva det de finner ut betyr for geopolitikk, internasjonale relasjoner, arktiske institusjoner og Kinas rolle i regionen. Prosjektet vil inkludere en analyse av hvilke land og produsenter som dominerer markedene for de forskjellige mineralene samt en scenarioøvelse.

Prosjektet vil produsere seks artikler i fagtidsskrifter, Arctic Environmental Responsibility Index (AERI), scenarier for arktisk gruvevirksomhet og dens konsekvenser, Svalbard-symposiet om gruvevirksomhet på havbunnen og fora for kritiske materialer og risiko.

Prosjektet utføres av noen av de forskerne som er mest aktive innen samfunnsvitenskapelig forskning på nordområdene i Norge.

To fulfill the Paris Agreement, the world needs to transition to 80% zero-emission energy by 2030, and 100% by 2050. The clean energy technologies needed to make this dramatic shift are dependent on the minerals known as "critical materials" (lithium, copper, rare earth elements etc.). If these are sourced from the Arctic, it might cause a shift in the interest in the region from fossil fuels to mining. This may complicate relations among the Arctic states and with the external actors interested in these resources. So far, research on Arctic geopolitics has paid little attention to this shift, and, conversely, the growing literature on the geopolitics of critical materials for the energy transition pays little attention to the Arctic. The NEXTRUSH project will fill the gap.

The project is genuinely interdisciplinary. An engineer will review the materials needed for clean energy technologies, geologists will review the data on Arctic reserves and compare them to global reserves, and, finally, social scientists will assess the implications for geopolitics, international relations, Arctic institutions and governance, and the role of China. The reviews of existing technological and geological data will be combined the Herfindahl-Hirschman Index to measure the market dominance of supply sources and a Shell-style scenario-building exercise will be carried out. 

The project will result in six articles published in academic journals, the Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) on oil, gas and mining in the Arctic (with its own website), a set of scenarios for Arctic mining and its consequences, the Svalbard Seabed Mining Symposium and Critical Materials Risk Fora.

The project team include some of the people who are most active in research on the Arctic in Norway and who have an exceptional track record and resources available for academic and public communication, see the section on dissemination.

Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

I løpet av det siste tiåret har stadig flere offentlige og private aktører ønsket seg innpass i den eksklusive ‘romklubben’. Private organisasjoner og stater - inkludert de nordiske landene - utvikler utskytningsinstallasjoner i den arktiske regionen. Land i nordområdene har lenge vist liten interesse for utviklingen av romsektoren i nordområdene. Dermed markerer det økende politiske fokuset og økonomiske innspillene til sektoren et strategisk skifte, med mulige konsekvenser for styresett, bærekraftig utvikling og sikkerhet. Det er foreløpig lite kunnskap om hvordan utviklingen av rominfrastruktur i nordområdene så langt har påvirket sikkerhets- og miljøpolitikk og praksis, og hva konsekvensene er for den arktiske regionen. NordSpace-prosjektet skal adressere dette kunnskapsgapet. Forskningen vil omhandle skjæringspunktet mellom romvirksomhet og miljø- og sikkerhetspolitikk, i tre mindre kjente romnasjoner i Norden: Norge, Sverige og Island. Det tverrfaglige teamet vil kombinere kvalitativ nettverksanalyse, etnografiske og visuelle metoder, og diskursanalyse. Målet er nyansert empirisk kunnskap om økonomiske aktiviteter, styringsrammer og ambisjoner og visjoner til de tre landene i sammenheng med deres forsøk på å oppnå global anerkjennelse som romfartsnasjoner. Virkningene av disse aktivitetene på geopolitiske konstellasjoner og på lokalmiljøene i den arktiske regionen vil bli analysert.

Over the last decade, outer space has become an opportunity for economic accumulation for public and private actors. While there is increasing interest in the social sciences in understanding how global space ambitions and commercial interests shape local environments or environmental geopolitics, there is however, little understanding how the development of space infrastructures in the High North affect security and environmental politics and practices today, and with what kind of consequences for the Arctic region. Located at the intersection of International Relations (IR), Science and Technology Studies (STS) and Social Anthropology, NordSpace aims to understand the ramifications of space infrastructures in the High North by systematically studying the intersection of space activities with environmental and security politics in the case of three lesser-known space nations in the Nordic region i.e., Norway, Sweden, and Iceland. Bringing together an interdisciplinary team with backgrounds from different social sciences and expertise in various qualitative methods, the project will innovatively combine qualitative network analysis with ethnographic, visual methods, and discourse analysis. The results of the project will advance scientific knowledge on space activities of three Nordic countries and the implications of space infrastructures for the High North to build critical expertise across Nordic countries on a new and rapidly developing phenomenon.

