2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2005

2004

2006

2007

2008

Kunnskapsdepartement

Barne- og familedepa

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og inkluder

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Ukjent

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Utdannings- og forsk

Diverse

Arbeids- og sosialde

Helse- og omsorgsdep

Sosialdepartementet

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Forvaltning

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Kjønnsperspektiver i forskning

Energi

Naturmangfold og miljø

Grunnforskning

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Arbeid

Utdanning

Velferd

Miljøvennlig energi

Globale utfordringer

Covid19

Samfunnssikkerhet

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Daglig leder

Future energy plants; Co-production of electrical power and hydrogen from natural gas with integrated CO2- capture

Utdanning spiller en sentral rolle for å sikre folks velvære og har en viktig sosial gevinst. Flere studier viser en sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst, og økonomisk og sosial ulikhet. Den økte betydningen av skolegang gjenspeiles av kongruente økninger i investeringer i form av tid og penger. Flere bruker mer tid i utdanningssystemet, og dette har ført til store økninger i totale utgifter på utdanning. Utdanningen er en stor offentlig virksomhet rundt om i verden. Dette store engasjementet i finansieringen og tilbudet av utdanning reiser spørsmål om hvordan skoler og skolesektoren skal organiseres. Det er mange evalueringer av spesifikke pedagogiske "behandlinger" som "å gå på videregående skole", "fullføre en yrkesfaglig grad", "studere business", osv. avhengig av studievalg. Mens denne typen studie forteller oss om effektene for de som ble behandlet i forhold til en spesifikk alternativ behandling, svarer de ikke direkte på spørsmålet om hvem som skal behandles, eller hvilken behandling blant et bredere utvalg som er bedre. Folk er ofte begrenset i sine valg. Dette skjer når det er grenser for hvor mange som kan registrere seg på bestemte skoler eller programmer. Slike begrensede skolegangsmuligheter blir ofte tildelt på grunnlag av hvor godt elevene har prestert i skolen, eller prioriteringer som for eksempel studiested. En viktig utfordring i å sette opp og håndtere disse begrensningene i skolesektoren, gjelder optimal matching av studenter til riktig spor. Hvordan får vi den rette studenten i den rette stolen? Prosjektet er å studere denne type spørsmål som handler om organisering av utdanningssektoren.

Målet med prosjektet er todelt: I den første delen skal vi studere hva som driver etterspørselen etter høyere utdanning og konsekvensene dermed å bedre forstå skolevalg ogav det. Den andre delen har til hensikt deres konsekvenser, og å studere politikk som påvirker på tilbud siden av høyere utdanning. 

Den første delen av prosjektet tar tilbudet som gitt og studerer etterspørselen etter skolegang. Vår studie av etnisk segregering i videregående opplæring i Amsterdam finner at 40% av segregeringen kan tilskrives etterspørselen mens at og 42% kan tilskrives sortering etter karakterer (såkalt «ability tracking»). til evne sporing, Dette viser at politikk som sikter å redusere segregering kan medføre at mange studenter ender opp i en mindre foretrukken skole. 

Etterspørselsfaktorer ligger også i fremtiden, og hensynet til partnervalg er en klassisk eksempel. Vi viser at høyere utdanningsinstitusjoner er lokale ekteskapsmarkeder og har stor betydning for hvem man gifter seg med. Dette er ikke på grunn av de forhåndsbestemte egenskapene av studentene, men det direkte resultatet av hvem man befinne seg med på en bestemt institusjon på et gitt tidspunkt. I et relatert prosjekt estimerer og sammenligner vi økonomiske avkastninger til ulike post-sekundære studieretninger i Norge og Danmark. Vi finner en sterk sammenheng i avkastningene på tvers av land, spesielt etter å ha adressert metodiske utfordringer som kompliserer kvantitative sammenligninger mellom studieretning og land.

I den andre delen av prosjektet undersøker vi hvordan man effektivt kan målrette intervensjoner og organisere tilbud i et offentlig skolesystem. Prosjektet undersøker substitusjonseffekter ved opptak til høyere utdanning, og viser at lokale utvidelser ofte medfører store ringvirkninger og leder til forskyvninger på andre steder i utdanningssystemet. For eksempel, å øke antall studieplasser på et studiested, vil frigjøre studieplasser på andre steder. Disse type ringvirkningene forklarer 40% av fordelene ved langvarige STEM-lokale utvidelser. Vi undersøkte også det komplementære spørsmålet på hvilke kriterier søkere til høyere utdanning burde selekteres når fullføring er målet. Karakterpoeng og alternative kriterier som intervjuer, essays og tester gir informasjon om kandidater, men hvilke av disse funker og hvorfor? Vi finner at opptak basert på alternative kriterier utkonkurrerer standard opptak basert på skolepoeng. Alternative kriterier er mer effektive for å matche søkere og studier, noe som til slutt fører til høyere fullføring av de som er opptatt. Alternativ evalueringer har en positiv effekt på sammensetningen av søkergruppen, men er ikke mer i stand til å identifisere de bedre studenter en vanlige skolepoeng (screening). Bruk av fagspesifikke karakterer (i stedet for skolepoeng) fører til opptak av søkere som har lavere sannsynlighet for å lykkes, mens essays er det eneste instrumentet som i seg selv er bedre på screening. Tester og CV-er dominerer ikke skolepoeng eller. Det er ingen indikasjon for at intervjuer er et effektivt opptaksinstrument.