Nordic Space Infrastructures - Environment, Security, and Future Imaginaries of Outer Space in the High North

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Siden midten av 1970-tallet har Norge og Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap, inkludert verdens største torskestamme. Partene har lyktes i å opprettholde bestandene på et høyt nivå, og samarbeidet dem imellom har vært pragmatisk og kompromissorientert. Resultatene til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen regnes da også gjerne som en gullstandard i internasjonalt fiskerisamarbeid. Med den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har imidlertid en helt ny situasjon oppstått, og det norsk-russiske samarbeidet er under større press enn noen gang i sin snart 50-årige historie. Russland er utestengt fra Den internasjonale havforskningsrådet og har selv truet med å bryte fiskerisamarbeidet med Norge. I Norge er også ethvert samarbeid med Russland blitt kontroversielt. Dette har løftet fram nye juridiske og politiske spørsmål, som JOINTFISH BARENTS undersøker fra et havrettslig og statsvitenskapelig ståsted. Hvor langt rekker for eksempel havrettens krav om at stater skal samarbeide om forvaltningen av felles fiskebestander? Og hvor robust er egentlig det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet i møte med nye geopolitiske utfordringer? Prosjektet følger også utviklingen i russisk fiskeripolitikk nært. Teoretisk søker prosjektet synergier mellom havrettslige og statsvitenskapelige tilnærminger til studiet av internasjonal fiskeriforvaltning. Fiskeribiologer deltar også i prosjektet for å sette de juridiske og politiske spørsmålene i en mer direkte forvaltningsmessig sammenheng.

Since the mid-1970s, Norway and Russia have managed the rich fish resources of the Barents Sea jointly, including the world’s largest cod stock. The achievements of the Joint Norwegian–Russian Fisheries Commission (JNRFC) are widely regarded as a golden standard for international fisheries management. However, with Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, an entirely new situation has arisen. Russia is no longer part of the international marine scientific community or joint fisheries enforcement with other states. Indeed, it has threatened to suspend the quota arrangements of the JNRFC, which is the foundation of the bilateral regime. This has stirred up unprecedented legal and political uncertainties whose outcomes are far from certain. JOINTFISH BARENTS will investigate the nature and implications of those uncertainties, legally and politically. This will be done within the framework of a tightly integrated academic endeavour, with high ambitions empirically, theoretically and methodologically. Empirically, we will monitor developments in Russian fisheries politics, management and debate, drawing on Russian primary sources. In terms of theory, the project will provide analytical advances within and between disciplines and sub-disciplines, primarily between legal and political science research but also between subdisciplines within political science. In the study of the law of the sea, the project will contribute to the interpretation and operationalization of the legal duty of coastal states to cooperate in the management of shared fish stocks. In the field of international relations (IR), investigations of the resilience of the Barents Sea management regime will be combined with analysis of geopolitical implications. The core project team will also receive inputs on stock status from a marine science expert group. As regards methodology, the project will explore the interface between legal doctrinal method and social science interpretive methodology.

Joint Fisheries Management in the Barents Sea after Russias Invasion of Ukraine

Russland engasjerer seg i en rekke fredsprosesser. Dette prosjektet er designet for å undersøke hvorfor, hvordan, og med hvilke resultater, Russland engasjerer seg. Prosjektet vil undersøke både konflikter der Russland er krigførende part (som Ukraina), der landet er involvert som megler (som Afghanistan), og der landet er både krigførende part og megler (som Syria). Prosjektet vil utforske Russland sitt engasjement i hver av disse tre tilfellene: Minsk-prosessen over Donbass i Ukraina (2014–22); Moskva-prosessen over Afghanistan (2016–); og Astana-prosessen over Syria (2017–). Russland forholder seg også til fredsprosesser som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, der det har veto, og prosjektet vil kartlegge hvordan landet har stemt på resolusjoner som omhandler fredsprosesser. Analysen konsentrerer seg om seks dimensjoner og hvordan disse kommer til uttrykk: politisk kultur, interesser, normer, praksiser, institusjoner og eksterne relasjoner. Analysen vil være basert på et bredt tilfang av kilder: intervju med individer som har vært direkte engasjert i den enkelte prosess, akademisk litteratur, nyhetsmedia, samt data på Russland stemmemønstre i sikkerhetsrådet. Prosjektet er utformet slik at det skal kunne bidra med relevant kunnskap på løpende basis, via en kombinasjon av korte refleksjoner og lengre rapporter, rundebord for eksperter og beslutningstagere, samt akademiske artikler i internasjonale tidsskrift. Forskningsteamet består av fire personer med ledende ekspertise på fredsprosesser og dybdekunnskap om de relevante prosessene. Prosjektets målsetting er å tilby en systematisk analyse av russisk tilnærming til fredsprosesser, noe som vil være en viktig kunnskapsbasis for FN, diverse regjeringer, og private aktører, som har behov for å forstå og forholde seg til Russland i fredsprosesser.

Russia is frequently engaged in peace processes, in conflicts where it is a belligerent party (e.g., Ukraine), in conflicts where it is involved as a mediator (e.g., Afghanistan), and as a permanent member of the UN Security Council (UNSC). Russia’s approach to peace processes challenges the international peacemaking regime and sometimes entails competition with other peacemakers, including the UN. The Russian approach to peace processes is poorly understood, yet critically important, in Ukraine and beyond. In order to comprehend how Russia’s approach to peace processes differ over time, and across contexts, the RAPP project will examine Russia’s key engagements from the end of the Cold War to the present, and conduct three in-depth case studies: the Minsk process on Donbas (2014–22); the Moscow process on Afghanistan (2016–); and the Astana process on Syria (2017–). The analytical framework, applied across all the cases, covers six key dimensions: political culture, interests, norms, practices, institutions, and external relationships. Methodologically, the project will draw on interviews with individuals who have been directly engaged in the relevant processes, academic literature, news sources, and data on Russia’s UNSC voting patterns. Two-day expert roundtables are designed to engage stakeholders in discussing draft research reports, also serving as quality assurance. The project will pursue best practices in Open Research, posting practitioners’ reflection pieces and research reports, as well as publishing articles in leading journals. The research team brings together cutting-edge scholarship on peace processes with leading area studies experts (on Russia and the cases in focus). RAPP’s ultimate ambition is to provide a systematic analysis of Russia’s approach to peace-making, as a knowledge base that will help inform other actors – the UN, national governments, and civil society – on how to understand, and how to interact with, Russia in peace processes.

Peace as a continuation of war by other means? Russian Approaches to Peace Processes (RAPP)

Original (engelsk) prosjekttittel: “China and Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization” (CHIMULTI)
Norsk tittel (oversettelse): Kina og multilateral styring i digitaliseringens tidsalder 

Hvordan jobber Kina for å oppnå innflytelse i internasjonale organisasjoner med ansvar for saker som angår digitalisering? Dette er det ledende temaet og hovedspørsmålet vi studerer i CHIMULTI, som undersøker hvordan Kina, sammenliknet med India, USA og andre G20-land, jobber for å påvirke internasjonal styring over saker knyttet til digitalisering. Med søkelys på tre overlappende tema, standarder for kunstig intelligens, e-handelsregler og retningslinjer for bistand til cybersikkerhet, og relevante organisasjoner, utvikler vi typologisk teori for multilaterale styringsform-typer.

Den internasjonale styringen med saker som angår digitalisering er i liten grad institusjonalisert, men er samtidig gjenstand for økende stormaktsrivalisering. Like fullt er alle stater, ikke minst utviklingsland og lavinntektsland, avhengig av digitaliseringsressurser, og sikker tilgang til slike ressurser krever en viss internasjonal tilrettelegging og samhandling.

CHIMULTI bidrar med aktuell, ny og anvendelig kunnskap om hvordan og hvorfor Kina, en voksende stormakt med ledende digitaliseringsressurser, bruker det multilaterale systemet for å promotere sine interesser, påvirke beslutninger, oppnå innflytelse og bidra til FNs bærekraftsmål. Sammenlikningen med India, USA og andre G20-land sørger for at både data og forskningsresultater blir vurdert i lys av asiatiske og globale utviklingsspørsmål. Bak CHIMULTI står et lag bestående av faglig sterke og dedikerte forskere fra fire kontinenter, som vil bidra til akademiske og politiske debatter om digitalisering og internasjonal styring, multilateral utvikling og rivalisering og samarbeid mellom verdens stormakter.