The large public involvement in the financing and provision of education raises the question how to organize the production and delivery of schooling. There is a vast experimental and quasi-experimental literature that evaluates the effectiveness of educational interventions and schooling. While these evaluation studies are very successful at recovering average causal effects for specific populations, it is less clear how to use these studies to extrapolate to other populations or treatment assignment mechanisms. So while we know the effects for those who were treated, this does not directly answer the question who should be treated.
The aim of the project is to i) better understand schooling choices and their consequences, and ii) to bridge the ex-post evaluation literature and the ex-ante evaluation/treatment choice literature. To do so we will build on the Norwegian registry data, combine these data with targeted surveys, combine experimental and non-experimental methods, and apply frontier statistical and econometric methods.
In the first part of the project we study the role of information, families and peers in preference formation how these affect education choices. We subsequently estimate the causal impact of these choices on educational trajectories, human capital accumulation and labor market outcomes. The second part of the project builds on these elements to study the supply side of education. This includes methodological work that is necessary to extrapolate findings to other populations and policies. The public provision of schooling involves equity and efficiency tradeoffs. The systematic investigation of treatment assignment from an explicit welfare point-of-view in this project makes these tradeoffs explicit. A final important contribution of the project is the quantification of these trade-offs for current and counterfactual policies.

The demand and supply of public education

Modeller for å predikere fremtidig mislighold er en sentral del av moderne bankdrift og nært knyttet til en banks inntjening og resultat. Å innvilge et lån til en kunde som i ettertid viser seg å misligholde lånet, vil kunne innebære et tap for banken. Å avvise en lånesøker som ikke ville ha misligholdt i fremtiden representerer tapte inntekter for banken. Det er derfor i en banks interesse å besitte slike modeller med best mulig yteevne.

Etter innføringen av EUs nye betalingstjenestedirektiv (PSD2) i 2018-2019, vil banker kunne få tilgang til transaksjonsdata fra andre banker når nye kunder søker om lån. Disse dataene vil gi banker bedret mulighet til å vurdere nye kunders kredittverdighet sammenlignet med dagens situasjon, der bankene kun har tilgang til offentlig tilgjengelige data (ligningstall, betalingsanmerkninger og regnskapsopplysninger) og informasjon fra lånesøknaden i vurderingen. 

Dyp læring («deep learning») er en betegnelse på såkalte dype kunstige nevrale nettverk. Dette er prediksjonsmodeller som består av flere lag for å bedre lære sammenhenger i data. Denne tilnærmingen har vist seg å være overlegen i klassifisering av bilder, video, lyd og sekvensielle data som tekst og tale.

Målet med dette forskningsprosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om anvendelse av dyp læring på transaksjonsdata for å kunne oppnå en betydelig forbedring av bankens kredittvurderingsprosess, og dermed også øke bankens lønnsomhet og konkurranseevne.

Etter innføringen av EUs nye betalingstjenestedirektiv (PSD2) i 2018-2019, vil banker kunne få tilgang til transaksjonsdata fra andre banker når nye kunder søker om lån, hvis kundene godkjenner slik innhenting av data. Disse dataene vil gi banker bedret mulighet til å vurdere nye kunders kredittverdighet sammenlignet med dagens situasjon, der bankene kun har tilgang til offentlig tilgjengelige data (ligningstall, betalingsanmerkninger og regnskapsopplysninger) og informasjon fra lånesøknaden i vurderingen. 

Dype nevrale nettverk ("deep learning") har de siste årene revolusjonert maskiners evne til bl.a. å klassifisere bilder og oversette tekst. Disse metodene evner i større grad å nyttiggjøre seg av tilgjengelige data enn tradisjonelle statistiske metoder som f.eks. logistisk regresjon, og dette har resultert i prediksjonsmodeller med betraktelig bedre yteevne. 

Dette forskningsprosjektet vil fremskaffe ny kunnskap om anvendelse av «deep learning»-teknikker på transaksjonsdata med mål om å betydelig forbedre bankens kredittvurderingsprosess, og dermed også øke bankens lønnsomhet og konkurranseevne.