How is China crafting influence in international organizations (IOs) associated with digitalization (‘digi’) issues? This is the overarching question investigated in CHIMULTI, which studies how China, with targeted comparison of India, USA and other G20 countries, is working to shape international digitalization governance. Contested and subject to major power rivalry, multilateral digi-issues governance is only nascently institutionalized, despite digital access and sustainable digital security depending on international facilitation. We apply typological theory and identify and theorize causal pathways leading to the formation of types of multilateral craftmanship, which consist of combinations of formal and informal resources and actions that countries utilize in their operations within- and in relation to IOs. Zooming in on three interrelated digi-issues (AI standards; e-commerce rules; cybersecurity aid guidelines) and related IOs (ITU, WTO and UNCTAD), we develop typological theory for craftmanship types. We thus contribute to ongoing debates about the changing character of the multilateral system and its ability to address one of the foremost impactful development topics for our time. With a team combining area-expertise with methodological skills, CHIMULTI conducts comparative quantitative and qualitative analysis, nuanced empirical investigation and develops an comprehensive dataset, all aimed at capturing varying aspects of evolving multilateral craftmanship. On this basis, the project will contribute to broader debates, first, about the evolving character of multilateral engagement and Chinese craftmanship, and second, on the institutionalization of digi-issues governance in multilateral settings. Concerning societal and policy-related impact, CHIMULTI provides a research-based roadmap into understanding which IOs, multilateral settings, and country representatives are especially relevant for digi-issues governance and policy making.

China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI)

Sammensetningen av fôret til laksen har i løpet av de siste 20 år gjennomgått store endringer, fra tradisjonelle lavfettdietter rike på marine ingredienser til dagens fettrike dietter rike på planteingredienser. Endringene har blant annet resultert i lavere innhold av de sunne omega-3 fettsyrene (EPA og DHA) og mineralet Zn i fôret. Alle disse faktorene kan medføre økt fettdeponering i laksen og økt risiko for betennelsestilstand og utvikling av sykdom.  Usunn fettdeponering kan dermed bidra til dødelighetstall på 15 til 20 prosent for oppdrettslaks i sjøvannsfasen.  Laks danner fettvevsdepoter ulike steder i kroppen, men fortsatt er mye ukjent om funksjonen til disse ulike depotene. I dette prosjektet vil vi fokusere på tre av de største depotene; henholdsvis bukfett og to ulike fettdepot tilknyttet hud og skinn.  Hos pattedyr er disse ulike depotene vist å ha forskjellige funksjoner. For eksempel, er bukfettet en stor bidragsyter til metabolsk inflammatorisk risiko, mens fettvev i tilknytning til huden kan ha en beskyttende rolle i tillegg til å ha en sentral rolle i skinnhelse og sårheling.  Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om funksjon og fysiologi til de tre nevnte fettdepotene. Ved å bruke både in vivo og in vitro metodikk, vil vi kunne studere deres rolle i metabolske betennelsesprosesser, skjelettdeformiteter og sårheling og videre hvordan endret ulike ingredienser i dietten kan påvirke.

Fish mortality is a major challenge for the Aquaculture industry, with an annual 14.8 % mortality rate in 2020. Important causes include fatality related to mechanical handling, such as delousing (sea-lice also often cause skin wounds), infections, as well as non-transmittable diseases. Related to the latter, adult fish may develop excess fat deposition in different fat depots which are risk factors for development of low-grade metabolic inflammation and skeletal deformities. The level of fat, plant protein, and plant oil has increased in the diet of farmed salmon and the healthy omega-3 fatty acids eicosapentaenoic acid (EPA) and docosahexaenoic acid (DHA) and Zink has decreased. All these factors increase the risk of unhealthy lipid deposition in fat depots. Adipose tissue depots are complex organs, comprised of several different cell types, including mature adipocytes, preadipocytes, fibroblasts, immune cells, and adipose stem cells. Based on the anatomical distribution, adipose tissue can be classified in different types. In HealthyFat, we aim to decipher important novel mechanisms of three important fat depots, dorsal subcutaneous adipose tissue (DSAT), visceral adipose tissue (VAT), and dermal adipose tissue (dAT) and their role in metabolic inflammation, skeletal deformities, and wound healing capacity which are major contributors to A. salmon health and disease. HealthyFat will provide knowledge about different adipose tissue depot development, their heterogeneous composition and distribution, and their main metabolic pathways. The potential effects of cetoleic acid, EPA, DPA, DHA, and Zinc on the modulation of these functions will be assessed. Understanding the relationship between the different adipose depots and how changes in diet composition affect skin strength, wound healing capacity, bone tissue repair, and metabolic inflammation are important information for the aquaculture to secure fish production while mantaining fish health and welfare.

Regional adipose tissue depots in Atlantic salmon and their importance to fish health

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

I produksjon av atlanterhavslaks utgjør fôr mer enn 50% av produksjonskostnadene og mer enn 70% av karbonavtrykket. Genetisk forbedring av fôreffektivitet og ressurseffektivitet er derfor den «hellige gral» for både akvakultur og husdyrproduksjon. Skiftet til et fôr med mer bærekraftige plantebaserte ingredienser i dietten til Atlanterhavslaks har redusert nivået av langkjedede Omega-3-fettsyrer som EPA og DHA. Genetisk forbedring av laksens fôreffektivitet og EPA og DHA innhold er mulig, og derfor en attraktiv måte og redusere fôrkostnader og karbonavtrykk, samtidig som man sikrer et næringsrikt produkt og optimal utnyttelse av begrensede ressurser. En betydelig barriere har vært å få gode fenotyper for fôropptak, lipid innhold og EPA- og DHA-innhold i tusenvis av beslektede laks, som er nødvendig for et godt avlsprogram. I DigiFishent vil vi tilpasse og utvikle nye digitale fenotyperingsmetoder for disse egenskapene som strekker seg fra ferskvannet til høstingsfasen i produksjon av Atlanterhavslaks og kombinere disse med genomiske seleksjonsverktøy. DigiFishent prosjektet består av pilot studier for å optimalisere en ny metode for å måle fôropptak på individnivå basert på metallsporstoffer i fôret. Vi vil utføre to vekstforsøk på forskjellige genetiske grupper av Atlanterhavslaks gjennom vekst perioden i ferskvann og saltvann hvor vi måler fôropptak, lipid innhold og vekst. I høstingsfasen vil EPA og DHA innhold også måles. Det genetiske potensialet til alle disse egenskapene, samt sammenhengen mellom egenskapene, vil bli estimert ved å kombinere de nye fenotypene med genomisk informasjon og banebrytende genomiske modeller.

Genetic Improvement of feed efficiency and resource efficiency is the ‘holy grail’ of aquaculture and livestock production. In Atlantic salmon, feed accounts for more than 50% of the production cost and more than 70% of the carbon footprint. Whilst, omega-3 fatty acids EPA and DHA are limited and declining resources in the feed, which affects their content in the edible salmon fillet. There is evidence that genetic improvement of feed efficiency and EPA and DHA content is possible, and is thus an attractive way to reduce feed cost and the carbon foot print, whilst ensuring a nutritious product and optimal uses of limited resources. A significant barrier has been acquiring phenotypes for feed intake, lipid content and EPA and DHA content in thousands of related Atlantic salmon needed for genetic improvement. In DigiFishent we will adapt and develop novel digital phenotyping methods for these phenotypes spanning the freshwater to harvest phase of Atlantic salmon production and combine these with genomic selection tools to fill knowledge gaps on the genetics of improved feed and resource efficiency in Norwegian salmon. 
DigiFishent consists of pilot studies to optimize a new method of recording individual feed intake based on metal tracers in the feed. Two growth trials will be conducted on genetic cohorts of Atlantic salmon through the freshwater and saltwater growth phases during which feed intake, lipid content and growth will be recorded. At harvest phase the EPA and DHA content will also be recorded. The genetic potential of all these traits and their interrelatedness will be determined by combining the novel phenotypes with genomic information and cutting edge genomic models. Ultimately filling knowledge gaps and guiding the optimal inclusion of feed efficiency and reource efficiency into Norwegian salmon breeding programmes.

(DigiFishent): Digital phenotyping for more feed and resource efficient Atlantic salmon

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på år

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på fylker

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på fagområde

Daglig leder

NILU - SIP: Jordobservasjoner

Planter har mekanismer for å frigjøre organer når disse har tjent sin hensikt. Men selv om dette er naturlige prosesser fører for tidlig felling av blader, blomster, frø og frukt til store avlingstap (5-20%) i viktige landbruksvekster (f.eks. raps, soya, vindruer, julestjerne) over hele verden. En molekylær forståelse av de fysiologiske prosessene som fører til adskillelse av organer vil være viktig for konkurransedyktig og bærekraftig hagebruk og landbruk. I prosjektet har vi brukt vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) som modell for disse prosessene og identifisert gener som kontrollerer dem.
De viktigste funnene fra dette prosjektet er en økt molekylær forståelse av hvordan IDA peptidet, et lite molekyl som regulerer kommunikasjon mellom celler, fungerer. IDA binder og aktiverer to reseptorer (HAE/HSL2). Aktivering av reseptorene fører i sin tur til en aktivering av en intracellulær signalkaskade som fører til nedbrytning av cellevegger og separasjon mellom to planteceller. Mutasjoner i gener som koder for IDA eller for HAE/HSL2 resulterer i planter som ikke feller blomster organer eller utvikler laterale røtter til riktig tid. Vi har vist at funksjonen til disse genene er konservert i andre arter og spiller en viktig rolle i å kontrollere felling av blomster og frukt i sitrusarter.