Deep Learning approaches to credit scoring

Verdien av olje- og gassproduksjon utgjør mellom to og fem prosent av verdens totale inntekt. Målet med prosjektet er å lære mer om hvordan inntekter fra oljeproduksjon, og tilsvarende inntekter og overføringer fra andre kilder, påvirker den sosiale og økonomisk utviklingen innad og på tvers av lokale områder og regioner, ved hjelp av blant annet nye, unike oljedata. 
En hovedgrunn til at vi fortsatt mangler kunnskap er at forskere hittil har manglet geografisk lokalisert informasjon (kartdata). De siste årene har imidlertid dette endret seg. Det eksisterer nå flere datasett med detaljert informasjon om alt fra lokal inntekt, helse, etnisitet, infrastruktur og befolkningstetthet, til konflikt og krig. Disse dataene stammer for eksempel fra satellittbilder, biologiske og geologiske prøver, eller spørreundersøkelser.
Prosjektet kobler sosiale og økonomiske data sammen med olje- og gassdata fra det norske oljekonsulentselskapet Rystad Energy, samt bistandsoverføringer fra Verdensbanken og vannkraftkinntekter i norske kommuner. Med disse dataene estimere hvordan disse inntektene forplanter seg innad og på tvers av geografiske avstander og regioner, over tid. I et neste steg kan vi studere hvordan lokale sosiale og økonomiske forhold påvirkes.
Prosjektet har bidratt til ny innsikt i blant annet sammenhengene mellom lokaliseringen av olje og voldelig konflikt (publisert i 2021 i et internasjonalt topptidsskrift innen konflikt, Journal of Conflict Resolution), religion og kvinners yrkesdeltakelse (publisert i 2021, i Journal of Economic Behavior & Organization), olje- og vannkraftinntekter, politisk adferd og korrupsjon (publisert i 2022 i det internasjonale "top field"-tidsskriftet Journal of Public Economics) og hvordan ikke bare oljeinntekter men også bistand kan knyttes til pengestrømmer til skatteparadiser (publisert i 2022 i det internasjonale topp-5-tidsskriftet Journal of Political Economy). Pågående forskning i prosjektet fokuserer blant annet på sammenhengene mellom lokaliseringen av annen økonomisk aktivitet og nye oljeforekomster, mellom olje og demokratiutvikling, og mellom oljeskatter og klimagassutslipp (revidert utkast etterspurt av det internasjonale topp-5-tidsskriftet Review of Economic Studies). Prosjektet har totalt, per 2023, bidratt til en doktorgrad (ved Handelshøyskolen BI), tre svært solide publiseringer i internasjonale økonomitidsskrifter, en "revise-and-resubmit" i et topp-fem tidsskrift, tre working papers, og flere pågående arbeider.
Enkelte av prosjektets arbeider har også fått bred internasjonal oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt arbeidet om bistandsstrømmer til skatteparadiser, som har blitt omtalt i blant annet The Economist, Financial Times, Le Monde, Frankfurter Allgemeine, og i Norge i blant annet Dagens Næringsliv og NRKs Dagsnytt 18. Men også andre arbeider har fått internasjonal og nasjonal oppmerksomhet, som arbeidet på olje og konflikt som blant annet er omtalt i det internasjonalt anerkjente forskningsmagasinet VoxEu, og i en kronikk i Aftenposten.

Oil is one of the world's most valuable resources. Yet, there is little consensus on the broader impact of the oil wealth on social and economic development. Perhaps a main reason for this lack of precise knowledge has been a lack of high-resolution data on the spatial distribution of the oil resources.

The main contribution of the current project is to explore the spatial relationship between oil and development by exploiting a new, rich database (Rystad Energy's UCube) on the geographical distribution of petroleum resources, pipelines and refineries, since 1900. The project couples the oil data with data on social, economic, and political outcomes - also geographically localized - and analyze the data using state-of-the-art methods on spatial empirical inference. To our knowledge, this has not been done previously.

Knowing the exact geographic distribution of oil and gas resources, we can estimate whether regions close to the resources benefit more from windfall gains than distant regions, to what extent rents are captured by the capital or regional capitals, and whether rents exclusively accrue domestically or there are spillovers across borders. Having established how the oil rents are distributed geographically, one can further study how other developmental outcomes are shape and address questions of first order importance such as: Is civil warfare more prevalent in regions with large oil rents? Is the oil wealth evenly distributed or geographically concentrated along, f.ex., elite-, regional- or ethnic lines? To what extent do the abovementioned associations vary across countries with different characteristics, or depend on the identity or the technical characteristics of the oil producers?

Learning about the economic and social geography of oil has relevance far beyond the pure academic interest - for companies, governments, or organizations operating in oil rich regions around the world. We aim to understand the social impact of these types of operations.

Spatial Inference on Oil and Economic Development

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Future energy plants; Co-production of electrical power and hydrogen from natural gas with integrated CO2- capture

Tildelt: kr 29,0 mill.

Budsjettformål:

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Finansieringskilder

Temaer og emner