Plants are provided with cell separation mechanisms whereby entire organs become detached from the plant body when they have served their purpose. However natural, premature abscission of leaves, flowers, fruitlets, fruits or seeds results in quality loss  in ornamentals and significant reduction of yield (5-20%) in important crops all over the world (e.g. oilseed rape, soybean, alfalfa, grapevine, poinsettia). Thus the molecular understanding of the physiological process that leads to organ separation is  important for competitive horticulture and sustainable agriculture. 
Floral organ abscission in Arabidopsis thaliana serves as a model for cell separation processes where cell wall material between adjacent cells is broken down. The small peptide INFLORES CENCE DEFICIENT IN ABSCISSION (IDA) that signals through the closely related leucine-rich receptor-like kinases (LRR-RLKs) HAESA (HAE) and HAESA-LIKE2 (HLS2), controls the separation of sepals, petals and stamens after pollination has taken place. Our wor king hypothesis is that similar signaling pathways as well as similar cell wall remodeling enzymes are used in other cell separation processes both in Arabidopsis and other plants species. 
The major aim of the proposed project is to test whether this hyp othesis holds true by comparing floral organ abscission to other cell separation events. To this end we find it necessary to deepen our understanding of the IDA/HAE HSL2 signaling system, to identify more components of this pathway and to explore the sugg ested functional redundancy of IDA-LIKE (IDL) and HAESA-LIKE (HSL) genes found in Arabidopsis and in other species. 
Thus, this project promises to extend our understanding of important cell separation processes in plants, to identify novel receptor-ligan d pairs involved in plant development, and to provide knowledge for future translational applications in crops and ornamentals.

Dissection and comparison of cell separation processes in plants

Escherichia coli er en av de viktigste mikrobene som kan gi sykdom hos mennesket. Den forekommer i mange forskjellige varianter med hver sin spesielle tilpasning. Noen E. coli varianter er en del av normalfloraen vår og kan slik sett sees på som både harmløse. Andre varianter gir sykdom og er høyt spesialiserte. Noen gir urinveisinfeksjoner, andre gir ulike former for tarminfeksjoner og kan gi alvorlige følgetilstander. Mat forurenset med slike varianter representerer en viktig helserisiko i samfunnet. Nye varianter av E. coli med omfattende resistens mot antibiotika er et fenomen som øker i omfang også i Norge. I dette prosjektet arbeider vi med å kartlegge proteinuttrykket til disse ulike variantene av E. coli for bedre å forstå hvordan E. coli har spesialisert seg til å gi ulike former for sykdom. I dag kjenner vi det fullstendige arvematerialet til en lang rekke E. coli varianter, men hvilke gener som uttrykkes i stor mengde er ikke så godt kjent. Vi har samlet inn data som viser proteinuttrykket til de viktigste E. coli variantene hvor vi samtidig kjenner den nøyaktige sammensetningen av arvematerialet (DNA sekvensen), og har utført "synonym proteogenomikk" karakterisering av disse. Vi har etablert en forenklet metode til å undersøke proteinene fra en E. coli stamme og kan med denne metoden finne over 2000 forskjellige proteiner og samtidig få gode data på hvilke proteiner det er mest av og hvilke det er minst av, dvs vi kan måle mengden av hvert enkelt protein. Etter det vi kjenner til idag uttrykker E. coli ca 2600-2700 forskjellige proteiner og det betyr at vi med vår metode finner omtrent 80% av de proteinene som bakterien lager. Metoden er effektiv i forhold til tidligere metoder og gjør det mulig å undersøke og sammenligne mange forskjellige stammer av E. coli. Vi har også tatt i bruk dataanalyseprogrammer som letter en slik sammenligning betraktelig slik at det blir enklere å sortere ut proteiner som skiller mellom ulike E. coli varianter og proteiner som går igjen i alle E. coli variantene. Å tolke all informasjonene som ligger i arvematerialet til bakteriene er meget krevende og man bruker avansert programvare til å finne ut hvor det enkelte gen er. Disse metodene har allikevel noen svakheter. Et gen koder for et protein. Derfor kan vi ved å analysere proteinene finne ut hvor genene er. Informasjonen som vi får om alle proteinene fra en bakterie kan vi derfor bruke til å oppdatere tolkningen av arvematerielet til den enkelte variant og stamme av E. coli. Disse metodene kan også brukes til å sammenligne hvordan proteinuttrykket varierer med dyrkningsbetingelsene. Aller helst ønsker vi å vite hvordan proteinuttrykket er når bakteriene gir infeksjon i kroppen vår. For å komme et skritt nærmere har vi etablert en metode til å rense ut bakterier fra blodkultur, dvs direkte fra prøvematerialet som hentes fra pasienter med blodforgiftning. På denne måten har vi nå karakterisert proteinuttrykket til E. coli renset opp direkte fra blodkulturer fra pasienter med blodforgiftning etter urinveisinfeksjon og fått interessant data som viser hvordan proteinuttrykket er under disse betingelsene og som kan sies å være nær opp til de betingelsene bakteriene har når de gir infeksjon i pasienten. Vi har også omfattende data fra de viktigste variantene av E. coli som gir turistdiare og er i ferd med å skrive sammen en artikkel som sammenligner proteinuttrykket i disse stammene. Vi har også samlet inn data fra alle de viktigste E. coli variantene og arbeider med en sammenstilling av disse funnene. Et hovedfunn er at gener som kodes i plasmider (minikromosomer som kan overføres mellom bakterier) ofte lages i store mengder av bakteriene. Utviklingen fremover tilsier at man vil få stadig bedre og enklere metoder til å karakterisere proteinuttrykket i bakterier. Slik informasjon vil kunne gi god oversikt over følsomhet og resistens mot antibiotika, svar på om bakteriene har særskilte sykdomfremkallende evner, og vi vil få detaljert kunnskap om hvordan problembakterier sprer seg i samfunnet og i helseinstitusjoner.

Escherichia coli is responsible for the most serious examples of infections observed in medical units. The ongoing genomic sequencing effort has facilitated high-throughput, large-scale analysis of 30 sequenced E. coli strains, including laboratory strain s, commensal strains, pathogens with different specializations and a multidrug resistant specimen. Genomics itself has not revealed a full understanding of the bacterial biology, indicating that acquisition of virulence and drug-resistance is often multi- factorial. 
We will use high-resolution, highly accurate mass spectrometry to identify, characterize and quantify peptides from proteins present in extracts of E. coli samples. Our recent work shows that, with such approach, we can identify 2200-2500 bact erial proteins with a 1% false discovery rate per sample, in a single experiment, obtaining quantitative information for >95% of the identified proteins in a sample, with impressive dynamic ranges that goes from 4-6 orders of magnitude.
Protein data for l aboratory, commensal, and pathogenic strains of E. coli, will be compared. All samples originating from similar strains will be clustered and analyzed individually, but taking into consideration its cluster. While specific strains might develop independen t mechanisms of virulence or drug-resistance, certain key molecules might be differentially expressed in the strains of a certain cluster. The analysis of individual data from individual strains can be used to generate data-driven hypothesis about the bio logy involved in virulence or acquisition of drug-resistance. The analysis of a cluster of strains might be useful to limit potential targets for vaccine or therapy. This is an important feature, since it has been demonstrated in certain disease models th at different strains induce differential responses during infection in vaccinated/treated hosts.

Proteomic characterization of Escherichia coli

Fytoplanktonarten Phaeocystis pouchetii danner oppblomstringer langs hele norskekysten og inn i Barentshavet samtidig med, eller like etter, den årvisse våroppblomstringen av kiselalger. Arten er derfor en (potensielt) viktig karbonkilde for dyreplankton igjen er føde for større flercellede dyr. Phaeocystis sp. kan imidlertid forsvare seg mot beiting både ved å danne kolonier og dermed bli for stor for plantespisende zooplankton, eller ved å skille ut stoffer som kan ha en antibeiteeffekt (f.eks. PUA = polyunsaturated aldehydes).  Derfor har man lurt på, og ved hjelp av tradisjonelle beiteforsøk, forsøkt å finne ut hvor mye av den biomassen som produseres under en P. pouchetii-oppblomstring som blir transportert videre oppover i næringskjeden. Tilgjengelige molekylærbiologiske verktøy har gitt oss troen på at estimatene for dette vil kunne forbedres, og hovedmålet i vårt prosjekt er å kombinere dette verktøyet med de mer tradisjonelle metodene for å finne svaret. 
I løpet av første prosjektår ble det gjennomført et eksperiment der vi manipulerte planktonsamfunnet i store sjøvannsinnhegninger (mesokosmer) for å fremprovosere kiselalge- og Phaeocystis-oppblomstringer og undersøke beiteaktiviteten i ulike deler av næringskjeden under disse. På samme måte som i havet om våren dannet først kiselalgene, og dernest Phaeocystis, oppblomstringer i mesokosmene. Vi undersøkte det mikrobielle samfunn (mengder og typer), næringsforhold, og metabolsk profil i mesokosmene under disse oppblomstringene.  Vi fant blant annet at både de dominerende kiselalgene og Phaeocystis førte til høye konsentrasjoner av PUA som på sin side trolig var årsaken til at vi underestimerte beiteratene.  Vi har publisert et arbeid som beskriver dette sammen med metodikk som kan benyttes for å redusere denne feilen (Steocker et al. 2015). Ved hjelp av og 454-sekvensering og kvantitativ PCR har vi også produsert data som forteller oss hva de dominerende zooplankton artene (copepoder) faktisk spiste og hvor stor andel av Phaeocystis-cellene de beitet ned (Ray et al. under revision). 
I løpet av det andre prosjekt-året gjennomførte vi et tokt med FF Håkon Mosby til Barentshavet  med 14 toktdeltakerne fra Norge, Sverige, Danmark, Tysland, Russland og USA for å finne naturlige oppblomstringer av Phaeocystis pochetii, og, på samme måte som under mesokosmeforsøket, studere beiting i ulike ledd av næringsnettet. Vi fant nye og eldre Phaeocystis-oppblomstringer i Barentshavet, Porsangerfjorden og Ulsfjorden og målte konsentrasjon av næringssalter, virus, bakterier, små og litt større fytoplankton, ulike typer og størrelser av dyreplankton. Vi har samlet også data for DNA-, aminosyre- og stabile isotop-signaturer i vannmasser og i hoppekrepsmagene, bakterieproduksjon, beiterater for ulike typer av beitere samt metabolske profiler fra vann og beiteorganismer.   Vi har nettopp sendt inn et arbeid til L&O Methods (Pree et al. submitted) som viser at den kjemiske sammensetningen av vannmassene er avhengig av om Phaeocystis-oppblomstringen er gammel eller ny, hvordan disse forskjellene spiller inn når man måler beiting, og foreslått hva man kan gjøre for å kompensere for dette. Det jobbes også videre med å kombinere kunnskapen om metabolske profiler og de molekylære dataene ved de ulike lokalitetene for å analysere zooplanktonets beiteeffektivitet på Phaeocystis under ulike forhold. 

Flere av prosjektdeltakerne deltok 16-19  oktober  2012  på Aquatic Mesocosm Research Symposium, Heraklion, Greece for å presentere resultater fra mesokosmoseksperimentet.

I 2014 deltok mange av prosjektets deltakere med innlegg basert på resultater fra prosjektet på IMBER Open Science Conference "Future Ocean" 23-27 juni i Bergen. Doktorgradsstudent Bernadette Pree vant prisen for beste muntlige studentpresentasjon for sitt innlegg "Phaeocystis pouchetii bloom from the perspective of heterotrophic bacteria" . I 2015 deltok prosjektet med mange bidrag  på ASLOs Winter Meeting, Granada, Spain, Febr 12-27.
Tre av prosjektets deltakere Pree, Kuhlisch og Wolfram jobber med ferdigstilling av sine doktorgradsavhandlinger og resultater fra PHAEONIGMA er en viktig del av alle disse (estimert ferdig henholdsvis i slutten av 2015, midten og slutten av 2016).

Phaeocystis spp. are key primary producers in the world oceans, and seasonally constitute the majority of total pelagic biomass at higher latitudes. The trophodynamics of these algae are therefore of key importance for understanding some of the largest ec osystems on Earth. Despite decades of investigations the quantitative knowledge about these algae as food for zooplankton and subsequent productivity of higher trophic levels is limited and contradictory. Recent results suggests that this is due to large  errors in laboratory estimates, methodological difficulties, and lack of knowledge about the influence of chemical signaling including anti-predational metabolites in situ. However, our recently developed molecular methods enable specific quantification o f copepods and other zooplankton feeding on Phaeocystis in situ. Based on these, we propose to investigate feeding by the dominating micro- and mesozooplankton in Norwegian waters using a combination of molecular, specific stable isotope analysis and clas sical approaches. The dynamics of metabolites hypothesized to regulate the feeding on Phaeocystis (chemical signaling) will be simultaneously analyzed using cutting-edge metabolomic approaches. The project is based on a close cooperation by an established  group of international leaders in their respective fields, and will develop Norwegian research skills and expertise through focus on training of young scientists in state-of-the-art methodology. To achieve a lasting effort towards gender equality we will  promote female candidates combined with national and international network building. We have ambitious publication plans and anticipate considerable national and international interest. This project aims to establish advanced methodologies in quantitativ e aquatic ecology, and has a significant potential to increase the quantitative understanding of Phaeocystis in the global cycling of climate gases and transfer of energy to higher trophic levels, such as fisheries.

SIP-Strategiske instituttprogram

NILU - SIP: Jordobservasjoner

Tildelt: kr 3,0 mill.

Budsjettformål:

SIP-Strategiske instituttprogram

Finansieringskilder

Temaer og emner